Årsrapport 2010. Forskningsinstituttene. Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene

Like dokumenter
4 Tabeller med nøkkeltall for 2015

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene

Forskningsinstituttenes FoU-profil en visuell presentasjon. Analyse Divisjon for vitenskap

Årsrapport Forskningsinstituttene Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene

RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instituttene

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instituttene

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for miljøinstituttene

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Årsrapport Forskningsinstituttene

Årsrapport Forskningsinstituttene. Samlerapport

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

FFA årskonferanse Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus

Årsrapport Forskningsinstituttene. Samlerapport

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Hvilken betydning har forskningssektoren i en finanskrisetid?

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Årsrapport Forskningsinstituttene. Samlerapport

Årsrapport Forskningsinstituttene

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instiuttene

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning. Stortingets Finanskomite

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

.RUULJHUW cuvudssruw Norges forskningsråd

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

STRATEGI FOR NIFU

Årsrapport Forskningsinstituttene. Samlerapport

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Årsrapport for Christian Michelsen Research (CMR) AS for 2012

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instituttene

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Årsrapport Forskningsinstituttene. Samlerapport

Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune

Årsrapport Forskningsinstituttene

Årsrapport Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene. Norges forskningsråd

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene

Visualisering av det nye basisbevilgningssystemet. forskningsinstituttene

Norges forskningsråd 2004

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for miljøinstituttene

Årsrapport Forskningsinstituttene

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

IFE: Forskning for en bedre fremtid! Møte med Region Viken, 16. januar 2019 Nils Morten Huseby, adm dir

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

Å leve av bare ekstern finansiering

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Instituttene svarer på langtidsplanen

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling Creating Green Business together.

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Årsrapport 2018 Forskningsinstituttene

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for de teknisk-industrielle institutter

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

Årsrapport Forskningsinstituttene

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for de samfunnsvitenskapelig instituttene

Har instituttevalueringene gitt en bedre teknisk-industriell instituttsektor?

Dette ønsker vi å formidle:

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Fremtidens energisystem

FFI-presentasjon Versjon 10. august 2011

UiAs resultater Virkningen på rammen for 2012

Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia»

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Nøkkeltall 2015 økonomi

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Økonomi. FINANSIERING Fiskeri- og kystdepartementet Netto overføringer mellom kapittel 1020 og 1021 Norges forskningsråd. Norad

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk ( )

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Hvorfor søke eksterne midler?

Programrapport 2018 PROFESJON

Transkript:

10 Årsrapport 2010 Forskningsinstituttene Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene

Årsrapport 2010 Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene

Norges forskningsråd 2011 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 bibliotek@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/ Publikasjonen kan bestilles via internett: www.forskningsradet.no/publikasjoner eller grønt nummer telefaks: 800 83 001 Grafisk design omslag: Design et cetera AS Trykk: 07 Gruppen/Forskningsrådet Opplag: 350 Oslo, juli 2011 ISBN 978-82-12-02937-8 (trykksak) ISBN 978-82-12-02938-5 (pdf) 2

Forord Forskningsrådets årsrapport for forskningsinstituttene for 2010 gir en samlet oversikt over hvordan bevilgningene til instituttene er brukt og hvilke resultater som er oppnådd i forhold til departementenes tildelinger og Forskningsrådets målsettinger. På grunn av forskningens langsiktige karakter vil imidlertid resultater og forskningseksempler i årsrapporten ofte være et resultat av flere års bevilgninger. Årsrapporten for forskningsinstituttene for 2010 kommer i tillegg til Forskningsrådets ordinære årsrapport og består av én samlerapport og fire delrapporter for følgende institutt grupperinger: De teknisk-industrielle instituttene, primærnæringsinstituttene, de samfunns vitenskapelige instituttene og miljøinstituttene. Rapporten omfatter forskningsinstitutter som har forskning som hoved aktivitet og som omfattes av Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter, men også noen andre sentrale forskningsinstitutter er omtalt. Forskningsrådet har et strategisk ansvar for utviklingen av instituttsektoren, men forskningsinstituttene er selv ansvarlig for sin egen virksomhet. Det henvises til samle rapporten og de fire delrapportene for sektorspesifikke vurderinger. Instituttrapportene er basert på bidrag fra instituttene selv og data innhentet av NIFU på oppdrag fra Forskningsrådet. Dataene om fatter finansiering, økonomiske forhold, personale, samarbeid med andre FoU-institusjoner, kontakt med brukere, resultater av forskning og annen faglig virksomhet. NIFU har også bistått Forskningsrådet med analyse av og kommentarer til tallene for 2010 i rapporten. For enda bedre å tilpasse dataene til nytt resultatbasert basisfinansierings-system for instituttsektoren er det gjort noen mindre endringer i spørreskjemaet for 2010, men dette har ikke betydning for de tidsserier som er brukt i rapporten. For å kunne sammenlikne på tvers av de fire instituttgrupperingene og se utviklingen innenfor de enkelte gruppene i forhold til den totale utviklingen i sektoren, er de fire delrapportene og samlerapporten i hovedsak strukturert etter samme disposisjon. Tidsserier fra 2006-2010 gjør det mulig å sammenstille data og analysere utviklingen over tid. 3

4

Innhold 1. Innledning...7 2. Om instituttpolitikken i 2010...7 2.1. Generelt...7 2.2. De teknisk industrielle instituttene og nytt finansieringssystem...8 2.3. Basisbevilgning 2009-2010...9 3. Resultater og nøkkeltall 2010...11 3.1. Instituttenes økonomi...11 3.2. Resultater på indikatorene...13 3.3. Andre nøkkeltall...18 3.4. Likestilling i instituttenes styre og ledelse...20 4. Omtale av instituttenes virksomhet...21 4.1. Christian Michelsen Research - CMR...21 4.2. Institutt for energiteknikk IFE...25 4.3. Norges Geotekniske Institutt (NGI)...30 4.4. NORSAR...35 4.5. Norsk Regnesentral - NR...38 4.6. Northern Research Institute NORUT...42 4.7. International Research Institute of Stavanger IRIS...46 4.8. Stiftelsen SINTEF...51 4.8.1. SINTEF Byggforsk...54 4.8.2. SINTEF IKT...57 4.8.3. SINTEF Materialer og kjemi...61 4.8.4. SINTEF Teknologi og samfunn...65 4.9. SINTEF Energi...69 4.10. SINTEF Petroleumsforskning...74 4.11. MARINTEK...79 5.12. Tel-Tek...84 5. Vedlegg - Tabeller...87 5

6

1. Innledning Rapporteringen fra de teknisk industrielle instituttene for 2010 er basert på egen rapportering fra instituttene og opplysninger (nøkkeltall) om virksomheten i instituttene som NIFU har innhentet på vegne av Norges forskningsråd. Rapporteringen for 2010 omfatter følgende tolv institutter: Chr. Michelsen Research CMR Institutt for energiteknikk IFE Norges Geotekniske Institutt NGI NORSAR Norsk Regnesentral NR International Research Institute of Stavanger IRIS Northern Research Institute NORUT Stiftelsen SINTEF SINTEF Energi SINTEF Petroleumsforskning MARINTEK Tel-Tek I tillegg fremgår også nøkkeltall for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i tabellverket som finnes i vedlegg. Dette instituttet får sin basisfinansiering direkte fra Forsvarsdepartementet og da Forskningsrådet ikke har oppfølgingsansvar for FFI omtales ikke instituttets virksomhet i denne rapporten. 2. Om instituttpolitikken i 2010 2.1. Generelt Norges forskningsråd har et vedtektsfestet strategisk og policymessig ansvar for instituttsektoren og dette ivaretas av Divisjon for vitenskap. I St. meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning foreslo Regjeringen at Norges forskningsråd skulle utarbeide forslag til nytt finansierings- og tildelingsregime for basisbevilgningene til forskningsinstituttene og forslag til nye retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Forskningsrådet oversendte forslag til nytt 7

basisfinansieringssystem til Kunnskapsdepartementet i oktober 2006 1. Et statssekretærutvalg arbeidet videre med forslaget og i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kunnskapsdepartementet presenterte Regjeringen hovedprinsippene for et nytt resultatbasert finansieringssystem. Det nye systemet ble ytterligere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) og innført med virkning fra budsjettåret 2009. Nye Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter ble fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008 og er gjort gjeldende fra og med 2009 ved innføringen av det nye finansieringssystemet. Retningslinjene gjelder for finansierende departementers behandling av saker som gjelder tildeling av statlig basisbevilgning og Norges forskningsråds strategiske og administrative ansvar for basisfinansieringen. Retningslinjene beskriver grunnleggende krav til de institutter som skal delta i den nye ordningen. Norges forskningsråds strategiske ansvar for instituttene er styrket gjennom de nye retningslinjene. Norges forskningsråd skal blant annet bidra til at instituttene leverer forskning av høy kvalitet og til at instituttene inngår som en effektiv og hensiktsmessig del av det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Forskningsrådet skal videre bidra til at instituttene leverer kunnskap på områder som er relevante for forvaltning, næringsliv og samfunnsliv, bidra til økt internasjonalisering av instituttene og gi generelle instituttpolitiske råd og anbefalinger til departementene. Rådet skal gi forslag til årlig budsjett for instituttene og gi råd om institutter bør inn eller ut av ordningen. Forskningsrådet skal samle inn og kvalitetssikre årlige nøkkeltall for instituttene som grunnlag for basisfinansieringssystemet og øvrig resultatvurdering samt rapportere om utviklingen i sektoren. 2.2. De teknisk industrielle instituttene og nytt finansieringssystem I det nye finansieringssystemet fordeles instituttene på fire fordelingsarenaer etter bl.a. faglig innretning og brukergrupper: Miljøinstitutter, Primærnæringsinstitutter, Samfunnsvitenskapelige institutter og Teknisk-industrielle institutter. Ansvaret for grunnbevilgning til de enkelte arenaene er samlet på bestemte departementer og for de teknisk-industrielle instituttene er ansvaret for grunnbevilgning lagt til Nærings- og handelsdepartementet (NHD). I det nye finansieringssystemet for instituttsektoren tildeles instituttene en årlig basisbevilgning etter en todelt ordning: Den ene delen av basisbevilgningen gis som en delvis resultatbasert grunnbevilgning. Den andre delen består av strategiske instituttsatsinger. For de teknisk-industrielle instituttene ble den gamle ordningen med tildeling av strategiske instituttprogram (SIP) faset ut i løpet av budsjettåret 2010. Når det gjelder nyordningen med innføring av strategiske instituttsatsinger har Kunnskapsdepartementet (KD) i samarbeid med finansierende departement (NHD) foretatt en fornyet vurdering av 1 Nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren. Norges forskningsråd, oktober 2006. ISBN 82-12- 02349-4. 8

behovet for en egen ordning med strategiske instituttsatsinger. KDs konklusjon som framgår av brev datert 18.12.2009, slår fast at det for de teknisk-industrielle instituttene ikke vil være et krav om å starte opp nye strategiske satsinger når den gamle SIPordningen fases ut ved utgangen av 2010. Den andelen av basisbevilgningen som i henhold til de statlige retningslinjene var forbeholdt strategiske instituttsatsinger (inntil 30% av basisbevilgningen) gis dermed som grunnbevilgning f.o.m 2011. 2.3. Basisbevilgning 2009-2010 Basisbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene 2010 sammenlignet med basisbevilgning 2009 fremgår av følgende tabell: 2009 2010 Institutt herav herav Sum Grunn- Strategiske Sum Grunn- Strategiske bevilgn. inst.prog. bevilgn. inst.prog. Teknisk-industrielle instiltutter CMR 7 717 3 757 3 960 7 415 6 095 1 320 IFE 31 492 17 192 14 300 31 905 24 605 7 300 IRIS 12 375 10 375 2 000 12 488 10 488 2 000 MARINTEK 14 279 11 279 3 000 14 479 14 479 0 NGI 20 190 15 690 4 500 20 514 16 014 4 500 NORSAR 6 722 4 222 2 500 6 592 6 592 0 NORUT 9 255 5 655 3 600 8 845 8 845 0 NR 13 972 8 972 5 000 13 339 10 339 3 000 Stiftelsen SINTEF 103 942 72 642 31 300 105 189 92 289 12 900 SINTEF Energi 15 682 9 932 5 750 16 222 12 722 3 500 SINTEF Petroleum 14 123 8 123 6 000 13 911 7 911 6 000 TEL-TEK 4 301 1 401 2 900 4 151 2 281 1 870 Sum teknisk-indistrielle 254 050 169 240 84 810 255 050 212 660 42 390 herav NHD 243 150 169 240 73 910 244 150 212 660 31 490 herav OED 10 900 0 10 900 10 900 0 10 900 9

10

3. Resultater og nøkkeltall 2010 Sum nøkkeltall for de 12 instituttene innen fordelingsarenaen tekniskindustrielle institutter Nøkkeltall 2010 sammenliknet med 2009 2009 2010 Økonomi På oppdrag fra Norges forskningsråd har NIFU, på årlig basis siden 1997, samlet inn nøkkeltall for alle forskningsinstitutter som er underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Tallmaterialet er presentert i vedlegg til denne rapporten og i det etterfølgende gis en vurdering av ressursinnsats og resultater. Regnskapstallene for 2010 er basert på endelige regnskapstall. 3.1. Instituttenes økonomi Driftsinntekter og resultat De teknisk industrielle instituttene har i all hovedsak vist en tilfredsstillende økonomisk utvikling de siste årene. De samlede driftsinntektene er økt fra 2 842 millioner kroner i 2006 til 4 090 millioner kroner i 2010 dvs en økning på 44 prosent. Samlet driftsresultat har også vært positivt hvert år i hele perioden 2006 2010. For 2010 ble det samlede driftsresultat 192 millioner kroner for de 12 instituttene hvilket tilsvarer 4,7 prosent. Det er imidlertid vesentlige forskjeller mellom de enkelte instituttene og mellom de enkelte årene i perioden slik det fremgår av Vedlegg tabell 4. Vedlegg tabell 9 viser driftsinntekter per totale årsverk og per forskerårsverk i perioden 2006 til 2010. I 2010 var den gjennomsnittlige driftsinntekten 1,51 millioner kroner per totale årsverk. Høyeste ligger SINTEF Energi og CMR, begge med 1,97 millioner kroner, mens Tel-Tek befinner seg i andre enden av skalaen med en driftsinntekt i underkant av 11 Mill. kroner Andel (%) Mill. kroner Andel (%) Ansatte 2009 2010 Driftsinntekter 3936 4101 Årsverk totalt 2696 2698 Grunnbevilgning 166 4,2 211 5,2 Årsverk forskere 1908 1844 Strategiske inst.progr. - SIP 83 2,1 44 1,1 Herav kvinner 426 419 Forvaltningsoppg./bidragsinnt. 139 3,5 147 3,6 Andel forskerårsv. (%) 71 68 Prosjektbev. fra Forskn.rådet 571 14,5 703 17,2 Antall ansatte med doktorgrad 854 871 Andre driftsinntekter/oppdrag Forskeravgang pr. forskerårsverk 0,08 0,08 Næringslivet 1612 41,0 1521 37,1 Innovasjonsresultater Utlandet 749 19,0 806 19,7 Antall patentsøknader 57 48 Offentlig forvaltning 356 9,0 366 8,9 Lisensinntekter (mill. kr) 7 7 Andre oppdrag 127 3,2 91 2,2 Antall nye bedriftsetableringer 9 7 Publisering/rapportering Publikasjonspoeng pr forskerårsverk 0,33 0,34 Antall rapporter til oppdragsgivere 3061 3066 Forskerutdanning Driftsresultat 122 3,1 192 4,7 Antall doktorgradskandidater 202 230 Egenkapital 2576 59,4 3312 64,9 Herav kvinner 62 70 ¹) Omfatter SINTEF Stiftelsen, SINTEF Petroleum, SINTEF Energi, MARINTEK, CMR, IFE, NGI, NR, IRIS, NORSAR, NORUT og TEL-TEK

1 million kroner per totale årsverk. De store forskjeller her kan i stor grad forklares ut fra stor forskjell i laboratorieintensivitet mellom instituttene. Den gjennomsnittlige driftsinntekten per forskerårsverk utgjorde 2,2 millioner kroner i 2010. Også på denne indikatoren er det store variasjoner mellom instituttene. Høyest driftsinntekt per forskerårsverk hadde IFE med 3,4 millioner kroner. Deretter fulgte CMR og MARINTEK med henholdsvis 2,6 og 2,5 millioner kroner. I andre enden av skalaen finner vi Tel-Tek med driftsinntekt per forskerårsverk i underkant av 1 million kroner. Den relativt store variasjonen på denne indikatoren skyldes hovedsakelig varierende innslag av andelen årsverk som er utført av forskere og faglig personale samt graden av laboratorier ved de forskjellige institutter. Ved IFE er eksempelvis 40 prosent av årsverkene utført av forskere/faglig personale mens tilsvarende andel ved Tel-Tek er 94 prosent (Vedlegg tabell 12). Finansiering fra Forskningsrådet Forskningsrådet yter støtte til instituttene gjennom basisbevilgning og andre forskningstildelinger. Basisbevilgningen omfattet i 2010 grunnbevilgning og strategiske programmer (SIP). Basisbevilgningen skal ivareta kompetanseoppbygging og langsiktig forskning. I tillegg konkurrerer instituttene om prosjektbevilgninger fra programmer og andre FoU-aktiviteter (eksempelvis sentersatsinger som SFF, SFI og FME) som Forskningsrådet lyser ut. I 2010 mottok de teknisk industrielle instituttene til sammen 255 millioner kroner i basisbevilgning hvilket utgjorde 6,2 prosent av totale driftsinntekter. Til sammenligning var denne andelen 8,4 prosent i 2006. Basisbevilgningens andel av totale driftsinntekter er således blitt vesentlig redusert i løpet av siste 5-års periode. Målt pr forskerårsverk utgjorde basisbevilgningen i 2010 i gjennomsnitt 138 000 kroner. Sammenlignet med tilsvarende institutter i andre europeiske land har de norske instituttene en vesentlig lavere statlig basisfinansiering hvilket er en medvirkende årsak til at de norske instituttene har problemer med å møte kravet om egenfinansieringsandel i bl.a. EU-prosjekter. Basisbevilgningens andel av totale driftsinntekter varierer imidlertid sterkt mellom instituttene slik det fremgår av Vedlegg tabell 6. Høyest andel basisbevilgning hadde Norsk Regnesentral (18 prosent), NORUT (15 prosent), Tel-Tek (12 prosent) og NORSAR (12 prosent). Dette er samtidig de fire minste instituttene målt i årlig omsetning. Basisbevilgningsandelen for de øvrige instituttene ligger i området 4 til 7 prosent. Av Vedlegg tabell 5 fremgår Forskningsrådets totale FoU-bevilgninger til de tekniskindustrielle instituttene. Disse utgjorde 1 040 millioner kroner i 2010. Som andel av totale driftsinntekter utgjorde dermed Forskningsrådets finansiering i gjennomsnitt 25 prosent. I løpet av siste 5-års periode har denne andelen økt med 3 prosentpoeng. Lavest andel hadde MARINTEK og Tel-Tek med henholdsvis 12 og 14 prosent, mens NR og SINTEF Energi hadde høyest andel med henholdsvis 47 og 46 prosent. Instituttenes øvrige oppdragsinntekter I Vedlegg tabell 7 fremkommer data som viser instituttenes oppdragsinntekter fra henholdsvis Næringsliv, Offentlig forvaltning og Utlandet. 12

Næringslivets kjøp av FoU tjenester fra de teknisk-industrielle instituttene utgjorde 1545 millioner kroner i 2010 hvilket tilsvarer 51 prosent av instituttenes totale oppdragsinntekter (oppdrag er her definert som driftsinntekter minus basisbevilgninger og bevilgninger til nasjonale og/eller forvaltningsrettede oppgaver). Tilsvarende utgjør næringslivsoppdragene 37 prosent av instituttenes totale driftsinntekter. Andelen næringslivsoppdrag varierer imidlertid sterkt instituttene imellom. Tel-Tek, SINTEF Petroleum og IRIS er de instituttene som har klart høyest andel næringslivssoppdrag målt som prosent av totale driftsinntekter. Alle ligger over 60 prosent. Oppdrag fra offentlig forvaltning var 386 millioner kroner i 2010 hvilket utgjør 9 prosent av instituttenes totale driftsinntekter. Sammenlignet med 2006 er dette en nedgang på 3 prosentpoeng og indikerer at offentlig forvaltning har blitt en mindre viktig oppdragsgiver for denne instituttgruppen de siste årene. Viktigheten av disse oppdragsinntektene varierer imidlertid sterkt instituttene imellom. For instituttene NORSAR og NORUT står eksempelvis denne oppdragskategorien for i overkant av 30 prosent av driftsinntektene mens for et institutt som CMR står denne oppdragskategorien kun for 3 prosent av driftsinntektene. Utenlandsoppdrag ga 810 millioner kroner i inntekter i 2010 og dette utgjør 20 prosent av totale driftsinntekter. Sammenlignet med 2006 er dette en økning på 3 prosentpoeng. Dette indikerer at forskningen i økende grad globaliseres og at de teknisk-industrielle instituttene prioriterer deltagelse på den internasjonale FoU-arena. Høyest andel utenlandsoppdrag (prosent av driftsinntekter) har NGI og IFE med henholdsvis 36 og 34. Vedlegg tabell 8 viser oppdragsinntektene fra utlandet spesifisert etter kategoriene EUinstitusjoner, Næringsliv og Øvrige institusjoner og organisasjoner. Av de utenlandske oppdragsinntektene i 2010 kom mer enn halvparten - 57 prosent - eller 450 millioner kroner fra utenlandsk næringsliv. Oppdrag fra EU-institusjoner og Øvrige internasjonale institusjoner/organisasjoner utgjorde henholdsvis 24 og 18 prosent. Oppdrag fra EUsystemet har økt spesielt kraftig de 2 siste årene; 54 prosent økning fra 2008 til 2010. 3.2. Resultater på indikatorene Her omtales forskningsinstituttenes resultater på de fem indikatorene som inngår i Forskningsrådets nye resultatbaserte finansieringsmodell der deler av grunnbevilgningen utbetales etter skår på disse indikatorene. De fem resultatindikatorene er: - Publiseringspoeng - Samarbeid med UoH-sektoren - Konkurranseutsatte inntekter fra Forskningsrådet - Internasjonale inntekter - Nasjonale oppdragsinntekter I de konkurranseutsatte inntektene er basisbevilgning og bevilgninger gitt til forvaltningsrettede oppgaver holdt utenfor. Bidragsinntekter og midler som er overført til andre er også trukket fra, slik at beløpene oppgitt her gjelder nettoinntekter. Vitenskapelig publisering I 2010 publiserte de teknisk-industrielle instituttene til sammen 831 vitenskapelige publikasjoner i de tre ulike publikasjonsformene. Av disse var 603 artikler, 220 13

artikler/bokkapitler i antologi og 8 var monografier. I 2009 publiserte instituttene fire flere publikasjoner enn i 2010. Av artiklene i 2010 var 31 prosent publisert i tidsskrift klassifisert på nivå 2, om lag samme andel som året før. Regnet om til publikasjonspoeng, utgjorde de 831 publikasjonene 620 poeng. I forhold til fjoråret var dette en reduksjon på 11 poeng. For instituttene samlet, ser det dermed ut til at produksjonen av vitenskapelige publikasjoner har stabilisert seg, også ved at publikasjonspoeng per forskerårsverk er relativ stabil på 0,3 poeng per årsverk for begge årene. Selv om det er små endringer for instituttgruppen sett under ett, har mange av instituttene større endringer siste år. De tre instituttene Stiftelsen SINTEF, SINTEF Energi og IFE økte antall publikasjonspoeng, mens de resterende 9 instituttene hadde lavere poengsum enn i 2009. Disse endringer gir også utslag i produktivitetsindikatoren publiseringspoeng per forskerårsverk. SINTEF Energi skårer høyeste med 0,52 etterfulgt av NR med 0,47 poeng per forskerårsverk. Lavest skår hadde CMR med 0,03 publikasjonspoeng per forskerårsverk. Tabell I: Publikasjonspoeng Institutt 2008 2009 2010 Endring 2009-2010 % CMR 4.5 4.3 1.6-63 % IFE 79.4 77.8 82.9 7 % IRIS NT 12.4 30.7 20.5-33 % MARINTEK 16.8 21.8 16.3-25 % NGI 40.6 46.0 32.3-30 % NORSAR 10.9 12.2 11.4-7 % Norut (Tekn.ind.) 10,8 26,4 17.2-28 % NR 17.4 41.6 26.3-35 % SINTEF Energi 48.2 76.9 86.0 12 % SINTEF Petroleumsforskning 17.6 25.9 14.1-46 % SINTEF u Tek og samfunn 351.0 261.0 305.9 17 % TELTEK 1.2 5.9 5.4-9 % Sum institutter som omfattes av finansieringsordningen 610.8 631,1 619.8-2 % Samarbeid med UoH-sektoren I 2010 ble det avlagt 26 doktorgrader av stipendiater/forskere ved instituttene. Av disse var det 18 som ble avlagt med minst 50 prosents bidrag av instituttet ved at enten halvparten av arbeidet ble utført på instituttet eller ved at instituttet finansierte minst halvparten av doktorgradsarbeidet. Til sammenligning avla 13 doktorgraden med minst 50 prosents bidrag fra instituttet året før, mens antallet i 2008 var oppe i 29. 14

Tabell II: Avlagte doktorgrader Institutt 2008 2009 2010 CMR IFE 4 0 1 IRIS NT 1 1 MARINTEK 0 0 0 NGI 3 5 2 NORSAR 0 0 0 Norut (Tekn.ind.) 1 2 NR 3 SINTEF Energi 6 4 4 SINTEF Petroleumsforskning SINTEF u Tek og samfunn 12 3 8 TELTEK Sum institutter som omfattes av finansieringsordningen 29 13 18 De teknisk-industrielle instituttene har alltid hatt et utstrakt samarbeid med universiteter og høgskoler. I tabell 14 og 15 er noe av dette samarbeidet tallfestet. Instituttets forskere utførte til sammen 31,8 årsverk i bistilling i UoH-sektoren i 2010. Dette var to flere enn i 2009, og 10 flere enn i 2008. Nesten samtlige institutter har forskere i bistilling i UoHsektoren i varierende grad, men det var i all hovedsak Stiftelsen SINTEF med 12,6, NGI med 9,7 og IRIS med 3,6 årsverk som da stod for majoriteten i 2010. Noen av instituttets forskere hadde også arbeidsplass ved et lærested uten at de hadde noen formell bistilling der. Til sammen 21 årsverk ble utført gjennom denne type samarbeid. Tabell III: Bistillinger Arbeid utført i bistilling ved instituttet av pers fra UoH Arbeid utført i bistilling i UoH av instituttets pers Institutt 2008 2009 2010 2008 2009 2010 CMR 0.9 0.8 1.0 0.0 0.4 0.4 IFE 0.7 1.1 1.1 2.2 2.1 2.0 IRIS NT 1.0 0.8 0.9 1.7 3.3 3.6 MARINTEK 0.0 2.0 0.0 0.2 0.6 0.6 NGI 5.5 18.9 27.5 6.0 9.5 9.7 NORSAR 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 Norut (Tekn.ind.) 0,9 1,0 1,0 0.2 0,3 0,2 NR 1.1 1.2 1.2 0.2 0.2 0.3 SINTEF Energi 4.7 4.6 4.0 0.7 1.5 1.5 SINTEF Petroleumsforskning 1.0 1.0 1.0 1.0 1.0 0.6 SINTEF u Tek og samfunn 23.9 16.1 16.8 9.3 10.3 12.6 TELTEK 1.0 1.0 1.0 0.2 0.2 0.2 Sum institutter som omfattes av finansieringsordningen 40.8 48.6 55.7 21.8 29.6 31.8 Motsatt forskerutveksling finner vi også ved at nesten 56 årsverk ble utført av universitets- og høgskoleforskere gjennom bistillinger ved instituttene. Majoriteten av disse ble utført hos NGI og Stiftelsen SINTEF. 15

Konkurranseutsatte inntekter fra Norges forskningsråd De 13 teknisk-industrielle instituttene hadde til sammen 645 millioner kroner i konkurranseutsatte oppdragsinntekter fra Norges forskningsråd i 2010. Dette omfattet både midler gitt som forskningstildelinger og som andre inntekter fra Forskningsrådet. Sammenlignet med 2009 var dette en økning på nesten 100 millioner kroner eller 16 prosent. Med unntak av fire institutter økte alle instituttene sine oppdragsinntekter fra Forskningsrådet fra 2009 til 2010. Tabell IV: Inntekter fra Norges forskningsråd Institutt 2008 2009 2010 Endring 2009-2010 % CMR 14.9 21.5 6.5-69.9 % IFE 40.6 41.2 48.8 18.6 % IRIS NT 31.6 33.1 32.9-0.5 % MARINTEK 8.8 17.7 20.1 13.0 % NGI 16.9 18.6 17.7-5.0 % NORSAR 4.2 4.4 6.5 49.1 % Norut (Tekn.ind.) 2,3 6,2 12,6 103,2 % NR 11.4 9.4 21.5 127.9 % SINTEF Energi 77.9 149.1 170.2 14.1 % SINTEF Petroleumsforskning 22.8 22.1 27.6 24.9 % SINTEF u Tek og samfunn 228.0 232.4 279.8 20.4 % TELTEK 1.4 0.8 0.5-41.9 % Sum institutter som omfattes av finansieringsordningen 460.7 556.5 644.7 15.9 % Inntekter fra internasjonale kilder Instituttene mottok til sammen 785 millioner kroner fra utlandet i 2010. Til sammenligning var beløpet ca. 45 millioner kroner lavere i 2009, noe som betyr en vekst på litt over 6 prosent. Majoriteten av instituttene økte sine oppdrag fra internasjonale oppdragsgivere mens tre av instituttene hadde reduksjon fra 2009 til 2010. 16

Tabell V: Inntekter fra internasjonale kilder Institutt 2008 2009 2010 Endring % CMR 1.1 0.9 2.0 128.5 % IFE 203.6 232.0 241.0 3.9 % IRIS NT 14.8 13.7 12.0-12.2 % MARINTEK 82.7 84.0 67.5-19.7 % NGI 79.4 106.1 114.7 8.0 % NORSAR 9.9 9.5 12.7 33.0 % Norut (Tekn.ind.) 7,3 6,1 6,3 3,3% NR 6.0 7.4 9.7 30.7 % SINTEF Energi 37.9 59.7 60.9 2.0 % SINTEF Petroleumsforskning 19.5 19.6 26.1 33.2 % SINTEF u Tek og samfunn 165.0 197.3 229.5 16.3 % TELTEK 0.0 2.0 2.6 28.0 % Sum institutter som omfattes av finansieringsordningen 627.2 738.3 784.9 6.3 % Nasjonale oppdragsinntekter I de nasjonale oppdragsinntektene inngår inntekter fra departementer og underliggende enheter, fylker og kommuner, bedrifter i næringslivet og fra private, fond og fra andre. Til sammen mottok instituttene om lag 1 950 millioner kroner i 2010. Dette var en reduksjon på nesten 130 millioner kroner eller om lag 6 prosent fra 2009. Av de 12 instituttene har 7 hatt en vekst i sine nasjonale oppdragsinntekter, mens de resterende 5 har hatt reduksjoner. Størst absolutt reduksjon hadde Stiftelsen SINTEF med i overkant av 130 millioner kroner fra 2009 til 2010. Tabell VI: Nasjonale oppdragsinntekter Institutt 2008 2009 2010 Endring 2009-2010 % CMR 35.6 44.9 57.4 27.6 % IFE 210.6 236.5 271.7 14.9 % IRIS NT 133.6 128.5 117.2-8.8 % MARINTEK 181.7 188.0 171.3-8.9 % NGI 161.9 159.0 138.1-13.1 % NORSAR 33.5 29.4 30.4 3.5 % Norut (Tekn.ind.) 24,7 26,6 30,9 27.6 % NR 38.6 38.3 27.5-16,2 % SINTEF Energi AS 150.7 125.0 127.5 2.0 % SINTEF Petroleumsforskning AS 139.0 127.3 139.0 9.2 % SINTEF u Tek og samfunn 966.6 948.1 812.8-14.3 % TELTEK 28.5 24.7 24.9 0.5 % Sum institutter som omfattes av finansieringsordningen 2 104.8 2 076.2 1 948.5-6.1 % 17

3.3. Andre nøkkeltall Personalressurser I tabell 12 fremgår totalt antall årsverk i perioden 2006-2010. I 2010 utførte de 12 teknisk-industrielle instituttene til sammen ca. 2 700 årsverk. Sett i forhold til 2009, var dette en liten vekst på 7 årsverk. Antall årsverk var også relativt stabilt for det enkelte institutt i denne perioden, men et par av instituttene hadde litt større endringer enn resten. I samme tabell har instituttene oppgitt antall årsverk utført av forskere og andre faglige. Totalt utførte instituttene 1 844 forskerårsverk i 2010, noe som var en reduksjon på 64 årsverk i forhold til 2009. Forskernes kompetanse Tabell 18 viser antall i hovedstilling med doktorgrad og ansatte med doktorgrad per forskerårsverk for perioden 2006 til 2010. I 2010 hadde instituttene 871 forskere med doktorgrad i hovedstilling. I forhold til 2009 var dette en økning på 17 personer og siden 2006 har antallet vokst med nesten 30 personer. Antall ansatte med doktorgrad per forskerårsverk gav et forholdstall på 0,47 i 2010. Året før var tilsvarende forholdstall 0,45 og i 2006 var forholdstallet 0,42, noe som indikerer at forskernes formelle kompetanse har økt i løpet av denne perioden. Om vi ser på enkeltinstitutt var det SINTEF Petroleumsforskning som skåret høyest på denne indikatoren med 0,62. Deretter følger IRIS, NR, NORSAR, Stiftelsen SINTEF og SINTEF Energi, alle disse med et forholdstall fra 0,5 til 0,56 doktorgrader per forskerårsverk. Mobilitet Tabell 13 viser avgang og tilvekst av forskere og faglig personale i 2010. I alt sluttet 147 personer, mens 187 nye ble ansatt, som resulterte i en netto vekst på 40 personer. Av de som sluttet, gikk 65 til en bedrift i næringslivet, 19 personer til UoH-sektoren, 13 til utlandet, 16 til offentlig sektor og bare 5 til et annet forskningsinstitutt. I tillegg til disse sluttet 34 uten å gå til noen av de andre kategoriene eller avgikk med pensjon. Av de nytilsatte kom 53 fra bedrifter i næringslivet, 45 var nyutdannet, 31 kom fra UoHsektoren, 30 fra utlandet, 7 fra offentlig virksomhet og 4 fra et annet forskningsinstitutt. Eksternt samarbeid nasjonalt og internasjonalt I tillegg til forskerutvekslingssamarbeidet instituttene har hatt med universiteter og høgskoler i form av bistillinger, som er omtalt tidligere, har de også samarbeid med bedrifter og andre forskningsmiljøer. Til sammen utførte instituttenes medarbeidere 4,3 årsverk ved bedrifter i næringslivet og 2,5 årsverk ved andre forskningsinstitutter gjennom bistillinger. Tilsvarende tall for å ha arbeidsplass var 4,5 årsverk ved bedrifter og 4,0 årsverk ved andre forskningsinstitutter. Det var kun et fåtall av instituttene som hadde slikt samarbeid i 2010 (jf. tabell 14). Eksterne forskere med arbeidsplass i bedrifter utførte til sammen 3,6 årsverk mens forskere fra andre forskningsmiljøer utførte til sammen 4,8 årsverk ved instituttene. Gjennom å ha arbeidsplass ved instituttene, utførte eksterne forskere fra næringslivet 3,9 årsverk mens forskere fra andre forskningsmiljøer utførte 4,0 årsverk (jf. tabell 15). Instituttene bidrar også ved andre typer samarbeid med universiteter og høgskoler som veiledning av studenter og som vertskap for studenter som har arbeidsplass ved instituttene. I 2010 hadde til sammen 97 mastergradsstudenter og 72 doktorgradsstudenter 18

tilknytning til instituttene. Til sammen 72 forskere ved instituttene var veiledere for noen av mastergradsstudentene, mens 141 forskere var veileder for noen av stipendiatene. Tabell 19 og 20 viser henholdsvis gjesteforskeres opphold ved instituttet og instituttforskeres utenlandsopphold i 2010. Til sammen 98 gjesteforskere oppholdt seg ved instituttene i til sammen 470 måneder i 2010. Oppholdenes gjennomsnittlige lengde var på nesten fem måneder. 43 av forskerne hadde utenlandsopphold med en varighet på til sammen 196 måneder, som gir en gjennomsnittlig varighet per forsker på 4 og en halv måned. Prosjektportefølje Til sammen rapporterte de teknisk-industrielle instituttene om 9 560 prosjekter i 2010 (jf. tabell 21). Nesten halvparten, 46 prosent, av prosjektene hadde en kostnadsramme på under 100 000 kroner, men samtidig utgjorde disse prosjektene bare 7 prosent av totale prosjektinntekter. Antall prosjekter i størrelseskategori 100 til 500 tusen kroner utgjorde 27 prosent, mens prosjektinntektene utgjorde 13 prosent. I størrelseskategori mellom 500 tusen og 2 millioner kroner utgjorde antall prosjekter 17 prosent mens inntektene utgjorde 26 prosent. Antall prosjekter i den største kategorien, over 2 millioner kroner, utgjorde 10 prosent mens inntektene til gjengjeld utgjorde 54 prosent av totale prosjektinntekter. Andre resultater I tillegg til de vitenskapelige publikasjonene som instituttene produserte i 2010, publiserte de også en rekke rapporter, fagbøker, bokkapitler, foredrag/posters, populærvitenskapelige artikler, ledere og kommentarer blant annet. Tabell 23 viser at instituttene som er underlagt retningslinjene produserte 323 rapporter i egne rapportserier, 101 rapporter i eksterne rapportserier og 3 066 rapporter til eksterne oppdragsgivere. Instituttene skrev og til sammen 55 fagbøker, lærebøker og andre selvstendige utgivelser. Videre holdt eller presenterte instituttene over 1 500 foredrag eller postere/papers. Artikler og foredrag av populærvitenskapelig art talte til sammen ca. 530 mens antall lederartikler, kommentarer og kronikker utgjorde ca. 560 i 2010. Instituttene var også vertskap eller delarrangør for til sammen 188 konferanser eller seminarer i 2010. Tre av instituttene rapporterte om nyetableringer i 2010. IFE og Stiftelsen SINTEF etablerte tre bedrifter hver mens IRIS etablerte en. Instituttene levert 48 patentsøknader i 2010. Videre ble 12 patenter meddelt, og instituttene solgte 126 lisenser som til sammen innbrakte 7,2 millioner kroner i 2010. 19

3.4. Likestilling i instituttenes styre og ledelse Stillingsstrukturen varierer mye ved instituttene. Basert på data instituttene har rapportert til NIFUs forskerpersonalregister er forskere i hovedstilling per utgangen av 2009 kategorisert på to nivåer; toppstilling og øvrige stillinger. Toppstillingsnivået omfatter ansatte med doktorgrad og ansatte som ut fra realkompetanse formelt er vurdert til stilling tilsvarende forsker I (professorkompetanse) eller forsker II (førstestillingskompetanse). Øvrige stillinger vil tilsvare forsker III-nivå, og omfatter i tillegg til forskerstillinger også doktorgradsstipendiater, forskningsassistenter og tilsvarende. Dataene fra forskerpersonalregisteret viser at 23 prosent av forskerne med hovedstilling ved de teknisk-industrielle instituttene per utgangen av 2009 var kvinner. I toppstillingsgruppen var 20 prosent kvinner, mens den var 34 prosent i øvrige stillinger. Ved de 12 teknisk-naturvitenskapelige instituttene var 6 kvinner og 6 menn tilsatt som instituttets øverste daglige leder per 31.12.2010. Styremedlemmene ved instituttene bestod til sammen 57 menn og 42 kvinner, noe som gav en kvinneandel på 42 prosent. Instituttledelsen bestod av til sammen 80 menn og 33 kvinner, og gir en kvinneandel på 29 prosent. Forskningsledelsen bestod av til sammen 109 menn og 29 kvinner, noe som gir en kvinneandel på 21 prosent. 20

4. Omtale av instituttenes virksomhet 4.1. Christian Michelsen Research - CMR Nettsted: www.cmr.no Nøkkeltall 2010 sammenliknet med 2009 2009 2010 Økonomi Mill. kroner Andel (%) Mill. kroner Andel (%) Ansatte Christian Michelsen Research (CMR) er et næringsorientert forskningsinstitutt eid 85% av Universitetet i Bergen (UiB). Selskapets formål er, på allmennyttig grunnlag og i samarbeid med UiB, å bidra til økt industriell virksomhet gjennom teknologisk orientert forskningsbasert innovasjon og nyskapning. CMR betjener næringsliv og forvaltning gjennom oppdrag fra norske og utenlandske kunder. Instituttets engasjement strekker seg fra teknologisk forskning, utvikling og teknologidemonstrasjon til bygging og testing av industrielle prototyper og kommersialisering. CMRs målsetning er å bidra til innovasjon og nyskapning gjennom praktiske resultater som kundene kan ta direkte i bruk og ved etablering av nye bedrifter og virksomheter. CMR samarbeider med universiteter og høyskoler bl.a. innen utdanning av dr.grads- og hovedfagskandidater i tilknytning til sin oppdragsvirksomhet. Spesiallaboratorier og eksperiment- og testfasiliteter utgjør en viktig del av virksomheten. CMR bidrar aktivt til regional næringsutvikling i Hordaland/Vestlandsregionen gjennom rådgivning og teknologiformidling i samarbeid med kompetansemiljøer og virkemiddelapparat regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Den samlede kompetanseressursen i Bergen innen petroleum/energi, miljø/klima og marine ressurser har et betydelig samlet omfang og potensial for økt og bedre samarbeid med næringslivet. Foruten CMR er UiB, Unifob, Høgskolen i Bergen og Havforskningsinstituttet sentrale samarbeidspartnere inn mot næringsliv og forvaltning. 21 2009 2010 Driftsinntekter 93,4 121,6 Årsverk totalt 62 62 Grunnbevilgning 3,8 4,1 6,1 5,0 Årsverk forskere 49 46 Strategiske inst.progr. - SIP 3,6 3,9 1,3 1,1 Herav kvinner 5 8 Forvaltningsoppg./bidragsinnt. 0,0 0,0 0,0 0,0 Andel forskerårsv. (%) 80 75 Prosjektbev. fra Forskn.rådet 21,5 23,0 37,9 31,2 Antall ansatte med doktorgrad 19 18 Andre driftsinntekter/oppdrag Forskeravgang pr. forskerårsverk 0,02 0,04 Næringslivet 40,5 43,4 54,1 44,5 Innovasjonsresultater Utlandet 0,9 1,0 2,0 1,6 Antall patentsøknader 0 4 Offentlig forvaltning 8,3 8,9 3,3 2,7 Lisensinntekter (mill. kr) 0,0 0,9 Andre oppdrag 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall nye bedriftsetableringer 1 0 Publisering/rapportering Publikasjonspoeng pr. forskerårsverk 0,09 0,03 Antall rapporter til oppdragsgivere 27 16 Forskerutdanning Driftsresultat -4,2-4,5 6,0 4,9 Antall doktorgradskandidater 2 3 Egenkapital 117,3 62,9 129,7 65,3 Herav kvinner 0 0

Instituttet har organisert sin virksomhet i følgende tre forretningsenheter: CMR Instrumentation utvikler måleteknologi og instrumentering for overvåking av industrielle prosesser og miljø med fokus på petroleumssektoren (olje- og gassmåling, flerfase og prosessmåling), klima og marine ressurser. Ved hjelp av spisskompetanse innen målefysikk, modellering, sensorteknologi, elektronikkutvikling og signalbehandling utvikles nye måleinstrumenter til det kommersielle marked. Michelsen-senteret, et Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) innen måleteknologi, er tilknyttet virksomheten. CMR Computing utvikler programvare innen informasjonsteknologi med særlig vekt på visualisering dataanalyse. Målet er å utvikle nye systemløsninger som kan bidra til økt verdiskapning gjennom bedre analyse, kommunikasjon og beslutninger i bedrifter og offentlig forvaltning. CMR Energy utfører teknologisk oppdragsforskning innen miljøvennlig energiteknologi. To forskningssentre innen miljøvennlig energi (FME); Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og SUbsurface CO2 storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS), samt Norwegian Center for Geothermal Energy Research (CGER), er tilknyttet virksomheten. I tillegg har instituttet etablert to heleide datterselskaper som også utfører forskning. Disse er: CMR Prototech AS som utvikler og produserer finmekaniske prototyper og spesialutstyr for internasjonal romvirksomhet, olje- og landbasert industri, samt produkter innen energi- og miljøsektoren. Kraftproduksjon basert på brenselceller er et hovedområde. CMR GexCon AS som tilbyr innovative tjenester og produkter for det globale markedet innen teknisk sikkerhet generelt og eksplosjonssikkerhet spesielt. Selskapet utvikler internasjonalt ledende beregningsverktøy innen gass-spredning og eksplosjoner. Viktige hendelser i 2010 Instituttet ble i 2009 tildelt vertsrollen for to nasjonale forskningssentre innen miljøvennlig energi (FME). Sentrene er Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og SUbsurface CO2 storage-critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS) og 2010 var første ordinære driftsår. Gjennom deltagelse på konferanser og ulike initiativ nasjonalt og internasjonalt har sentrene allerede bidratt til økt engasjement i og bedre samarbeid mellom de deltagende forskningsmiljøer og industribedrifter. Begge sentrene har igangsatt et betydelig antall nye dr.grads-studier. Som vertsinstitusjon for Norwegian Center for Geotermal Energy Research - CGER har instituttet sammen med samarbeidspartnerne nedlagt et betydelig arbeid for å etablere geotermisk energi som et sentralt tema i den nasjonale strategien for energiforsking. Senterets mål er å planlegge og koordinere FoU innen dyp geotermisk energi samt legge til rette for utnyttelse av geotermisk energi i Norge. Bruk av grunnbevilgningen CMR ble tildelt grunnbevilgning på til sammen 6,095 mill. kroner for 2010. Bruk av grunnbevilgningen har i sum bidratt til å oppnå økt egenkompetanse og sterkere nettverksrelasjoner. Dette vurderes som avgjørende faktorer for at instituttet skal kunne få til den nødvendige fornyelsen av sin kompetanse- og teknologiplattform og derigjennom opprettholde og styrke konkurranseevne framover. 22

Grunnbevilgningsmidlene ble i 2010 fordelt på hovedformål som følger: Annen institutt-initiert forskning 1,5 MNOK (25%) Nettverksbygging, kompetanseutvikling og 4,6 MNOK (75%) internasjonalisering I tillegg til grunnbevilgningen mottok CMR ytterligere 1,3 MNOK i basisbevilgning til et Strategiske instituttprogram (SIP) som er rapportert separat: Multimodal flow assurance metering station (MuFAMES). Annen institutt-initiert forskning Prioritet er bl.a. gitt til mindre internprosjekter for å styrke egenutviklet teknologi, spesielt teknologi som kan inngå i nye forskningsprototyper eller danne grunnlag for industrielle oppdrag. Eksempelvis er det gjennomført aktiviteter knyttet til utvikling av programvare for visualisering/presentasjon og kommunikasjon av observasjonsdata. Andre eksempler er aktiviteter innen temaer som lavkost flerfasemåling og gas hydrat monitoreringssystem. Nettverksbygging, kompetanseutvikling og internasjonalisering Sentrale aktiviteter her har vært rettet mot nettverksbygging og styrking av forskningsfaglig ledelse i forbindelse med oppstart av de to nasjonale forskningssentrene innen miljøvennlig energi (FME) som CMR er vertsinstitusjon for. Dette gjelder sentrene Norwegian Centre for Offshore Wind Energy - NORCOWE og SUbsurface CO2 storage-critical Elements and Superior Strategy - SUCCESS. Videre er det satset betydelig ressurser på å styrke og videreutvikle instituttets kompetanse og institusjonelle nettverk innen temaene geotermisk energi og brenselcelle-teknologi. Andre faglige nettverksaktiviteter som instituttet prioriterer er bl.a. deltaking i Bergen Marine Forskningsklynge (www.bergenmarine.no), NCE Subsea (www.ncesubsea.no) og MedViz (www.medviz.uib.no) Faglige høydepunkter Overvåking av oljelenseformasjon under oljevernaksjon I samarbeid med Aanderaa Data Instruments har CMR i 2010 utviklet et nytt system for å overvåke formasjon av oljelenser ved oppsamlingsaksjoner. Prosjektet er gjennomført på oppdrag av Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO). Hovedmålet er å sikre effektiv oppsamling av olje og unngå skader på utstyr. Systemet består av sensorer som festes på oljelensen og fartøyene samt programvare på begge fartøyene som viser lenseformasjonen i et kartbilde. Kartvisningen har funksjoner som gir mer presis kommunikasjon mellom fartøyene om plasseringen av lensen i forhold til de to fartøyene. Drivbøyer med AIS-sendere (Automatic identification System) som eksempelvis kan plasseres i oljeflak, vil også vises i kartet. Noen nøkkelparametere vises som tidsserier og er koblet til et alarmsystem for å varsle om kritiske situasjoner. CMRs bidrag i prosjektet gjelder organisering og presentasjon av dataene basert på instituttets sterke kompetanse innen presentasjon av kartinformasjon via web. Nedihulls ultralydkamera I samarbeid med Seawell og Statoil har CMR samarbeidet om utvikling av teknologi for et akustisk kamera til bruk i brønner hvor videokameraer har altfor dårlig sikt. Teknologien utvikles med formål å kunne samle inn informasjon til bruk i ulike brønnintervensjonsoperasjoner, for eksempel i forbindelse med at et fremmedlegeme av ukjent størrelse og form må fiskes opp for å unngå svært kostbar brønnoverhaling. Et ultralydkamera vil være svært verdifullt for diagnostisering og beslutningsstøtte i forhold 23

til dagens situasjon der rene fiskeoperasjoner i blinde må til. Hovedfokus i 2010 har vært å forbedre hastigheten på opptak av akustiske 3D bilder, og utføre utvidet temperaturtesting med sikte på å kunne tilpasse teknologien for bruk i høytemperatur brønner. En prototyp er nå klar for pilot testing i en landbrønn. Likestilling Status ved utgangen av 2010 er som følger: - Adm. direktør er mann. - Styret har 9 medlemmer hvorav 3 kvinner dvs 33%. - Instituttledelsen består av 8 personer hvorav 2 kvinner dvs 25%. - Andelen kvinner av totale årsverk er 24%. - Andelen kvinner av faglig personale er 16%. CMR arbeider aktivt, målrettet og planmessig for likestilling innenfor virksomheten. Ved rekruttering, både internt og eksternt, prioriteres faglige kvalifikasjoner fremfor kjønn; det underrepresenterte kjønn vil i større grad bli oppfordret til å søke. På denne måten vil selskapet forsøke å øke kvinneandelen i de stillings-kategorier hvor denne er særskilt lav. 24

4.2. Institutt for energiteknikk IFE Nettsted: www.ife.no Nøkkeltall 2010 sammenliknet med 2009 2009 2010 Økonomi Institutt for energiteknikk (IFE) er et internasjonalt forskningssenter for energi- og nukleærteknologi. Instituttets hovedmål er, på ideelt og samfunnsnyttig grunnlag, å drive forskning og utvikling innenfor energi- og petroleumssektoren, og å ivareta nukleærteknologiske oppgaver for Norge. Instituttet satser sterkt på sikkerhets- og miljøforskning knyttet til disse hovedområdene. Instituttet legger vekt på å fokusere den faglige virksomheten, slik at IFE er internasjonalt synlig og ledende på utvalgte spissområder. Slike spissområder omfatter: reaktorsikkerhet nukleær brenselsoppførsel og instrumentering Menneske-Teknologi-Organisasjon (MTO) materialvitenskap og nanoteknologi flerfase-, tracer- og korrosjonsteknologi fysisk-matematisk modellering prosess-simulering nye fornybare energikilder energieffektivisering hydrogenlagring. Viktige hendelser i 2010 Våren 2010 utarbeidet instituttet forslag til rammeprogram for Haldenprosjektet for en ny 3-års periode (2012-2014). Forslaget ble utarbeidet i tett dialog med medlemsorganisasjonene og prosjektets internasjonale styre ga enstemmig sin tilslutning til programforslaget i desember 2010, og videre ga alle deltakere i styret et ikke-bindende utsagn om at de vil fortsette sitt medlemskap også i neste periode 2012-14. Avtalen blir den 18. i rekken siden den første avtalen ble undertegnet 11. juni 1958. Det er også etablert et utvidet samarbeid mellom IFE og European Spallation Source (ESS) i Lund i Sverige. ESS er EUs gigantiske forskningsanlegg med verdens sterkeste 25 Mill. kroner Andel (%) Mill. krone Andel (%) Ansatte 2009 2010 Driftsinntekter 656,1 724,7 Årsverk totalt 516 529 Grunnbevilgning 17,2 2,6 24,6 3,4 Årsverk forskere 211 213 Strategiske inst.progr. - SIP 12,1 1,8 9,5 1,3 Herav kvinner 40 42 Forvaltningsoppg./bidragsinnt. 85,7 13,1 88,3 12,2 Andel forskerårsv. (%) 41 40 Prosjektbev. fra Forskn.rådet 52,2 8,0 61,8 8,5 Antall ansatte med doktorgrad 78 79 Andre driftsinntekter/oppdrag Forskeravgang pr. forskerårsverk 0,10 0,13 Næringslivet 159,7 24,3 196,1 27,1 Innovasjonsresultater Utlandet 239,8 36,6 249,0 34,4 Antall patentsøknader 13 12 Offentlig forvaltning 71,7 10,9 73,7 10,2 Lisensinntekter (mill. kr) 0,5 1,6 Andre oppdrag 10,2 1,6 12,9 1,8 Antall nye bedriftsetableringer 1 2 Publisering/rapportering Publikasjonspoeng pr. forskerårsverk 0,37 0,39 Antall rapporter til oppdragsgivere 271 229 Forskerutdanning Driftsresultat 7,6 1,2 17,9 2,5 Antall doktorgradskandidater 23 Egenkapital 218,0 46,9 236,2 46,7 Herav kvinner 7

nøytronkanon dedikert til materialforskning. Som en oppstart av dette ble det i 2010 utarbeidet en Specific Agreement on Joint Research between IFE and ESS, signert av direktørene for IFE og ESS. På kommersialiseringssiden er det i 2010 etablert to nye selskap. Condalign AS er et selskap basert på flere patenter og patentsøknader som viser hvordan elektriske felt kan brukes til å nanostrukturere og opplinjere karbon nanopartikler i en polymer for å fremstille elektrisk ledende plastmaterialer. First Sensing Air ble etablert sammen med NILU og Campus Kjeller og baserer seg på IFEs unike empiriske modelleringsteknologi som selskapet vil anvende i miljøovervåking av luft. Bruken av grunnbevilgningen IFE ble tildelt grunnbevilgning på til sammen 24,605 mill. kroner for 2010. Midler til strategiske instituttsatsinger til IFEs fagsektorer blir fordelt gjennom hvert års budsjettbehandling. Innen den enkelte sektor fordeles midlene på enkeltprosjekter etter forslag fra avdelingene og vurdering og vedtak i sektorenes ledergruppe. Instituttets ledelse prioriterer bruken av grunnbevilgningsmidler utfra kriterier som: mulighet for å danne basis for eksternt finansierte prosjekter, gi positivt utslag på resultatindikatorene i det nye basisbevilgningssystemet samt fremme av samarbeid internt og eksternt. Grunnbevilgningsmidlene ble i 2010 fordelt på hovedformål som følger: Strategiske instituttsatsinger 8,3 MNOK (34%) Annen institutt-initiert forskning 2,5 MNOK (10%) Nettverksbygging, kompetanseutvikling 13,8 MNOK (56%) og internasjonalisering I tillegg til grunnbevilgningen mottok IFE ytterligere 7,3 MNOK til tre Strategiske instituttprogram (SIP) som er rapportert separat: Fundamental Understanding of Localised Corrosion i H2S-Containing Environment Development of a novel reactor system for mineral-leaching with CO Modelling of Solar Grade Silicon Chrystalization Processes Strategiske instituttsatsinger Periode Forbruk 2010 Bruk av sporelementer til 2010-2012 2,0 MNOK prosessundersøkelse CO2-injeksjon og lagring 2010-1,2 MNOK Modellering av tracertransport i 2010-0,5 MNOK nærbrønnområdet IO - Organisasjon for kriseberedskap 2010-2014 1,5 MNOK Batterier 2010-2011 2,4 MNOK Energisystem-analyse 2010-2011 0,7 MNOK I prosjektet Bruk av sporstoffer til prosessundersøkelser skal det utvikles egen kompetanse og nye teknologiske løsninger innen temaene Generatorer for radioaktive tracere, Gammadetektorsystem og Industriell tomografi. Målet er at dette arbeidet skal bli et nyttig verktøy og danne grunnlag for oppdragsprosjekter for industri og øvrig næringsliv. 26

CO2-injeksjon og lagring har som mål å utvikle et verktøy for å simulere strømning av CO2 og kjemiske reaksjoner i nærbrønnsområdet og i laboratorieforsøk. Modellresultatene blir sammenlignet med laboratorieobservasjoner fra flømming av borekjerner med vann mettet av CO2. Arbeidet skal danne grunnlag for fremtidige prosjekter finansiert av industri og Forskningsrådet. Prosjektet Modellering av tracertransport i nærbrønnområdet gjelder bruk av sporstoffer eksempelvis for måling av gjenværende olje. Målet er å utvikle gode modelleringsverktøy for å analysere og tolke tracerdata fra slike undersøkelser. Kjemiske og radioaktive sporstoff kan også injiseres for å studere strømningsegenskaper og struktur til det porøse mediet i nærbrønnsonen. Eksempler er studier for å bestemme lagstruktur, sprekker og strømning mellom lag. Integrerte operasjoner Organisasjon for kriseberedskap er startet av IFEs MTO sektor og målet er å utvikle nye konsepter for fremtidige beredskapsorganisasjoner i nordområdene med fokus på petroleumsvirksomheten og miljøproblematikken. Prosjektet skal utfordre etablerte måter å samhandle på i en krisesituasjon. Innfallsvinkelen vil være å etablere et situasjonsbilde anno 2020 med vekt på nordområdene, og foreta en gapanalyse ut fra dagens situasjon og kjente utfordringer, samt et utvalg av relevante scenarier med store ulykker. Gjennom prosjektet Batterier er det bygget og etablert et laboratorium for FoU på litium-ion batterier med fokus på nye katode- og anodematerialer og på utvikling av ny type metallhydrid-batterier. Et godt nettverk er bygget opp til de nordiske landene samt mot ETH i Sveits. Det arbeides også med en kommersialiseringsprosess av sink-luft batteriteknologi. Energi systemanalyse er en satsing med mål å utvikle en langsiktig regional energisystemmodell for Norge, basert på den kortsiktige modellen IFE har utviklet for NVE. Modellen er inndelt i syv geografiske regioner og kan benyttes til å analysere ulike strategier og scenarioer for det norske energisystemet. Gjennom videreutvikling til en langsiktig modell vil IFE få en state-of-the-art modell som kan benyttes til analyser for både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Annen institutt-initiert forskning Eksempel på prioriterte prosjekter er: Partikkelseparasjon hvor målet er å bygge opp kompetanse for å skille silisium nanopartikler fra en gass-strøm. Stensiltrykking av kontakter på solceller. Målet er å utvikle alternative kontakteringsteknologier til silketrykk og sputtering og derigjennom åpne for å trykke smalere og samtidig høyere kontakter som vil kunne bidra til høyere virkningsgrad. Nettverksbygging, kompetanseutvikling og internasjonalisering Av midlene til dette hovedformål gikk 7,6 MNOK inn som IFEs egenandel i det det internasjonale OECD-Haldenprosjektet. Dette er det største internasjonale forskningsprosjekt med sete i Norge og prosjektomfanget (inkl. bilaterale oppdrag fra de internasjonale partnerne) var 269 MNOK i 2010. Forskningsprogrammet er basert på eksperimenter i Haldenreaktoren, Halden Menneske Maskin Laboratorium (HAMMLAB) og Halden Virtual Reality Centre (VRC), og framskaffer nøkkelinformasjon til bruk i sikkerhetsvurderinger, lisensieringsarbeid og som underlag til pålitelig drift av kjernekraftverk og andre komplekse industrianlegg. Deltagerkretsen besto i 2010 av organisasjoner fra 18 land. 27