ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX



Like dokumenter
Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

PLAN FOR KRISELEDELSE

Redningskonferansen 2014

Trygghet og beredskap på høyfjellet. Jernbaneverket Assisterende banedirektør Tony Dæmring

Nordland fylkesting 8. April 2013

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Innsats Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED

FINSEKURSET. 27. feb mars Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH

OPERATIV LEDER HELSE

Mai Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Planverk i ettersøkning Versjon 09/10

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser. Statens jernbanetilsyn

Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested - Høringsversjon. Skandinavisk akuttmedisin

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

Beredskapshendelser Helse Sør-Øst. Siri Bjørnson, Beredskapsrådgiver, SiV

Skredulykke ved Gråskallen i Hol Odd Halvard Seterdal Politioverbetjent / innsatsleder Ål lensmannskontor Sør-Øst politidistrikt

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

Politiets beredskapssystem

Redningstjeneste i Nord

Problem løst eller fortsatt i startgropen?

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010

Møre og Romsdal politidistrikt

Høringssvar på PLIVO-veilederen

Læring for bedre beredskap

Rev.: 003 Styringssystem Dokumentansvarlig: Oksnes, Tor Retningslinje Godkjent av: Dahl, Gry Side: 1 av 7

EVALUERINGSRAPPORT. Samvirkekurs vannredning Nord-Trøndelag LRS - Øvingsforum

-Status Vest Politidistrikt/opplæring - Forventninger fra politiet

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

110 Agder. Innhold: Presentasjon av nødsentralene på Agder Kontaktpunkt ved hendelse. Forventinger til bruk av nødnett

Referat fra møte i grenseredningsrådet 18. og 19. mai 2011 på SAS Hotel Radisson Blu Resort Trysil.

VEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT

KR 61/12. Den norske kirkes beredskapsarbeid DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak

Terrorangrepene 22.juli 2011

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre,

Avinors håndtering av helikopterulykken ved Turøy BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Nye operative veiledere - PLIVO og helsetjenestens organisering av skadested

Post 22. juli: hvordan finner ressursene hverandre i dag?

BEREDSKAPSSIMULATOR ADMS-MEDIC TRAINING. Markedets mest realistiske simulatortrenings-system for beredskapsaktører

Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) Telefon: Mobil:

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Røde Kors sin bruk av Nødnett i den frivillige redningstjenesten

Redningsleder Rune Danielsen Redningsleder Johan Mannsåker 20.nov 2018

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer. Se også

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: E- post:

Hva slags utdanning finnes Større hendelser. Jan-Einar Andersen. Paramedic - Prosjektleder TAS

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

Prosedyre: Skyting pågår

ambulansefag, Strømmen videregående skole.

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen

Fylkesberedskapsrådet Hordaland

Tiltakskort Barmark. Tiltakskortene er fargekodet for å gjøre det enklere å finne igjen tema i kortsamlingen.

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

HarbourEx15 Hva gjorde vi? Hvordan gikk det?

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

BEREDSKAPSPLAN NORSK FOLKEHJELP SANITET ANDØY ALARMTELEFON

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Systematisk tilnærming til samvirkeøvelser

Kommunikasjon med luftressurser. med (eller uten) Nødnett

VEILEDER. Samleplass skadde

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

Eksempel på innledning før øvelse DIHVA kommune

Beredskapsseminar Norsjø 2015

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

ICS veien videre. ICS Øvelse Oslo: Under Øvelse Oslo 06 blir ressurser fra hele regionen benyttet.

Informasjon til naboer og omkringliggende virksomheter

Ledelse under aksjoner

Tilsynsrapport og varsel om pålegg

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes

Erfaringshåndtering og samhandling. Beredskapskonferansen 2018 Adm. dir. Paul Martin Strand, Nordlandssykehuset HF

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7

Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested. Skandinavisk aku7medisin 2017

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

Samarbeid med lokalt brannvesen

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Transkript:

ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1

1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet er lest av deltakerne i de ulike funksjoner før øvelsen. Dette direktivet skal av de ansvarlige øvingsplanleggerne fordeles til alle som er involvert. Øvelsen planlegges i samarbeid XX Brann og redningsvesen, XX politidistrikt, Firma X, o.s.v.. Gjennomføring er i uke X, 20XX. 1.1 Situasjonsvurdering/trussel Virksomhet X har flere risikoer. Ammoniakkanlegget, fyr rommet, transport med større kjøretøy, truckkjøring, transportbånd osv. Transport av farlig gods til og fra virksomheten er hyppig. I tilfelle ulykker er det helt avgjørende at industrivernet og de etater som har en rolle i redningsarbeidet blir øvet. Rask varsling, riktig organisering og effektiv gjennomføring vil være avgjørende. Øvelser vil kunne avdekke feil i planverk og / eller manglende kunnskap blant deltagerne. 1.2 Hovedmål Redningsstaben skal etter øvelsen være i stand til å fungere effektivt i en stabssituasjon, samt ivareta optimal kommunikasjon, ressursutnyttelse og ledelse på alle nivå og på tvers av fagområdene. Virksomhet XX skal i første fase, og sammen med nødetatene, kunne håndtere større hendelser ved virksomheten, herunder bistå med kunnskap til lokal redningssentral (LRS). Den enkelte redningsetat skal etter øvelsen være bedre rustet til å gjennomføre redningsoperasjoner mot ulykker knyttet til X virksomhet. Øvelsen skal avdekke problemområder ved innsats mot ulykker og prosedyre- og rutinemessige forhold som medfører endringer i planverk. 1.3 Rammebetingelser Øvelsen er planlagt og avholdes iht. de direktiver, instrukser og forskrifter som gjelder for industrivern og redningstjenesten. Politiet er ansvarlig for å lede og koordinere den samlede redningsinnsatsen ved slike aksjoner. Industrivernet ved virksomhet X og den enkelte etat har det operative ansvaret innen eget fagfelt og deltar i plangruppen. Plangruppen skal minimum bestå av representanter fra virksomhet X, Brann og redningsvesen X og X politidistrikt. Det skal være enighet i plangruppen om hvem og hvor mange som skal inviteres som observatører. 1.4 Ansvar Virksomhet X har ansvaret for å koordinere planleggingen og gjennomføringen av øvelsen, herunder styring av de samlede hendelser som skal spilles på de forskjellige nivåer. Fagetatene / X (f.eks. Røde kors Hjelpekorps) skal utarbeide egne innspill som innarbeides i dreiebok for spillstab. Planleggingsgruppen skal legge opp til evalueringsprosedyrer som sikrer tverrfaglige tilbakemeldinger med tanke på senere øvingsvirksomhet, opplæring av mannskaper og endringer i planverket. Øvingsmateriell, utstyr og rekvisitter til bruk under øvelsen fremskaffes og bringes på plass etter avtale med plangruppen. Den enkelte har selv ansvar for innsamling og tilbakelevering av eget 2

materiell/utstyr etter øvelsens slutt. Likeledes sette øvingsområdet tilbake i samme stand som før øvelsen. Den enkelte deltaker har ansvar for egne handlinger. Alle skal gjøre det som er mulig for å hindre skade på seg selv, andre og utstyr. 1.5 Spillstab Spillstaben er sammensatt av representanter fra planleggingsgruppa. I tillegg kan den knytte til seg personell fra andre etater / firmaer for å ivareta innspill for øvelsen. Stabens oppgave er gjennomføring av øvelsen, herunder veiledning og problemløsning under øvelsen. 3

2 Oppdrag 2.1 Forutsetninger Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Øvelsen gjennomføres i perioden XX Skadestedet skal være området innenfor gjerdet til virksomhet X. Redningsstaben skal øves Industrivernet skal øves Nødetatene skal øves 2.2 Delmål Følgende delmål skal vektlegges under øvelsen: Planverk skal brukes og funksjonaliteten skal kontrolleres Varsling skal gjennomføres og tidsbruken skal kontrolleres Øving av redningsstab skal tilstrebes gjennom å gi medlemmene konkrete utfordringer i løpet av øvelsen Øving av innsatspersonell skal tilstrebes gjennom å gi medlemmene konkrete utfordringer i løpet av øvelsen Trene samspill med andre involverte krisestaber f. eks. gjennom liaisoner (LRS dersom den er med på øvelsen) Trene arbeidet på skadestedet gjennom skadestedsledelse, førstehjelp, brannslukking og organisering forøvrig Tydelig ordregiving, korrekt sambandsbruk i henhold til reglement for nødnett, statusmøter, korrekt situasjonsbeskrivelse ved ankomst av nødetater Egensikkerhet, korrekt livreddendeførstehjelp (ABC), frigjøring, vurdering av pasientevakuering, rensing av pasient (vann såpe) og fjerning av forurensede klær Påkledning av verneutstyr (brann bekledning), slangeutlegg og tidsbruken kontrolleres, klar til innsats med riktig utstyr (vann i slangene, riktig bruk av håndslokker). Trene evakuering av alle ansatte og gjennom ledelse ha kontroll på disse. Tidsbruken kontrolleres Fokusere på tverrfaglig samarbeid i planlegging av øvelsen Trene sambandsbruk (Nødnett) herunder bruk av separate og felles samtalegrupper 2.2.1 Andre øvelsesmomenter Virksomhet X og den enkelte etat kan utarbeide egne øvelsesmomenter og gjennomføre deløvelse innenfor eget fagfelt. 4

3 Utførelse 3.1 Kjent eller ikke? Hendelsesforløpet kan være kjent. 3.2 Avslutning av øvelsen Øvelsen avsluttes når skadde personer (markører) er fraktet ut fra skadestedet. 3.3 Markører/skuespillere Spillstaben spiller om nødvendig alle etater/firmaer som ikke deltar på øvelsen. 3.4 Ved reell alarm Dersom det oppstår en virkelig hendelse og store deler av innsatsen må trekkes ut, skal øvelsen avblåses med meldingen «NO PLAY». Denne meldingen kan ikke sendes ut av andre enn øvingsledelsen. 5

4 Fellesbestemmelser 4.1 Forpleining Plangruppe vurderer forpleining og eventuelt effektuerer dette gjennom spillstab. 4.2 Merking Observatører skal merkes slik at de tydelig skilles ut fra øvelsen. 4.3 Kostnader De enkelte etater / firmaer bærer selv sine kostnader. 6

5 Evaluering 5.1 Rett etter øvelsen Det skal gjennomføres defusing i redningsstaben og på taktisk nivå umiddelbart etter øvelsen. 5.2 Rapport Plangruppe er ansvarlig for evalueringsrapport. 5.3 Intern evaluering Den enkelte etat/firma gjennomfører evaluering innen eget fagområde. signatur signatur daglig leder industrivernleder 7