Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016
Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING OG NÆRVÆRSPLIKT I PRAKSISSTUDIET... 2 2.1 NÆRVÆRSPLIKT... 2 2.2 ARBEIDSKRAV... 2 2.3 RUTINER VED SKADER I PRAKSISSTUDIET... 2 3. GJENNOMFØRING AV VEILEDET PRAKSISSTUDIER... 4 3.1 PRAKSISSTUDIEAVTALEN... 4 3.2 ANSVAR I PRAKSISSTUDIET... 4 3.3 STUDENTENS PLAN FOR LÆRING I PRAKSISSTUDIET... 5 3.4 VEILEDNING... 6 4. VURDERING AV PRAKSISSTUDIET... 8 4.1 HJELPESPØRSMÅL TIL VURDERINGSDOKUMENTET... 8 4.2 IKKE FORVENTET STUDIEPROGRESJON - MIDTVURDERING/ IKKE BESTÅTT SLUTTVURDERING... 9 LITTERATUR... 10 justert febr.2016
1 Innledning Arbeidet i helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal baseres på prinsippene i kunnskapsbasert praksis. Dette omfatter bl.a at tjenesten utøves basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjon. Hensikten med dette praksisheftet er å kvalitetssikre den praktiske gjennomføring av Emnekode 7VHSP1 Helsestasjon og Skolehelsetjeneste som arbeidsfelt. I tråd studieplanen, er hensikten med studiets praksisperiode blant annet å: «møte utfordringer som er komplekse og uforutsigbare nok til å gi erfaringer som gir grunnlag for å utvikle handlingskompetanse som helsesøster» (Studieplanen 2015) Dette praksisstudieheftet er en beskrivelse av ansvarsområdet hos student, praksisveileder og lærer. Videre inneholder praksisstudieheftet en beskrivelse av praksisperiodens vurderingsordning. Studieplanen for helsesøsterutdanningen med tilhørende emnekode 7VHSP1, beskriver praksisperiodens faglige krav til læringsutbytte, samt rammebetingelser ved gjennomføring av praksisperioden. Studieplanen og øvrige dokumenter i forbindelse med praksisstudier finnes på HiST sine hjemmesider: www.ntnu.no/studier/spvhs Praksisheftet ses i sammenheng med studieplanen. 1
2 Organisering og nærværsplikt i praksisstudiet Praksisstudiets omfang er 10 uker, fordelt på 3 uker i 1.semester og 7 uker i vårsemesteret. 2.1 Nærværsplikt Nærværsplikt i praksisstudiet er beskrevet i studieplanen og i emnebeskrivelsen som tar utgangspunkt i Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helseog sosialfaglige utdanningene ved HiST. Se praksisinformasjon på utdanningens nettside: www.ntnu.no/studier/spvhs Studentens studiebelastning i praksisstudiene er 40 timer pr uke, der 30 timer pr uke i gjennomsnitt skal bestå i bruker nære/daglige oppgaver ved helsestasjon/skolehelsetjeneste. Studentens studiedager skal avklares ved gjennomgang av Praksisstudieavtalen. Dager på praksisstedet, samt studentens studiedager, skal klargjøres i ukeoversikter. Uke- og dagsoversikter er tilgjengelige for studentene på deres læringsplattform Itslearning.com. Studenten kan maksimalt ta ut 3 sammenhengende studiedager. Nærværsplikt i praksisstudier er 100 %, men med mulighet for 10 % godkjent fravær. Studenten har ansvar for å melde fravær i praksisperioden til praksisstedet og praksislærer. Fraværsmelding skal fylles ut. Fravær betraktes som fravær uansett om fraværet skyldes sykdom, permisjon eller annet. Fravær mellom 11 20 % av en praksisperiode kan tas igjen. Studenten utarbeider da en plan for hvordan fravær skal tas igjen. Planen må være godkjent av praksisveileder og lærer. Heltidsvurdering kan først skje etter at fraværet er tatt igjen. Fravær over 20 % medfører vurderingen Ikke Bestått og hele praksisperioden må da tas om igjen. Studentenes praksis skal i hovedsak gjennomføres i kommuner i Sør- og Nord Trøndelag. 2.2 Arbeidskrav Studenten skal gjennomføre to arbeidskrav i praksisstudiene og det forventes at praksisveileder legger til rette for at studenten skal kunne gjennomføre disse. 2.3 Rutiner ved skader i praksisstudiet 1. Studenten tar kontakt med ansvarlig ved praksisstudiestedet. 2. Hendelsesforløpet beskrives på eget skademeldingsskjema som skal finnes på praksisstudiestedet. 2
3. Kopi av skademeldingsskjema sendes Institutt for Sykepleievitenskap. 4. Praksisveileder og lærer er ansvarlig for at studenten får tilbud om hjelp til bearbeiding av hendelsesforløpet. 3
3. Gjennomføring av veiledet praksisstudier Helsesøsterutdanningen skal sørge for at studentene får praksisplasser med tilgang til gode læresituasjoner. I det følgende kapittel beskrives student, praksisveileders og praksislærers ansvarsområder. 3.1 Praksisstudieavtalen Student og praksisveileder inngår en praksisstudieavtale. Innholdet i avtalen omfatter en plan for læring i praksisstudier. Denne utarbeides av studenten. Likeledes skal praksisstudieavtalen inneholde hvor og når studenten skal være tilstede ved praksisstedet. 3.2 Ansvar i praksisstudiet Studentens ansvar er å: Gjøre seg kjent med praksisstudiestedet Følge oppsatt arbeidsoversikt for de ulike praksisukene Gjøre seg kjent med praksisstudiestedets læresituasjoner og utarbeide plan for læring i praksisstudiet. Dette gjøres med utgangspunkt i emnet 7VHSP1 Helsestasjon og Skolehelsetjeneste som arbeidsfelt som står beskrevet i studieplanen. Tilegne seg, og anvende den faglige kunnskap som er aktuell på praksisstudiestedet og nivå i utdanningen Gjennomfører arbeidskravene i praksis Klargjøre sitt behov for veiledning, ta initiativ til og motta veiledning Formidle sin faglige styrke og de områder som studenten trenger spesielt fokus på i praksisstudiet Melde fravær til praksisstudiestedet Delta aktivt i veilednings- og vurderingssamtaler. Utforme en skriftlig selvvurdering til midt- og sluttvurderingssamtalen med utgangspunkt i studentens individuelle plan. Praksisveilederens ansvar er å: Gjøre seg kjent med Helsesøsterutdanningens studieplan, emnebeskrivelse og tilhørende praksisvurderingsdokumenter Skrive praksisstudieavtale sammen med studenten. Legge forholdene til rette for at studenten blir godt mottatt i personalgruppen Veilede studenten slik at hun finner aktuelle læresituasjoner Veilede studenten før, under og etter aktuelle læresituasjoner Veilede studenten i utviklingen i tråd med studentens individuelle plan for læring. Legger til rette for at studenten kan gjennomføre arbeidskravene i praksis Fungere som rollemodell for studenten Holde seg orientert om studentens faglige nivå Holde læreren orientert om studentens faglige utvikling og ta kontakt med læreren hvis det oppstår problemer 4
Kontakt lærer umiddelbart dersom tvil om studenten vil bestå praksisstudieperioden Skrive forslag til vurdering av studenten i vurderingsskjema for praksisstudier som utgangspunkt til midt- og sluttvurdering Være ansvarlig for organisering av sluttvurderingssamtalen. Denne gjennomføres uten lærer Sende praksisstudieavtalen, midt- og sluttvurderingsdokumentet til utdanningen etter fullført praksis. Lærerens ansvar er å: Være bindeledd mellom høgskolen og praksisstudiestedet og gi aktuell informasjon til praksisstedet og studenten før praksisstudiet starter Gjøre seg kjent med læresituasjoner på praksisstudiestedet Gi veiledning til student og praksisveileder med utgangspunkt i studentens læringsbehov Delta aktivt og være ansvarlig for gjennomføring av midtvurderingssamtalen Ha det formelle ansvar for skriftlig melding til studenten ved fare for ikke bestått praksisstudieperiode iht. forskrift og gjeldende retningslinjer: www.ntnu.no/studier/spvhs Følge opp student og praksisveileder minst ukentlig ved ikke forventet studieprogresjon etter midtvurderingen. Ha hovedansvaret for å vurdere studentens faglige utvikling og ta den endelige beslutningen om praksisstudiene er bestått eller ikke bestått. Praksisveileders vurdering skal vektlegges. Delta ved sluttvurderingssamtalen der det er behov for det. Både student, praksisveileder og lærer fra høgskolen, har ansvar for å være punktlig og overholde avtaler og forpliktelser knyttet til gjennomføring av praksisstudiene. 3.3 Studentens plan for læring i praksisstudiet Studenten påbegynner og utarbeider en plan ved oppstart i praksisstudiet hvor individuelle målsettinger beskrives og tydeliggjøres. Planen videreføres og utarbeides ytterligere i andre del av praksisstudieperioden. Studenten sender påbegynt plan til lærer i løpet av 1.praksisstudieuke. I 4. praksisstudieuke sendes videreutviklet plan. Utgangspunkt for planen er læringsutbyttebeskrivelsene i emnekode 7VHSP1 og kan med fordel utarbeides med innspill fra praksisveileder. Hensikten er at studentene konkretiserer og reflekterer over hvordan de må jobbe for å oppnå målsettinger i forhold til forventet læringsutbytte som omhandler ferdighets- og kunnskapskrav samt generell kompetanse. Studenten velger ut sentrale områder av læringsutbyttebeskrivelsene (se emnebeskrivelse), med utgangspunkt i arbeidskrav, individuelt nivå og praksisstudiestedets tilbud av læresituasjoner. 5
Praksisstudieperiodene må sees i en sammenheng hvor studentens plan for læring viser faglig utvikling i løpet av praksisstudieperioden når det gjelder kompleksitet. Planen skal etterhvert omfatte alle punkter av beskrevet forventet læringsutbytte (jfr. Studieplanen) Innlevering til lærer via its learning. Praksisveileder skal ha kopi. 3.4 Veiledning I følge Tveiten (2013) er veiledningens hovedhensikt å utvikle eller videreutvikle kompetanse. For å anvende teoretisk kunnskap i praksis kreves kjennskap til de praktiske situasjoner hvor kunnskapen anvendes. Veiledning skal være et knutepunkt mellom det som foregår i praksis og den teoretiske delen av studiet. Veiledning er en vanlig måte å tilrettelegge for nybegynnerens kvalifisering til yrkesvirksomhet. Dette gjelder også videreutdanningene i sykepleie, hvor praksisveiledning er en sentral del av utdanningene. Veiledning i praksis kan være av to typer: 1. Lærlingmodellen (mester svenn) - en veiledningsform knyttet til ferdigheter, kunnskaper og holdninger som de fremkommer på det enkelte praksissted 2. Refleksjon over handling - en veiledningsform som i sterkere grad har fokus på integrering av teoretiske kunnskaper i den praktiske yrkesutøvelsen, hvor forskning og fagutvikling møter tradisjonene i sykepleiefaget, hvor fokus er grunnlaget for praksis Planlagte situasjoner i praksis kan støttes ved såkalt før - og etterveiledning. Før og etter veiledning er en del av den kliniske veiledningen som praksisveileder utøver i forhold til det brukerrettede arbeid. Før - veiledning gjennomføres forut for noe studenten skal gjennomføre. Før - veiledningen tar utgangspunkt i at studenten har tenkt gjennom situasjonen / prosedyren som han/hun skal inn i. Forberedelsen skal klargjøre målet med det som planlegges, og for hvordan arbeidet planlegges gjennomført. Praksisveileder stiller spørsmål og oppfordrer studenten til å trekke inn teoretisk kunnskap og grunnleggende verdier som begrunnelse for sine valg. En dialog mellom student og praksisveileder belyser situasjonen det veiledes i, og studenten legger en plan for praksisgjennomføringen. Studenten gjennomfører deretter den planlagte sykepleie, eventuelt i samarbeid med eller under veiledning fra praksisveileder. I etterveiledningen samtaler praksisveileder og student omkring det studenten har opplevd under gjennomføring av sykepleien. Studenten beskriver selv hva som skjedde og sin utøvelse av sykepleie i helsøsterfaget. Studenten bør reflektere over hva som var bra og hva som kan gjøres bedre. Praksisveileder veileder ved å stille spørsmål som bidrar til gjennomtenkning og refleksjon omkring det som skjedde. Denne bearbeidingen bidrar til økt innsikt hos studenten. Utdanningen anbefaler at studenten skriver daglige notater/logg gjennom praksistiden. Studenten skriver primært for sin egen skyld, men kan også velge å dele sine refleksjoner med praksisveileder, lærer eller medstudenter. Hva og på hvilken måte bestemmer studenten selv. 6
Å skrive notater/logg vil kunne hjelpe studenten til en mer systematisk refleksjon over de erfaringer som gjøres i praksisperiodene. Studenten kan beskrive konkrete brukersituasjoner, spesielle læringssituasjoner den dagen, personlige opplevelser og betraktninger. Ved å skrive og tenke igjennom situasjoner han eller hun har vært i, vil studenten lære seg til å forholde seg til sine erfaringer på en slik måte at læring blir resultatet. Å skrive logg er også et godt redskap for å holde struktur på sin praksisperiode, en hjelp til å huske hva en har gjort og ikke gjort Utdanningen anbefaler en kombinasjon av veiledning underveis og den mer planlagte veiledning mellom student og veileder. Et fast tidspunkt ukentlig til den planlagte veiledning er en anbefalt ramme. Utgangspunkt kan være studentens erfaringer siden sist, eller veileders vurderinger av praksissituasjoner. Studenten har et hovedansvar i å formidle sitt veiledningsbehov. 7
4. Vurdering av praksisstudiet I løpet praksisstudieperioden, totalt 10 uker, skal det foretas midt- og sluttvurdering. Midtvurdering må gjennomføres minimum 3 uker før praksisstudieperiodens avslutning. For at praksisstudieperioden skal vurderes til bestått, forutsettes det at obligatoriske arbeidskrav er gjennomført og godkjent av høgskolens lærer. For øvrig vises det til Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HiST som angir nærmere bestemmelser knyttet til vurdering av veiledet praksis. Siste frist for godkjenning av praksisstudiet er 3 uker etter praksisstudieperiodens slutt. Ved midtvurdering skal praksisdokumentet fylles ut av praksisveileder/e før selve samtalen gjennomføres. Det er anledning til å tilføye kommentarer i dokumentet underveis i samtalen. Sluttvurderingen avholdes fortrinnsvis mot slutten av siste praksisuke. Sluttvurderingen gjennomføres normalt uten lærer til stede. Innstilling om bestått praksis skal bekjentgjøres student 2 dager før sluttvurderingen. Praksisveileder fyller ut protokoll sluttvurdering. Praksisveileder sender signert praksisstudieavtale, signerte midt- og sluttvurderingsdokumenter til NTNU på følgende adresse: (praksislærers navn v/) NTNU Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning helsesøster 7491 Trondheim 4.1 Hjelpespørsmål til vurderingsdokumentet Praksisveileder vurderer studentens utøvelse og utvikling i praksis med utgangspunkt i: - Emnekode 7VHSP1 med beskrivelse av forventet læringsutbytte - Studentens plan for oppnåelse av læringsutbytte i praksisstudiet Vurderingsskjemaet har 4 oppsummerende hovedområder. Nedfor følger hjelpespørsmål. Individuell læring, utvikling og vekst Klarer studenten å overføre teoretiske kunnskaper til praksis? Tar studenten initiativ til å utnytte læringsmulighetene? Reflekterer og /eller tar studenten aktivt del i vanskelige eller utfordrende situasjoner? Er studentene forberedt og aktivt deltakende i veiledningssamtaler? Samhandling og kommunikasjon Formidler studenten trygghet i samarbeid med brukere og samarbeidspartnere? 8
Erkjenner studenten begrensninger faglig og/eller personlig? Tar studenten initiativ til læring som kan gi økt innsikt? Klarer studenten å vurdere kvaliteten av egen mellommenneskelig samhandling? Gir studenten klare budskap verbalt? Klarer studenten å oppfatte budskap verbalt eller nonverbalt fra brukere og kollegaer? Problemløsning i tråd med kunnskapsbasert praksis: Er studenten tydelig på begrunnelse for valgt handling? Søker studenten faglig veiledning i situasjoner der hun møter utfordringer? Anvender studenten nasjonale faglige retningslinjer? Benytter studentene relevante kilder for å skaffe seg oppdatert kunnskap (Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, lovdata og andre)? Selvstendighet, ansvar og yrkesbevissthet Har studenten tilstrekkelig innsikt i helsesøsters funksjons-, ansvars- og kompetanseområde? Viser studenten selvstendighet ved sentrale arbeidsoppgaver, og tillit til egne vurderinger og egen funksjon? Er studenten kritisk reflekterende overfor holdninger og verdier som legges til grunn for helsesøsters arbeid? Er studenten i stand til å ivareta helsesøsters funksjon og arbeidsoppgaver? 4.2 Ikke forventet studieprogresjon - midtvurdering/ ikke bestått sluttvurdering Studentene skal vurderes med hensyn til de fire hovedområdene. Dersom studenten vurderes til ikke forventet studieprogresjon, på et eller flere av de fire hovedområdene må dette tas opp muntlig og skriftlig med studenten ved midtvurderingssamtalen, eller senest 3 uker før praksisperiodens utløp. Ved ikke forventet studieprogresjon på midtvurderingstidspunkt, skal det angis skriftlig hva studenten ikke mestrer godt nok og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudieperioden. Skriftlig melding formuleres i midtvurderingsskjemaet. Student, praksisveileder og lærer undertegner alle skriftlige dokumenter. De skriftlige vurderingene er interne dokumenter som tilhører høgskolen. Studenten skal ha egen kopi. Hvis praksisstudiet også ved sluttvurdering vurderes til ikke bestått, må det skje ut fra en individuell, helhetlig vurdering der man vurderer at studenten ikke i tilstrekkelig grad har oppnådd utdanningens krav til forventet læringsutbytte. Tvil om bestått praksis må ha vært tydelig formidlet muntlig og skriftlig til studenten senest 3 uker før praksisslutt. Innstilling for ikke bestått skal bekjentgjøres student senest 2 dager før sluttvurderingssamtalen. Student har rett til en ny praksisperiode dersom praksisperioden vurderes til ikke bestått i henhold til: Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet(NTNU). Se https://www.ntnu.no/documents/1265698444/1267278813/ntnu+retningslinjer+for+praksisst udier.pdf/7609a50c-4834-4b6c-a884-1dd6bb4d03a7 I dette dokumentet kommer det også tydelig fram hvilke konkrete punkter som tilsier en vurdering ikke bestått. 9
Aktuell litteratur Lov om pasient og brukerrettigheter http://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-07-02-63?q=pasient+og+brukerrettighetsloven Studieplan. Videreutdanning Helsesøster. http://hist.no/finn_studieplaner/ Høgskolen i Sør Trøndelag (2009) Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse og sosialfaglige utdanningene ved HiST. Vedtatt av rektor 24.4.2009 med hjemmel i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør- Trøndelag 7-2. Revidert høst 2010. Lauvås, Per og Gunnar Handal (2014) Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. 3.utgave Norsk Sykepleierforbund (2007) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Revidert og godkjent 2011. Nortvedt, M.W., Jamtvedt,G., Graverholt, B. og Reinar, L.M. (2012) Jobb kunnskapsbasert! en arbeidsbok.2. utgave Tveiten, Sidsel (2013) Veiledning - mer enn ord Bergen: Fagbokforlaget. Utdannings- og forskningsdepartementet (2005) Rammeplan for videreutdanning til helsesøster med forskrift. Fastsatt 1. desember 2005. 10