ETTER MELLOMOPPGJØRET 2011

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12 /11 ETTER MELLOMOPPGJØRET Hovedtrekk Lønnsutvikling Reallønnsutvikling Konkurranseevne og sysselsetting 2. Mellomoppgjøret 2011 LO NHO Privat sektor ellers Offentlig sektor Andre områder 3. Noen fordelingspolitiske trekk Likelønn Merlønnsvekst funksjonærer Lavlønnsutfordringa Samla lønnsfordeling Vedlegg November 2011

2 1. HOVEDTREKK Lønnsutvikling Samla årslønnsvekst blei 3,7 prosent fra 2009 til 2010 ifølge nasjonalregnskapet. For den organiserte delen av arbeidsmarkedet har Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), beregna årslønnsveksten til 4,0 prosent. Det kan også for inneværende år ligge an til en årslønnsvekst rundt fire prosent. Under gis en oversikt over lønnsvekst i noen større områder de siste år. Tabellen er oppdatert i tråd med TBUs rapport 22. juni i år. For 2011 er det gitt anslag ut fra informasjon om oppgjørene. Tabell 1 Årslønnsvekst, endring fra året før i prosent * -Industriarbeidere (NHO) 3,9 3,6 3,7 -Industrifunksjonærer (NHO) 4,5 4,3 - Industri i alt (NHO) 4,2 4,1 - Varehandel (HSH) - herav HK 1,8 3,1 3,6 3,3 4,2 3,7 Statsansatte 4,4 4,5 1 4,2 Kommuneansatte 2 4,6 3,7 4,2 Spekter -Helseforetak 5,1 3,7 4,2 -Øvrige 4,0 3,5 3,9 Bank og forsikring (mer enn forhandlingsområdet) 0,4 5,9 vel 5 Ledere 3-1,1 4,9 * Anslag for 2011 ut fra oppgjørene, ellers Teknisk beregningsutvalg 1 Omlagt beregningsmetode og ny arbeidstidsavtale politi har trukket oppover 2 I alt inkl. Oslo, for 2011 KS kap. 4 ves. sentral lønnsdanning alene 4,4 pst. 3 Adm. direktører i foretak med fra 10 ansatte i næringsvirksomhet per dato. Toppledere (LTO-tall) vil først foreligge vår

3 Beregningsutvalget publiserer også tall for lønnsutviklingen for ledere i det offentlige, se utdypingstabellen. Utdypingstabell lederlønnsutvikling i prosent per dato Ledere offentlig sektor med helseforetak Herav: Kommune Stat - lederlønnssystemet - regulativlønte Kilde Teknisk beregningsutvalg 6,6 6,3 9,4 6,2 4,6 5,4 3,7 3,6 År til år kan bildet variere områder i mellom, som tabellen under illustrerer. På lengre sikt er det likevel nokså lik lønnsutvikling store grupper i mellom. Tabell 2 Lønnsutvikling over lengre tid i prosent fra året før Industriarbeidere (NHO) Industri i alt (NHO) Stat Kommune Skoleverk ,6 5,8 5,4 4,3 4, ,8 5,1 4,9 5,5 3, ,0 3,3 4,3 2,9 3, ,4 2,9 2,6 2,5 2, ,9 3,1 2,2 2,4 1, ,4 3,6 3,1 2,8 2, ,2 4,2 4,4 4,4 4, ,7 4,1 4,3 3,9 4, ,6 6,1 6,4 5,9 5, ,7 4,7 4,7 5,0 4, ,5 4,6 4,6 4,0 6, ,9 5,1 4,2 3,5 7, ,0 5,6 5,9 6,0 8, ,5 4,0 4,3 4,4 5, ,6 3,8 3,7 3,8 1 3, ,4 4,0 3,4 3,4 3, ,6 4,3 4,5 3,9 2, ,5 5,3 5,1 4,8 3, ,7 6,1 6,7 6,7 5, ,9 4,2 4,4 4,6 4, ,6 4,1 4,5 3,7 3, gj.snitt pr. år 4,1 4,5 4,3 4,2 5, gj.snitt pr. år 4,5 4,8 5,0 4,7 4, gj.snitt pr. år 4,3 4,7 4,7 4,5 4,7 1 Med skoleverk og grupper med lokal lønnsdanning fra dette år. 2 Ikke fullt ut sammenliknbart tidl. år herfra. 3

4 Reallønnsutvikling Når vi korrigerer lønnsutviklingen for prisstigning, får vi beregna utviklingen i reallønna. Denne gir et bilde av lønnas kjøpekraft før skatt. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) blei prisveksten målt ved konsumprisindeksen 2,5 prosent fra 2009 til Beregningsutvalgets anslag for i år er på om lag 2 prosent, mens utviklingen så langt peker noe lavere. De brede grupper av lønnstakere vil igjen ha hatt god reallønnsvekst. Tabell 3 Årslønnsvekst korrigert for prisstigning Reallønnsutvikling i prosent: * Industriarbeidere (NHO) 1,1 1,7 Statsansatte 2,0 2,2 Kommuneansatte 1,2 2,2 Memo; prisvekst v/kpi 2,5 2 * anslag ut fra tabell 1 Konkurranseevne og sysselsetting Figuren viser andelen av inntektene som har tilfalt arbeidstakerne i industri og annen virksomhet i Norge over en del år. En fallende tendens fram mot midten av 2000-tallet, er avløst av økning igjen. Gunstige prisforhold og produktivitetsvekst har bidratt til god inntektsvekst også på eiersida. Figur 1 Lønnskostnadenes andel av faktorinntekt 0,85 0,80 Industri 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 Markedsrettet virk. Fastlands- Norge 0, Kilde: Statistisk sentralbyrå. Det er umulig på en fullgod måte å beskrive utviklingen i konkurranseevnen. Utenom industrien finnes det ikke tall som er sammenliknbare mellom land. Figur 2 viser lønnskostnadsutviklingen for industrien i Norge i forhold til handelspartnerne i følge TBUs tall fra april i år. Med lønnskostnadsvekst kanskje i underkant av 2 ½ pst for handelspartnerne i år, ligger det an til fortsatt merlønnsvekst for norsk industri. 4

5 Figur 2 Merlønnsutvikling i industri i Norge i prosent 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1,00 2,10 0,10 0,50 1,70 Teknisk beregningsutvalgs april- rapport 2011, anslag siste år. Gjennomsnitt over perioden 1,7. 3,40 Sjøl om Norge klarte seg bra gjennom finanskrisa, er det krevende å få tilstrekkelig sysselsettingsvekst. På tross av flere sysselsatte gjennom de siste kvartalene, var andelen av befolkninga år som var sysselsatt lavere i andre kvartal i år enn i fjor. Dette gjaldt særlig blant de yngste (15-24 år) der befolkningsveksten er sterk var registrert som helt arbeidsløse av NAV ved utgangen av oktober, og sammen med de på tiltak utgjorde disse 3,1 pst av arbeidsstyrken. Undersysselsatte, det vil si deltidstilsatte som søker lengre arbeidstid slik det registreres i Arbeidskraftsundersøkelsene fra SSB, utgjorde hele i andre kvartal i år. I figur 2 er ikke virkningen av endra valutakurser med. Kursutviklingen har stor betydning for konkurranseevneutviklingen i et enkelt år. På lengre sikt bidrar den normalt mindre, siden kurssvingningene da vanligvis går i ulike retninger. Det ovenstående illustrerer det krevende i situasjonen, på tross av at det norske arbeidsmarkedet har et av de beste utgangspunkt internasjonalt. Med større uro internasjonalt, kan utsiktene for norsk industri fort forverre seg framover. 0,70 2,30 2,20 2,

6 2. MELLOMOPPGJØRET 2011 Representantskapet i LO vedtok retningslinjene for oppgjøret 22. februar (vedlegg 1). I en videreføring av opprinnelige krav til hovedoppgjøret, blei følgende krav til lønn reist: Fortsatt sikring av kjøpekraften Lav- og likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg Også andre tema som useriøsitet, pensjon og kompetanse stod sentralt. LO - NHO Etter forhandlingsstart mellom LO og NHO 21. mars, kom en til en forhandlingsløsning 31. mars. Representantskapet godkjente resultatet 14. april. Det generelle lønnstillegget blei på kr 2,00 per time. I tillegg blei det fastlagt ytterligere kr 1,00 per time til overenskomster med gjennomsnittlig lønnsnivå under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn 1. Lav- og likelønnstillegget omfatta halvparten av kvinnene i området, mens det gjaldt over en fjerdedel av alle. Satsene i Sluttvederlagsordninga blei økt betydelig, og en var enige om et toårig aktivitetsprogram for likestilling forankra i Hovedavtalens tilleggsavtale II. Fokuseringen på arbeidsstyrkens kompetanse, resulterte i en felles henvendelse fra partene til statsministeren og kunnskapsministeren. Årslønnsveksten for industriarbeidere fra 2010 til 2011 kunne ut fra oppgjøret anslås til 3,7 pst. Privat sektor ellers Mellom LO og HSH forelå forhandlingsløsning4. april. Noe ulik utvikling året før de to store områdende imellom, tilsa rom for kr 3,00 per time på Grossistoverenskomsten (NTF) mens det på Landsoverenskomsten (HK) blei avtalt kr 2,00 per time generelt og ytterligere kr 1,00 per time på de laveste satsene (trinn 1-5). Dette ga både lav- og likelønnsprofil, siden kvinner i større grad er på de lavere satsene. De andre overenskomstene i området fulgte malen fra LO NHO oppgjøret, med kr 2,00 per time generelt og ytterligere kr 1,00 per time ved nivåer under 90 pst av industriarbeidergjennomsnitt. Den dominerende Landsoverenskomsten (HK detalj) i LO SAMFO oppgjøret, kom ut parallelt med forhandlingsløsningen i HSH-området. 1 90% utgjorde kr per år, se vedlegg 2 for aktuelle overenskomster. 6

7 Oppgjøret i finansnæringa gikk denne gang til mekling, etter uenighet om anerkjennelse av kompetanseutvikling 2. Det anbefalte meklingsresultatet 7. juni ga fast kronetillegg (kr 5400 per 1. mai) nederst i regulativet og opp noe i overkant av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn 3, men et prosentvis tillegg videre oppover (1,45 pst). Det siste svekker likelønnsprofilen i dette området. Det blei lagt til grunn lokal oppfølging av kompetanseutvikling. Erfaringsmessig kan ikke-sentralt avtalt lønnsutvikling i finansnæringa, bidra til at årslønnsveksten kommer ut i overkant av det gjengse ellers. Offentlig sektor I staten forelå et forhandlingsresultat 29. april. Ansatte på lønnstrinnene til og med 34 fikk et kronetillegg på kr per år. I lønnstrinnene fra 35 til og med 52 blei det gitt et høgere kronetillegg, som også varierte for å treffe kvinnegrupper. Fra lønnstrinn 53 ble det gitt et lønnstillegg på 1,72 prosent. Det blei dessuten satt av 0,15 prosent til lokale forhandlinger per 1. oktober 2011, med føringer med hensyn til likelønn. Den 30. april forelå forhandlingsresultat for kommunene (KS), med et generelt tillegg på 1,72 prosent eller minst kr per år fra 1. mai til ansatte i stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kapittel 4 i hovedtariffavtalen). Minstelønnssatsene blei økt som vedleggstabellen viser, men for arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet skal ikke grunnlønna være lavere enn kr per 1. mai 2011(en økning på kr ). 0,25 prosent til lokale forhandlinger per 1. januar 2011 var videre avsatt i hovedoppgjøret I Oslo kommune gikk oppgjøret til mekling. Den 24. mai blei partene enige om et meklingsforslag med et lønnstillegg fra 1. mai på 3,35 prosent eller minimum kr Andre områder På A-nivå blei det mellom Spekter og LO Stat enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2011 på kr per år og ytterligere et tillegg på kr per år til arbeidstakere med årslønn på kr eller lavere. For helseforetakene blei det avtalt at lønnstillegg skulle avtales i de videre forhandlinger. I disse forhandlingene (helseforetakene) blei det enighet om et generelt tillegg fra 1. juni på 2,4 prosent eller minimum kr per år, og at minstelønnssatsene blei hevd tilsvarende. Minstelønnen for ansatte med 20 års ansiennitet i stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning, blei videre kr fra 1. juni Det skal ikke gjennomføres lokale forhandlinger på B-nivå i Videreført etter forankring i hovedoppgjøret Kr

8 I forhandlingene i de enkelte virksomhetene (B-nivå) ellers i Spekter-området, blei det gitt varierende tillegg. Disse er oppsummert til å bidra med to prosentpoeng i årslønnsveksten i For HSH HUK 4 området, fikk en i forhandlingsløsning 16. juni enighet om tillegg som i korresponderende områder. Ved en inkurie blei Fotball- håndball- og ishockeyoverenskomsten (NISO) i LO- NHO området ikke sagt opp innen utløpsfristen i Følgene var at tariffoppgjøret først blei gjennomført i år. Forhandlingene omhandler ikke lønn direkte, da overenskomsten ikke inneholder lønnsbestemmelser. Etter mekling som ikke ga enighet og streik mai, blei partene enige om ny overenskomst. Avtalen er treårig slik at neste hovedoppgjør først blir i Omfatter sju landsoverenskomster i bl.a. helse, utdanning og kultur 8

9 3. NOEN FORDELINGSPOLITISKE TREKK Likelønn Med unntak av Spekter-Helseforetak, viser tallene for forhandlingsområdene tilnærming mellom kvinners og menns gjennomsnittlige lønn fra 2009 til Tabell 4 Kvinners lønn i prosent av menns (gjennomsnittlig), tariffområder ^ 2010 Industriarbeidere (NHO) 89,1 89,5 88,3 88,5 88,3 88,4 Industrifunksjonærer (NHO) 77,1 77,6 77,7 78,2 78,9 79,4 Stat 89,9 90,9 91,4 91,5 90,9 91,2 Kommunene - skoleverk 89,9 97,0 90,9 96,4 90,4 96,6 91,3 96,7 91,4 96,8 91,8 96,9 Spekter- Helseforetak Spekter- Helseforetak beregna av SSB 75,8 76,3 77,4 76,2 76,4 81,7 81,5 Spekter- Øvrige 93,1 94,1 94,3 93,6 94,2 95,1 Varehandel (HSH) 87,5 87,4 87,8 85,3** 85,3 85,9 Hotell og restaurant 94,6 94,3 94,8 94,4 94,1 94,4 Bank og forsikring * 75,2 74,1 74,1 72,1 73,1 73,4 *: Noe mer enn tariffområdet (sistnevnte er uten tilnærming 2009 til 2010) **: Påvirka av endra statistikk der flere ledere kom med (85,6 ellers) ^ For industri og varehandel er det brudd i statistikken i forhold til året før p.g.a. ny næringsstandard, i stat pga metodeendring (91,7 før endring). Kilde: Beregningsutvalgets rapporter I følge tall fra SSBs heldekkende lønnsstatistikk, fikk vi også i alt mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fra 2009 til Over siste tiårsperiode har kvinner økt sin andel av menns lønn i gjennomsnitt fra 83,3 til 85,0 pst i alt, og fra 85,5 til 87,2 pst hvis vi bare ser på heltid. Tabell 5 Kvinners lønn i prosent av menns (gjennomsnittlig), alle ifølge SSB lønnsstatistikk I alt 84,7 85,0 Heltid 86,7 87,2 Kilde: Beregningsutvalgets rapporter Kjønnsforskjellen i lønn varierer etter sektor. Kvinner tjente 89 pst av menns lønn i offentlig sektor i gjennomsnitt, mot 83 pst i privat sektor i Både i privat og offentlig sektor øker lønnsulikheten etter kjønn med lønnsnivå. I offentlig sektor tjente eksempelvis de ti prosent kvinnene som var lavest lønna, 99 pst av det de lavest lønna mennene gjorde i De ti prosent som hadde høgest lønn tjente bare 74 pst av det menn i tilsvarende inntektsklasse gjorde. I privat sektor tjente de høgest lønna kvinnene litt mer i forhold til mennene; 75 pst. 5 Inkl. deltid, kilde Statistikkbanken SSB 9

10 Det var tilnærming i lønn etter kjønn for alle utdanningslengder fra 2009 til 2010 både i alt og for heltid aleine. Som tabellen viser, synes forskjellen å være størst for lengre utdanninger. Tabell 6 Kvinners lønn i prosent av menns etter lengste utdanning 2010 Prosent Grunnskole 89,4 Videregående skole med fagutdanning 82,1 Universitets- og høgskoleutdanning kortere eller lik 4 år 79,7 Universitets- og høgskoleutdanning lengre enn 4 år 81,4 Kilde: Beregningsutvalgets rapporter, deltid inkludert Bildet varierer imidlertid næringer imellom, som illustrert under. Utdypingstabell Kvinners lønn i prosent av menns etter lengste utdanning 2010, heltid Varehandel Stat Helseforetak Grunnskole 88,9 92,8 94,7 Videregående skole med fagutdanning 83,3 89,9 87,7 Universitets- og høgskoleutdanning kortere eller lik 4 år 78,0 92,3 94,7 Universitets- og høgskoleutdanning lengre enn 4 år 83,0 90,0 79,0 Kilde: Beregningsutvalgets rapporter, vedleggstabell Merlønnsvekst for funksjonærer Samla lønnsvekst i industri i NHO har som tabell 2 på s 3 viste, vært høgere enn for industriarbeiderne aleine de fleste år. Hovedforklaringa er at industrifunksjonærene i NHO som hovedsaklig 6 har lokal lønnsdanning uten sentrale avtaler med lønnssatser, i alle år på 2000-tallet har hatt høgere lønnsvekst enn arbeiderne 7. Forskjellen har imidlertid variert år i mellom. Som figuren indikerer, synes vi nå å være i en utvikling mot økende forskjell igjen. Figur 3 1,20 Merlønnsvekst industrifunksjonærer i NHO, forskjell i årslønnsvekst til industriarbeidere per år 1,00 0,80 0,60 0,40 gj.snitt over perioden 0,20 0, Kilde: Teknisk beregningsutvalg, tariffstatistikk NHO % 7 Forholdet er det samme mellom arbeidere og funksjonærer i alt i NHO. 10

11 Sjøl om arbeiderne med 56 pst av årsverkene utgjør over halvparten i industrien, er hovedtrenden på 2000-tallet at funksjonærene øker sin andel. Figur 4 Årsverksfordeling i pst industri, NHO Funksjonærer Arbeidere 59,6 59,2 59,1 59,1 58,8 58,3 57,7 58,3 58,0 56,5 56, * 2010 Kilde: Teknisk beregningsutvalg Mer tydelig blir bildet om vi går lenger tilbake i tid. Figur 5 Årsverksfordeling i pst, industri NHO ,2 59,6 56, * 2010 Funksjonærer Arbeidere Kilde: Teknisk beregningsutvalg og beregning ut fra Funksjonærlønnsstatistikk NHO I dette lengre tidsperspektivet, er industriens totale andel i NHO redusert fra om lag 60 til 40 pst av årsverkene. Noe av dette avspeiler god produktivitetsutvikling i denne næringa og også endringer i næringsklassifiseringa. I LO NHO området er nå nær hver tredje 8 en industriarbeider, mens hovedtyngden er 8 Målt i årsverk. 11

12 Prosent av lønnstakere arbeidere i andre næringer som eksempelvis bygningsarbeidere og ansatte i hotell og restaurant. Kun en av ti er klassifisert som funksjonær Det er stor forskjell i lønnsutvikling mellom funksjonærgrupper i NHO. Kontormedarbeidere, økonomimedarbeidere og innkjøpere er eksempler på stillinger som har lønnsutvikling 9 mer i tråd med industriarbeiderne. Det er vesentlig slike sjikt av funksjonærer LO-forbund som Handel og kontor, har sentrale avtaler for. Årslønnsveksten for industri i NHO totalt i 2010 var 4,1 pst, mot 3,6 pst for industriarbeidere aleine. For LO NHO området i alt var årslønnsveksten 3,9 pst, mot 3,7 pst for arbeidere aleine. Relativt større innslag av funksjonærgrupper med moderat lønnsutvikling og færre funksjonærer bidrar sammen til den mindre forskjellen i LO- NHO i forhold til NHO totalt. Lavlønnsutfordringa I 2010 var 17 prosent av alle lønnstakere på heltid lavtlønte, og denne andelen har vært nær uendra på 2000-tallet. Andelen er imidlertid redusert for kvinner fra hver fjerde til hver femte lønnstaker. Figur 6 Lavtlønnsandel (under 85% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn LO - NHO) 30 Andel lavtlønte 25 Kvinner Menn Kilde: Beregningsutvalgets rapporter, lønnstall SSB I det organiserte arbeidslivet i Norge er det ordninger for å sikre lavtløntes lønnsutvikling, ved siden av hovedgrep som eksempelvis ekstra tillegg i oppgjørene. Tariffavtalenes timelønnssatser danner et gulv, som er viktigere for lavtlønte enn andre. Flere avtaler har ordninger som utløser tillegg i disse satsene, i forhold til 9 Lønnsvekst per dato 2010 for identiske 3,9 og 3,8 pst, mens gjennomsnitt industrifunksjonærer var 4,6 og for funksjonærer i alt 4,7 pst. 12

13 avstand til utviklingen i andre størrelser. Tradisjonelt har dette vært industriarbeiderlønn eller lønnsutvikling i bransje. Andre modeller finnes også. Etter mekling i 2008 reguleres minstelønnssats ved 20 års ansiennitet i KS-området i tråd med endring i folketrygdas grunnbeløp. Figuren antyder at dette har bidratt til å plassere minstenivået i overkant av 80 pst av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (NHO), mot i underkant i tidligere år. Figur Minstelønnssats ved maksimal ansiennitet ufaglærte kommunesektoren, pst av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (egen bearbeiding) Minstelønnssats i pst I privat sektor finnes ordninger både i vareproduksjon og tjenesteyting. På de store overenskomstene med HSH, stod slike ordninger for en sjettedel av årslønnsveksten i år. Tilleggene varierer imidlertid mye både avtaler imellom og over tid. På Vaskerier og renserier i LO NHO området var utslaget eksempelvis ubetydelig i 2011, på Hotell- og restaurantavtalen fikk en utløste kr 1,00, på mange av næringsmiddeloverenskomstene økte satsene med kr 3,50 mens hele kr 4,40 blei utløst på Vekteroverenskomsten. Figuren på nest side, viser utviklingen over tid for noen lavlønnsoverenskomster i LO - NHO relativt til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn 10. En tendens til å tape terreng fra 2006, snus igjen for Renholdsbedrifter, Vaskerier & renserier og Vekteroverenskomsten. Hotell og restaurant ser ut for å være i en langsiktig nedadgående 11 utvikling. 10 Beregna ut fra nivå i 2010 og vekst NHO-statistikk. 11 Særlig sett i forhold til at funksjonærer med høgere lønn som før var på egen avtale, nå er innlemmet. 13

14 Figur 8 Utvikling over tid for noen avtaler i LO NHO i pst av industriarbeidergjennomsnitt Hotell og rest. Vask og rens Renholdsbedrifter Vekteroverenskomsten Kilde: egen beregning ut fra NHO-statistikk Samla lønnsfordeling I tillegg til lavlønnsutfordringa beskrevet foran, kan det lages tall som grovt illustrerer den samla fordelinga av lønn mellom alle de ulike lønnsnivåer i Norge. Her har det vært en langsiktig tendens til noe større skeivhet, drevet av stor lønnsøkning på toppen. Når lønnstakerne deles i ti grupper etter økende lønnsinntekt, mottok de med høgest lønn 3,5 ganger mer enn de med lavest i 2010 mot 3,4 året før og 2,8 ganger mer i I motsetning til året før, var det blant kvinner ulikheten økte siste år slik dette måles 12, mens bildet var stabilt for menn. Om også annen inntekt enn lønn inkluderes, er den samla inntektsulikheten etter skatt 13 redusert fra 2008 til foreligger ikke ennå. Ses det bort fra aksjeutbytte, blei inntektsulikheten redusert også fra 2005 til 2006 og fra 2007 til I 2008 som er siste år med sammenliknbare internasjonale tall, var inntektsulikheten minst i Sverige og Norge (0,24) slik dette måles 149, mens gjennomsnittet for EU var 0,30. Portugal, Hellas og Storbritannia hadde størst ulikhet. Igjen bekreftes bildet av at den nordiske modellen der fagbevegelsen har innflytelse, bidrar til likhet. 12 Ved Gini-koeffisienten som blir 0 ved helt lik fordeling og 1 hvis ett individ mottar alt,, heltid og deltid (Beregningsutvalget). 13 Kilde: Teknisk beregningsutvalg, næringsdrivende og lønnstakere ut fra inntektsstatistikk SSB 14 Merk at det forutsettes lønnselementer utover minstesatsen i kommunesektoren, mens det sammenliknes med gjennomsnittslønn inkludert slike tillegg. 14

15 Dette er også konklusjonen i en artikkel 15 om amerikansk utvikling. Inntil en tredjedel av økning i ulikhet i privat sektor i USA over tid, skyldes svekkelse av fagbevegelsen som utjevnende faktor i følge disse forskerne. Mens hver tredje mann i privat sektor var fagorganisert i 1973, gjaldt dette bare sju prosent av alle ansatte i Forskjell i lønn per time økte samtidig med mer enn førti prosent, først ved fall i bunnen sammen med økte topplønner, dernest ved lønnsvekst for de høgest lønte. Manglende løft for ufaglærte, mindre standardisering av lønn på tvers av bedrifter og bransje og mindre påvirkning på uorganisertes lønnsnivå, er uttrykk for svekkelsen av fagbevegelsen. Dette har økte lønnsforskjeller som resultat. Forskerne framhever også at mindre påvirkning på samfunnets likhets- og rettferdighetsnormer fra fagforeningshold, er en viktig faktor bak utviklingen. 15 Bruce Western og Jake Rosenfeld Unions, Norms, and the Rise in U.S.Wage Inequality Amercian Sociological Review 76 (4) august 2011omtalt på forskning.no av journalist Asle Rønning. 15

16 Vedlegg 1 Tariffpolitisk vedtak 2011 LOs representantskap 22. februar 2011 TARIFFPOLITISK UTTALELSE - HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET Forhandlingsgrunnlaget Dette ble formulert som følger i privat sektor: Reguleringsbestemmelser for 2.avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom LO og NHO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og NHOs representantskap. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonen som har fremmet krav innen 14 fjorten dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 fjorten dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2011). Det er omtrent tilsvarende formulering i andre områder, men med noen tillegg. For statlig sektor: Den nominelle lønnsutvikling for tilsatte i det statlige tariffområdet skal vurderes i forhold til arbeidslivet for øvrig. Og for kommunal sektor: Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området, øvrig offentlig ansatte og andre sammenlignbare tariffområder. 16

17 2. Hovedutfordring Tariffoppgjørenes oppgave er å sikre arbeidstakerne andel av inntektsutviklingen og samtidig medvirke til en fornuftig styring av økonomien. Arbeid til alle er for LO det overordnete mål. Denne oppgaven fremstår som svært krevende ut fra den internasjonale utviklingen etter finanskrisen. Flere europeiske land reduserer sine utgifter, og det er også tilfeller av lønnsnedslag. Dette svekker etterspørselen, som i sin tur er grunnlag for norsk eksport. Vi har klart oss bedre enn de fleste andre land, bl.a. ved målrettet stimulering i økonomien. Vi har imidlertid krevende år foran oss, før vi har opplevd et bredt oppsving internasjonalt. Selv med utsikter til sysselsettingsvekst igjen i 2011 etter stagnasjon i 2010, vil arbeidsløsheten kunne øke fordi flere melder seg på arbeidsmarkedet. Det er stor usikkerhet knyttet til innvandret arbeidskraft, som fortsatt ikke fullt ut fanges opp i arbeidsmarkedsstatistikken. For lønnsdannelsen blir oppgaven å legge grunnlaget for full sysselsetting fremover, i et kvalitativt godt arbeidsliv basert på faste ansettelser. Det innebærer forsterket innsats mot useriøsiteten. 3. Inntektsutviklingen i 2010 Prisstigningen fra 2009 til 2010 på 2,5 pst målt ved konsumprisindeksen (KPI), ble noe høyere enn vi la til grunn ved oppgjørene. Sammen med en samlet lønnsvekst i overkant av det som ble forutsatt, ble det likevel en reallønnsvekst på en prosent eller mer for de brede avtaleområdene. 4. Utsiktene for 2. avtaleår Etter flere år med rekordhøy sysselsettingsvekst, ble det i løpet av 2008 et omslag både internasjonalt og etter hvert også i Norge. Fra 2008 har vi for første gang siden 2003 direkte fall i antall jobber og vi vil i flere år fremover se en mye dårligere arbeidsmarkedsutvikling enn under de gode årene. I industrien har sysselsettingen falt med rundt , og i privat sektor ellers med ca Veksten i offentlig tjenesteyting har bidratt til at sysselsettingsnedgangen totalt ble begrenset til på disse to årene. Anslagene for den økonomiske veksten internasjonalt er kommet tilbake til 2-3 pst, men disse tallene er usikre og vil ikke kompensere for utslaget av finanskrisen. Utsiktene for å kunne gjenreise full sysselsetting er dårlige på kort sikt. Utfordringen blir å skape jobbvekst som er stor nok til å hindre at arbeidsledigheten blir enda høyere. 17

18 Prisstigningsanslagene framover er blitt dempet som følge av lav aktivitet, og da mer i utlandet enn for Norges del. Hos oss skaper strømprisene en særlig usikkerhet om prisutviklingen for husholdningene. TBU amslår nå stigningen fra 2010 til 2011 til ca 2 pst. Pris- og kostnadsutviklingen internasjonalt anslås å bli svært lav, med rundt 1 pst. prisvekst og kanskje bare 2-3 pst. vekst i lønnskostnadene. 5. Pensjon For å sikre LO s mål om et bedre og mer helhetlig pensjonssystem, må det samtidig med omleggingen av folketrygden etableres et bredere system av tjenestepensjoner i privat sektor som motvirker en økende ulikhet på pensjonsområdet. LO vil arbeide på bred front for å få til et bedre regelverk mer tilpasset ny folketrygd gjennom Banklovkommisjonen på basis av den offentlige utredningen Om brede pensjonsordninger. Målet et å komme fram til en samlet ytelse på minst 66 pst av tidligere lønn som dekker langt flere enn i dag, da mange er henvist til dagens minsteytelse etter OTP-loven. Ordningen(e) må være bred(e), ha lave driftskostnader, tilfredsstille krav til kjønnsnøytralitet og kunne samordnes slik at arbeidstakere ikke taper på skifte av arbeidsgiver. LO kan også i forbindelse med mellomoppgjøret gjøre en mer konkretisert oppfølging av vedtaket fra Krav til lønn Et viktig prinsipp for LOs krav også i 2010 var at inntektsutviklingen måtte tilpasses utfordringene i konkurranseutsatt næringsliv og arbeidet for full sysselsetting. Frontfagsmodellen er imidlertid ikke til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Til hovedoppgjøret var hovedkravene a) Sikring av kjøpekraften for alle b) En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og bekjemper lavlønn c) Strukturelle tiltak rettet mot å fremme likelønn, seriøsitet og lønnsevne i utsatte bransjer 18

19 d) Prioritering av kvinnedominerte grupper i offentlig sektor innenfor sentralt avtalte rammer e) Treparts prosjekt for nedbygging av ufrivillig deltid Kjøpekraft Vi kan konstatere at kjøpekraften fra 2009 til 2010 enten ble opprettholdt eller økt for hovedgruppene av lønnstakere. Profil Frontfagets innretning med større generelt tillegg per time på overenskomster der det ikke er eller praktiseres lokal forhandlingsrett, innebar prioritering av lavtlønte. Denne profilen blei fulgt opp videre i tråd med representantskapets vedtak. Lav- og likelønnspotten (kr 0,50 per time per ansatt 1. juli) 2010 til lokal fordeling, var en nyvinning i privat sektor. I offentlig sektor er det lengre erfaring med slike sentrale føringer. Både i stats- og kommuneoppgjøret ble det i 2010 fastlagt at kvinner skulle ha større andel av den lokale lønnspotten enn deres årsverk tilsier. Også de sentrale justeringsforhandlingene i staten hadde sterke likelønnsføringer. Lønnsstatistikken så langt viser merlønnsvekst for kvinner her. I tillegg til generell likelønnsprofil på tilleggene, kom ny regnemetode for tredelt turnus som særlig berører kvinner. Hotell- og restaurant, renhold og vekterbransjen er eksempler på lavlønnsområder som ble tilgodesett med større generelle tillegg og betydelige satsendringer. Dette inkluderte utslag av løpende garantiordninger. Siden det her er mange kvinner, hadde tilleggene likelønnsprofil i tillegg til lavlønnsprofil. Oppgjørene i privat sektor ble ellers prega av løft i minstelønnssatser, og endringer for å sikre bedre regulering av disse framover. Dette er også viktig for å forebygge useriøsitet og sosial dumping, fordi satsene bidrar til å sette en minstestandard. Lav- og likelønnstiltakene burde i seg selv gi utslag i statistikken for graden av likelønn. Myndighetene har nå tatt grep og stilt krav om reduksjon av bruk av deltid i helseforetakene. Det er videre bevilget midler for 2011 som ledd i en generell treårig offensiv for mer heltid. Et trepartssamarbeid for å utvikle virkemidler som bedre kan realisere deltidsansattes ønsker om lengre arbeidstid, betinger at også arbeidsgiversiden bidrar aktivt. 19

20 De mer strukturelle tiltak knyttet til useriøsitet er fulgt godt opp av myndighetene og vil over tid kunne bidra i riktig retning når det gjelder å sikre lønnsnivået i områder sårbare for lavlønnskonkurranse. I tillegg til at lavlønnsproblemet i stor grad samtidig er et likelønnsspørsmål er det klart at mange kvinnedominerte yrker gir lav uttelling for god kompetanse. Lønnsforskjellene mellom grupper med høyere utdanning i henholdsvis privat og offentlig sektor bør reduseres. Oppsummert i forhold til kravenes hovedinnretning er det en hovedprioritet i en fortsatt usikker økonomisk situasjon, å sikre ivaretakelse av hensynet til lavtlønte og likelønn. Med utgangspunkt i en videreføring av de opprinnelige krav til hovedoppgjøret, reises følgende krav til mellomåret 2011: Fortsatt sikring av kjøpekraften Lav- og likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg Andre grupper I arbeidet for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse er det avgjørende at alle grupper omfattes. I vanskeligere tider er det særlig viktig å unngå at enkeltgrupper kommer svært godt ut, mens andre bærer ekstra byrder som følge av et svekket arbeidsmarked Det er nå på nytt tendenser til at toppledersjiktet i virksomhetene igjen skal forsyne seg grådig av den økonomi alle ansatte bidrar til. Særlig finanssektoren bør etter en årrekke med høyere nivå og sterkere vekst enn andre styres bedre. Erfaringene internasjonalt og nasjonalt viser at denne sektoren ikke bare kan bidra til kriser, den bidrar også strukturelt til å vri fordelingen i gal retning: større gap mellom topp og bunn; større gap mellom kvinner og menn. 7. Krav til den økonomiske politikken Vi står overfor krevende tider i internasjonal økonomi, som særlig er preget av finanskrisas ettervirkninger og krisetilstand for offentlig økonomi særlig i USA og mange EU-land. Eurosamarbeidet legger viktige begrensninger på enkeltlands muligheter til å rette opp ubalanser. På den annen side innebærer det et skjebnefellesskap som kan gi ekstra anstrengelser for å møte felles utfordringer. Det samlede utfallet av dette er usikkert og vil ha stor betydning 20

21 for norske eksportnæringer, som igjen vil ha stor betydning for sysselsettingsbildet. I revidert nasjonalbudsjett 2011må regjeringen legge stor vekt på hvilke utslag budsjettkrisene ute i Europa gir. Vi må handle raskt om ledigheten begynner å stige. Den klare svekkelsen av arbeidsmarkedet de siste to årene har gjort det vanskeligere å integrere utsatte grupper. Nedtrappingen av tiltaksnivået i 2011 har økt antallet registrerte helt ledige. Mange i utkanten av arbeidsmarkedet vil melde seg fremover. Veien til nedgang i den målte ledigheten og full sysselsetting kan bli lang. Flere arbeidsmarkedstiltak og IA-avtalen må være de sentrale virkemidlene overfor den utfordringen. Den gradvise normalisering av renta må komme etter hvert og ikke på en måte som øker kronekurs og setter ytterligere industriarbeidsplassene i fare. Nøkkelen til bedre langsiktig integrering er utdanning og arbeidsstyrkens kompetanse. For å sette økt fokus på livslang læring må det utvikles nasjonale mål og en strategi for livslang læring innen utløpet av Forhandlingsfullmakt Sekretariatet/forhandlingsutvalgene gis fullmakt til å utforme de endelige kravene på basis av de ovennevnte retningslinjer. 21

22 Vedlegg 2 Overenskomster LO NHO under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn: SNACKS-BEDRIFTENE SERIGRAFIO. PLEIE- OG OMSORGSO. FISKEINDUSTRIO. NORGES BLINDEFORBUND M.FL. EGG- OG FJÆRFEKJØTTINDUSTRIEN SERVICE- OG VEDLIKEHOLDSOV. SKIANLEGG BUSSBRANSJEAVTALEN TRANSPORTSELSKAPER I NORGE MAT- OG DRIKKEVAREINDUSTRIEN AMB-OVERENSKOMSTEN FRITIDS- OG AKTIVITETSAVTALE KJØTTINDUSTRIEN RAMMEAVTALE-LOSSE OG LASTEARBEIDERE SØR- OG NORD-NORGE RAMMEAVTALE - LOSSE - LASTEARB. - FASTLØNN BOKBINDERIER BUTIKKOVERENSKOMSTEN LANDFORPLEININGSAVTALEN NATURBRUK VEKTEROVERENSKOMSTEN TEKO - OVERENSKOMSTEN PARKERINGSSELSKAPER JORDAN VASK. OG RENS.- F.OVERENSKOMST GLASS OG KERAMISK INDUSTRI RENHOLDSBEDRIFTER RENHOLD PÅ LAND I EGEN REGI BENSINSTASJONER HOTELL- OG RESTAURANTAVTALEN 22

23 Vedleggstabeller Tabell 1 Minstelønnssatser i KS-området med hovedsakelig sentral lønnsdannelse. Stillingsgrupper 1. august 2010 Ansiennitet 0 år 1. mai 2011 Endring 1. august 2010 Ansiennitet 10 år 1. mai 2011 Endring Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høgskoleutdanning Stillinger med krav om høgskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad Ansiennitet 0 år Ansiennitet 16 år 1. august mai 2011 Endring 1. august mai 2011 Endring Lærer Adjunkt Adjunkt (med tilleggsutdanning) Lektor Lektor (med tilleggsutdanning) Per 1. mai 2011 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr i 100 prosent stilling. 23