Utvidet referat fra KOSTRA-arbeidsgruppemøter om nytt skjema 13, avholdt 23.-24. oktober og 4. november Referatet er utvidet i etterkant av møtene for å dokumentere arbeidsgruppens konklusjoner på noen punkt som arbeidsgruppen har utredet etter møtene. Dette er markert med turkis farge her. Til stede: Agnes Aall Ritland Arild Kormeseth Atle Kristiansen Aud Kristiansen Lajla Nystad John S. Schistad Jan-Erik Tvedt Tonje Houg Christian Hellevang Tore Nøtnæs Trond Ekornrud (ref.) Arne Jensen (ref.) Dag Ragnvald Abrahamsen Else Bredeli Kommunal- og regionaldepartementet, Bolig- og bygningsavdelingen Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunalavdelingen Skien kommune (KS) Ski kommune (KS) Oslo kommune, helse- og velferdsetaten (KBL) Trondheim kommune (KBL) Husbanken NAV-Arbeids- og Velferdsdirektoratet Kommunenes Sentralforbund Statistisk sentralbyrå, seksjon for datafangstmetoder Innledning I fase 1 har arbeidsgruppen tenkt kreativt rundt hva den vil ha inn. Det er veldig mange gode forslag som er kommet frem. Intensjonen med revisjonen av nytt skjema 13 er imidlertid å gjøre innrapporteringen enklere, minske frafallet og bedre datakvaliteten. Excel-skjemaet med de ulike forslagene, inneholder for mange forslag til at alle kan innlemmes. Vi må sørge for at skjemaet ikke blir for stort. Vi må ikke pålegge kommunene for stor oppgavebyrde. Det gir dårligere svarprosent, mer skjønn og mer frafall. Gjennomgang av de ulike forslagene i excell-arket Forslag B: Ønskelig å vite mer om forholdet mellom solgte kommunalt disponerte boliger og nyinnleide/eide kommunalt disponerte boliger. Det er uenighet i arbeidsgruppen på dette punktet. Husbanken og KRD mener slike spørsmål kan gi god styringsinformasjon for staten, mens kommunerepresentantenen mener det fort kan gi et galt bilde. Man vil også med dagens spørsmål, kunne få fram netto-tilveksten av boliger ved å sammenligne antall boliger frå år til år. Må enten kutte ut å spørre om solgte og kjøpte boliger eller stille flere spørsmål for å få fram kommunens hensikter med kjøp og salg. Konklusjon forslag B Vi setter ned en underarbeidsgruppe med John, Jan Erik og Atle som kommer med forslag til mer nyanserte spørsmål for dette med solgte og kjøpte boliger. Tester dette ut i fase 4 ved intervju med kommuner. 1
Forslag C: Opprettholde fordelingen på eierform, men splitte opp privat eid med kommunal disposisjonsrett i 1)kommunal disposisjonsrett og 2) kommunal omsetningskontroll. Siste dekker omsorgsboliger eid av beboer. Arbeidsgruppen mener eierformene i dagens skjema dekker dette tilstrekkelig. Forslaget trekkes. Konklusjon forslag C: Forslaget tas ikke inn i nytt skjema 13. Vi beholder spørsmålet i samme form som i dag. I det nye skjemaet bør det presiseres at man ikke teller privateide boliger med kommunal disposisjonsrett i spørsmål om søknader, avslag, vedtak, tildelinger og venteliste. Forslag D, E, F, og G. Ønsker flere spørsmål om universell utforming samt ønsker om endring i dagens spørsmål om tilrettelegging for rullestolbrukere. Det var enighet om å beholde dagens spørsmål om antall boliger som er tilrettelagt for rullestolbrukere, det vil si som er tilrettelagt både til og inne i boligen. Det var videre enighet om å kutte ut spørsmålene om delvis tilrettelegging for rullestolbrukere, det vil si spørsmålene om boligen bare er tilrettelagt til boligen, og om boligen bare er tilrettelagt for rullestolbrukere inne i boligen. Det er nedsatt en egen rammeverksgruppe for universell utforming (UU) i KOSTRA. Rammeverksgruppen tenker å samle spørsmål om UU i KOSTRA-skjemaet for bygg og eiendom. Arbeidsgruppen for dette skjemaet vil ha et særskilt ansvar for å dekke UU, men det er fremdeles slik at alle KOSTRA-arbeidsgrupper skal vurdere spørsmål om UU. Arbeidsgruppen kom fram til at det vil kreve mye av kommunene å rapportere detaljert om universell utforming og at vi ikke ønsker å ta inn flere spørsmål som berører UU, enn det spørsmålet vi i dag har om tilrettelegging for rullestolbrukere. Konklusjon forslag D, E, F og G: Enighet om å beholde hovedspørmålet om antall boliger tilrettelagt for rullestolbrukere. Enighet om å kutte ut underspørsmålene om delvis tilgjengelighet for rullestolbrukere. Vi tar ikkje inn nye spørsmål om universell utforming nå. Forslag H: Ønsker flere spørsmål om boligkvalitet, f.eks. spørsmål om bomiljø. Arbeidsgruppen synes dette er interessante spørsmål, men ser at det vil være vanskelig å få informasjon om dette fra kommunene, i alle fall for hele boligbeholdningen. Vanskelig for kommunene å kunne si noe om dette fra år til år. Det er også forholdsvis subjektiv informasjon, noe som bryter med målsettingen i KOSTRA om objektivitet. Bedre å dekke slike spørsmål i utvalgsundersøkelser. Det er spørsmål om boligkvalitet i Levekårsundersøkelsen (generelt, ikke konkret for kommunale boliger). Kan bruke spørsmålene i Levekårsundersøkelsen som mal eller utgangspunkt for en egen utvalgsundersøkelse om boligkvalitet for kommunale boliger. Konklusjon forslag H: Vi tar ikke inn spørsmål om boligkvalitet i skjema 13. Konklusjon forslag I, ønsker flere spørsmål om boligbeholdningen: tar ikke inn spørsmål om dette. Forslag J: Ønsker at det i revideringsprosessen av skjemaet gjøres en vurdering av hvorvidt opplysninger om antall utleide/bebodde boliger er viktig styringsinformasjon for kommunene. 2
Spørsmålet kan lett gi et for unyansert bilde av tomgangsproblematikken. Vil kanskje trenge flere spørsmål enn det som er med i dag for å gi et mer helhetlig bilde. Konklusjon forslag J: vi ønsker å ha med spørsmål som sier noe om antall tomme boliger. Vi tar dette med videre til fase 4 og ser nærmere på spørsmålsformuleringene. Konklusjon forslag K, splitte opp eierformen privateid med kommunal disposisjonsrett, som i spm. 2: Vi ser nærmere på spørsmålet i forbindelse med intervjuene i fase 4. Tar ikke nødvendigvis med alle eierformer. Sees i samanheng med konklusjon for forslag J over. Forslag L: Ønsker opplysninger om hvor lenge kommunale boliger står tomme. Vil være arbeidskrevende og problematisk for kommunen å rapportere på dette. Konklusjon forslag L: Vi tar ikke inn spørsmål om dette i skjemaet. Forslag M: Ønsker å skille mellom nye søknader, fornyingssøknader og byttesøknader. Arbeidsgruppen ser det som interessant informasjon, men er usikre på om kommunene kan svare på dette. Vi må ikke stille spørsmål som omhandler søknader, som krever at kommunene har behandlet søknaden før de kan svare. Det ble videre reist et forslag om det er lettere for kommunene å telle antall husstander som har en søknad liggende. Dette for å kunne komme unna problemet med at samme husstand kan søke flere ganger i løpet av et år. Kommunerepresentantene mente at det kan være vanskelig for kommunene å rapportere på husstand. Det støttes også til dels av de intervjuene med kommuner vi har gjort i fase 2. Konklusjon forslag M: Vi teller totalt antall søknader. Så tester vi ut i fase 4 hvorvidt kommunene kan gi tall fordelt på nye søknader, byttesøknader og fornyingssøknader. Konklusjon forslag N, Ønsker å vite noe om hvem som søker, dvs. ønsker antall søknader fordelt på brukergrupper: Spørsmål om dette tas ikke inn i skjemaet. Forslag O: Ønsker å teste ut gjennom skjemarevisjonsprosessen en ny type inndeling som eventuelt kan erstatte målgruppene: uten bolig, står i fare for å miste boligen, uegnet bolig. Arbeidsgruppen ser heller på en slik gruppering i forbindelse med vedtak og tildeling. Kommunene vil måtte gå for langt i å behandle søknadene for å kunne foreta en slik gruppering av søknadene. Konklusjon forslag O: Spørsmål om dette tas ikke med i skjemaet. Konklusjon forslag P, ønsker opplysninger om hvorfor personer søker om kommunal bolig: Spørsmål om dette tas ikke med i skjemaet. Konklusjon forslag Q, avklare om vi skal kutte ut spørsmålet om antall ubehandlede søknader: Spørsmålet tas ut av skjema 13. Konklusjon forslag R, avklare om vi skal fordele antall avslag på nye søknader, fornying og bytte: vi teller bare totalt antall avslag. Konklusjon forslag S, ønsker å vite hvem som får avslag avslag etter brukergrupper: Spørsmål om dette tas ikke med i skjema 13. 3
Konklusjon forslag T, ønsker tall for hvor mange som fyller kriteriene for å få en kommunal bolig/annet boligvirkmiddel, men likevel får avslag, såkalt "prioritert avslag": Tror dette er et uklart/ukjent begrep i mange kommuner. I en del kommuner vil disse personene føres på venteliste. Spørsmål om dette tas ikke med i skjema 13. Konklusjon forslag U, ønsker tall for hvor mange som fyller kriteriene for å få en kommunal bolig, men som blir stående urimelig lenge på venteliste: spørsmål om dette tas ikke med i skjema 13. Forslag V: Ønsker opplysninger om avslagsgrunner; eksempelvis avslått pga for høy inntekt, /mangel på boliger/for kort botid i kommunen/fyller ikke kriteriene for å få bolig/ikke tilstrekkelig grad vanskeligstilt/. Det ble her pekt på flere fallgruver ved å inndele etter ulike avslagsgrunner. Det finnes ingen entydig definisjon av avslagsgrunner i lovhjemmel eller liknende. Kommunene har likevel som regel sine tildelingskriterier og man kunne ta utgangspunkt i slike kriterer og lage et sett med avslagsgrunner. Men kommunene kan ha ulike tildelingskriterier, så muligheten for å sammenlikne mellom kommuner blir vanskelig. Vi kan fort havne i samme problemer som med dagens spørsmål om venteliste, som blir vanskelig å tolke fordi kommunene har så ulik praksis på området. Videre, når det gjelder avslag så er det ofte en dynamikk mellom søknadsbehandling og antall tilgjengelige boliger i praksis ser noen av kommunerepresentantene at det sjelden er kommunens kriterier som legges til grunn, snarere at det er noen som har det verre -argumenter eller andre mer skjønnsmessige vurderinger. Konklusjon forslag V: Vi setter ned en underarbeidsgruppe. Den består av John, Jan-Erik og Atle. De ser nærmere på om det lar seg gjøre å komme fram til spørsmål om avslagsgrunner som gir meningsfull informasjon. Jobber fram dette i løpet av en 14 dagers tid. Konklusjon i etterkant, på underarbeidsgruppens arbeid: Underarbeidsgruppen har kommet med vurderinger og sett på ulike forslag til spørsmål om avslagsgrunner. Vi tolker underarbeidsgruppen slik at det ikke er mulig å få entydige svar på dette. Det er ulik og skjønnsmessig praksis i kommunene. Vi har derfor ikke tatt med spørsmål om dette. Konklusjon forslag W, ønsker tall for hvor mange med avslag som får tilbud om annen hjelp (startlån, boligtilskudd, statlig bostøtte mv.): vi tar ikke inn spørsmål om dette i skjema 13. Husbanken dekker disse områdene selv om den statistikken ikke er direkte knyttet opp til de som får avslag på kommunal bolig. Konklusjon del 5, tildelte boliger etter brukergrupper: Vi ble enige om følgende: o Vi ønsker å bare telle antall ny-tildelte boliger. o Punktet over er endret av arbeidsgruppen i etterkant. Vi ønsker likevel å telle alle tildelte boliger i løpet av året, og fordelt på nye, bytte og fornying. o Vi kutter ut dagens fordeling etter aldersgrupper. o Vi tester ut reviderte brukergrupper i fase 4. SSB sender ut forslag til ny brukergruppeinndeling til arbeidsgruppen før uttesting i fase 4. Det viktigste hensynet er at det skal være forståelig for de som fyller ut, og at det ikke skal være rom for altfor mye skjønn. Ellers så bør det vurderes om gruppen personer uten behovsprøving bør trekkes ut i et eget spørsmål. Vi bør også prøve å få tydeligere fram i hvilken gruppe kommunene skal kategorisere personer som først og fremst får bolig fordi de er eldre, selv om dette ikke er noen tildelingsgrunn i teorien, bare i praksis. Vi ønsker imidlertid ikke å innføre en egen kategori for eldre. Aktuelle gruppe-begreper som bør vurderes: personer med nedsatt funksjonsevne, personer med behov for tilrettelagt bolig. o I fase 4 tester vi også ut en fordeling av ny-tildelte boliger etter husstandstypene enslige, enslige med barn, par, par med barn. 4
o o o I fase 4 tester vi ut en fordeling av ny-tildelte boliger etter posisjon på boligmarkedet, det vil si en fordeling på gruppene uten bolig, står i fare for å miste boligen og uegnet bolig. Vi tenker oss en ja takk, begge deler -løsning, det vil si at vi vurderer å spørre både om boliger tildelt etter brukergrupper, husstandsstyper og posisjoner på boligmarkedet. Vi beholder dagens spørsmål om antall husstander på venteliste, men fordeler ikke etter brukergrupper. Gir interessant informasjon sett i samanheng med antall avslag. Konklusjon del 6, midlertidige botilbud: vi ble enige om følgende: o Vi kutter ut spørsmålene om antall opphold for personer løslatt frå fengsel, utskrevet frå institutsjon og antall opphold på steder utan kvalitetsavtale. o Vi ønsker å få med spørsmål om antall opphold for husstander med barn. o Vi tar ikke med spørsmål for å kunne å skille mellom midlertidige botilbud i påvente av mer varig og bedre tilbud og ønskede midlertidige botilbud som kan være del av behandling/botrening eller lignende. o Vi reduserer varighetsalternativene til to grupper, under og over 3 måneder. o I fase 4 tester vi ut om natthjem bør stå som eget spørsmål eller om det spørres om i samme spørsmål som midlertidige opphold, men der det går klart fram at natthjem ikke er et midlertidig botilbud. o I fase 4 tester vi ut hvilke telleenhet(er) som er best; personer, husstander, opphold. Konklusjon del 7, annen kommunal hjelp til anskaffelse av bolig garantier og lån til depositum: vi beholder spørsmålet og ser på definisjonen slik det er foreslått. Vi vil også se dette spørsmålet i sammenheng med spørsmål om andre kommunale virkemidler, som kommunal bostøtte, subsidiert husleie og sosialhjelp til boligformål. Konklusjon del 8, kommunal bostøtte. Vi ble enige om følgende: o Vi kutter ut dagens brukergruppeinndeling, men avventer gruppeinndelingen fra Husbanken som legges til grunn i den statlige bostøtten. Tester ut denne grupperingen for den kommunale bostøtten, i fase 4. o Vi ønsker i tillegg til spørsmålene om garantier og lån til depositum og kommunal bostøtte, også spørsmål om subsidiert husleie og sosialhjelp til boligformål. Vi må imidlertid sjekke ut om noe av dette, spesielt sosialhjelp til boligformål, finnes andre steder og da først og fremst i sosialhjelpsstatistikken. o Vi tar ikke inn spørsmål for å kunne si noe om nivået på den kommunale bostøtten. o Vi tar ikke inn spørsmål om hvordan husleien fastsettes. Dette anses tilstrekkelig dekket når vi tar inn spørsmål om andre former for økonomisk støtte, nevnt over. Konklusjon del 9, kartlegging av vanskelegstilte husstandar med boligbehov: Vi ble enige om å kutte ut spørsmål om dette. Konklsjoner på forslag til spørsmål på nye områder (forslag AQ-AZ i regnearket): Vi ble enige om følgende: o Kontrakter. Vi vurderer å ta med spørsmål om tidsbestemte kontrakter under 1 år. Kanskje knytte dette til spørsmålene om midlertidige botilbud. o Oppfølgingstjenester i bolig: Tonje ser nærmere på dette og kommer eventuelt med forslag til spørsmål. Else sjekker nærmere opp om dette dekkes andre steder for eksempel i IPLOS og i sosialhjelpsstatistikken. o Arbeidsgruppen har i etterkant konkludert på punktet over, og spørsmål om booppfølging har vi, etter vurdering av Tonjes dokument, endt opp med å ikke ta inn i 5
o o skjema 13. Det er spørsmål som hører inn under IPLOS og/eller sosialhjelpsstatistikken. Opplysninger om ressursbruk: Vi tar ikke inn spørmsål om dette, men vi trenger å se nærmere på tjenestedataene versus regnskapstallene. Arild gir en innføring i KOSTRA regnskap. De øvrige forslagene tas ikke inn i skjemaet. Gangen videre. Vi har nå fått tatt en del beslutninger om spørsmål som skal inn, noen som skal ut og noen forslag om nye spørsmål som ikke tas med i skjemaet. Vi har også bestemt oss for at noen spørsmål må vi teste ut mer i fase 4 for å kunne ta endelig beslutning om. For noen av spørsmålene som skal testes i fase 4, vil en underarbeidsgruppe jobbe fram forslag til konkrete spørsmål i løpet av 2-3 uker. Forslagene presenteres arbeidsgruppen, mest sannsylig pr. e- post, og med beslutning om hvilke spørsmål vi ønsker å teste ut i fase 4, pr. e-post. Viser det seg likevel vanskelig å ta beslutning om dette pr. e-post, så får vi ta et fysisk møte for å avklare dette. Vi satser på å kunne orientere kommunene om det vi har kommet fram til om innholdet i nytt skjema 13, innen utgangen av året. Vi vil understreke overfor kommunene at dette ikke er endelig vedtatte endringer. Det er ment som en orientering slik at de kan ha mulighet til å registrere slike opplysninger i starten av 2009, eller kanskje mer realistisk: for siste halvår av 2009 og så eventuelt beregne tall for hele året ut fra det. Etter gjeldende tidsplan for prosjektet, er 2009 første rapporteringsår for det nye skjema 13. 6