Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel sen av for enin gen er det re de gjort for i ju bi le ums skrif tet fra 1962 og skal ikke gjen tas her. Det er imid ler tid på det rene at det ini tia tiv som i 1909 ble tatt med da væ ren de so ren skri ver, se ne re høy es te rettsdom mer Haa kon H. Brei en i spis sen, ikke ble tatt imot ute lukken de med ak kla ma sjon fra alle in nen dom mer stan den. Fra fle re hold også fra noen av de mest fram stå en de re pre sen tan ter ble det gitt ut trykk for at skil lig skep sis, for ikke å si di rek te motstand. Det som i før s te rek ke på kal te sli ke re ak sjo ner, var nok at det fra ini tia tiv ta ker ne ble gitt ut trykk for at en slik for en ing ikke bare skul le ar bei de for sa ker som gjaldt dom mer nes opp gaver, men også for «Stan dens Tarv». Det sis te smak te av fag for ening, noe man ge ikke fant det pas sen de at dom mer ne del tok i. Det ble vist til fa ren ved en sam funns ut vik ling i ret ning av funksjonarisme/kor po ra tis me, og, som det he ter i ju bi le ums skrif tet fra 1962, «at dom me ren bur de trek ke den kon se kvens av sin uav hengi ge stil ling og sin rol le som rett fer dig he tens tje ner at han ikke en ga sjer te seg i noe som kun ne dra ham inn i døg nets strid, iallfall ikke til kamp for egne ma te ri el le in ter es ser». Man fryk tet for at det å kjem pe for dom mer nes øko no mis ke krav, vil le kun ne gå på uav hen gig he ten løs. Nå ble nok det te med ar beid for «Stan dens Tarv» et ter hvert dem pet ned, for for mu le rin gen fin nes ikke i for en in gens for målsbe stem mel se, slik den ne ble ved tatt som ved tek te nes 1. Her he ter det kun at for en in gens mål er å sam le lan dets dom me re til fel les ar beid «for dom mer stan dens opp ga ver». Hva som lå i det te be gre pet, gikk fram av den et ter føl gen de set nin gen, hvor det het: «Den vil be hand le spørs mål av be tyd ning for dom mer gjer nin gen, vække mot ion om mu li ge re for mer i retslivet og sær lig vir ke for oplysning av retspraksis inden dom mer nes for skjel li ge arbeidsgrene samt forøvrig være et or gan for dom mer stan den.» At man ikke med det te men te helt å gi av kall på også å ar bei de for dommer nes øko no mis ke stil ling, føl ger av et re fe rat i Dommerbladet
10 sep tem ber 1915, der for en in gens før s te for mann, skif te for val ter Esmarch, på sep tem ber mø tet had de opp lyst føl gen de: «Efter en længre debat [ble det] ved tatt at det i -en ikke skul le indtages no gen be stem mel se som ut tryk ke lig nævnte lønns for hol de ne, men at det var for ut set nin gen at un der ut tryk ket spørsmaal av be tyd ning for dom mer gjer nin gen skul le indgaa ad gang for foren in gen til ogsaa at ar bei de for dom mer stan dens øko no mis ke an lig gen der.» Slik ble alt så di lem ma et løst på ju ri disk vis man unn lot å si det i klar tekst, men man kun ne ikke ute luk ke at løsnin gen fram kom ad tol kings vei. Først i 1951 tok for en in gen mot til seg og føy de til i for målsbe stem mel sen «fel les ar beid for dom mer stan dens in ter es ser». I alle fall ved det te var det åpent er kjent at Dom mer for en in gen var en fag for en ing, noe som len ge had de vært en rea li tet i og med at foreningen var tilsluttet Embetsmennenes landsforbund siden det te ble stif tet i 1919. Gjen nom til slut ning til Em bets men ne nes lands for bund var også Dom mer for en in gen del ak tig i for hand linger med sta ten om lønns- og ar beids vil kår, fast satt gjen nom binden de ta rif av ta ler, rik tig nok med for be hold når det gjaldt bruk av kamp mid ler. Dog ble løn nin ge ne for høy es te retts dom mer ne fra 1957 av tatt ut av lønns re gu la ti vet og har se ne re vært fast satt sær skilt av Stor tin get et ter inn stil ling fra pre si dent ska pet. Det man kan slut te av det te, er at selv om «dom mer nes uav hengig het» som prin sipp helt fra stif tel sen av har vært en fa ne sak for foreningen og foreningens medlemmer, har det ikke alltid vært like klart hvil ke kon se kven ser som fulg te av prin sip pet. Det har hel ler ikke all tid vært like lett å vin ne ge hør for prin sip pets gjennomføring i praksis. Under Dommerforeningens årsmøte i september 1964 holdt høyesterettsjustitiarius Terje Wold et foredrag over emnet «Domstolenes deltakelse i justisforvaltningen», der det ble tatt til orde for en stør re uav hen gig het for dom sto le ne som motvekt til administrasjonen under Justisdepartementet. På det alminnelige dommermøte det påfølgende år ble det, etter forslag fra Dommerforeningens styre, vedtatt en henstilling til Justisdepartementet om å nedsette et utvalg for å få spørsmålet nærmere ut re det. Ti den var ty de lig vis ikke mo den for den slags tan ker. Selv om det nok underveis skjedde forbedringer på dette området, ble, som kjent, spørsmålet ikke gjenstand for grunnleggende vurdering før ned set tel sen av Domstolkommisjonen i 1996.
Et an net spørs mål som har skapt van ske lig he ter, er for en ingens for hold til and re or ga ni sa sjo ner. Del ta kel se i Em bets men nenes lands for bund skap te ikke bare de batt på grunn av or ga ni sasjo nens for mål som fag or ga ni sa sjon med for hand lings rett overfor sta ten. Det ble også reist spørs mål om et slikt med lem skap i en stør re sam men slut ning av fle re yr kes or ga ni sa sjo ner i det hele tatt var for en lig med prin sip pet om dom mer nes uav hen gighet. Opp gjen nom ti den har det vært fram satt fle re for slag om at Dom mer for en in gen, blant an net av den ne grunn, skul le trek ke seg ut av sam ar bei det. Til sva ren de spørs mål opp sto ved opp ret tel sen av Nor ges Juristforbund i mai 1966. Om Dom mer for en in gen skul le mel de seg inn i Ju rist for bun det, ble et kon tro ver si elt spørs mål, der dom mer nes uav hen gig het var et flit tig brukt mot ar gu ment. Det end te med at års mø tet i 1968 med over vel den de fler tall stem te for sty rets forslag om ikke å mel de for en in gen inn i Ju rist for bun det. Spørs må let kom opp på nytt på for en in gens års mø te i 1979, og da som en del av pro blem stil lin gen «Hva vil vi med Dom mer foren in gen?», som var tema for et fore drag holdt av da væ ren de lagdom mer Ag nes Ny gaard Haug. Fore drags hol de ren tok her til orde for en kraf tig opp rust ning av for en in gen for å øke dens slag kraft ved frem me av med lem me nes in ter es ser over for myn dig he te ne, og for å øke dens ak ti vi tets ni vå. I den ne for bin del se ble spørs målet om inn mel ding i Ju rist for bun det reist som en mu lig vei for å øke for en in gens sekretariatskapasitet. Et ter at et ut valg in nen for en in gen had de vur dert spørs må let, blant an net med sik te på dom mer nes uav hen gig het, fikk sty rets for slag om med lem skap fler tall på års mø tet i 1980. Mu li ge kon se kven ser for dom mer nes uav hen gig het ved at for en in gen var til slut tet en fel les ju rist foren ing for alle ju ris ter, ble nå vur dert an ner le des. Som det het i de bat ten: «Skal dom mer nes uav hen gig het iva re tas, vil det nettopp være nød ven dig med en ak tiv og slag kraf tig for en ing, og dette for ut set ter et til strek ke lig efek tivt sek re ta ri at.» Selv om Dommerforeningen gjennom Embetsmennenes lands for bund var del ta ker i lønns kam pen, har pa ro len vært at for en in gen skul le vise til ba ke hol den het i sine ak ti vi te ter for å frem me sine lønns- og ar beids vil kår. At det te imid ler tid ikke all tid vil være til fel le, ble klart de mon strert i for bin del se med for en in gens 75-års ju bi le um i 1987. Dom mer for en in gen holdt da, 11
12 un der le del se av høy es te retts dom mer Arne Chris tian sen, for førs te gang i sin his to rie en pres se kon fe ran se. Som det het i pres semel din gen: «Dom mer ne har ikke rett til å strei ke, og hen sy net til vår au to ri tet og uav hen gig het har hit til av holdt oss fra å nyt te and re kamp mid ler.» Til stan den i dom sto le ne og for dom mer ne var imid ler tid da blitt så pre kær at for en in gen fant det nød ven dig å rope et al vor lig varsko om at «[h]vis de se ne re års ut vik ling får fort set te, vil vår tred je stats makt ikke kun ne løse sine opp ga ver på en til freds stil len de måte, med de al vor li ge føl ger det te vil ha for en retts stat». Det som der et ter fulg te, vi ser at hel ler ikke Dommer for en in gen og nor ske dom me re er frem med for å ta kras se vir ke mid ler i bruk når si tua sjo nen kre ver det, med de føl ger det kan få for for hol det til stats myn dig he te ne. Stra te gi en for lønns kam pen har skif tet gjen nom ti de ne, og i 1999 valg te for en in gen å trek ke seg ut som del ta ker i ta rifor handlin ge ne. Iste den ble det inn gått en av ta le mel lom ho ved or ga ni sasjo ne ne og sta ten som over lot til Ad mi nist ra sjons de par te men tet å fast set te løn nin ge ne for dom mer ne i ting- og lag manns ret te ne. Etter avtalen «vil [departementet] vurdere dommernes fremtidige lønns ut vik ling mot lønns ut vik lin gen for høy es te retts dommer ne og le de re i sta tens le der lønns sy stem». Nå, ved 100-års skiftet, ser for en in gen seg om et ter nye må ter å få fast satt dommerlønninger på. Igjen er det prin sip pet om dom mer nes uav hen gighet som er driv kraf ten. Man ge har sett det prin si pi elt uhel dig at den ut øv en de makt en si dig skal fast set te dom mer nes lønn. At det prin si pi elt uhel di ge ved en slik ord ning har kom met til syne i en tid da det vi ser seg at sta ten og dom mer ne ikke er helt sam stem te i hvor dan av ta len fra 1999 skal for tol kes, er vel ikke helt til fel dig. Om sy net på hvil ke be grens nin ger prin sip pet om dom mer nes uav hen gig het leg ger på dom mer nes in ter es se kamp har end ret seg i lø pet av Dom mer for en in gens 100-årige his to rie, så in ne bærer ikke det at prin sip pet er blitt mind re vik tig sna re re tvert imot. Både den ge ne rel le sam funns ut vik lin gen og retts ut vik lingen set ter prin sip pet på sta dig nye prø ver, og gjør det til en hver tid nød ven dig å av kla re dets inn hold og kon se kven ser. Dom mernes uav hen gig het er en nød ven dig for ut set ning for at lo ver skal hånd he ves slik våre fol ke valg te har be stemt det gjel der ikke minst når domstolene kontrollerer myndighetenes egen anvendel se av lo ven. Prin sip pet er slik sett en ga ran tist for retts trygg-
het og for ut be reg ne lig het i sam fun net, og er et grunn prin sipp og et bæ ren de ele ment i alle de mo kra ti er og i all de mo kra ti byg ging. Det er vik tig for sta bi li te ten i sam fun net at dom sto le ne fun gerer på en til lit vek ken de måte. Den ne til li ten er av hen gig av mange fak to rer. En av de vik tig ste er at dom mer ne er og fram står som uavhengige. Styret i Den norske Dommerforening har besluttet at foreningens jubileumsbok skal vies prinsippet om dommernes uavhengighet. Dommernes uavhengighet innbefatter en rekke ulike problemstillin ger. Sen tralt står for hol det til den lov gi ven de makt og den ut øven de makt: Hva be tyr det at dom mer ne skal være uav hen gi ge, og hva er det rettslige og idéhistoriske grunnlaget for prinsippet? Det hevdes at en stadig sterkere rettsliggjøring av samfunnet øker domsto le nes makt i for hold til de øv ri ge statmakter: Er det en rik tig be trakt ning, og hvil ke føl ger kan det i så fall få for uav hen gig he ten? Har den utøvende makt for stor innflytelse over administrasjonen av domstolsvesenet i Nor ge, for eks em pel i pro ses sen med ut nev ning av dommere, og kan administrativ virksomhetsstyring true dommernes integritet/uavhengighet? Hva skjer internasjonalt på dette om rå det er Nor ge i takt med det som skjer i and re land, el ler er det behov for strukturelle endringer i administrasjonen av det norske domstolsvesenet når det te ses i et in ter na sjo nalt per spek tiv? Hvordan fortoner prinsippet seg sett fra advokatenes, påtalemyndighetens og samfunnsvitenskapens ståsted? Hvilke utfordringer skaper det flerkulturelle Norge? Hvordan skal prinsippet tilpasses dagens mediesamfunn? Dommernes uavhengighet har også en side til Norges forpliktelser i henhold til menneskerettskonvensjoner og til det internasjonale solidaritetsperspektivet hvordan etablere uavhengige domstoler med uavhengige dommere i land under omstilling til de mo kra ti og retts stat, og hva kan Nor ge bi dra med i den ne for bindelse? Hvordan skal prinsippet anvendes i internasjonale domstoler? Til å be ly se dis se te ma ene har vi in vi tert for fat te re som ut fra sine stå ste der har sær lig kunn skap og inn sikt på om rå det. I til legg har vi en ga sjert teg ne ren Finn Graf til å gi te ma et et kunst ne risk uttrykk. Redaksjonskomiteen takker samtlige bidragsytere for stor velvillighet til å delta i gjennomføringen av dette bokprosjektet. Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der