RAPPORT FOR 2. KVARTAL 2006 Oppsummering Omsetning på NOK 104,2 mill. mot NOK 130,7 mill. i samme kvartal i fjor. Driftsresultat på NOK 22,1 mill og driftsmargin på 21,2 %. Resultat før skatt NOK 15,0 mill, en resultatgrad på 14,4 % og resultat pr aksje NOK 0,19 i Q2. Ny administrerende direktør ansatt, Øivind Isaksen. Kommer fra Nera Networks og tar over i løpet av 3. kvartal. Satsningen på produktsalg gir resultater. Ordreinngang på NOK 143 mill i kvartalet hvorav det meste er salg av produkter. Første brikkeordre i UK inngått i kvartalet. Inngått rammeavtaler av leveranse av brikker til 2 franske bomveioperatører med verdi i området NOK 38-61 mill. NOK 1 000 Q2 2006 Q1 2006 Q4 2005 Q3 2005 Q2 2005 31.12.05 RES.REGNSKAP Driftsinntekter 104 244 110 146 145 662 121 770 130 701 509 160 Driftsres. EBIT 22 093 20 093 21 138 29 066 33 157 105 372 Driftsmargin 21,2 % 18,2 % 14,5 % 23,9 % 25,4 % 20,7 % BALANSE 30.06.06 31.03.06 31.12.05 30.09.05 30.06.05 31.12.05 Anleggsmidler 90 388 95 146 84 551 67 272 49 901 84 551 Omløpsmidler 306 185 300 114 345 007 306 486 307 373 345 007 Egenkapital 294 037 263 310 240 999 210 403 229 461 240 999 Gjeld 102 536 131 950 188 559 163 355 177 524 188 559 Totalkapital 396 573 395 260 429 558 373 758 428 017 429 558 Antall ansatte 188 184 181 185 178 181 Omsetning Omsetningen for konsernet ble på NOK 104,2 mill. i Q2 06 mot NOK 130,7 mill. for samme kvartal i fjor. Driftsresultat Driftsresultatet (EBIT) for konsernet ble i Q2 06 på NOK 22,1 mill. mot NOK 33,2 mill. for samme periode i fjor.
Finansposter For Q2 06 ble netto finansposter på NOK -7,1 mill. mot NOK -0,3 mill. for samme periode i 2005. Dette skyldes økning i finanskostnadene i perioden på grunn av tilbakeføring av tidligere urealisert gevinst på aksjeposten i FARA ASA. Resultat etter skatt/ pr. aksje Resultat etter skatt i kvartalet ble på NOK 10,6 mill. mot NOK 22,5 mill. for samme periode i fjor. Fortjeneste pr. aksje utgjorde NOK 0,19 mot NOK 0,41 i fjor. Balanseutvikling Totalkapitalen øket med NOK 1 mill. i kvartalet. Anleggsmidler viser en nedgang på NOK 5 mill. som er knyttet til økning av forsknings- og utviklingsaktiviteten i kvartalet samt at aksjene i FARA er redusert i markedsverdi fra utgangen av 1. kvartal 2006. Omløpsmidler er i kvartalet øket med NOK 6 mill. Dette skyldes reduksjon i kapitalbinding i løpende prosjekter men noe økning av varelageret. Øvrige poster er på samme nivå som tidligere kvartaler. Det er foretatt en refinansiering og en liten økning av langsiktig gjeld knyttet til Noca AS med 1,3 mill i kvartalet. Kortsiktig gjeld er redusert med NOK 30 mill. i kvartalet. Dette skyldes hovedsaklig reduksjon av forskuddsbetalinger fra kunder og leverandørgjeld. Betalbar skatt har øket på grunn av overskuddet i kvartalet. Kontantstrøm Selskapet hadde en kontantstrøm fra driften på NOK 8 mill. i Q2. Ved utgangen av Q2 hadde selskapet en likviditetsbeholdning på NOK 183 mill. Dette er en økning på NOK 23 mill. i kvartalet. Dette skyldes hovedsakelig ny egenkapital gjennom utøvelse av opsjoner på NOK 20 mill, noe investeringer i anleggsmidler, mens driften viser en positiv kontantstrøm i kvartalet. Utsiktene fremover Generelt om markedet Markedet for veiprisingsløsninger vil oppleve en sterk vekst i de fleste deler av verden i de nærmeste årene. I Europa i dag er det anslagsvis 11 millioner bilister som har brikker installert i kjøretøyet, og det er av uavhengige analytikere estimert en årlig gjennomsnittelig vekstrate i Europa på 9,1 % i det neste tiåret 1. Basert på markedsutviklingen det siste året er selskapet av den oppfatning at en gjennomsnittlig vekstrate på 9,1 % så langt er et konservativt anslag. Dersom man ser på Europa, er antall personbiler i bruk økende. Over de siste 25 årene har antall personbiler doblet seg og nådde 469 biler per 1000 innbyggere i år 2000 2. Til sammenligning har USA 771 biler per 1000 innbygger og veksten i Europa ser ut til å fortsette. Dette øker belastningen på infrastrukturen generelt og urbane områder spesielt. I de områder hvor veiprising taes i bruk i full skala, som for eksempel i større byer, er utbredelsen av brikker stor. Erfaringene så langt fra bomringen i Stockholm gir et innblikk i dette. I Stockholm med tilknyttede områder er det anslagsvis 1,9 millioner innbyggere. Bomringen i Stockholm ble satt i drift 3. januar 2006 og Q-Free har til nå solgt 750 000 brikker. Oslo har hatt 1 Frost&Sullivan, juli 2004 2 Statistikk fra EU. 2
bomring siden 1990 og antall innbyggere i Oslo-området er anslagsvis 900 000. I tilknytting til denne bomringen er anslagsvis 500 000 brikker i bruk. Bomringer rundt større byer introduseres for å øke fremkommelighet og redusere forurensing. Bomringen rundt London som ble innført i 2002 har redusert trafikken i London by med 18 % og bilbruk med 33 %. Miljøet er også betydelig forbedret som følge av bomringen. Nitrogenoksider (NOx) er redusert med 12-16 % og karbondioksider (CO2) er redusert med 19 %. 3 Q-Free er den eneste leverandøren i bransjen som har levert bomringer til byer basert på den europeiske DSRCstandarden, dvs mikrobølgeteknologi (Oslo, Bergen, Tønsberg, Stockholm). Bomringer rundt større byer er mer aktualisert nå enn noen gang tidligere. Vår visjon i dette markedet er at Q-Free teknologien skal gjøre trafikkfylte byer køfrie. Mobilitet og et bedre miljø er viktig for alle som arbeider eller lever i større byer. Byer som diskuterer innføring av bomringer er flere, herunder København, flere engelske byer, Athen, Santiago, osv. Bomringen rundt Stockholm ble åpnet 3. januar som planlagt. I dette prosjektet er Q-Free partner og leverandør til IBM. Prosjektet har fått stor internasjonal oppmerksomhet og er det største av sitt slag. Prosjektet er en stor suksess og ferske tall fra juni 2006 viser så langt er trafikken i Stockholm sentrum redusert med ca 22 % sammenliknet med samme tid i fjor. Systemet skal 1.august slåes av i påvente av en folkeavstemming i Stockholm stad hvor det skal stemmes over om man skal ha bomring eller ikke. Dersom det blir et ja til bomring, forventes det at den settes i drift igjen tidlig i 2007. Dersom dette skjer, forventer selskapet ytterlige salg av produkter og tjenester til dette anlegget i 2007. Selskapet fortsetter satsningen innen standard produktutvikling som gir kunder valgmuligheter hva gjelder forretningsmodeller som kan innføres ved hjelp av ny teknologi. Selskapet er i prosess med å sertifisere smart-kort brikken i henhold til EMV-standard (Eurocard Mastercard Visa). Dette vil gjøre det mulig for selskapets kunder å tilby bilistene betaling i automatiske felt ved bruk av standard kreditkort. Selskapet tror dette vil øke utbredelsen av elektronisk betaling av bompenger all den tid da bilistene ikke trenger å inngå noe abonnement med bompengeoperatørene. Ved inngangen til 2006 annonserte selskapet en økt satsning innen produktsalg. Selv om selskapet er i startfasen av denne satsningen, har et sterkere fokus på produktsalg allerede begynt å gitt resultater. Ordreinngangen i Q2 er på NOK 143 mill hvorav det meste er produktsalg. Selskapet har tro på at satsningen innen nye produkter og forsterkede ressurser innen produktsalg vil gi ytterligere resultater i et voksende marked. Europa Selskapet holder fast ved at UK vil være et nytt og viktig marked for selskapets teknologi i årene fremover og selskapet inngikk i Q2 sin første avtale om leveranse av brikker til kommersielt bruk. Myndighetene har bevilget betydelige midler igjennom Transport Innovation Fund (TIF) for uttesting av løsninger for veiprising og trafikkstyring. Dette vil resultere i flere mindre men strategisk viktige prosjekter i 2007. Gjennom TIF vil myndighetene søke å finne løsninger som passer de lokale forhold. London innførte en bomring i 2002 med stor suksess med hensyn til økt mobilitet og redusert forurensing. London vurderer å oppgradere dagens teknologi som er basert på videobilder til en DSRC basert løsning, det vil si brikker og tilhørende infrastruktur. I London testes nå Q-Frees og en konkurrents DSRC-teknologi. Transport for London, ansvarlig for dagens system, har bekreftet at en mulig vei fremover er å innføre en DSRC-basert løsning i 2009/10. Dersom fremdriftsplanen skal overholdes, er selskapet av den oppfatning at et anbud bør utlyses i løpet 2006, og kontrakt tildeles tidlig i 2007. Med referanse til bomringen i Stockholm som hadde en verdi på ca NOK 270 mill i produkter og tjenester fra Q-Free, vil en tilsvarende løsning for London være en viktig avtale for selskapet. Derfor har selskapet så langt i 2006 brukt betydelige ressurser for å posisjonere seg i dette prosjektet. 3 Transport for London, januar 2006 3
Øst-Europa vil være et vekstområde for veiprisingsstemer i årene fremover. Dette gjelder land som blant annet Tsjekkia, Slovakia, Kroatia, Slovenia, Ungarn og Polen. Kontrakten for bygging av det nasjonale tungtransportavgiftssystemet i Tsjekkia er inngått med en konkurrent av selskapet. Andre tilbydere har klaget inn avgjørelsen til EU. Videre forventes det at Slovakia kommer ut med anbud i nær fremtid men det lar vente på seg antakelig grunnet klageprosessen i Tsjekkia. I Kroatia er veiprising innført gjennom noen mindre prosjekter og selskapet gjennomførte første leveranse i Kroatia i 2005. Videre forventer selskapet at Slovakia i løpet av 2007 oppgraderer dagens veiprisingsystem. Ungarn annonserte i Q2 en anbudsprosess for bygging av nasjonalt veiprisingssystem. I juni stoppet myndigheten denne anbudsprosessen grunnet en del klager på kontraktskrav og spesifikasjoner. Nye spesifikasjoner er under evaluering og selskapet forventer at ny anbudsprosess initieres i september/oktober 2006. Hva gjelder Europa ellers ser selskapet muligheter for økt produktsalg til markeder som har tatt i bruk veiprising. Dette gjelder spesielt markeder som Norge, Frankrike, Portugal, Hellas, Spania og Tyrkia. I Norge har selskapet levert ca 1,1 million brikker siden 2001. Siden brikkene har en typisk levetid på 5 år, skal i størrelsesorden 800 000 brikker i det norske markedet skiftes ut i 2007. Etter at det ble gjort en ytterligere privatisering av bompengeselskapene i Frankrike ved inngangen til 2006, har dette markedet begynt å vokse raskere. Selskapet har så langt i år inngått avtaler om leveranser av 400 000 brikker til Frankrike, og selskapet forventer flere anbud i år i dette markedet. I Spania er bruk av bompenger godt utbygd men utbredelsen av ETC er fremdeles i startgropen med ca 400 000 brikker distribuert over de siste 3-4 årene. Selskapet forventer tilsvarende vekst i Spania som Frankrike og bruker til dels store ressurser for å posisjonere seg for denne veksten. Hellas er i sin spede begynnelse hva gjelder ETC men selskapet mener å ha posisjonert seg igjennom partnere for å få en betydelig andel av det fremtidig ETC markedet i Hellas. Grunnet betydelige investeringer i infrastruktur i Tyrkia, forventer selskapet ytterligere produktsalg i dette markedet. Selskapet fikk sin første ordre på 200 000 brikker til Tyrkia i Q1 2006. Portugal har en jevn vekst innen ETC og er et viktig marked for selskapet. I Portugal benytter man nå ETC teknologien også til parkering, adgangskontroll og betaling ved fylling av bensin. Portugal er et pionermarked i så henseende. Asia og Australia I denne regionen er Australia det markedet som benytter elektronisk veiprising i utstrakt grad og ordreinngangen fra Australia har vært god i Q2. Det forventes flere mindre og mellomstore prosjekter for anbud i løpet av 2006 samt at salg av produkter til eksisterende anlegg vil bli en viktig inntektskilde for selskapet. Det første veiprisingsprosjektet på New Zealand er nå annonsert. Prosjektet er av mindre størrelse men viktig da det introduserer veiprising på New Zealand. I hht fremdriftsplanen vil en kontrakt tildeles i løpet av 2006. Klare markedsledere i Australia er Q-Free og Kapsch, og det antas at de to selskapene vil være mest aktuelle for leveranser på New Zealand. Generelt i Asia er manuell avgiftsinnkreving tatt i bruk i stor grad og da spesielt på motorveinettet tilknyttet de større byene. Elektronisk veiprising er introdusert i liten grad frem til nå, men selskapet mener at Asia vil bli et stort marked for selskapets produkter. Beijing har delvis startet å ta i bruk ETC, og selskapet gjorde sin første leveranse her i 2005. Beijing har nå tatt i bruk betalingskort innen offentlig transport og skal distribuere 7 millioner kort i løpet av 2006. Den største bompengeoperatøren, Beijing Capital Highways, en nå utpekt av myndighetene til å bygge ut ETC i samarbeid med selskapet som drifter og distribuerer betalingskortene for offentlig transport, Beijing Card Company. I Shanghai har man i Q2 startet tester av DSRC teknologi. Q-Free og to konkurrenter tester sine løsninger. Shanghai vurderer å innføre DSRC teknologi på motorveinettet i Shanghai. Q-Free tror det blir en gradvis utbygging av ETC i Beijing og andre byer i Kina og forventer økt produktsalg i Kina fra og med i år og tiden fremover. Potensialet for ETC produkter i Kina er stort, men det er for tidlig å si hvor raskt dette markedet vil vokse. Thailand er et annet land med utstrakt bruk av manuell avgiftsinnkrevning. Det forventes at to mellomstore prosjekt i Bangkok legges ut for anbud i løpet av 2006. Prosjektene forventes å være i størrelsesorden NOK 50-100 mill hver. Det første prosjektet er nå ute på anbud og frist for levering av tilbud er medio juli. Q-Free er med i anbudsprosessen sammen med lokale aktører. En 4
kontraktstildeling kan skje i tidligst i løpet av Q3. Uansett hvor stor andel av leveransen som eventuelt tilfaller Q-Free, vil potensialet for ettersalg av brikker i Bangkok være stort. I Q2 annonserte India for første gang et ETC prosjekt basert på en europeisk løsning. Prosjektet er introduksjon av ETC på en motorvei i Dehli. Grunnet klager fra konkurrenter som mente at spesifikasjonen var diskriminerende, er anbudsprosessen foreløpig stoppet. Dersom prosjektet videreføres, vil det ha en verdi for på noen ti talls millioner. India er et marked som kan vokse raskt innen ETC da India er en økonomi i vekst. Det er derfor viktig for industrien at det første prosjektet er en suksess for publikum og driftsoperatøren. Dette for å etablere tillitt til den type teknologi Q-Free leverer. Latin-Amerika Generelt er Latin-Amerika et marked i vekst grunnet økt bruk av avgiftsinnkrevning på motorveier. Chile er en suksesshistorie for hele industrien da myndighetene har i løpet av de siste årene igjennom privat finansiering fått bygd et helt nytt motorveinett. Investorer er typisk større entreprenørselskap hvor de får igjen investeringen gjennom en konsesjon for bompengeinnkreving. De største markedene for selskapet i denne regionen er Brasil og Chile hvor ETC er innført på større deler av motorveinettet. Selskapets ordreinngang i Q2 fra disse markedene er god, og selskapet har ytterligere styrket sin markedsposisjon. I tillegg til dagens veiprisingssystem på motorveinettet, vurderer nå myndighetene i Chile å innføre ETC på riksveinettet mellom byene (interurban). Dette kan innføres allerede i 2007 og vil anslagsvis øke behovet for brikker med 500 000 og ytterligere investeringer i ETC utstyr på bomstasjonene. Selskapet opplever en jevn vekst i Brasil hva gjelder salg av ETC produkter, først og fremst i staten Sao Paulo, men også i andre stater vil nå ETC bli mer og mer utbredt. Et kvantesprang i veksten i Brasil kan man få dersom Sao Paulo innfører bomring. Det er nå av myndighetene hyret på konsulentteam som evaluerer effektene av å innføre en bomring i Sao Paulo. Uavhengig av en bomring, vil Sao Paulo forbedre veinettet ved hjelp av privat kapital som skal tilbakebetales igjennom bompenger. Dette vil igjen øke behovet for ETC produkter. Bare i Sao Paulo har Q-Free levert i størrelsesorden 600 000 brikker og utstyr til ca 100 bomstasjoner og potensialet er det mangedoblede. Staten Sao Paulo har ca 70 millioner innbyggere. Q-Free har etablert produksjon av brikker i Mercosur området (Brasil) som har en kapasitet på ca 1,5 millioner enheter i året og kan med lave investeringer raskt utvides. Så langt selskapet kjenner til er Q-Free den eneste leverandøren av denne teknologi som har produksjon i Latin-Amerika og gir dermed et konkurransefortrinn, spesielt skatt og avgiftsmessig. Det er i dag et fåtall aktører som er i stand til å levere effektive og pålitelige bompengesystemer basert på DSRC-teknologi, og Q-Free står frem som markedsleder og pioner i dette markedet. Q-Free er den aktøren som har lengst erfaring i industrien, og selskapet har gjennom mange prosjekter vist å kunne kombinere denne erfaringen med innovative løsninger for å skape svært pålitelige systemer for kundene. Selv om et voksende marked alltid vil skape muligheter for nye leverandører, vil teknologiens kompleksitet i kombinasjon med at noen aktører har etablerte markedsreferanser, utgjøre en betydelig og varig inngangsbarriere for nye aktører. Q-Free tror at selskapets produkttilbud og markedsposisjon i et voksende marked vil gi videre lønnsom ekspansjon i dette forretningsområdet, først i Europa og dernest i Asia og Latin-Amerika. Organisasjon Øyvind Isaksen (42) er i Q2 ansatt som ny konsernsjef i Q-Free ASA og vil tiltre stillingen i løpet av 3dje kvartal 2006. Nåværende konsernsjef Geir Ove Kjesbu går inn i stilling som Vice President R&D. Isaksen har de siste 4 årene vært adm.dir i Nera Networks i en periode hvor selskapet har gjennomgått omfattende restruktureringer i forbindelse med implementering av ny driftsstrategi. I perioden før dette var Isaksen adm.dir i Fluenta, og senere adm.dir for den sammenslåtte enheten mellom Roxar og Fluenta. Geir Ove Kjesbu tok over som konsernsjef 2. april 2004, etter å ha vært visekonsernsjef i flere år. Han får hovedansvaret for selskapets videre satsning innen teknologiområdet, samtidig som han skal gjennomføre et Executive MBA studium. 5
Likviditet og ordresituasjonen Likviditetssituasjonen har utviklet seg positivt og er ved utgangen av Q2 på et nivå som gir et godt fundament for den videre veksten i selskapet. Ordrereserve for konsernet utgjorde pr. 30.06.2006 NOK 253 mill etter en ordreinngang på NOK 143 mill i kvartalet. Ordrereserven var ved utgangen av 2005 på NOK 224 mill. og på NOK 214 mill ved utgangen av Q1 2006. Q-Free Konsern bruker de samme regnskapsprinsipper ved utarbeidelse av delårsregnskapet som ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Konsernet utarbeider delårsrapporten i overensstemmelse NRS 11, Delårsrapportering. Trondheim, 13. juli 2006 Styret i Q-Free ASA Kontaktpersoner i Q-Free ASA: Konsernsjef: Geir Ove Kjesbu mobil: +47 905 59 404 e-mail: geir.kjesbu@q-free.com Finansdirektør: Roar Østbø mobil: +47 932 45 175 e-mail: roar.ostbo@q-free.com Styrets leder: Ole Jørgen Fredriksen mobil: +47 932 45 175 e-mail: ole.fredriksen@spinoza.no Q-Free ASA PO-Box 3974 Leangen Thoning Owesens g. 35 C N-7443 Trondheim Norway Telephone: +47 73 82 65 00 Telefax: +47 73 82 65 01 Du finner alt om Q-Free på vår web www.q-free.com 6
Konsernets resultatregnskap NOK 1.000 Q2 2006 Q1 2006 30.06.2006 Q4 2005 Q3 2005 Q2 2005 Q1 2005 31.12.2005 Driftsinntekter 104 244 110 146 214 390 145 662 121 770 130 701 111 027 509 160 Varekostnader 36 650 46 270 82 920 71 852 48 475 59 747 53 226 233 300 Lønn og annen pers.kost. 16 128 19 367 35 495 26 310 17 725 15 023 15 800 74 858 Andre driftskostnader 25 050 20 371 45 421 23 999 22 057 18 857 14 403 79 316 Sum driftskostnader før avskrivninger 77 828 86 008 163 836 122 161 88 257 93 627 83 429 387 474 Driftsresultat før avskrivninger - EBITDA 26 416 24 138 50 554 23 501 33 513 37 074 27 598 121 686 Ordinære avskrivninger 4 323 4 045 8 368 2 363 4 447 3 917 5 587 16 314 Driftsresultat - EBIT 22 093 20 093 42 186 21 138 29 066 33 157 22 011 105 372 Finansinntekter 3 365 12 693 16 058 13 183 4 453 4 606 1 554 23 796 Finanskostnader -10 491-1 359-11 850-2 394-1 765-4 938-1 396-10 493 Netto finansposter -7 126 11 334 4 208 10 789 2 688-332 158 13 303 Resultat før skatt 14 967 31 427 46 394 31 927 31 754 32 825 22 169 118 675 Skatter -4 363-9 026-13 389 1 046-1 932-2 935-2 538-6 359 Resultat etter skatt før tap i avviklet virksomhet 10 604 22 401 33 005 32 973 29 822 29 890 19 631 112 316 Tap i avviklet virksomhet 0 0 0-689 -2 000-7 416-7 697-17 802 Årsresultat 10 604 22 401 33 005 32 284 27 822 22 474 11 934 94 514 Minoritetsinteresser -686 39-647 209 426-1 535 326-574 Resultat majoritet tilføres egenkapital 9 918 22 440 32 358 32 493 28 248 20 939 12 260 93 940 Brutto fortjeneste 64,8 58,0 61,3 50,7 60,2 54,3 52,1 54,2 EBITDA margin 25,3 21,9 23,6 16,1 27,5 28,4 24,9 23,9 EBIT margin 21,2 18,2 19,7 14,5 23,9 25,4 19,8 20,7 Resultatmargin 14,4 28,5 21,6 21,9 26,1 25,1 20,0 23,3 Q-Free ASA Geografisk inndeling NOK 1.000 Q2-06 Q2-06 Q1-06 Q1-06 Pr Q2-06 Pr Q2-06 Q2-05 Q2-05 31.12.2005 31.12.2005 Total % of total Total % of total Total % of total Total % of total Total % of total Driftsinntekter Europa 93 822 90 95 682 87 189 504 88 89 920 69 386 384 76 Asia/Australia 6 240 6 11 960 11 18 200 8 16 460 13 69 572 14 Latin-Amerika 4 182 4 2 504 2 6 686 3 24 321 19 53 204 10 Total 104 244 100 110 146 100 214 390 100 130 701 100 509 160 100 7
Konsernets balanse, eiendeler NOK 1.000 30.06.2006 31.03.2006 31.12.2005 30.09.2005 30.06.2005 31.03.2005 FoU 15 425 12 874 11 780 7 373 7 818 10 813 Sum immaterielle eiendeler 15 425 12 874 11 780 7 373 7 818 10 813 Maskiner, inventar og utstyr 40 887 42 633 42 084 39 342 37 588 37 534 Sum varige driftsmidler 40 887 42 633 42 084 39 342 37 588 37 534 Investeringer i aksjer 30 247 35 521 27 444 18 019 2 019 2 019 Pensjonsmidler 1 643 2 283 1 300 662 698 735 Andre langsiktige fordringer 2 186 1 835 1 943 1 876 1 778 1 778 Sum finansielle anleggsmidler 34 076 39 639 30 687 20 557 4 495 4 532 Sum anleggsmidler 90 388 95 146 84 551 67 272 49 901 52 879 Lager av ferdigvarer 49 052 43 163 47 373 39 734 47 878 49 340 Sum lagerbeholdning 49 052 43 163 47 373 39 734 47 878 49 340 Kundefordringer 73 565 72 121 125 335 117 271 136 025 136 025 Prosjekter under utførelse 0 21 844 0 0 0 0 Andre fordringer 315 3 031 5 781 16 949 37 954 24 807 Sum fordringer 73 880 96 996 131 116 134 220 173 979 160 832 Kortsiktige finansielle instrumenter 0 0 0 0 1 124 1 124 Sum investeringer 0 0 0 0 1 124 1 124 Bankinnskudd, kontanter 183 253 159 955 166 518 132 532 84 392 78 660 Sum omløpsmidler 306 185 300 114 345 007 306 486 307 373 289 956 Eiendeler avviklet virksomhet 0 0 0 0 70 743 49 435 SUM EIENDELER 396 573 395 260 429 558 373 758 428 017 392 270 8
Konsernets balanse, EK & Gjeld NOK 1.000 30.06.2006 31.03.2006 31.12.2005 30.09.2005 30.06.2005 31.03.2005 Aksjekapital 19 864 19 346 19 346 19 346 2 541 2 537 Overkursfond 155 231 135 920 135 920 135 919 216 474 215 272 Annen innskutt egenkapital 2 370 2 370 2 370 0 0 0 Sum innskutt egenkapital 177 465 157 636 157 636 155 265 219 015 217 809 Annen egenkapital 104 938 94 727 72 376 43 941-1 176-18 168 Sum opptjent egenkapital 104 938 94 727 72 376 43 941-1 176-18 168 Minoritetsinteresser 11 634 10 947 10 987 11 197 11 623 10 740 Sum egenkapital 294 037 263 310 240 999 210 403 229 461 210 381 Pensjonsforpliktelser 179 179 179 0 0 0 Utsatt skatt 0 0 0 3 991 Sum forpliktelser 179 179 179 3 991 0 0 Lån fra finansinstitusjoner 4 832 3 580 4 022 6 812 4 100 4 100 Annen langsiktig gjeld 0 0 0 1 094 1 435 1 435 Sum annen langsiktig gjeld 4 832 3 580 4 022 7 906 5 535 5 535 Leverandørgjeld 26 048 35 393 79 623 68 704 61 858 68 034 Betalbar skatt 11 694 9 780 3 840 711 3 996 3 996 MVA, skattetrekk, avg, etc. 10 356 4 360 1 432 4 621 1 475 2 533 Forskuddsbetaling fra kunder 11 770 44 196 54 403 59 248 79 493 61 529 Annen kortsiktig gjeld 37 657 34 462 45 060 18 174 25 167 34 968 Sum kortsiktig gjeld 97 525 128 191 184 358 151 458 171 989 171 060 Sum gjeld 102 536 131 950 188 559 163 355 177 524 176 595 Gjeld avviklet virksomhet 0 0 0 0 21 032 5 294 SUM EK OG GJELD 396 573 395 260 429 558 373 758 428 017 392 270 Q-Free ASA Kontantstrømanalyse NOK 1.000 30.06.2006 31.03.2006 31.12.2005 30.09.2005 30.06.2005 31.03.2005 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 16 374 8 025 147 829 90 485 30 215 20 081 Netto kontantstrøm fra investeringer -19 554-14 108-49 869-29 045-15 742-7 347 Netto kontantstrøm fra fisjon FARA 0 0-60 301-60 301 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 19 913-482 -1 492 1 040-126 614 Netto endring likviditet i perioden 16 733-6 565 36 167 2 179 14 347 13 348 Likviditetsbeholdning IB 166 520 166 520 130 353 130 353 130 353 130 353 Likviditetsbeholdning UB 183 253 159 955 166 520 132 532 144 700 143 701 NOK 1.000 Q2 2006 Q1 2006 Q4 2005 Q3 2005 Q2 2005 Q1 2005 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 8 348 8 025 57 344 60 270 10 134 20 081 Netto kontantstrøm fra investeringer -5 446-14 108-20 824-13 303-8 395-7 347 Netto kontantstrøm fra fisjon FARA 0 0 0-60 301 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 20 396-482 -2 532 1 166-740 614 Netto endring likviditet i perioden 23 298-6 565 33 988-12 168 999 13 348 Likviditetsbeholdning IB 159 955 166 520 132 532 144 700 143 701 130 353 Likviditetsbeholdning UB 183 253 159 955 166 520 132 532 144 700 143 701 9
Egenkapitalavstemming 2006 Egenkapital 31.12.05 19 346 135 920 2 370 72 376 10 987 240 999 Periodens resultat 22 440-40 22 400 Emisjon 0 0 0 Omregningsdifferanse -89-89 Egenkapital 31.03.06 19 346 135 920 2 370 94 727 10 947 263 310 Egenkapital 31.12.05 19 346 135 920 2 370 72 376 10 987 240 999 Periodens resultat 32 358 647 33 005 Emisjon 518 19 311 19 829 Omregningsdifferanse 204 204 Egenkapital 30.06.06 19 864 155 231 2 370 104 938 11 634 294 037 Q-Free ASA Egenkapitalavstemming 2005 Egenkapital 01.01.05 2 532 214 664 0-29 793 10 521 197 924 Periodens resultat 11 933 326 12 259 Emisjon 5 608 613 Omregningsdifferanse -200-200 Egenkapital 31.03.05 2 537 215 272 0-18 060 10 847 210 596 Egenkapital 01.01.05 2 532 214 664 0-29 793 10 521 197 924 Periodens resultat 33 198 1 209 34 407 Emisjon 9 1 810 1 819 Omregningsdifferanse -3 823-3 823 Egenkapital 30.06.05 2 541 216 474 0-418 11 730 230 327 Egenkapital 01.01.05 2 532 214 664 0-29 793 10 521 197 924 Periodens resultat 61 446 783 62 229 Emisjon 13 3 409 3 422 Fisjon FARA 16 801-82 154 9 539-55 814 Omregningsdifferanse -58-58 Egenkapital 30.09.05 19 346 135 919 0 41 134 11 304 207 703 Egenkapital 01.01.05 2 532 214 664 0-29 793 10 521 197 924 Periodens resultat 93 940 573 94 513 Emisjon 13 3 409 3 422 Fisjon FARA 16 801-82 153 9 537-55 815 Kostnad aksjebasert avlønning 2 370 2 370 Omregningsdifferanse -1 201-1 201 Utbytte -107-107 -214 Egenkapital 31.12.05 19 346 135 920 2 370 72 376 10 987 240 999 10
Nøkkeltall 30.06.2006 31.03.2006 31.12.2005 30.09.2005 30.06.2005 31.03.2005 Driftsresultat pr. aksje 0,86 0,39 1,65 1,32 0,79 0,28 Driftsmargin 19,7 % 18,2 % 16,9 % 15,6 % 15,4 % 12,3 % Fortjeneste pr. aksje, før skatt 0,95 0,62 1,87 1,23 0,65 0,24 Fortjeneste pr. aksje, etter skatt 0,63 0,44 1,84 1,21 0,65 0,24 Fortjeneste pr. aksje, utvannet 0,62 0,43 1,83 1,20 0,65 0,24 Kontantstrøm pr. aksje 0,30 0,16 2,90 1,78 0,60 0,40 Egenkapital pr. aksje 5,73 5,17 4,82 4,14 4,52 4,15 Egenkapitalandel 74,1 % 66,6 % 56,1 % 59,2 % 53,6 % 53,6 % Likviditetsgrad 3,14 2,34 1,83 2,24 1,89 1,91 Gjennomsnittlig antall aksjer 51 329 269 50 909 269 50 809 853 50 809 853 50 755 295 50 697 676 Utvannet antall aksjer 51 441 687 51 134 689 51 165 169 51 165 169 51 113 932 51 005 518 Q2 2006 Q1 2006 Q4 2005 Q3 2005 Q2 2005 Q1 2005 Driftsresultat pr. aksje 0,47 0,39 0,43 0,53 0,51 0,28 Driftsmargin 21,2 % 18,2 % 15,1 % 22,2 % 17,9 % 12,3 % Fortjeneste pr. aksje, før skatt 0,33 0,62 0,64 0,58 0,41 0,24 Fortjeneste pr. aksje, etter skatt 0,19 0,44 0,65 0,56 0,41 0,24 Fortjeneste pr. aksje, utvannet 0,19 0,43 0,64 0,55 0,41 0,24 Kontantstrøm pr. aksje 0,14 0,16 1,12 1,18 0,20 0,40 Gjennomsnittlig antall aksjer 51 329 269 50 909 269 50 909 269 50 875 211 50 755 295 50 687 676 Utvannet antall aksjer 51 441 687 51 134 689 51 332 591 51 224 611 51 113 932 51 005 518 11