PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 Spesialrådgiver Roger Matberg
Norsk økonomi Hvor peker pilene?
Norsk økonomi Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien. Lønnskostnadene i Norge er ca 50 % høyere i gjennomsnittet enn hos våre handelspartnere. Valutasvekkelsen de siste årene har dog bidratt til en bedring. Reallønnsøkningen i Norge har vært historisk høy de siste 15 årene, men veksten er nå avtagende (eller kanskje også negativ). Fallende oljepris medfører lavere inntekt for staten, høyere arbeidsledighet og mindre investeringer i Norge. 3
Oljeprisen
Kan man stole på prognosene? Utvikling i lønn og priser i henhold til SSB Priser og lønn Prognoser SSB- tabell des 2015 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Årslønn 4 3,9 3,1 2,8 2,6 2,5 2,9 Konsumprisindeksen (KPI) 0,8 2,1 2 2,2 2,8 2,1 1,6 KPI- JAE 1,2 1,6 2,4 2,7 2,6 1,9 1,4 Reallønn 3,2 1,8 1,1 0,6-0,2 0,4 1,3 Utvikling i lønn og priser i henhold til SSB Priser og lønn Prognoser SSB- tabell des 2014 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Årslønn 4,2 4 3,9 3,3 3,1 3,3 Konsumprisindeksen (KPI) 1,2 0,8 2,1 2,1 2,6 2 KPI- JAE 0,9 1,2 1,6 2,5 2,8 2 Reallønn 3 3,2 1,8 1,2 0,5 1,3
Rentenivået Norges Banks senket utlånsrenten til 1,25 % desember 2014. I juni 2015 ble den satt ned til 1 %, mens den ble satt ned til 0,75 % i september. Dette er også dagens nivå. Nytt rentemøte 17. mars. Det ser ut til at Norges Banks utlånsrente vil bli senket ytterligere 0,25 % i løpet av første halvår 2016, for så å bli liggende urørt ut 2017. 7
Arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten i Norge øker. Det er per februar 91 000 (3,3 % av arbeidsstyrken) som er helt ledige. Dette er en økning på 11 % fra i fjor Det er per februar 37 000 (1,3 % av arbeidsstyrken) som er delvis ledige. Det er en økning på 22 % fra i fjor Det er per februar 17 500 (0,6 % av arbeidsstyrken) som er arbeidssøkere på tiltak. Økning på 31 % fra i fjor Menn står for 85 % av ledighetsveksten Store regionale forskjeller Rogaland (67%), Hordaland (35%), Møre og Romsdal (34%), Vest-Agder (22%) og Aust-Agder (19%) Størst vekst i ledigheten Hedmark (-12%), Nordland (-5%) og Nord-Trøndelag (-4%) Størst nedgang i ledigheten Arbeidsledigheten ventes å nå toppen i 2016 med 4,6 % i årsgjennomsnitt 8
Prisutviklingen (KPI) 2007-2016 Teknisk beregningsutvalgs (TBU) anslag for 2016: 2,5 % 2015: 2,1 % 2014 : 2,0 % 2013 : 2,1 % 2012 : 0,8 % 2011 : 1,2 % 2010 : 2,5 % 2009 : 2,1 % 2008 : 3,8 % 2007 : 0,8 % 9
Lønnsutviklingen i 2015 (2014) Alle 2,8 % (3,1 %) Næringslivets Hovedorganisasjon 2 ½ % (3 ¼ %) Industriarbeidere (NHO) 2 ½ % (3 %) Industrifunksjonærer (NHO) 2 ½ % (3 ¼ %) Varehandel 3,3 % (3,5 %) Finanstjenester 4,2 % (2,9 %) Statsansatte 2 ¾ % (3,4 %) Kommuneansatte 3 ¼ % (3,2 %) Undervisningssektoren 4 % (2,3 %) 10
Årslønnsvekst Indstri Industri- Industri- KS- samlet arbeidere funksjonærer Stat samlet Undervisning KS- øvrig 2006 4,3 3,6 4,6 4,5 3,9 2,6 4,5 2007 5,3 5,5 5,7 5,1 4,8 3,6 5,3 2008 6,1 5,7 6,3 6,7 6,7 5,7 7,1 2009 4,3 4 4,6 4,4 4,6 4,4 4,7 2010 4,1 3,6 4,3 4,5 3,7 3,6 3,7 2011 4,6 4,4 4,7 4,2 4,3 4,3 4,3 2012 4,2 4,1 4,1 4,1 4,1 4 4,1 2013 3,9 3,5 4,3 3,5 3,7 3,2 3,9 2014 3,3 3 3,2 3,4 3,3 2,4 3,8 2015 2 ½ 2 ½ 2 ½ 2 ¾ 3 ¼ 4 3 ¼ 2005-2010 26,4 24,4 28,1 27,8 26 21,5 28 Gj. sn. per år 4,8 4,5 5,1 5 4,7 4 5,1 2010-2015 19,9 18,8 20,3 19,3 20 19,1 20,8 Gj. sn. per år 3,7 3,5 3,8 3,6 3,7 3,6 3,8
Gjennomsnittslønninger 2015 Industrien (Alle) 552 168 Industriarbeider 441 878 Industrifunksjonær 686 238 Staten 538 718 Kommune (alle) 477 015 Undervisning 527 488 KS-øvrig 462 354 Spekter Helse 538 307 Spekter Andre 505 633 12
Overhenget til 2016 Veid gjennomsnitt 0,7% Industriarbeidere 1 % Industrifunksjonærer 1 % Staten ½ % Kommunene (alle) 2/3 % Undervisning 2/3 % Spekter Helse ½ % Spekter Øvrige ½ % 13
Lønnspolitisk samarbeid Det er bred enighet om å benytte frontfagsmodellen som et inntektspolitisk samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten. Tanken bak frontfagmodellen er at den økonomiske rammen og eventuelle sosiale reformer - fra frontfaget danner en norm for hva som kan oppnås i forhandlingene om de øvrige tariffavtalene. Dette skal blant annet bidra til å gjøre det mulig for konkurranseutsatt eksportindustri å overleve. 14
Hvem er frontfaget? Fellesforbundet (LO) forhandler med Norsk Industri (NHO) om: INDUSTRIOVERENSKOMSTEN Verksteds- og teknologiindustrien (Verft, verksteder, offshore) Tekoindustrien (Tekstil og konfeksjon) Nexans (Kabel) Teknologi- og dataindustrien En utvidet frontfagsmodell innkluderer også funksjonærene innenfor de samme forhandlingsområdene (eller NHO-området), ikke bare arbeiderne. 15
Industriens konkurranseevne Økt globalisering, sterkere internasjonal konkurranse og lavere transportkostnader har medført at stadig større deler av norsk næringsliv utsettes for konkurranse fra utlandet. Industriens evne til å konkurrere både ute og hjemme er viktig for å realisere en balansert økonomisk utvikling. 16
Lønnsutvikling for frontfaget Offisiell ramme Resultat 2015 2,7 % 2,5 % 2014 3,3 % 3,25% 2013 3,4 % 3,9 % 2012 3,6 % 4,2 % 2011 3,7 % 4,6 % 2010 2,8 % 4,1 % 2009 3,6 % 4,2 % 2008 5,6 % 6,1 % 2007 4,5 % 5,3 % 2006 3,3 % 4,3 % 2005 3,35 % 4 % Gjennomsnittlig differanse (0,7 %) (0,69) (0,66) 17
Tema for tariffoppgjøret 2016 Lønn System og avtalestruktur (hovedoppgjør) Pensjon (Privat og offentlig sektor???) Tariffpolitiske forutsetninger J (kommune) 18
LO: Hovedlinjer for mellomoppgjøret 2016 Lønn: ** Våre hovedkrav til lønn er å sikre medlemmenes kjøpekraft. ** For å fremme seriøsitet og likelønn og motvirke lavlønn: heves overenskomstens lønnssatser. fremmes det særskilte økonomiske krav for lavtlønte som tradisjonelt får lite ut av eller ikke har lokale forhandlinger. prioriteres kvinnedominerte grupper innenfor sentrale avtalte rammer i offentlig sektor. 19
Prognose 2015 Fasit! Fasit Prognose Årslønnsvekst: 2,8 % nesten 3 % Datolønnsvekst: 2,2 % 2 % Prisvekst (KPI): 2,5 % 2,5 % Norges Banks rentenivå: 0,75 % 1 % 20
Prognose 2016 Prognose Årslønnsvekst: 2,5 % Datolønnsvekst: 2,2 % Prisvekst (KPI): 2,5 % Norges Banks rentenivå: 0,5 % 21
Eksempler for 2016 Privat (Frontfag) Stat Kommune Årslønnsvekst 2,5 % 2,5 % 2,5 % Prisstigning 2,5 % 2,5 % 2,5 % Reallønnsvekst 0 % 0 % 0 % Overheng 1 % ½ % 2/3 % Lønnsglidning 0,6 % 0,2 % Lønnsvekst 1,5 % 1,4 % 1,7 % Fra 1. mai (1. april) (2 %) 2,1 % 2,6 % 22