Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering 28.3.2014 Naturmangfold Rapport til detaljregulering for fv. 866 Langbakken, Skjervøy kommune, Troms fylke Therese Sigurdsen
Innhold PROSJEKTINFORMASJON... 1 SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 3 2. METODE... 3 3. RESULTATER... 4 3.1 Karakteristiske naturtrekk... 4 3.2 Berggrunn og løsmasser som vekstsubstrat... 5 3.3 Naturtyper og vegetasjon... 6 3.4 Fauna... 8 3.5 Vann... 8 3.6 Nærhet til Hakstein naturreservat... 9 4. VERDIVURDERING OG EFFEKT AV TILTAKET... 9 5. AVBØTENDE TILTAK... 10 6. TEKST TIL PLANBESKRIVELSEN... 11 6.1 Kap 5. Beskrivelse av planområdet naturmiljø... 11 6.2 Kap. 7. Planens effekt på naturmiljø... 11 6.3 Vurderinger av naturmangfoldlovens miljøprinsipper... 13 7. KILDER... 14 8. BILDER: Fra øst til vest i planområdet... 15 PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 866 Langbakken, Skjervøy, Troms fylke Plantype: Detaljregulering Prosjektnummer: 503250 Prof nummer: 19FV00866R_0001 Sveis nummer: 2013037619 Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Vegavdelingen Troms Planprosessleder: Mariann Larsen, SVV, Plan og forvaltning, mariann.larsen@vegvesen.no, 776 17242 Naturmiljø: Therese Sigurdsen, SVV, Ressursavdelingen, therese.sigurdsen@vegvesen.no, 776 17623 Kvalitetssikring: Lars Aage Gade-Sørensen, SVV, Ressursavdelingen. 1
SAMMENDRAG Statens vegvesen utarbeider detaljregulering for omlegging av fv. 866 Langbakken på Skjervøya i Skjervøy kommune i Troms fylke. Det planlegges ny veitrase litt sør for eksisterende vei. Ny vei vil bli ca. 2,5 kilometer lang, med 5 % stigning. Området ble befart 20.7 2013. Resultater fra befaringa er sammenstilt med tidligere registrerte data for området. Det er ikke registrert arter eller naturtyper som er kategorisert som sårbar (V), sterk truet (EN) eller kritisk truet (CR) i Norsk rødliste for arter 2010 eller Norsk rødliste for naturtyper 2011. Planområdet ligger ca. 3-4 km fra grensa til Hakstein naturreservat som består av to mindre øyer, Hakstein og Lille Hakstein. Like over planlagt trase er det hekkeområder for sjøfugl og Hakstein naturreservat ligger kun 3-4 kilometer fra planlagt tiltak. Hekkeplassene på Skjervøy over planområdet for ny fv. 866 må sees i sammenheng med felles bestand/populasjon, og en eventuell påvirkning av hekkeplassene på Skjervøy vil kunne påvirke sjøfuglpopulasjonen på Hakstein. Tiltaket vil ikke påvirke utvalgte naturtyper, prioriterte arter, utvalgte kulturlandskap, verneområder eller marint beskyttede områder. Det er registrert lupiner stedvis i veikanten. Lupiner står på Svartelisten for fremmede arter i Norge. Naturverdier i området er hekkeområdene for sjøfugl i influensområdet. Naturen for øvrig er representativ for området. I vårt videre arbeid med tiltak i området bør vi ha særlig fokus på sjøfuglbestanden. Avbøtende tiltak som foreslås er hensyn til fugl i hekketida og fjerning av fremmede arter. 2
1. INNLEDNING Statens vegvesen utarbeider detaljregulering for omlegging av fv. 866 Langbakken på Skjervøya i Skjervøy kommune i Troms fylke. Veien har i dag en stigning på 10 % langs en kilometer som skaper problemer, særlig for tungtransport på vinteren. Det planlegges ny veitrase litt sør for eksisterende vei. Ny vei vil bli ca. 2,5 kilometer lang, med 5 % stigning. Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle forekomster på landjorda, i ferskvann, i brakkvann og saltvann, og biologisk mangfold knyttet til disse. Naturmiljøet avgrenses i utgangspunktet til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. Formålet med denne rapporten er å fremskaffe og sammenstille tilstrekkelig med kunnskap om naturmiljøet innenfor planområdet slik det stilles krav om i naturmangfoldloven. Videre foreslås avbøtende tiltak for å redusere negative påvirkninger av tiltaket. Rapporten inneholder også tekstforslag om naturmangfold til planbeskrivelsen for detaljreguleringen. Figur 1. Kart over deler av Nord-Troms, hvor planområdet er avmerket med oransje sirkel. 2. METODE Området ble befart 20.7 2013. I forkant av befaringa ble det gjort søk i Miljødirektoratet sine databaser naturbase og vannmiljø, samt Artsdatabanken sitt artskart. Vi har også henvendt oss til Skjervøy kommune og Fylkesmannen i Troms, og spurt om informasjon som ikke er gjort offentlig i databaser. På befaringen ble det fokusert på forekomst av ulike naturtyper og viltområder, og gjort vurderinger av potensialet for å finne verdifulle arter. Områdets 3
landskapsøkologiske funksjoner er også vurdert. Håndbøker fra Statens vegvesen, Miljødirektoratet og Artsdatabanken ligger til grunn for beskrivelser og vurderinger. Arbeidet er utført av biolog Therese Sigurdsen i Statens vegvesen. 3. RESULTATER 3.1 Karakteristiske naturtrekk Skjervøy er en av flere øyer i Nord-Troms. Skjervøy er tilknyttet fastlandet med bro til øya Kågen og tunnel derfra til fastlandet. Planområdet omfatter sør-vest siden av Skjervøy og strekker seg på 2,5 kilometer fra ca. 10 moh til 80 moh. Bergrunnen i området er i hovedsak fattig og løsmassene består av noe gammel havbunn nederst mot fjæra. Økosystemene i området er i hovedsak myr, skog og hav/kystsone. I disse økosystemene er det flere ulike naturtyper som er leveområder for ulike arter. Selve planområdet er noe preget av menneskelige inngrep med eksisterende fv. 866, grustak, søppelplass, helikopterlandingsplass, kraftlinje og noen hytter. Deler av området er noe brukt til friluftsliv. Figur 2. Satelittbilde av Skjervøya med Arnøya i bakgrunnen. Planområdet er avgrenset i vest ved brua og i nord like nord for massetaket ved Vågvannet. (norgei3d.no). 4
3.2 Berggrunn og løsmasser som vekstsubstrat Berggrunnen består av metasandstein, glimmerskifer, amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis (www.ngu.no). Løsmassekartet viser en tynn hav/strandavsetning ned mot strandlinja, et tynt humus torvdekke og stedvis bart fjell. (kilde: NGU). Figur 3. Berggrunnskart for området. Gult: Metasandstein/glimmerskifer. Rødt: Amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis (kilde: NGU). Figur 4. Løsmassekart for området. Lyseblått: Tynn hav/strandavsetning. Lysebrunt: Tynt humus torvdekke. Rosa: Bart fjell (kilde: NGU). 5
3.3 Naturtyper og vegetasjon Det foreligger ikke registreringer av naturtyper for området i naturbase. I NINA rapport 209 kartlegging av biologisk mangfold i Skjervøy kommune datert januar 2007 er Vågvannet registrert, og har fått lokal verdi som naturtype. I artskart er det registrert 37 ulike lavarter like nord for brohodet på Skjervøy (Schwenke 1984) og ved sandberget er det registrert 20 karplanter (Benum 1948). Ingen av disse artene er kategorisert som sårbar (V), sterk truet (EN) eller kritisk truet (CR) i Norsk rødliste for arter 2010. Figur 5. Informasjon fra naturbase. Planområdet er avmerket med en oransje sirkel. Brun skravur er yngleområder for torsk, og rød skravur er verneområder. www.miljødirektoratet.no. 6
På befaringen 20.7.2013 ble følgende naturtyper observert: Myrer, mest fattigmyr, men også med noen innslag av mindre områder med rikmyr. Høgstaudeskog, gråorskog, kalkrike strandberg og skrotemark. Skrotemark er en samlebetegnelse på menneskeskapte naturtyper som i hovedsak oppstår i forbindelse med industri og anleggsvirksomhet. Figur 6. Registreringer av naturtyper og viltområder på befaring 20.7.13. Naturtypene har lokal verdi og viltområdene har regional verdi. I sør-vest ved brua til Kågen er det fattigmyrer og berg i dagen med noe skog med bjørk i tresjiktet. Ved nedkjørselen til grustaket/industriområdet og videre østover er det mer skog med bjørk, selje og innslag av rogn og osp. Terrenget heller svakt sørover, og her renner noen bekker fra fjellet ned til havet. Undervegetasjonen i skogen i dette området er arter som skogrørkvein, vendelrot, rød jonsokblom, engsoleie, sølvbunke, skogstorkenbb m.fl. Skogteigene er oppsplittet av myrer, lyngrabber og berg i dagen. Det er mest fattigmyr i området med molte, krekling, røsslyng, sveltull, blokkebær, skrubbær og tyttebær. På noen steder er det mindre lokaliteter av rikere myrtyper med innslag av jåblom, svarttopp, gulsildre, fjelltistel og lappmarihånd m.fl. Rett sør for helikopterlandingsplassen er det en naturlig kant på kote 30 moh. Nedenfor kanten er det skog med gråor og vierarter. Skjell, krabbeklør, kråkebolleskall og fjær på bergrabbene er tegn på at deler av planområdet brukes som spiseplass for sjøfugl. Den påfølgende gjødslinga fra fugl på bergene gir grobunn for bl.a. bitterbergknapp og svarttopp. 7
Ved søppelplassen ble det registrert torskemunn, høymole, engsyre, geitrams, ryllik og ulike meldearter som er typiske for skrotemark. Like nedenfor veien ved massetaket er det skog av typen høgstaudebjørkeskog med undervegetasjon bestående av turt, sølvbunke og ulike storbregner. 3.4 Fauna Det er ikke registreringer i artsdatabanken eller naturbase av fauna i planområdet. Kommunen og Fylkesmannen har heller ikke informasjon om arter som ikke er offentliggjort i offentlige databaser. I fjellet og berghyllene på oversiden av dagens fv. 866 ble det registrert gråmåke, svartbak og fiskemåke den 20.7.2013. Disse hyllene fungerer som hekkeplass for en rekke sjøfuglarter. I planområdet ble det registrert vanlige arter som bjørkefink, bokfink, gransanger, gråtrost, kjøttmeis, rødvingetrost, kråke og skjære. Kombinasjonen av myrer, skog, fjell/berg, nærhet til havet og at området er sørvendt, gir grunnlag for mange ulike fuglearter. For spurvefugl er særlig den tidligere nevnte gråorskogen et godt leveområde med næring og skjul. Det er videre behov for å gjøre en befaring av fugler i plan- og influensområdet før anleggsstart. 3.5 Vann Det er et vann (Vågvannet) og noen bekker i området. Målet for vannforskriften er god økologisk status og god kjemisk vannkvalitet. Av hensyn til flomfare, økologi, friluftsliv og landskap bør vi sikre vann og vassdrag. I rapport om biologisk mangfold fra 2007 er Vågvannet gitt lokal verdi med bakgrunn i frodig vegetasjon av flaskestarr, tjønnaks-arter og bukkeblad, fiskemåse, stokkand, krikkand og siland. Det er få slike vann i kommunen. I Vågvannet er det også registrert ål, ørret, regnbueørret og trepigget stingsild i 1993 (NINA). 8
3.6 Nærhet til Hakstein naturreservat Hakstein naturreservat ligger i Reisafjorden, 4 km sørøst for Skjervøy sentrum. Det består av to mindre øyer, Hakstein og Lille Hakstein. Naturreservatet dekker et areal på 663 dekar, alt er landareal. Formålet med fredningen er å bevare to mindre øyer i Nord-Troms med deres plante- og dyreliv. Området har særlig betydning som hekkeområde for sjøfugl. Hakstein ligger ca. 4 km øst for planområdet og Lille Hakstein ca. 3 km fra planområdet. Hekkeplassene på Skjervøy over planområdet for ny fv. 866 må sees i sammenheng med felles bestand/populasjon, og en påvirkning av hekkeplassene på Skjervøy vil trolig kunne påvirke sjøfuglpopulasjonen på Hakstein. Figur 7. Avstand fra Hakstein naturreservat til nærmeste hekkeområde i influensområdet. 4. VERDIVURDERING OG EFFEKT AV TILTAKET Den viktigste naturverdien i området er hekkeområdene for sjøfugl med områdets nærhet til Hakstein naturreservat. Med ny vei vil området oppdeles ytterligere og spise- og hekkeplasser for sjøfugl gå tapt. Det er ikke registrert arter eller naturtyper i truethetskategoriene sårbar, sterk truet eller kritisk truet. Tiltaket vil ikke påvirke utvalgte naturtyper, prioriterte arter, utvalgte kulturlandskap, verneområder, nærområder til verneområder eller marint beskyttede områder. De planlagte tiltakene vil ikke påvirke truet eller verdifullt naturmangfold. For å redusere negative effekter av tiltaket på naturen utføres avbøtende tiltak. 9
5. AVBØTENDE TILTAK For å redusere de negative effektene på naturen vil følgende avbøtende tiltak videreføres og utdypes i vegvesenets ytre miljøplan samt rigg- og marksikringsplan i anleggstida. I hekketida er sjøfugl sårbare for rystelser og støy fra sprengning og anleggstrafikk. Avstanden mellom anleggsområdet og hekkeområdene er ca. 200-300 meter, og avstanden ut til Lille og Store Hakstein, som trolig deler samme populasjon er på 3 og 4 kilometer. Undersøkelser viser at måkefugler blir stresset av forstyrrelser i hekketida, hjertefrekvensen øker og vekten reduseres. Økt støy og aktivitet av anleggsmaskiner kan negativt påvirke hekkesuksessen ved at måkene skyr området, legger færre egg, taper vekt sånn at de oftere må ut for å hente mat og egg/unger dermed blir mer utsatt for å bli spist. På grunn av influensområdets betydning som viktig hekkeområde for sjøfugl, og planområdets betydning som furasjeringsområde bør det tas hensyn til hekketiden ved anleggsdrift. Områdebruk for sjøfugl og rovfugl oppdateres før anleggsstart, og tas hensyn til i anleggsperioden. Sprengning og anleggsarbeid skal ikke utføres i tidsrommet fra og med april til og med utgangen av juni. For å sikre vanntilgang til områdene nedenfor en ny vei er det av viktig med nok stikkrenner, særlig i området over gråorskogen slik at denne ikke tørkes ut. Åpne områder skal tilsåes etter anleggsdrift, og ved revegetering er det viktig å bruke stedegne masser og vegetasjon for å hindre introduksjon av fremmede arter. Fjerne fremmede arter, som lupiner. 10
6. TEKST TIL PLANBESKRIVELSEN 6.1 Kap 5. Beskrivelse av planområdet naturmiljø Skjervøy er en av flere øyer i Nord-Troms. Skjervøy er tilknyttet fastlandet med bro til øya Kågen og tunnel derfra til fastlandet. Planområdet omfatter sør-vest siden av Skjervøy og strekker seg på 2,5 kilometer fra ca. 10 moh. til 80 moh. Bergrunnen i området er i hovedsak fattig og løsmassene består av noe gammel havbunn nederst som gir grunnlag for interessante artssamfunn. Økosystemene i området er i hovedsak myr, skog og hav/kystsone, i tillegg er det noen bekker. I disse økosystemene er det flere ulike naturtyper som er leveområder for ulike arter. Selve planområdet er noe preget av menneskelige inngrep med eksisterende fv. 866, grustak, søppelplass, helikopterlandingsplass, kraftlinje og noen hytter. Deler av området er noe brukt til friluftsliv. Grensa til Hakstein naturreservat ligger 3 km unna. Det foreligger ikke registreringer av sårbare (V), sterkt truede (EN)) eller kritisk truede(cr) arter eller naturtyper i området. På befaring 5.9.13 ble ulike naturtyper observert, men ingen med regional eller nasjonal verdi slik at den er videre avgrenset. Det er hekkeområde for sjøfugl i influensområdet. Av fremmede arter på den norske svartelista er det registrert lupiner. 6.2 Kap. 7. Planens effekt på naturmiljø I planområdet er det gjort registreringer og samlet inn informasjon om naturtyper og om en del arter. For å redusere negative effekter av tiltak foreslås avbøtende tiltak. Ny trase for fv. 866 vil medføre ytterligere fragmentering av et naturområde. Ut fra kjente registreringer vil ikke tiltaket medføre vesentlig skade for naturmangfoldet. Ved revegetering av åpne området brukes stedegne masser og vegetasjon. Fremmede arter fjernes og jord med frø fra fremmede arter tas vare på før anleggsvirksomheten starter slik at de ikke spres ytterligere i området. Påvirkningen på sjøfugl vil også trolig være størst i anleggsfasen, siden tiltaket ikke direkte berører hekkestedene. For å redusere de negative effektene på naturen vil følgende avbøtende tiltak fremgå av vegvesenets ytre miljøplan samt rigg- og marksikringsplan i anleggstida: I hekketida er sjøfugl sårbare for rystelser og støy fra sprengning og anleggstrafikk. Avstanden mellom anleggsområdet og hekkeområdene er ca. 200-300 meter, og avstanden ut til Lille og Store Hakstein, som trolig deler samme populasjon er på 3 og 4 kilometer. Undersøkelser viser at måkefugler blir stresset av forstyrrelser i hekketida, hjertefrekvensen øker og vekten reduseres. Økt støy og aktivitet av anleggsmaskiner kan negativt påvirke hekkesuksessen ved at måkene skyr området, legger færre egg, taper vekt sånn at de oftere må ut for å hente mat og egg/unger dermed blir mer utsatt for å bli spist. På grunn av influensområdets betydning som viktig hekkeområde for sjøfugl, og 11
planområdets betydning som furasjeringsområde bør det tas hensyn til hekketiden ved anleggsdrift. Områdebruk for sjøfugl og rovfugl oppdateres før anleggsstart, og tas hensyn til i anleggsperioden. Sprengning og anleggsarbeid skal ikke utføres i tidsrommet fra og med april til og med utgangen av juni. For å sikre vanntilgang til områdene nedenfor en ny vei er det av viktig med nok stikkrenner, særlig i området over gråorskogen slik at denne ikke tørkes ut. Åpne områder skal tilsåes etter anleggsdrift, og ved revegetering er det viktig å bruke stedegne masser og vegetasjon for å hindre introduksjon av fremmede arter. Fjerne fremmede arter, som lupiner. 12
6.3 Vurderinger av naturmangfoldlovens miljøprinsipper Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper, landskap og geologi skal opprettholdes, og en langsiktig og fornuftig bruk skal bringe naturgodene videre til fremtidige generasjoner. Ved utøvelse av offentlig myndighet som berører natur, skal beslutningene bygge på kunnskap om natur, og hvordan det planlagte tiltaket påvirker naturmangfoldet. Vurdering av naturmangfoldlovens 8-12 følger her. 8 Kunnskap om naturmangfold i området Kunnskapen om naturmangfoldet i området er basert på tidligere registreringer og befaring 20.7.2013. De eksisterende registreringene er innhentet fra Miljødirektoratet sine databaser naturbase og vannmiljø, samt Artsdatabanket sitt artskart. I tillegg er Skjervøy kommune og Fylkesmannen i Troms forespurt om data som ikke er kjent i nevnte databaser. Tiltaket vil ikke påvirke truede eller sårbare arter eller naturtyper, utvalgte naturtyper, prioriterte arter, utvalgte kulturlandskap, verneområder eller marint beskyttede områder. Grensen for inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er på minst en kilometer fra inngrep. Ny trase for fv. 866 vil ikke påvirke INON områder. Vi anser kunnskapen om naturmangfoldet som god, og anser naturmangfoldlovens 8 om kunnskapsgrunnlaget som oppfylt. 9 Om føre-var prinsippet Vi anser kunnskapen om naturtyper, vegetasjon, fauna og vannmiljø og effekter av tiltaket i planområdet som god. Det er ikke sannsynlig at tiltaket vil medføre alvorlig skade på naturtyper og arter jamfør bevaringsmålene i naturmangfoldloven. Vi vil videre ha særlig fokus på hekkeplassene for sjøfugl i anleggsfasen. Det er behov for å foreta en utsjekk av rovfugl i området i høringsperioden, og anleggsarbeid vil ikke starte opp før status for fugl er avklart. 10 Samlet belastning på naturmangfoldet i planområdet Eksisterende inngrep i området er begrenset til dagens vei, kraftlinje, noen hytter og massetak. Området er også brukt til friluftsliv. Ved bygging av ny trase vil den samlede belastningen på området innebære ny arealbruk for planlagt trase og den gamle traseen beholdes som gang og sykkelveg. Videre er vi kjent med en reguleringsplan for et industriområde på Sandøra. 11 kostnader ved miljøforringelse Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket medfører. I tråd med vegvesenets retningslinjer bli utarbeidet ytre miljøplan, samt rigg og marksikringsplan hvor forebyggende og avbøtende tiltak for å begrense skade på naturmangfoldet vil fremgå. 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, Hensikten med tiltaket er å redusere stigningen på vegen som går til Skjervøy. I valg av trase er det få muligheter for andre alternativer enn den som er foreslått. En ny trase som er mindre bratt vil medføre en større sikkerhet for frakt av fisk med trailer fra Skjervøy om vinteren. Dette ansees som en god samfunnsmessig løsning. Tiltaket er ikke i strid med forvaltningsmålene for 13
arter og naturtyper. Av driftsmetoder som omfatter tidspunkt for aktivitet og avbøtende tiltak vil vi ha fokus på hekketiden for sjøfugl, revegetering og fjerning av fremmede arter videre. 7. KILDER Artsdatabanken (Nasjonal database for arter, www.artsdatabanken.no). Biologisk mangfold, Skjervøy kommune, NINA rapport 209, 2007. FOR 2006-12-15 nr 1446: Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012, Artsdatabanken. Fylkesmannen i Troms, epost januar 2014. INON http://inonkart.miljodirektoratet.no/inon/kart# Kartlegging av naturtyper, Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Konsekvensanalyser, Statens vegvesen håndbok 140, 2006. Kunnskapsoversikt over effekter av forstyrrelser på fugler, NINA rapport 851, 2012. Landskapsøkologi, NINA temahefte 32, 2005. Naturindeks i Norge 2010, Direktoratet for naturforvaltning. Norges geologiske undersøkelse, http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ Norsk rødliste for arter 2010, Artsdatabanken. Norsk rødliste for naturtyper 2011, Artsdatabanken. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter, Artsdatabanken Miljødirektoratet sine databaser: Naturbase, rovbase, vannmiljø Naturmangfoldloven kap II, veileder, Miljøverndepartementet, 2012. www.skogoglandskap.no. www.ngu.no www.miljodirektoratet.no http://vannmiljo.klif.no/ Veger og dyreliv, Statens vegvesen håndbok 242, 2005. Vegetasjonstyper i Norge, NINA temahefte 12, E. Fremstad, 1996. Melding til Stortinget Nasjonal transportplan 2014 2023 http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?theme=ar5 14
8. BILDER: Fra øst til vest i planområdet Bilde 1. Ved massetaket, sør-vestover mot Kågen. Bilde 2. Lupiner i vegkanten ved massetaket bilde 1. 15
Bilde 3. Fylling ved dagens veg. Rikere lauvskog på nedsiden. Bilde 4. Rik undervegetasjon med turt i lauvskogen. 16
Bilde 5. Berg i dagen med kreklingsamfunn og fjellbjørk. Bilde 6. Veien ned mot avfallsplassen. Skrotemark. 17
Bilde 7. Fra avfallsplassen opp mot hekkeområdet for måkearter. Bilde 8. Fattigmyr vest for avfallsplassen. 18
Bilde 9. Gråorskog. Bilde 10. Fattigmyr med molte mot Kågen. 19
Bilde 11. Kreklinghei og fjellbjørk. Bilde 12. Strandberg preget av sjøfugl. 20
Bilde 13. Røsslyng i skråningene mot fjæra. Bilde 14. Frodig undervegetasjon. 21
Bilde 15. Sjøfugl Bilde 15. Gulsildre og avblomstret jåblom. 22
Bilde 16. Sandøyra. 23
Statens vegvesen Region nord Ressursavdelingen Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-nord@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen