VI I VERDEN 3. arbeidsbok lærerveiledning. Tove Larsen

VI I VERDEN 3 arbeidsbok lærerveiledning Tove Larsen 1

Lærerveiledning Introduksjon Arbeidsbok 3 til Vi i verden 3 er laget for å hjelpe læreren i arbeidet med opplæringen på 3. trinn i religion, livssyn og etikk, RLE. Den er et supplement til elevboka Vi i verden 3 og Lærerens bok til dette verket. Fasiter på nynorsk ligger baksert i Lærerveiledningen, fra side 49. Kompetanse Utgangspunktet er formålene med faget og kompetansemålene i faget. Elevene arbeider for å nå kompetansen som beskrives av kompetansemålene i Kunnskapsløftet. I arbeidet med Arbeidsbok 3 aktiverer elevene forkunnskapene sine, forteller, lytter, samtaler, forklarer, beskriver, uttrykker følelser og tanker, observerer, skaper, samarbeider, lærer av hverandre, bruker kunnskapene sine og prøver ut teori i praksis. Lærerveiledningen til Arbeidsbok 3 følger side for side i arbeidsboka. Til hver oppgave i Arbeidsbok 3 er det veiledning til læreren, både en beskrivelse av hva elevene konkret skal gjøre, og en omtale av oppgaven. Oppgavene er laget som steg på veien for den enkelte eleven mot å nå kompetansemålene. Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og de er samtidig en integrert del av denne fagkompetansen. I lærerveiledningen får læreren råd om hvordan oppgavene i Arbeidsbok 3 kan bidra til å gi opplæringen i faget en helhet. Gjennom arbeidet med Arbeidsbok 3 utvikler elevene fagkompetansen sin. Spesielt disse grunnleggende ferdighetene er ivaretatt: Å kunne uttrykke seg muntlig Elevene setter ord på egne tanker og meninger, forteller, beskriver, forklarer, begrunner og argumenterer. Å kunne lese Elevene leser tekster og bilder for å oppleve, forstå, hente informasjon, reflektere og tolke. Å kunne uttrykke seg skriftlig Elevene skriver for å huske, klargjøre tanker, uttrykke kunnskaper og kommunisere tanker og meninger. Vurdering Elevene lærer best når de forstår hva de skal lære, og vet hva som er forventet av dem. Læreren legger derfor til rette for at elevene kjenner målene for timene i faget og vet hva det blir lagt vekt på i vurderingen. Dette innebærer at elevene til enhver tid må vite hvilket hovedområde de arbeider med. Bruk gjerne plakater med symboler og tekst for å signalisere dette tydelig. Elevene har stor nytte av tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet og kompetansen eller prestasjonen deres. Læreren gir tilbakemeldinger som forteller elevene hva de mestrer, hva de kan eller bør gjøre for å øke kompetansen sin, og på hvilken måte det kan være formålstjenlig å gjøre det. Det er viktig at elevene er involvert i eget læringsarbeid. Læreren bør legge til rette for at elevene vurderer seg selv i timene og at de vurderer hverandre. 2

1. Elevene presenterer seg selv med navn og bilde. De viser tegningene til hverandre og kan snakke sammen om detaljer som viser hvem tegningen forestiller, for eksempel hårfarge og mønster på genseren. 2. Elevene tegner ring rundt ord de mener er aktuelle i RLE-timene. Snakk sammen om elevenes valg. Hva skal dere gjøre i RLE-timene? Gi elevene i oppgave å finne verb/ord som viser at de skal arbeide sammen, for eksempel fortelle og diskutere. Det er et poeng å få fram at arbeidet ikke bare handler om / tilhører den enkelte, men også hele klassen samlet. Elevene opplever at de tilhører et fellesskap, og de lærer av hverandre. 3. og 4. Elevene skriver hva de gleder seg til og hva de er spente på, og snakker sammen om dette to og to. De som har lyst, kan fortelle til hele gruppa eller til læreren. Samtalene kan bidra til å skape forventninger til RLE-timene. Snakk om forventninger flere eller mange elever har. Hvilke forventninger kan sies å være felles for klassen? 3

Filosofi og etikk FN Vi i verden 3 side 6 9 Lærerens bok side 40 52 1. Elevene bytter rekkefølgen på bokstavene og får DE FORENTE NASJONER. 2. Elevene finner ut hvor lenge det er til 24. oktober. Bruk kalender. 3. Elevene ser på og snakker om bildet på side 9 i Vi i verden 3. Les bildeteksten sammen, og snakk om den. Hvilke råd tror elevene barna på bildet ga til Jens Stoltenberg? Elevene skriver råd til dagens statsminister i Norge. Kanskje noen har lyst til å skrive et brev eller en e-post også. Læreren kan samle inn forslagene fra elevene og sende en liste til statsministeren på vegne av klassen. 4. Elevene tegner og skriver om hva de har lyst til å gjøre for å markere FN-dagen. Klassen kan samtale om forslagene, og elevene blir enige om noe de skal gjøre sammen. 4

Innledning Elevene finner ut hvor mange land som er medlem i FN. De nevner noen av landene, finner dem på et kart, og snakker om det de vet om noen av dem. 1. Elevene bytter rekkefølgen på bokstavene og får: Norge England Danmark Kina Frankrike Tyskland 2. Elevene ser på bilder av flagg. De kan for eksempel søke på internett. De fargelegger flaggene og skriver navnene på de landene flaggene hører til. 3. Elevene velger et flagg som har mer enn tre farger, og tegner og fargelegger det. De skriver navnet på landet. 4. Elevene velger et flagg som har bilde av en sirkel, og tegner og fargelegger det. De skriver navnet på landet. Elevene kan arbeide med regning som grunnleggende ferdighet i tilknytning til flaggene. De kan finne geometriske figurer på flagg, og de kan finne ut hvor mange ulike muligheter det er hvis de skal fargelegge for eksempel et flagg med tre like store vertikale felt med tre ulike farger. 5. Elevene skriver navn på flere av medlemslandene i FN. 5

Menneskerettighetene Vi i verden 3 side 10 18 Lærerens bok side 53 62 Elevene leser og snakker om barns rettigheter, og de tegner og/eller skriver et tankekart. Noen kan utvide tankekartet ved å tegne flere streker ut fra midtfeltet. Læreren kan gi elevene i oppgave å velge ut den rettigheten de synes er spesielt viktig. De kan fargelegge den, markere den med en rød ramme eller skrive «Spesielt viktig» eller «Denne rettigheten synes jeg er spesielt viktig». Deretter arbeider to og to elever sammen og forteller hverandre hva de har valgt å ha med på tankekartet sitt. De kan sammenlikne tankekartene sine. Hva har begge valgt å ha med? Hva kan være grunnen til det? De kan drøfte hvilke punkter de mener er de viktigste, og bli enige om en måte å markere dem på i boka si, for eksempel med en bestemt farge. Noen elever kan få som ekstraoppgave å nummerere alle elementene i tankekartet ut fra viktighetsgrad. Det viktigste får nummer én. Læreren lager en liste over de viktigste rettighetene etter diktat fra elevene. Listen henges opp i klasserommet. Læreren skriver rettighetene på lapper, én på hver lapp, etter diktat fra elevene. Elevene sorterer rettighetene etter hvor viktige de mener de er. De blir enige om hvilke som er de viktigste, og limer dem i prioritert rekkefølge på en plakat. Plakaten henges opp i klasserommet. 6

Innledning På www.reddbarna.no/barnekonvensjonen er det en film om en av barnerettighetene. Denne kan elevene se. Deretter snakker de om den. Elevene kan illustrere rettigheten filmen handler om. 1. Elevene leter i rutenettet og finner ord som handler om barns rettigheter. De fargelegger eller tegner ring rundt ordene. 2. Elevene snakker sammen om ordene de har funnet, og skriver noen av dem. Noen kan skrive setninger hvor de bruker ett eller flere av ordene. 3. Elevene finner bilder i aviser eller i hefter fra Redd barna, eller de søker på www.reddbarna.no/ barnekonvensjonen. Alternativt finner læreren bilder fra www.reddbarna.no og skriver dem ut. Hver elev velger ett bilde han eller hun mener passer til ordene eller setningene, og limer det inn i boka si. Elevene kan begrunne valget sitt. 4. Elevene skriver en tekst som de synes passer til bildet de har valgt. Hvilken rettighet viser det? Noen kan skrive en fortelling til bildet eller lage et rollespill med utgangspunkt i bildet. 7

Kristendom Jesus Vi i verden 3 side 20 31 Lærerens bok side 65 84 1. Elevene snakker om Jesus og skriver noe av det de husker om ham i den første kolonnen i skjemaet i arbeidsboka. Slik aktiveres elevenes kunnskap, og det tilrettelegger for at ny kunnskap kan knyttes til det de vet fra før. Elevene ser på bildene og overskriftene i Vi i verden 3, side 20 31, og skriver i den midtre kolonnen noe av det de tror de skal få vite om Jesus. Dette forbereder elevene på det som følger, og det kan vekke interessen deres. Når elevene har arbeidet med dette temaet en periode, skriver de i den siste kolonnen om noe av det de har lært. 2. Elevene tegner fra prikk til prikk i alfabetisk rekkefølge og får et bilde av fem brød og to fisker. 3. Elevene skriver en tekst til bildet. Deretter kan de lese tekstene sine for hverandre og sammenlikne dem. De kan gjerne fargelegge bildet. Ekstraoppgaver Elevene ser på bildet på side 20 i Vi i verden 3 og finner noe som de synes er vakkert. De begrunner dette. Elevene ser på bildet på side 20 i Vi i verden 3 og finner noe som de synes er rart / undrer seg over. Elevene forsøker å finne forklaring på det som oppleves som rart/underlig. Læreren hjelper til. 8

1. Elevene løser kryssordet. De gjenforteller fortellingen om Johannes som døper Jesus. Da kan ordene i kryssordet fungere som stikkord. 6 D 1 S Ø N N P 5 J E 2 J O R D A N E H E S A N U N 7 S N D E U D I S I P L E N E Fasit: 3 2. Elevene fargelegger med blått alle felt som er merket med sirkel. Det blir bilde av en due. 3. Elevene skriver hva de ser på bildet, en due. Læreren snakker med elevene om duen som symbol på Den Hellige Ånd. 9

1. Elevene leser påstandene og krysser av for om de er sanne eller usanne. Vær oppmerksom på at det er relativt mye tekst i denne oppgaven. Påstandene kan leses høyt for klassen samlet eller for noen av elevene. Elevene kan ha nytte av å arbeide sammen to og to. Fasit: Sant Usant 1 Jesus levde for 200 år siden. X 2 Moren til Jesus het Maria. X 3 Jesus hadde ti disipler. X 4 Disiplene var lærerne til Jesus. X 5 Jesus snakket med folk han møtte. X 6 Fortellingene om Jesus står i Bibelen. X 7 Fortellingene om Jesus står i Det nye testamente. X Når oppgavene skal rettes / elevene skal gjennomgå svarene sine, kan elevene bevege seg i rommet for å vise hva de har svart. Er alle samlet ett sted, kan de begrunne hvorfor. Er det en gruppe på hvert av stedene, kan de snakke sammen om valgene sine, diskutere og forklare for hverandre. 2. Elevene lager liknende oppgaver selv. De kan lese oppgavene for medelever som løser dem muntlig eller ved å bevege seg i rommet, som beskrevet over. Elevene kan også løse hverandres oppgaver i bøkene. 3. Elevene forklarer med egne ord hva et under er. Kanskje tegningen av bølgene nederst på siden setter dem på sporet. Snakk med elevene om forklaringene deres. 10

Elevene ser på illustrasjonene til fortellingen om den lamme mannen på side 30 og 31 i Vi i verden 3 og snakker sammen om det de ser. De leser fortellingen alene eller sammen med andre, eller de lytter til opplesning av fortellingen. Forklar vanskelige ord, og snakk om innholdet i fortellingen sammen med elevene. Elevene lager en tegneserie om den lamme mannen. De leser, og de tegner og skriver i rutene. De som har lyst, viser fram tegneserien sin til medelevene. Oppmuntre elevene til å si noe positivt om andres tegneserier, for eksempel «Her likte jeg at du» eller «Det var spesielt fint at» 11

Peter Vi i verden 3 side 32 34 Lærerens bok side 85 90 Innledning Elevene ser på bilder og leser om Peter, og de lytter til det læreren leser og forteller om ham. 1. Elevene skriver inn ordene som mangler i teksten, og deretter leser de teksten sin for læreren eller for en medelev. Fasit: Peter hadde en bror som het Andreas. De bodde ved Galilea-sjøen, og de var fiskere. 2. Elevene tegner noe fra livet til Peter. Kanskje kan læreren gjøre oppgaven litt vanskeligere ved å gi som tilleggskrav at tegningen skal vise noe både Peter og Jesus gjorde. 3. Elevene teller hvor mange ganger de leser navnet Tabita på side 34 i Vi i verden 3. Dette gir dem øvelse i å skumlese, som er en lesestrategi de kan ha nytte av og trenger trening i for å beherske. Fasit: Navnet Tabita forekommer fire ganger på denne siden. 4. Elevene lager spørsmål til fortellingen om Tabita. Spørsmålene begynner med hvor, hva og hvem. Det er flere mulige løsninger. Elevene leser spørsmålene for hverandre og svarer på dem. Læreren kan velge å skrive elevenes spørsmål på tavla. Elevene skal da passe på at de ikke gjentar et spørsmål som allerede står der. Til slutt svarer elevene på spørsmålene sammen, for eksempel ved håndsopprekking, etter tur eller ved å trekke navnelapper. 12

Paulus Vi i verden 3 side 35 37 Lærerens bok side 91 93 Elevene leser og lytter til fortellinger om livet til Paulus. De gjenforteller muntlig om livet hans. Elevene tegner og/eller skriver deretter i venstre kolonne om hva Paulus gjorde i tiden før han ble kristen. I midtfeltet handler det om hva som skjedde da Paulus ble kristen. Elevene tegner fra prikk til prikk i samme rekkefølge som bokstavene er skrevet i ordene DAMASKUS, PAULUS og ANANIAS. Den første oppgaven starter ved sirkelen, den andre ved trekanten og den tredje ved kvadratet. Her kan elevene også tegne mer, fargelegge og skrive nøkkelord. Til slutt forteller elevene om livet til Paulus som kristen. De tegner og/eller skriver i høyre kolonne. 13

Høytider Vi i verden 3 side 38 44 Lærerens bok side 94 103 1. Elevene leser og snakker om høytidene påske, Kristi himmelfartsdag, pinse og jul. De leser navnene på høytidene og skriver dem i riktig rekkefølge slik de kommer i løpet av ett år. Fasit: Påske Kristi himmelfartsdag Pinse Jul 2. Elevene snakker om når de kristne høytidene er, og plasserer høytidene i inneværende år på en kalender. Snakk om ukedagen som Kristi himmelfartsdag og første pinsedag alltid faller på. Elevene trekker strek mellom det som hører sammen. Fasit: Kristi himmelfartsdag første pinsedag pinse førti dager etter påske langfredag femti dager etter påske torsdag Kristi himmelfartsdag fredag søndag Kristi himmelfartsdag 3. Elevene leser om Kristi himmelfartsdag og skriver i snakkeboblen, på sin egen måte, noe av det englene sa. 14

Pinse 1. Elevene snakker om hva som skjedde med disiplene på pinsedagen, og leser fortellingen på side 44 i Vi i verden 3. På de tomme linjene skriver de inn ordene som mangler. Fasit: Pinsedagen var disiplene samlet. Plutselig hørte de et brus (fra himmelen). Tunger som liknet ild, kom til syne. Disiplene ble fylt av Den Hellige Ånd. De begynte å snakke forskjellige språk. 2. Elevene følger oppskriften og lager duer. Dette gir trening i å lese og følge en oppskrift. Duene kan henges opp i vinduet i klasserommet. Snakk med elevene om hva duen symboliserer og hvorfor den knyttes til høytiden pinse. Bruk lysark nr. 2 til Vi i verden 3. 15

Dåp Vi i verden 3 side 45 47 Lærerens bok side 104 109 1. og 2. Elevene trekker strek mellom to ord som kan bli et sammensatt ord som gir mening, og skriver de sammensatte ordene. Fasit Barnedåp dåpslue døpefont badekar gudstjeneste kirkeklokke dåpsbarn voksendåp Elevene lager setninger hvor de bruker ordene muntlig. 3. Elevene søker på internett og finner bilder av døpefonter. De velger en døpefont og skriver ut et bilde av den. De limer bildet inn i arbeidsboka. Alternativt kan læreren finne fram bilder som elevene velger blant. Bruk lysark 3 til Vi i verden 3. Aktuelle internettadresser: www.akersmus.no Søk Såner kirke. Velg Les mer om Såner kirke, og klikk deretter på bildegalleri. Her finner elevene et nærbilde av døpefonten på side 47 i Vi i verden 3. www.kirkenorge.no Søk ønsket kirke, og velg bilder. www.norske-kirkebygg.origo.no Søk døpefonter, og finn for eksempel bilde av døpefonten i Blaker kirke. www.askerkirke.no Søk bilder. 4. Elevene beskriver døpefonten de har limt inn bilde av. De forteller om alder, størrelse, form, materialer og dekor m.m. 16

Gudstjenesten Vi i verden 3 side 48 52 Lærerens bok side 110 119 Innledning Elevene snakker og leser om innholdet i en gudstjeneste. Læreren kan lese høyt for elevene om Anders som er på gudstjeneste, se Lærerens bok til Vi i verden 3 side 112. Bruk lysark 4. 1. Elevene tegner og skriver om hva presten gjør under gudstjenesten, for eksempel leser, holder preken og ber. 2. Elevene tegner og skriver om hva menigheten gjør under gudstjenesten, for eksempel lytter, synger og ber. 3. Elevene skumleser side 50 i Vi i verden 3 for å finne ordet presten/presten. Ordet står skrevet fire ganger. Dette gir elevene øvelse i å skumlese, som er en lesestrategi de kan ha nytte av og trenger trening i for å beherske. 4. Elevene skumleser side 50 i Vi i verden 3 for å finne andre ord som begynner på p. De finner pinse, prekestol og preken, alle sentrale ord i denne gudstjenesten. 5. Læreren viser elevene bilder av prester med stolaer og nærbilder av ulike stolaer, og elevene kan søke på stolaer på internett og studere bildene de finner. Elevene snakker om motivene og fargene. Kanskje gruppen besøker den lokale kirken for å se på klærne presten bruker i løpet av året. Elevene tegner en prest med stola. La dem fortelle om motivet på stolaen og fargene på den. 17

I hjemmet Vi i verden 3 side 53 60 Lærerens bok side 120 135 1. Elevene leser ordene og finner rett plass til dem i rutenettet. La denne oppgaven være utgangspunkt for en filosofisk samtale, se Lærerens bok til Vi i verden 3 side 123. Fasit: T A K K F T E B O R D B Ø N N B Ø N A M E N 2. og 3. Elevene svarer at jenta på side 53 ber aftenbønn, og at menneskene/familien på side 55 ber bordbønn. Snakk med elevene om ulike bønner og innholdet i bønner. 4. Elevene finner sammen ord som rimer på mat, og hver elev velger ett av disse ordene og skriver det i boka. De gjør det samme med bønn, natt og be. 5. Elevene finner par med rimord på side 54 i Vi i verden 3 og skriver noen av parene i boka. Noen elever kan finne rimord i andre bønner også. Elevene leser bønnene på side 54. Hvilken type bønn er dette? Hvilke ord gjør at elevene skjønner det? Forklar vanskelige ord. Snakk sammen om hva de to bønnene handler om. 18

1. Elevene løser rebusene og skriver ordene de kommer fram til når de tar første bokstav i ordene som er tegnet, og setter bokstavene sammen til ord i samme rekkefølge som tegningene. Svarene er Bibelen, bønn og kors. Elevene lager setninger der de bruker ordene muntlig, og de skriver en setning med hvert av ordene. Bruk lysark 5 og 6 til Vi i verden 3. 2. Snakk med elevene om hva et symbol er. Hvilke symboler kjenner elevene fra før? Hvilke kristne symboler kjenner de? Snakk med elevene om ulike kristne symboler. Hva symboliserer de / er de tegn på? Hvor kan vi finne symbolene? Elevene studerer bildene av kristne symboler i Vi i verden 3 og snakker om dem. Elevene velger ett kristent symbol og tegner det. De kan vise fram tegningene til hverandre og begrunne valget sitt. 3. Læreren viser elevene dekoren i en gammel bibel. Søk på internett, eller bruk lysark 7 til Vi i verden 3. Snakk om dekorerte bokstaver. Elevene lager en tegning hvor forbokstaven til deres eget navn inngår, eller de dekorerer forbokstaven sin. 19

Hinduisme Lysfesten divali Vi i verden 3 side 62 66 Lærerens bok side 138 151 1. Elevene skumleser side 66 i Vi i verden 3 på jakt etter ordet divali. Dette gir elevene trening i å skumlese en tekst, noe som kan være en nyttig lesestrategi. Ordet divali står skrevet fem ganger. 2. Elevene snakker og leser om divali og skriver ordene som mangler. Fasit: Divali er en fest. Den varer i tre dager. Festen er om høsten. De tenner mange lys. Lysene er tegn på at det gode seirer over det onde. Divali er også en nyttårsfest. 3. Ordet divali betyr en rekke av lys. Elevene tegner en rekke av lys, for eksempel små oljelamper eller telys i telysholdere som står hver for seg på rekke. 20

1. Elevene samtaler og leser om forberedelser til lysfesten divali på side 63 i Vi i verden 3. De tegner og skriver om disse forberedelsene. 2. Elevene samtaler og leser om feiring av lysfesten divali på side 64 i Vi i verden 3. De tegner og skriver om feiringen. 21

Rama og Sita Vi i verden 3 side 67 og 68 Lærerens bok side 138 151 1. Elevene lytter til og leser fortellingen om Rama og Sita på side 67 og 68 i Vi i verden 3. De ser på tegningene i arbeidsboka, finner rett rekkefølge på dem og skriver riktig nummer fra 1 til 4. Elevene tegner selv tegning nummer 5. Den må vise noe som skjer etter tegningen som er nummer 4. Elevene forteller hva de har valgt å tegne, og de begrunner valget. Elevene kan gjenfortelle fortellingen med støtte i tegningene og nummeret hver og en av dem har fått. Vær spesielt oppmerksom på rett rekkefølge. 2. Elevene finner navnene i fortellingen om Rama og Sita, for eksempel Ravana og Hanuman. 3. Elevene skriver navnene mange ganger i rutenettet som i et kryssord. Slik blir det lettere å huske navnene. Elevene kan stille ut bøkene sine slik at de kan se på hverandres løsninger. Hvor mange navn har elevene fått plass til? Hvor mange ganger har de skrevet hvert av navnene de har valgt å ha med? Elevene kan lage et søylediagram som viser resultatet. 22

Å leve som hindu Vi i verden 3 side 69 71 Lærerens bok side 152 159 Elevene samtaler og leser om hvordan hinduer lever. De svarer på spørsmålene og skriver svarene i kryssordet. Vær oppmerksom på at det er mye tekst i denne oppgaven. Spørsmålene kan leses høyt for klassen samlet eller for noen av elevene. Elevene kan ha nytte av å arbeide sammen to og to. Fasit: 1 8 Gjennomgå svarene med elevene, eller rett kryssordet og gi hver og en læringsfremmende tilbakemelding. Etter at elevene har fullført kryssordet, kan de arbeide med svarene som påstander. Læreren leser én og én påstand, både sanne og usanne, med kryssordet som utgangspunkt. For eksempel: En som ikke spiser kjøtt, kalles vegetarianer. Hesten er hellig. Barnet får navn når det er ti dager gammelt. Røkelse blir tent før bønnen. 9 10 11 T S D B V E G E T A R I A N E R M A V R P T A 12 K E 2 K U A L J 3 4 13 T O L V E I R Ø K E L S E 5 F A R E N K M K Ø 6 P R E S T E N R N 7 M E L K T Elevene finner ut om en påstand er sann eller usann. De som mener den er sann, går til døra. De som mener den er usann, går til tavla. Elevene kan begrunne standpunktene sine, og de snakker sammen om valgene sine og forklarer for hverandre. 23

Buddhisme Buddha Vi i verden 3 side 73 76 Lærerens bok side 160 165 1. Elevene lytter til og leser fortellingen om prins Siddhartha på side 73 75 i Vi i verden 3 og snakker sammen om innholdet i fortellingen. Elevene finner adjektiv i fortellingen og skriver dem i boka. Deretter skriver de de tilhørende antonymene. 2. Elevene tegner et bilde av verden slik prins Siddhartha trodde den var, en god verden uten noe vondt, fri for sykdom og fattigdom. De forteller hverandre om det de har tegnet, og sammenlikner dette bildet av verden med den virkeligheten prins Siddhartha oppdaget. 3. Elevene trekker strek mellom det som hører sammen, slik at de får hele setninger som gir mening. De leser setningene i kor og for hverandre i par eller for læreren. Fasit: Buddha ble født som prins. Buddha har levd mange liv. Buddha er et forbilde for buddhister. Buddha betyr den opplyste. 24

1. Læreren/elevene forklarer/repeterer hva substantiv er. Elevene finner substantiv som begynner på s på side 75 i Vi i verden 3. De finner Siddharta, slottet, sannheten og smykkene. Snakk gjerne om fellesnavn og egennavn og om at egennavn skal ha stor forbokstav. Dette arbeidet gir også elevene trening i lesestrategien skumlesing. 2. Elevene skriver setninger med de fire substantivene, og de leser setningene sine for hverandre. 3. Elevene lytter mens læreren leser fortellingen om Buddha som elefant, Lærerens bok side 162. Elevene tegner (trekker strek) fra prikk til prikk med partall og får bilde av en elefant. Noen vil kanskje fargelegge tegningen. 4. Elevene skriver en bildetekst og leser den for hverandre. De kan begrunne valgene sine. Elevene kan gjenfortelle fortellingen om Buddha som elefant. 25

Å leve som buddhist Vi i verden 3 side 77 82 Lærerens bok side 166 173 1. Elevene fargelegger felt med B i. Snart vil de se en Buddha-figur. 2. Elevene snakker sammen og leser om hva buddhister gjør når et barn er født. De skriver en fortelling til bildet. Elevene leser fortellingene for hverandre og/eller for læreren. 26

1. Elevene finner ord som begynner på b på side 79 i Vi i verden 3. De leter både i teksten og på bildet og finner for eksempel Buddha, buddhister, ber og blomster. 2. Elevene lager spørsmål som handler om noen av ordene, for eksempel: Hva pynter buddhister med i tempelet? Svar: De pynter med blomster. Hva takker buddhister Buddha for? Svar: De takker for alt det Buddha lærer dem. Elevene stiller hverandre spørsmål og svarer på hverandres spørsmål. 3. Elevene krysser av for om påstandene er sanne eller usanne. Fasit Sant Usant 1 Buddhas liv er forbildet for buddhister. X 2 En vegetarianer spiser kjøtt. X 3 Buddhister ber i tempelet. X 4 En som mediterer, synger høyt. X 4. Elevene leser og snakker sammen om hva buddhister takker Buddha for. De tenker på hva jenta på bildet på side 79 i Vi i verden 3 kan være takknemlig for, og snakker sammen om det. Elevene skriver og tegner hva de mener jenta kan takke for. 27

Filosofi og etikk Å leve sammen Vi i verden 3 side 84 99 Lærerens bok side 176 206 Innledning Elevene snakker sammen om løgn. Bruk gjerne tegningene og fortellingene i Vi i verden 3 som utgangspunkt for samtalene. Elevene lager et felles tankekart på tavla om hva ordet løgn eller det å lyve får dem til å tenke på. De snakker sammen om innholdet i tankekartet. 1. Elevene skriver en forklaring på hva det vil si å lyve. De leser forklaringene for hverandre. Framhev gode forslag. Elevene kan forsøke å finne fram til en god forklaring de fleste kan være enige om. 2. Elevene leser setningene i boka og skriver det motsatte. De lyver. Det er løgn. Eksempler på svar: De snakker usant. De sier ikke sannheten. Eksempler på svar: Det er ikke sant. Det er usant. Elevene leser løsningene sine for hverandre to og to og sammenlikner dem. Har de skrevet akkurat det samme? Er meningen den samme selv om de har uttrykt seg ulikt? Fortsett med slike sammenlikninger i større grupper eller i full klasse med læreren som leder. Kanskje elevene kan få i oppgave å finne ut hvor mange ulike måter det er mulig å si omtrent det samme på. 3. Det er viktig å øve på å se en sak fra andres synsvinkel eller å sette seg i situasjonen til en annen. Elevene leser om Eva og Tom og tegner ansiktsuttrykkene deres. Hva tror elevene at Eva og Tom føler? Hvordan har de det? 4. Elevene leser om Astrid på side 86 i Vi i verden 3 og skriver svar på hvorfor Astrid lyver. La elevene snakke sammen om svarene sine. 5. Elevene leser om Kristoffer og Mads på side 88 og 89 i Vi i verden 3 og snakker sammen om det er riktig av guttene å lyve i disse to situasjonene. Kanskje de kan finne grunner for å svare både ja og nei. Elevene skriver svarene i bøkene sine, for eksempel «Mads lyver fordi han vil beskytte Linh. Det mener jeg er riktig.» La elevene diskutere svarene sine. 28

Innledning Elevene snakker sammen om samvittighet, god samvittighet og dårlig samvittighet. Bruk gjerne tegningene og fortellingene i Vi i verden 3 som utgangspunkt for samtalene. Kanskje noen ville fortelle om episoder som har gitt dem god eller dårlig samvittighet. 1. og 2. Elevene tenker på hvordan de opplever å ha god samvittighet. De tegner sitt eget ansikt slik de tror det ser ut når de har denne følelsen / disse følelsene, og de beskriver hvordan de har det. Elevene forteller hverandre hvordan det kjennes å ha god samvittighet. 3. og 4. Elevene tenker på hvordan de opplever å ha dårlig samvittighet. De tegner sitt eget ansikt slik de tror det ser ut når de har denne følelsen / disse følelsene, og de beskriver hvordan de har det. Elevene forteller hverandre hvordan det kjennes å ha dårlig samvittighet. De snakker også om hva vi kan gjøre når vi har dårlig samvittighet. 5. Elevene leser innledningen på fortellingen om Tom som angrer på at han har tatt ballen til Mia. De skriver fortsettelsen på fortellingen og velger hvordan den skal slutte. Kanskje noen har lyst til å lese det de har skrevet, for én eller flere medelever. Alle kan lese for læreren. La elevene begrunne hvorfor de valgte akkurat denne slutten. 29

Innledning Læreren snakker med elevene om hva mobbing er, og hvordan en som blir mobbet av andre, har det. 1. Læreren gir elevene koden som er at de skal finne den bokstaven i alfabetet som kommer like foran den oppgitte bokstaven. Elevene erstatter hver av bokstavene og får som svar: Ikke mobb vennen min. 2. Elevene leser om Ragnhild og Signe på side 93 i Vi i verden 3. De svarer på spørsmålet i boka, for eksempel «Ja, det er bare Ragnhild som mobber fordi» eller «Nei, det er ikke bare Ragnhild som mobber fordi». Elevene snakker deretter sammen om svarene sine og begrunner dem. De diskuterer hvem som mobber, og hvem som har ansvaret. 3. Elevene tenker gjennom hva de selv kan gjøre hvis de ser at en blir mobbet. Så snakker de sammen om dette to og to og i klassen samlet. Elevene lager deretter en plan for hva de selv kan gjøre hvis de ser at noen stadig plager en annen. De skriver planen sin. Elevene samtaler i grupper og/eller i samlet klasse om planene sine. Det de synes er aller viktigst i sin egen plan, markerer de med en farge. 4. og 5. Elevene skal nå arbeide videre med planen sin mot mobbing. Etter en periode spør læreren elevene om de har prøvd ut planen sin for å stoppe mobbing, og hvordan det eventuelt gikk. Dette kan egne seg for en samtale på tomannshånd eller i en liten gruppe. Elevene skriver hva som gikk bra. De bestemmer seg for hva de vil gjøre neste gang de opplever at en blir mobbet, og skriver om det. Læreren følger opp dette videre. 30

1. Elevene lager en antimobbeplakat. De tegner og skriver slagord. Dette kan gjerne være en skisse til en plakat eleven lager i stort format senere, alene eller i grupper. Lag en utstilling av de store plakatene i korridoren eller i et annet fellesrom på skolen. 2. Elevene leser eller lytter til diktet «Folk (ikke fiender)» på side 95 i Vi i verden 3. De kan også lese diktet i kor. Snakk med elevene om hva diktet handler om. 3. Elevene tenker på hva de er glade for at folk flest gjør, og de skriver et vers om det. De leser versene for hverandre eller leser hverandres vers og snakker sammen om hva de handler om. Elevene kan lage en felles liste som viser alt de er glade for at folk flest gjør. La den henge framme i klasserommet i en periode. Noen elever kan skrive på samme måte om hva de er glade for at folk flest ikke gjør, og de snakker sammen i grupper om innholdet. 31

Sokrates Vi i verden 3 side 100 103 Lærerens bok side 207 212 1. Læreren og elevene snakker sammen om Sokrates. Hva husker elevene fra 1. og 2. trinn? Elevene tegner og skriver stikkord om Sokrates i tankekartet. Etter en stund snakker elevene sammen igjen før de fortsetter med tankekartet. Avslutt med en felles samtale. Elevene supplerer tankekartet i perioden de arbeider med Sokrates. Temaet kan rundes av med en avsluttende samtale og oppsummering med tankekartet som utgangspunkt. 2. Elevene skriver svar på spørsmålet om hvordan vi kan vite så mye om Sokrates, som levde for så lenge siden. 3. Elevene studerer de to tegningene og finner seks feil/mangler på den ene. De tegner det som mangler, eller de markerer med en farge på tegningen uten mangler/feil. Elevene samtaler om hva tegningen viser. 4. Elevene ser på tegningen av Sokrates på torget sammen med Xenofon og skriver en tekst de mener passer til bildet. Elevene leser tekstene for hverandre og for læreren. 32

1., 2. og 3. Læreren snakker med elevene om verdensdelen, landet og byen Sokrates levde i. Vis stedene på et kart før elevene svarer på spørsmålene. Gjennomgå elevenes svar som en repetisjon. 4. Elevene leser påstandene og krysser av for om de er sanne eller usanne. Gjennomgå svarene. Fasit: Sant Usant A Sokrates levde for mer enn 2000 år siden. X B Sokrates vandret mest rundt i skogen for seg selv. X C Sokrates snakket med mange mennesker. X D Ingen ville høre på det Sokrates sa. X E Sokrates var klok. X F Sokrates skrev mange bøker. X 5. Elevene lager liknende oppgaver selv. De leser dem for hverandre og svarer på om påstandene er sanne eller usanne. 6. Elevene snakker sammen om hva vi kan beundre Sokrates for, og de skriver hva vi kan lære av ham. Elevene leser det de har skrevet for hverandre, og lager en felles liste som forteller hva vi kan lære av Sokrates. 33

Kristendom Josef Vi i verden 3 side 106 111 Lærerens bok side 214 228 Innledning Læreren snakker med elevene om det de vet om Josef. Hva arbeidet elevene med på 2. trinn som det kan være aktuelt å repetere nå? Elevene leser om Josef og lytter til fortellinger om ham. De snakker sammen om det nye de får kjennskap til / lærer. Lag gjerne et felles tankekart på tavla. Det kan skrives på pc også slik at elevene kan få en utskrift som de tar vare på i en RLE- perm eller i en kladdebok/arbeidsbok. 1. Elevene skriver ordene som mangler i teksten. De leser teksten for hverandre to og to og vurderer sammen om de har valgt riktige ord. Gjennomgå oppgavene i samlet klasse. La det være rom for å ta opp andre ting som dukker opp i tilknytning til opplysningene i teksten. La elevene komme med innspill, spørre, fortelle og forklare. Fasit: Josef var sønnen til Jakob. Jakob hadde 12 sønner. Josef tydet drømmer. Brødrene var misunnelige på Josef. De kastet Josef i en brønn, og de solgte ham til noen handelsmenn. Josef ble ført til Egypt. Der levde han som slave. 2. og 3. Elevene tegner en av drømmene til Josef og skriver en tekst som forteller hva drømmen handlet om og hva den betød. Elevene kan lese tekstene for hverandre i grupper. La gjerne elever som har skrevet om samme drøm, samarbeide først. De sammenlikner tekstene sine, kommenterer en ting som er bra, og kommer med ett tips til forbedring. Elever som ønsker det, kan følge rådet og forbedre teksten. Deretter samarbeider elever som har tegnet og skrevet om forskjellige drømmer. De lytter til hverandre, stiller spørsmål og svarer. 34

1. Setningene står i feil rekkefølge. Elevene leser setningene og nummererer dem riktig fra 1 til 5. Gjennomgå elevenes forslag i samlet klasse, og bli enige om riktige svar. Hvis elevene ikke er enige, kan dere lese deler av fortellingen på nytt for å finne ut hva som er rett. Elevene gjenforteller deretter om Josef. Fasit: 3. Josef solgte korn. 5. Josef la sølvbegeret sitt i sekken til Benjamin. 2. Josef arbeidet hos farao. 4. Brødrene til Josef dro til Egypt for å kjøpe korn. 1. Josef tydet en drøm for farao. 2. Elevene løser rebusene og finner navn på to personer. Fasit: Det samme som ja = JO + Det samme som glane = SE + Bokstaven etter E = F Svar: JOSEF Vi kan gå på dem = BEN + Ikke nei, men JA + Ikke Din, men MIN Svar: BENJAMIN 3. Elevene studerer tegningen og finner tre substantiv som begynner på s på bildet, for eksempel soldat, sekk og sølvbeger. Elevene skriver en setning hvor de bruker alle de tre substantivene, for eksempel: Soldaten fant sølvbegeret i sekken. Noen elever leser opp setningen sin, og elevene snakker sammen om forslagene. 35

Moses Vi i verden 3 side 112 125 Lærerens bok side 229 244 1. Elevene leser om, lytter til og snakker om fortellingen om gutten i sivkurven. De ser på og snakker om tegningene i Vi i verden 3, side 112-115. Elevene skriver i snakkeboblene på tegningen hva de to jentene sier til hverandre. Kanskje noen vil fargelegge tegningen. 2. Elevene forklarer med egne ord hva navnet Moses betyr. Det betyr han som er tatt opp av vannet. 3. Elevene finner den første bokstaven i hvert ord som er tegnet, og setter bokstavene sammen til ett ord. Løsningen er Mosebøkene. 4. Elevene skriver en setning hvor de bruker ordet de fant, for eksempel «Det står om Moses i Mosebøkene». 5. Elevene fullfører setningene nederst på siden. Moses ville ikke ha ansvaret for å lede israelittene ut av Egypt fordi han ikke trodde at han, som følte seg så liten, var i stand til å utføre en så stor oppgave. Han ombestemte seg fordi Gud lovet å støtte ham. 36

Innledning Elevene lytter til, leser og snakker om fortellingen om den brennende tornebusken. 1. Elevene farger alle felt med partall med en varm farge, for eksempel rødt eller oransje. De ser etter hvert at dette er en tegning av den brennende tornebusken. Resten av tegningen kan elevene fargelegge slik de selv ønsker. 2. Elevene skriver en tittel til bildet. 3. Elevene løser kryssordet mot slutten av temaet, eller de finner svar etter hvert som de lærer mer om Moses. For faglig sterke elever kan det siste være en utfordring. Elevene leser setningene og finner det ordet som mangler i hver setning. Dette ordet skriver de inn på rett plass i rutene/kryssordet. Vær oppmerksom på at det er relativt mye tekst i denne oppgaven. Setningene kan leses høyt for klassen samlet eller for noen av elevene. Elevene kan ha nytte av å arbeide sammen to og to. Fasit: 1 10 S T E I N T A V L E R 2 M O S E S 3 I S R 4 N A I E L L E I N T T 5 E 6 B G U Y D P T 7 K U R V 8 S I V 9 Ø R K E N Gjennomgå svarene med elevene, eller rett kryssordet og gi hver og en læringsfremmende tilbakemelding. Etter at elevene har fullført kryssordet, kan de arbeide med svarene som påstander. Dette gir god repetisjon. Læreren leser én og én påstand, både sanne og usanne, med kryssordet som utgangspunkt. For eksempel: Moren la gutten i en seng. Gutten i kurven fikk navnet Moses. Moses ble født i Egypt. Budene var skrevet på to ark. Elevene finner ut om en påstand er sann eller usann. De som mener den er sann, går til døra. De som mener den er usann, går til tavla. Elevene kan begrunne standpunktene sine, og de snakker sammen om valgene sine og forklarer for hverandre. 37

Islam Allah Vi i verden 3 side 128 129 Lærerens bok side 247 252 1. Læreren forteller elevene om islam. Se Lærerens bok til Vi i verden 3. Oppgavene i Arbeidsbok 3 er spesielt knyttet til side 128 og 129 i Vi i verden 3. Elevene lytter til det læreren forteller, leser i elevboka, snakker sammen og skriver ordene som mangler i setningene. Elevene leser opp setningene i klassen. La dette bli en repetisjon av alt som er sentralt i temaet. Fasit: Mange muslimer kaller Gud for Allah. Allah er arabisk og betyr Gud. Muslimer tror på én Gud. Det Gud sa, står i Koranen. I Koranen står det at Gud er god og rettferdig. 2. Elevene velger et navn fra Koranen, for eksempel Muhammed eller Ibrahim, og skriver navnet med kalligrafi. Det vil her si at de skriver med sine aller vakreste bokstaver. 3. Elevene studerer mønstre og ornamenter og fullfører den påbegynte borden. 38

Ibrahim Vi i verden 3 side 130 133 Lærerens bok side 253 260 1. Læreren leser om Ibrahim for elevene, og de snakker sammen om ham. Elevene leser om Ibrahim i Vi i verden 3, og de lager spørsmål om ham. Spørsmålene begynner med hvem, hvor og hvorfor. På den siste linjen velger elevene spørreord selv. Kanskje noen vil ha behov for hjelp fra læreren til å skrive ned spørsmålene. Selv med disse føringene vil elevene trolig skrive ulike spørsmål. Elevene stiller spørsmålene muntlig til medelevene som svarer på dem. Dette egner seg som en oppsummering. Læreren kan velge å skrive elevenes spørsmål på tavla. Elevene skal da passe på at de ikke gjentar et spørsmål som allerede står der. Til slutt svarer elevene på spørsmålene sammen, for eksempel ved håndsopprekking, etter tur eller ved å trekke navnelapper. 2. Elevene finner fire substantiv som begynner på f i fortellingen om Ibrahim som forlater folket sitt, på side 131 og 132 i Vi i verden 3. Ordene er folk, folket, feil og flammene. Dette gir elevene trening i å skumlese. 3. Elevene skriver setninger med hvert av de fire ordene, for eksempel: Folk tilba statuer de hadde laget. Ibrahim visste at det var feil. Ibrahim ble ikke brent av flammene. Ibrahim forlot folket sitt. Elevene leser setningene sine for hverandre og snakker om innholdet i dem. Til sammen vil dette bli en oppsummering/gjenfortelling av fortellingen om Ibrahim. 39

Å leve som muslim Vi i verden 3 side 134 142 Lærerens bok side 261 274 Innledning Elevene leser om hva muslimer gjør når et barn er født, og læreren forteller. Elevene snakker sammen om det de har lest og hørt. 1. 4. Elevene svarer på spørsmålene. Gjennomgå svarene. 5. Snakk med elevene om hva en bønnesnor er, hvor mange perler den består av, og hva som er grunnen til at det er 99 perler. Elevene tegner bønnesnoren ferdig. De velger om de tegner 99 eller 33 perler. 6. Elevene svarer på spørsmålene med tall. Svarene er 7, 2, 1 og 5. Den siste oppgaven skiller seg litt fra de andre. Den er tatt med for at elevene skal studere et bilde i elevboka til Vi i verden 3, side 130, og snakke sammen om det de ser. Elevene kan få i oppgave å finne fram til noe de synes er spesielt fint på bildet, og snakke sammen om det. 40

1. Elevene leser fortellingen om da engelen Jibril lærte Muhammed å be. Læreren forteller, og elevene snakker sammen om hva Muhammed lærte. Elevene skriver hva Muhammed lærte og snakker med utgangspunkt i svarene om hvordan muslimer ber i dag. 2. Snakk med elevene om bildeforbudet og betydningen det har for islamsk kunst. Vis elevene ulike ornamenter, både noen med blomster og blader og noen med geometriske mønstre, og la elevene beskrive dem. I oppgaven er det 99 felt, like mange som det kan være perler i et bønnekjede. Elevene fargelegger alle felt som har et tall som kan deles på 3, skrevet i seg. Et mønster trer fram. Elevene kan fargelegge resten slik de selv ønsker. 3. Elevene svarer på spørsmålene med tall. Svarene er 5 og 99/33. 41

Jødedom Moses og utgangen fra Egypt Vi i verden 3 side 143 147 Lærerens bok side 275 283 1. Elevene leser «Moses og sauene» i Vi i verden 3 og snakker om Moses sitt forhold til dyr. De lytter til læreren som leser eller forteller om oppveksten til Moses og livet til Moses i Midjan, se Lærerens bok til Vi i verden 3. Elevene lager tankekart om det de vet om Moses. Læreren kan gi ett eller flere stikkord som starthjelp, for eksempel prins, dyr og israelitter. 2. Deretter skriver elevene om Moses i skjemaet, stikkord eller setninger om Moses hos farao og om at han fører israelittene ut av Egypt. Dette blir forberedelse til / utgangspunkt for samtale. Lag gjerne en felles oversikt over det som elevene vet om Moses nå. Læreren kan skrive ut et eksemplar til hver elev. 42

Elevene løser kryssordet. De kan gjerne arbeide sammen to og to. Dette kan de arbeide med fortløpende og fylle inn etter hvert som de kan svare på oppgavene, eller de kan arbeide med det når gruppen avslutter dette temaet. Da kan kryssordet være en oppsummering eller repetisjon. Vær oppmerksom på at det er mye tekst i denne oppgaven. Spørsmålene og de ufullstendige setningene kan leses høyt for klassen samlet eller for noen av elevene. Elevene kan ha nytte av å arbeide sammen to og to. 1 13 T I 2 S L A V E R 3 F A R A O P E S A C H 5 E G Y P T 6 L A M 7 F R I 8 T O R A E N S I N T J Ø D E R 11 L A N D E P L A G E N E E N G E L E N Fasit: 4 9 10 12 Gjennomgå oppgavene med elevene. La dem svare etter tur. Snakk sammen om svarene, og la elevene komme til orde for å forklare eller begrunne. Læreren kan rette kryssordet og gi læringsfremmende tilbakemelding. 43

Pesach og å leve som jøde Vi i verden 3 side 148 151 Lærerens bok side 284 297 1. Elevene leser om pesach, og læreren forteller om denne høytiden. Elevene skriver ordene som mangler i teksten. Fasit: Pesach er jødenes navn på påske. Pesach er jødenes viktigste høytid. Da feirer jødene at Moses førte israelittene ut av Egypt (eller slaveriet). Elevene leser om feiringen av pesach, og de lytter til det som læreren og/eller medelever forteller om høytiden. Bruk gjerne lysark 12 til Vi i verden 3. Det viser pesachfeiring/sedermåltidet. 2. Elevene forteller/forklarer hva seder er. Dette er et ord elevene kan synes er vanskelig. La elevene peke ut andre vanskelige ord og forsøke å forklare dem først to og to og deretter i fellesskap. Finn fram til gode forklaringer sammen. 3. Elevene får koden av læreren. Hver bokstav i oppgaven skal erstattes av bokstaven som kommer like foran i alfabetet. Elevene bytter ut bokstav for bokstav og får svaret HAGGADA. Elevene snakker om svaret og om hva jøder kan lese i haggada. 4. Elevene studerer bildet på side 148 i Vi i verden 3. De finner sammen ut at guttene har kipa på hodet. 5. Elevene finner bilder av kipaer i bøker og/eller på internett. De studerer dem, form, farge og mønster, og velger én eller flere de tegner eller limer inn bilde/bilder av. 44

Innledning I Vi i verden 2 var sabbat et sentralt tema. Elevene kan arbeide med det nå, eller de repeterer det de arbeidet med på 2. trinn. 1. På spørsmålet svarer elevene at jødene feirer sabbat hver uke, fredag kveld til lørdag kveld. 2. Elevene snakker om pesach og feiringen av denne høytiden og svarer at høytiden er om våren. 3. Elevene skriver stikkord om feiringen av sabbat og høytiden pesach. De samtaler om det de har skrevet. 4. Elevene sammenlikner de to feiringene, og de fargelegger det som er felles for dem, med samme farge. Elevene samtaler om likheter og forskjeller. 5. Elevene tegner fra prikk til prikk som forklart i arbeidsboka, fra 1 7 og fra tall til tall i 7-gangen i stigende rekkefølge. Det blir en tegning av et flettet brød og to lys som brenner. 45

Humanisme En viktig regel Vi i verden 3 side 153 155 Lærerens bok side 298 309 Innledning Læreren forteller elevene om regelen som er viktig for humanister (gjensidighetsprinsippet), og elevene snakker sammen om denne regelen / dette prinsippet. Elevene og læreren gir eksempler på situasjoner hvor regelen blir brukt, og leser fortellinger som illustrerer dette. 1. Elevene tegner/illustrerer regelen. 2. Elevene øver seg på å huske / å si regelen. De øver alene, og de øver sammen to og to. Til slutt skriver de regelen. 3. Elevene viser hvordan de bruker / kan bruke gjensidighetsprinsippet i hverdagen. De tegner, skriver og forteller om det muntlig. 46

Kamp mot urettferdighet Vi i verden 3 side 156 157 Lærerens bok side 310 318 1. Elevene forklarer med egne ord hva det betyr at noe er rettferdig. Snakk med elevene om forklaringene deres. 2. Elevene forklarer med egne ord hva det betyr at noe er urettferdig. Snakk med elevene om forklaringene deres. 3. Elevene gir eksempler på / forteller om noe de synes er urettferdig, og de begrunner dette. Elevene lytter til hverandres eksempler og begrunnelser. De kan deretter fortelle om de er enige eller ikke og gi grunner for det. 4. Elevene leser om humanistene Nina Haslund Gleditsch og Bertha von Suttner på side 157 i Vi i verden 3. Om Nina Haslund Gleditsch leser de at hun arbeidet for fred, og om Bertha von Suttner leser de at hun var mot krig. Med dette som utgangspunkt, kan elevene for eksempel svare slik på oppgaven: Navn: Nina Haslund Gleditsch Bertha von Suttner kjempet for: kjempet mot: Fred Krig Elevene snakker sammen om hva de to humanistene var enige om. Elevene lytter til at læreren forteller eller leser mer om disse to humanistene. Elevene fortsetter med å skrive nye opplysninger inn i skjemaet, og de snakker om det de kommer fram til. Læreren kan fortelle og lese om andre humanister, se forslag i Lærerens bok både til Vi i verden 2 og Vi i verden 3. Elevene kan deretter velge å arbeide i skjemaet med andre humanister enn de som er nevnt. Da kan de for eksempel komme fram til at humanistene de har lest om / lyttet til fortellinger om, har kjempet for rettferdighet, kvinners rettigheter og barns rettigheter, og at de har kjempet mot urettferdighet, vold og rasisme. Alle funn elevene har gjort, snakker de sammen om. Lag gjerne en felles oversikt over flere humanister. Elevene drøfter hva alle / de fleste har felles. Elevene lytter til humanistiske sanger, se Lærerens bok til Vi i verden 3, og finner ut hva tekstene framhever som viktig. 47

Feiringer Vi i verden 3 side 158 159 Lærerens bok side 319 325 1. Elevene skriver de humanistiske seremoniene konfirmasjon, vielse og navnefest i riktig rekkefølge. Fasit: A navnefest, B konfirmasjon og C vielse Det er satt av litt plass til at elevene kan tegne noe fra én eller flere av seremoniene. 2. Elevene fargelegger med samme farge det som hører sammen. Fasit: voksen barn ungdom navnefest vielse konfirmasjon 3. Elevene skriver noe av det de ser på side 159 i Vi i verden 3, for eksempel sju babyer, to smokker, en babylue, mammaer, pappaer, skjorter, slips, kjoler, blomster, talerstol osv. Elevene kan skrive enkeltord som vist i eksempelet, eller de skriver setninger. Elevene forteller hverandre hva de har skrevet. 4. Elevene skriver setninger om hva ungdommene på side 158 i Vi i verden 3 gjør. 48

Fasit nynorsk Fasit side 9 6 4 2 D U E 1 J I S O N S 3 R I J 5 D Ø Y P A R E N A L S N A U N J O H A N N E S S Fasit side 18 T A K K V E L B O R D B Ø N N S B Ø A M E N N 49

Fasit side 23 1 3 4 6 U O M J Ø L K 7 2 D I V A L I 5 8 J G S M Ø R 9 10 K T E M P E L S 12 E F A R E N 13 K T K E V P Ø B E R E K A T 11 E R Ø Y K J E L S E N I N T N S T A T U A R R Fasit side 37 1 10 S T E I N T A V L E R 2 M O S E S 3 I S R A E L I T T 4 N I L E N 5 E G Y P T 6 B O D A 7 G U T 8 S I V 9 Ø R K E N 50

Fasit side 43 1 13 T I 2 S L A V A R 3 F A R A O P E S A C H 5 E G Y P T 6 L A M 7 F R I 8 T O R A E N S I N T J Ø D A R 11 L A N D E P L A G E N E E N G E L E N 4 9 10 12 51