Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling



Like dokumenter
Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Formålet med «Boligplan for Larvik kommune»

Bolig for velferd ( )


Formålet med «Boligplan for Larvik kommune»

ØNSKET EFFEKT AV STRATEGIEN

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Programkommunesamling 14. oktober 2015

BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES?

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015

Bolig for velferd, 19. mai Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

BOLIGPLAN DEL 2: MÅL OG HANDLINGSPROGRAM

Frokostmøte om bosetting og integrering av flyktninger Drammen - oktober 2015

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

NOU 2011:15 Rom for alle

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Velkommen til konferanse!

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø»

Boligpolitisk strategi. 19. September 2016 Kristine Andenæs, Rådgiver Strategi og samfunn, Asker kommune

Boligpolitisk planlegging. 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG

Hvorfor helhetlig boligplanlegging? Fagdag 8. juni 2017 i Larvik

«Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE HELHETLIG BOLIGPLAN VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Kristiansund kommune

Representantforslag. S ( )

Bolig for velferd. Nasjonal boligsosial strategi ( )

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Saksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Boligsosiale hensyn i plan. Onsdag 18. oktober Ingrid Blichfeldt Rådgiver, Strategi og samfunn

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø

Boligsosialt utviklingsprogram

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Forankring i planverk men hva nå?

Programleder Roald Engman 1

Urban boligplanlegging for alle

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Husbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging

Økt boligbygging, boligpolitisk planlegging og den boligsosiale politikken som del av en større helhet

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Hvordan planlegge for godt naboskap? - boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen Frokostmøte 21. mars 2017

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre

Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

Helhetlig planlegging og bolig. Johan Vaseli, rådgiver Husbanken Hammerfest

Elementer i helhetlig kommunal boligpolitikk

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

FORANALYSE BOLIGSOSIALT VELFERDS- PROGRAM ASKØY KOMMUNE

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta

KS- FoU Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør. KBL Boligkonferansen 2019 May Britt Hernes

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Bruk av planlova for offensiv bustadplanlegging

Bård Misund Morten Myking

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn.

Helhetlig boligplanlegging

Boligsosialt utviklingsprogram november 2012 Programkonferanse

Boligpolitisk planlegging. Fagdag Indre Namdal 24. mai 2018

KS FoU-prosjekt «Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør» Samplan for rådmenn, Stavanger

Boligetablering i distriktene i et folkehelseperspektiv. Johan Vaseli, rådgiver Husbanken Hammerfest

Boligpolitisk strategi for Asker kommune. 09. Februar Kristine Andenæs, Asker kommune

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

Helhetlig boligplanlegging - hvordan skape gode boliger for alle? Plannettverk Vestfold 9. februar 2017

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligplan Særutskrift. Bystyrets behandling i møte den : Forslag. Votering. Vedtak

Boligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging

Samfunnsdel

Husbankens programbeskrivelse viser til statsbudsjettet for 2010 når de overordnede målene defineres:

Arbeid med boligplan i Hamar kommune

Kommunale virkemidler for økt boligbygging. Annette Finnerud

kunnskapsgrunnlag - Hadsel

Boligpolitisk helhetlig plan Sammendrag med mål, strategier og tiltak

Sosiale hensyn som grunnlag for utbyggingsstrategi. Marit Iversen

Helhetlig boligpolitisk planlegging. Husbankkonferansen 12 oktober 2016 Marit Iversen

Boligpolitisk kommunedelplan. Forslag til Planprogram. Utkast

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig»

Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

Transkript:

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler Den skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig velferdsproduksjon og levekårsutvikling (inkl. Boligsosial handlingsplan). Den skal beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig verdiskapning, vekstkraft, attraksjon og næringsutvikling.

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012 2020 Presentasjon av høringsforslag Sliperiet 09.11.12 Sliperiet 09.11.12 Gro Herheim - Stabsavdelingen www.larvik.kommune.no per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

VELFERDSPILARENE BOLIG INNTEKT HELSE UTDANNING www.larvik.kommune.no per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

Suksessfaktorer NOU 2011:15 Samordning Forankring og eierskap Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet Boligsosial kompetanse Økonomiske ressurser per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

BOLIGPLAN 2015-2020 Prinsipper Kommuneplanens samfunnsdel Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Det etiske grunnlaget for boligsosialt arbeid i Larvik kommune Planavgrensninger mot vedtatte planer

Hva skal til? Boliger: Vedtatt vekst er i RPBA beregnet til å gi et boligbehov på 11.000 nye boliger til 2040. 1900 boliger er avklart i gjeldende arealplan 4600 boliger forutsettes som fortetting 4600 boliger i nye boligområder 3200 innen utviklingsgrensene for Larvik by 1400 utenfor denne grensen SSB gir under 5000 nye boliger! www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 9

Vedtatt HØY ambisjon Arealstrategi Larvik kommunes arealstrategi har tre bærende prinsipper: Bærekraftig utbyggingsmønster: - Prioriterte utbyggingsområder ligger innenfor «Sommerfuglen» for å verne dyrkbar mark og gi grunnlag for en attraktiv byutvikling. Tydelig senterstruktur: -Larvik by er Regionsenter. -Stavern by er Områdesenter. -Kvelde, Helgeroa og Tjøllingvollen er Lokalsenter. -Østre Halsen, Nevlunghavn og Hvarnes er Nærsenter. Miljøvennlig transportsystem: -Sentrumsnær jernbanestasjon og kollektivknutepunkt, prioriterte kollektivakser fra Stavern til Gon, og fra Bommestad til Klova. -Larvik Havn utvikles som regionalt logistikk-knutepunkt. - Gang- og sykkelveier prioriteres i henhold til senterstruktur og utbyggingsmønster. www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 10

Hvordan nå vedtatt ambisjon? En mulighet ved behandling av fem planer; - Kommuneplanens arealdel - Kommunedelplan for Larvik by - Kommunedelplan for Stavern - Boligplan - Næringsplan www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 11

Telemarksforskning www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 12

BOLIGPLAN 2015-2020 Muligheter - Begrensninger

BOLIGPLAN 2015-2020 Virkemidler Kommunens virkemidler Tilskudd og låneordninger Plan- og bygningsloven Ansvar og oppgaver

BOLIGPLAN 2015-2020 Politikkutforming for innbyggergrupper

Samtidige utviklingsområder Tjenester til beboere Innbyggere som bor; eier eller leier Boligfremskaffelse Sammenheng mellom økonomi, verdigrunnlag og bestilling Tilgjengelighet til arealer Verdiplattform for arbeidet Boligpolitikk

Samtidige utviklingsområder Tjenester til beboere Innbyggere som bor; eier eller leier Boligfremskaffelse Sammenheng mellom økonomi, verdigrunnlag og bestilling Tilgjengelighet til arealer Boligpolitikk Verdiplattform for arbeidet

Nasjonal boligsosial strategi Kommunal gjennomføring Forankring Politisk vedtak Verdigrunnlag Administrativt mandat Planarbeid Kommuneplanens samfunnsdel Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Kommuneplanens arealdel Kommunens strategidokument Kommunens økonomiplan Temaplan Bolig Virksomhetsplaner Larvik kommune eiendom - strategidokument Larvik kommunale boligstiftelse - strategidokument Reguleringsplaner Utbyggingsavtaler Ledelse Tverrfaglig styringsgruppe Sentral bestillerfunksjon Kartdata Behovsutvalg Virkemidler Larvik kommune eiendom Larvik kommunale boligstiftelse Private utleiere Oppkjøp Nybyggeprosjekter Økonomi Anskaffelser Vedlikehold Bemanning i bolig BoTeam Forbedringsarbeid Boligforvaltning Beboeroppfølging LEAN Planteori

Samtidige utviklingsområder Tjenester til beboere Innbyggere som bor; eier eller leier Boligfremskaffelse Sammenheng mellom økonomi, verdigrunnlag og bestilling Tilgjengelighet til arealer Boligpolitikk Verdiplattform for arbeidet

BOLIGPLAN 2015-2020 Boligsosial handlingsplan Vanskeligstilte i boligmarkedet Boligsosial og boligpolitisk virksomhet, strategi og ledelse Vekst velferd - likeverd

per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

Bestillerfunksjon Melding fra LKE om ferdigstillelse Bestillerfunk sjonen Boligbehov Boligkontoret saksbehandler for tildelingsutvalg Tildelingsutval g Vurdering Politisk behandling Bestilling fra bestillerfunksjonen Melding fra tiltakshaver om ferdigstillelse Bestillerfunk sjonen

Byggebehovet

Befolkning per aldersgruppe (2014) 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 LARVIK TØNSBERG SANDEFJORD PORSGRUNN SKIEN 2 000-0-18 år 19-23 år 24-34 år 35-44 år 45-54 år 55-64 år 65-74 år 75 år + KommuneMonitor 14. august 2014

Forventet årlig befolkningsendring i % per aldersgruppe (2014-2019), 5 4 3-2 1 0-18 år 19-23 år 24-34 år 35-44 år 45-54 år 55-64 år 65-74 år 75 år + LARVIK TØNSBERG SANDEFJORD PORSGRUNN SKIEN -1-2 Aldersgrupper KommuneMonitor 14. august 2014

Fordeling av husholdningstyper 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 - LARVIK TØNSBERG SANDEFJORD PORSGRUNN SKIEN KommuneMonitor 14. august 2014

Gjennomsnittlig inntekt 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 LARVIK TØNSBERG SANDEFJORD PORSGRUNN SKIEN 100 000-17-34 år 35-66 år 67 år og eldre KommuneMonitor 14. august 2014

140 Årlig boligbehov fordelt på boligtype i LARVIK 120 100 80 60 2013-2018 2018-2023 40 20 - Enebolig Småhus Leilighet KommuneMonitor 14. august 2014

160 Årlig boligbehov per aldersgruppe i LARVIK 140 120 100 80 60 2013-2018 2018-2023 40 20 - -20 < 24 år 24-34 år 35-44 år 45-54 år 55-64 år 65-74 år 75 år + -40 KommuneMonitor 14. august 2014

Samfunnsutvikling

Martineåsen Kommunen som tilrettelegger Områderegulering Kulturarv Kartforretninger Geodata Arbeidsgrupper Grunneiersamarbeid Utbyggingsselskap Kommunen som aktør? Økonomi risiko? Variasjon i boligmassen - Utbyggingsavtaler - Forkjøpsrett - Detaljregulering

BOLIGPLAN 2015-2020 Kompleksiteten Larvik kommune som Reguleringsmyndighet Eiendomsbesitter Tilrettelegger Boligaktør Tomteaktør Utbyggingsaktør Private utbyggere Organisatoriske virkemidler Økonomiske virkemidler Sosial boligpolitikk Boligsosial politikk Plan- og bygningsloven Vekst velferd - likeverd

Kommunens roller Kommunen som reguleringsmyndighet Kommunen i tilretteleggerrollen Kommunen som boligeier og samfunnsaktør Kommunen som tomteaktør Variasjon i boligbyggingen 15.12.2014 www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 46

DEL 2: Mål og Handlingsprogram Handlingsprogrammene for de fem planene; Næringsplan 2015-2020, Boligplan 2015-2020, Kommuneplanens arealdel 2015-2027, Kommunedelplan for Stavern by 2015-2027 og Kommunedelplan for Larvik by 2015-2027 er samordnet og må sees i sammenheng. MÅL Målet for handlingsdelen av Boligplanen er at følgende boligpolitiske hovedmålsettinger nås: Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eiet eller leiet bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse Larvik kommune bruker plan- og bygningslovens handlingsrom for å utvikle riktig variasjon i boligmassen. Samt at boligpolitikken bidrar til at følgende mål i Kommuneplanens Samfunnsdel 2012 2020 nås: www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 47

HANDLINGSPROGRAM; STRATEGIER FOR Å NÅ MÅL Markedsorienterte strategier Boligpolitiske strategier for virkemiddelbruk Boligsosiale strategier www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 48

Markedsorienterte strategier 1) KOMMUNEPLANLEGGINGEN SKAL SIKRE BOLIGUTVIKLING LANGS KOLLEKTIVAKSER OG I KNUTEPUNKT 2) DEN RISIKOANDEL DET OFFENTLIGE REPRESENTERER I BOLIGBYGGEPROSJEKTENE SKAL VÆRE MINIMALISERT 3) SAMARBEID I PLANLEGGINGEN OG SAMFUNNSUTVIKLINGEN SOM GIR DEN RETTE BOLIGUTVIKLINGEN FOR BEFOLKNINGSVEKST 4) OMDØMMEBYGGING OG MARKEDSFØRING 5) I LARVIK SKAL INNBYGGERNE KUNNE BO LENGE I EGEN BOLIG DERSOM DE ØNSKER DET www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 49

Boligpolitiske strategier for virkemiddelbruk 6) KOMMUNEPLANLEGGINGEN SKAL BIDRA TIL Å ØKE OMFANGET AV DIFFERENSIERTE BOOMRÅDER 7) FOR Å SUPPLERE MARKEDET OG SIKRE STØRRE VARIASJON I BOLIGFORSYNINGEN AKTIVERES KOMMUNENS EGEN EIENDOMSUTVIKLING 8) LEDERSKAP, RESSURSER OG AKTIVT EIERSKAP GIR GJENNOMFØRINGSKRAFT www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 50

Boligsosiale strategier 9) LARVIK KOMMUNE SER DE OFFENTLIGE VIRKEMIDLENE I EN SAMMENHENG OG UTNYTTER DISSE MAKSIMALT 10) LARVIK KOMMUNE HAR TIL ENHVER TID OVERSIKT OVER VIRKSOMHETSOMRÅDENES BOLIGBEHOV OG GJENNOMFØRER NØDVENDIGE ANSKAFFELSER 11) LARVIK KOMMUNE LØSER DE BOLIGSOSIALE UTFORDRINGENE VED ANSKAFFELSER OG UTLEIE AV BOLIGER I ORDINÆRE BOOMRÅDER www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 51

Samtidige utviklingsområder Kommune -styret Ordfører Rådmann Rådmannens ledergruppe Mellomledere Ansatte Brukere Innbyggere www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 52

Kommunestyret Formannskap Komiteer Politiske verksteder Dialogforum Ordfører Rådmann støtte samordningsteam RE RE RE www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 53

Kommunestyret Formannskap Komiteer Politiske verksteder Ordfører Rådmann Ass. rådmann Kommunalsjef Kommunalsjef Kommunalsjef www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 54

www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 55

www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.12.2014 56

1) KOMMUNEPLANLEGGINGEN SKAL SIKRE BOLIGUTVIKLING LANGS KOLLEKTIVAKSER OG I KNUTEPUNKT Tiltak 1.1: Tiltak 1.2: Tiltak 1.3: God tilgjengelighet og effektiv saksbehandling overfor boligaktører. God oversikt over relevante arealer for boligaktører. Larvik kommune har arealplaner som legger til rette for feltutbygging, fortetting og transformasjon. ØNSKET EFFEKT AV STRATEGIEN: Kommunens arealforvaltning er bærekraftig, og utbyggingen gir fortetting og gode transportløsninger for alle innbyggere. Boligforsyningen blir mere effektiv og forutsigbar fordi faren for innsigelser er betydelig redusert. Arealpolitikken skaper forutsigbarhet for utbyggerne og reduserer risikonivået i utbyggingsprosjekter. Reguleringsbeslutningene er mer forutsigbare og reduserer økonomisk risiko ved tomteerverv. Tilgjengelighet til servicefunksjoner og rekreasjonsmuligheter, og kort bilfri forflytning til knutepunkter, fremmer folkehelse, utjamner levekårsforskjeller og gir bostedet attraksjonsverdi. OPPFØLGING AV TILTAK KNYTTET TIL STRATEGIEN: Rådmannen har ansvaret for å følge opp tjenestenes servicegrad overfor eiendomsutviklere, utbyggere og andre boligaktører. Rådmannen fremmer behovet for nye arealplaner gjennom arealstrategien. ØKONOMISKE FORHOLD VED STRATEGIEN: Tiltakene gjennomføres uten forutsetninger om egne økonomiske bevilgninger. Dersom det kreves økte økonomiske rammer for gjennomføring av arealplaner i kommunal regi, fremmer rådmannen dette ved rullering av planstrategien og gjennom strategidokumentet.

Markedsorienterte strategier 1) KOMMUNEPLANLEGGINGEN SKAL SIKRE BOLIGUTVIKLING LANGS KOLLEKTIVAKSER OG I KNUTEPUNKT Tiltak 1.1: Tiltak 1.2: Tiltak 1.3: God tilgjengelighet og effektiv saksbehandling overfor boligaktører. God oversikt over relevante arealer for boligaktører. Larvik kommune har arealplaner som legger til rette for feltutbygging, fortetting og transformasjon.

Markedsorienterte strategier

Markedsorienterte strategier 1) SAMARBEID I PLANLEGGINGEN OG SAMFUNNSUTVIKLINGEN SOM GIR DEN RETTE BOLIGUTVIKLINGEN FOR BEFOLKNINGSVEKST Tiltak 3.1: Tiltak 3.2: Tiltak 3.3: Tiltak 3.4: Tiltak 3.5: Årlige samarbeidsforum med utbyggere, grunneiere og eiendomsutviklere. Larvik kommune praktiserer medvirkningsprosesser og inviterer til deltakelse i planprosesser utover det minstekravet som plan- og bygningsloven regulerer. Drift av «Bylab» gir inspirasjon og kvalitet i by-prosjektene. I større feltutbygginger skal Larvik kommune ta et utvidet ansvar for å få fremdrift i prosessene og koordinere grunneiere. Larvik kommune aktiverer egen eiendomsforvaltning som strategisk tomteaktør og boligbygger.

Markedsorienterte strategier 1) OMDØMMEBYGGING OG MARKEDSFØRING Tiltak 4.1. Det utarbeides og implementeres en tydelig kommunikasjonsplattform for styrket omdømme der forholdet mellom næringsetablering og Larviks fortrinn som bokommune er tydelig

Markedsorienterte strategier 1) I LARVIK SKAL INNBYGGERNE KUNNE BO LENGE I EGEN BOLIG DERSOM DE ØNSKER DET Tiltak 5.1: I nye boliger skal utbyggere motiveres til å forberede fremtidig installasjon av velferdsteknologi og hjelpemidler. (eks Bjerknes Plass, Bergen) Tiltak 5.2: Tiltak 5.3: Tiltak 5.4: Universell utforming utover minstekrav og helsefremmende tiltak belyses i alle boligprosjekter. Kommunens omsorgstjeneste «kvalitetsgodkjenner» boliger som er fremtidsrettede og tilrettelagt for gode omsorgstjenester. I Larvik er det et satsningsområde å installere heis i eldre borettslag.

Boligpolitiske strategier for virkemiddelbruk 1) KOMMUNEPLANLEGGINGEN SKAL BIDRA TIL Å ØKE OMFANGET AV DIFFERENSIERTE BOOMRÅDER Tiltak 6.1: Reguleringsbestemmelser om boligtyper og boligstørrelser forsøkes anvendt i alle områdereguleringer for boligformål. Tiltak 6.2: Tiltak 6.3 a: Tiltak 6.3b: Tiltak 6.4: Tiltak 6.5: Reguleringsbestemmelser om forkjøpsrett til markedspris forsøkes anvendt i alle områdereguleringer for boligformål. Rimelige tomter, «kostpris», og egeninnsats for vanskeligstilte. Rimelige tomter, «kostpris», som markedsføringstiltak for økt tilflytting av barnefamilier. Larvik kommune kjøper grunn, regulerer og selger tomter til fastpris til utbyggere som kan bygge med lave salgspriser. Selge kommunale utleieboliger i noen områder med overrepresentasjon med vanskeligstilte i boligmarkedet, og bygge nye (og kjøpe) i andre for å kompensere.

Boligpolitiske strategier for virkemiddelbruk 1) FOR Å SUPPLERE MARKEDET OG SIKRE STØRRE VARIASJON I BOLIGFORSYNINGEN AKTIVERES KOMMUNENS EGEN EIENDOMSUTVIKLING Tiltak 7.1: Larvik kommune har en aktiv eiendomsavdeling med kapasitet til å anskaffe boliger til økonomisk vanskeligstilte i boligmarkedet. Tiltak 7.2: Tiltak 7.3: Tiltak 7.4: Larvik kommune oppretter kapasitet i eiendomsforvaltningen for å posisjonere seg som strategisk tomteaktør. Larvik kommune har tilstrekkelig kapasitet i prosjektutvikling for å levere tilpassede boliger med heldøgns omsorg. Larvik kommune har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i prosjektutvikling og tomteforvaltning til å konkurranseutsette større utbyggingsområder på en slik måte at markedet suppleres med rimeligere boliger. (Sandnesmodellen)

Boligpolitiske strategier for virkemiddelbruk 1) LEDERSKAP, RESSURSER OG AKTIVT EIERSKAP GIR GJENNOMFØRINGSKRAFT Tiltak 8.1: Tiltak 8.3: Tiltak 8.4: Tiltak 8.5: Tiltak 8.6: Sterke forpliktende partnerskap mellom kommunen og private aktører benyttes i konkrete by- og utviklingsprosjekter for boligområder. Visjonære og samfunnsengasjerte boligutviklere gis en tydelig rolle i utforming og gjennomføring av boligpolitikken. Resultatene av boligpolitikken markeres sammen med resultatene av næringspolitikken i det årlige sommerarrangementet. Kommunens eiendomsforvaltning tas i bruk som et virkemiddel for å oppnå økt boligbygging og utvikling av næringsklynger med høy kvalitet på område/bygg. Boligpolitikken utøves i et Governance-perspektiv. Rollene til de sentrale aktørene som inngår, beskrives og forankres hos alle.

Boligsosiale strategier 1) LARVIK KOMMUNE SER DE OFFENTLIGE VIRKEMIDLENE I EN SAMMENHENG OG UTNYTTER DISSE MAKSIMALT Tiltak 9.1a: Tiltak9.1b: Tiltak 9.1c: Tiltak 9.2: Leie til eie. De som bor i kommunalt eiet utleiebolig, skal kunne kjøpe denne dersom de ønsker det og har muligheter til å finansiere dette ved samordning av tilgjengelige virkemidler. Leie til eie. Larvik kommune har maksimalt opptak av startlån og tilskudd til dette formålet. Leie til eie. Larvik kommune har egen toppfinansiering av boliglån til de mest vanskeligstilte med eierpotensiale, dersom de ønsker å kjøpe den kommunale boligen de leier. Larvik kommune har flyt i boligforvaltningen og tildeler ledige boliger uten unødvendige forsinkelser og opphold.

Boligsosiale strategier 1) LARVIK KOMMUNE HAR TIL ENHVER TID OVERSIKT OVER VIRKSOMHETSOMRÅDENES BOLIGBEHOV OG GJENNOMFØRER NØDVENDIGE ANSKAFFELSER Tiltak10.1: Boliger med tjenestebehov: Boligbehov som er beskrevet i fagplaner eller oppfanget ved behovsanalyser beskrives årlig i strategidokumentet som et boligprogram og finansieres i økonomiplanen. Tiltak 10.2: Tiltak 10.3: Boliger uten tjenestebehov: En årlig ramme for anskaffelser av kommunalt disponerte utleieboliger er vedtatt i strategidokumentet og finansiert i økonomiplanen. Larvik kommune har en aktiv tomtepolitikk for å sikre nødvendige arealer til fremtidige boliger med tjenesteoppfølging.

Boligsosiale strategier 1) LARVIK KOMMUNE LØSER DE BOLIGSOSIALE UTFORDRINGENE VED ANSKAFFELSER OG UTLEIE AV BOLIGER I ORDINÆRE BOOMRÅDER Tiltak 11.1: Tiltak 11.2: Tiltak 11.3: Tiltak 11.4: Tiltak 11.5: Tiltak 11.6: Tiltak 11.7: Larvik kommune har løpende oversikt over bostedsløse og sosialt vanskeligstilte i boligmarkedet. En årlig ramme for anskaffelser av kommunalt disponerte utleieboliger til vanskeligstilte i boligmarkedet er vedtatt i strategidokumentet og finansiert i økonomiplanen. En årlig ramme for anskaffelser av kommunalt disponerte utleieboliger til flyktninger er vedtatt i strategidokumentet og finansiert i økonomiplanen. Larvik kommune har en aktiv eiendomsavdeling med kapasitet til å anskaffe boliger til økonomisk vanskeligstilte i boligmarkedet. Larvik kommune har tilstrekkelig kapasitet i prosjektutvikling for å levere tilpassede boliger med heldøgns omsorg. Reguleringsbestemmelser om boligtyper og boligstørrelser, samt avtaler om forkjøpsrett, forsøkes anvendt i alle reguleringer for boligformål. Larvik kommune har en hovedaktør i boligutvikling og eiendomsforvaltning i det boligsosiale arbeidsfeltet, representert ved LKE, Larvik kommune eiendom.