MUUSDALEN ** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Vegetasjonssone: Nb nordboreal Kommune: Snåsa Vegetasjonsseksjon: 02 klart oseanisk seksjon Kartblad (M711): 1823 III Snåsa Prosjekttilhørighet: Frivillig vern UTM (sentralt): UM 820 235 Inventør/Firma: Rein Midteng /Asplan Viak H.o.h. 400-530 Dato feltregistrering: 16/17 august 2010 Areal Om lag 1400 Sammendrag Et areal på om lag 1 400 dekar i Snåsa kommune beliggende i nordboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk seksjon er tilbudt til vern, og er undersøkt mht naturverdier. Det undersøkte området består av et småkupert skog- og myrområde og ligger i åstraktene mellom Imsdalen i sør og dalføret langs elva Grana i nord. Området er en vestlig utløper av de større sammenhengende skog- og fjellområdene i Snåsafjella. Området ligger i hovedsak på fattig berggrunn men områdene i øst ligger på et geologisk skille mot næringsrik berggrunn i øst og deler her mottar næringsrik sigevann fra disse. Selv om fattige vegetasjonstyper som blåbærgranskog og røsslyng-blokkebærfuruskog dominerer, forekommer også en del rikere vegetasjonstyper som høgstaudegranskog, storbregnegranskog, lågurtgranskog og rikmyr. Flere krevende og noe krevende karplanter ble funnet. Områdets artsmangfold for arter knyttet til død ved er temmelig fattig. Ett funn av den kalkkrevende granbelteriske tyder på at det kan forekommer andre interessante bakkeboende sopparter i området. Lavfloraen er nokså fattig. Hogstpåvirkningen er homogen og urskogsnære miljøer og gammel naturskog mangler. Den økologiske variasjonen vurderes totalt sett som middels god. Ingen hogstflater eller tekniske inngrep ligger innefor området. Det er avgrenset tre kjerneområder to med verdien viktig-b og ett med verdien lokalt viktig-c. Området er middels godt arrondert. Området oppfyller i liten grad prioriterte mangler ved skogvernet i Norge. Til en liten grad kan man si at området oppfyller den generelle og regionale mangelen gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som kalkskog og høgstaudeskog. Muusdalen vurderes å være regionalt verdifullt **. Feltarbeid Tidspunkt og værets betydning Området ble registrert 16. og 17. august under gode registreringsforhold dvs. i oppholdsvær med god sikt. Karplantefloraen var i god vekst men tidspunktet var ikke helt gunstig mht forekomst av vedboende og bakkeboende sopp uten at dette er avgjørende for korrekt verdisetting av området. Tidspunktet var godt for registrering av lav og middels godt for registrering av gammelskogstilknytta fuglearter. Tidspunktet anses samlet sett som godt for korrekt verdisetting av området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Et areal på om lag 1 400 dekar er tilbudt til vern, og er undersøkt med hensyn på naturverdier. På grunn av svært dårlig kartmateriale og med manglende tydelighet av hvilket areal som var tilbudt ble hele eiendommen på 2 483 dekar registrert. Arealet ligger på én eiendom i Snåsa kommune og det er det tilbudte arealet som beskrives.
Figur 1. Bildet viser nordre deler av området med Snåsavatnet i bakgrunnen. De flate myrpartiene ligger utenfor tilbudt areal mens Svarttjønna ses i bakgrunnen. Tidligere undersøkelser og eksisterende kunnskap På Artskart (www.artsdatabanken.no) vises ingen relevante funn av arter (sist sjekket 16.03.11). Det foreligger ingen tidligere registrerte naturtypelokaliteter innenfor tilbud areal. I forbindelse med MISregistreringer er det avgrenset enkelte nokså store MIS-områder innenfor tilbudt areal. Begrensninger Hele området er undersøkt i felt. Beliggenhet Det undersøkte området ligger i åstraktene mellom Imsdalen i sør og dalføret langs elva Grana i nord. Området er en del av et stort sammenhengende skogs-, myr-, og fjellområde med en øst/vestlig utstrekning som er en utløper av de større skog- og fjellområdene i Snåsafjella. Naturgrunnlag Landskap og topografi Det tilbudte området består av et småkupert skog- og myrterreng hvor daldraget fra Daudkjefttjønna og nordvestover er det sentrale landskapselementet. På grunn av et geologisk skille er lisidene mot øst fra dette daldraget til dels stupbratte men fortsatt granskogskledte. Vest for dette daldraget er topografien småkuperte preget av koller, mindre lisider og mindre daldrag.
Figur 2. Daudkjefttjønna sett mot sør. I daldraget går et geologisk skille, noe som merkbart ses på områdets fordeling av rike og fattige vegetasjonstyper. Areal til høyre for vannet ligger på i hovedsak fattig berggrunn og dekkes av barblandingskog og fattig myr, mens arealet til venstre dekkes av frodig høgstaudegranskog. Geologi Nesten hele området ligger på fattig berggrunn som består av metasandstein (www.ngu.no) men denne har også lokalt innslag av noe rikere skifer. Området fra nordenden av Daudkjefttjønna og langs den markerte sørvestvendte bratte lisiden utgjør et geologisk skille mot næringsrike berggrunn i øst bestående av amfibolitt og glimmerskifer. Daldraget sør for Daudkjefttjønna mottar næringsrik sigevann fra de nærliggende rike bergartene, noe som gjør seg gjeldende i vegetasjonssammensetningen. Løsmassene består i all hovedsak av tynt humus/torvdekke mens det sør for Daudkjefttjønna består av et tynt morenedekke. Vegetasjonsgeografi Området ligger i nordboreal vegetasjonssone (NB) og i klart oseanisk seksjon (O2). Vegetasjon, flora Størstedelen av området, det vil si hvor terrenget er kupert, domineres av forskjellige utforminger av granskog. Blåbærgranskog dominerer på koller og øverste deler av lisidene, mens småbregne- og storbregnegranskog overtar rask dominansen lenger ned i lisidene. I de nedre deler av lisidene dominerer frodig høgstaudegranskog og i bunnen mot myrer forekommer spredt sumpgranskog. I de mer fattige vestre områdene vokser fattig barblandingskog dominert av røsslyng, blåbær og blokkebær sammen med blåbærgranskog og fattigmyr. På tross av lite areal er variasjonen i vegetasjonstyper og flora nokså god i området takket være at de østre deler av området ligger nær og delvis på rik berggrunn med bratte skjæringer slik at sigevann frakter næringsrikt vann til daldraget nord og sør for Daudkjefttjønna. I høgstaudegranskogene i de bratte vestlige lisidene i tilknytning til dette daldraget, dominerer høgstaudearter som tyrihjelm, enghumleblom, mjødurt, vendelrot, skogstorkenebb, bringebær og stedvis en del skogburkne. Nederst i lia blir det stedvis noe fattigere og nord for tjernet dominerer småbregnegranskog med hengeving. I bunnen av daldrag og særlig sør for Daudkjefttjønna vokser frodig høgstaude/sumpskog med dominans av forskjellige vierarter, myrfiol, tepperot, sumphaukeskjegg og
diverse gras og starrarter. På østsiden av dalen er det geologiske skillet tydelig å se da granskogen her domineres av fattig blåbærgranskog med en del skrubbær. I daldraget sør for vannet dominerer stedvis storbregnegranskog med skogburkne som dominerende art, høgstaudegranskog og stedvis lågurtgranskog i de tørreste bratteste partiene. I høgstaudeskogen ble det notert turt, tyrihjelm og hengeving, i lågurtskogen hengeaks, firblad og tegebær. Langs bekken ble det funnet brudespore. Videre nedover dalen økte innslaget av myr, og i rikmyr ble det funnet en del av rik(myr)artene stortveblad, jåblom, gulstarr, ullvier og brudespore sammen med mjødurt, sumphaukeskjegg. Størsteparten av det tilbudte området domineres likevel av fattige vegetasjonstyper med arter som røsslyng, blåbær, Skrubbær, blokkebær og fattig furudominerte myrer hvor rome og molte er karakterarter. Figur 3. Glissen halvgammel barblandingskog i veksling med fattig blåbærgranskog dominerer de vestre partier. Treslag I områdene sør og nord for Daudkjefttjønna og i daldraget i nordvest med tilliggende dalsider, dominerer granskog. Innslaget av bjørk er lavt, men øker noe jo høyere opp i lisiden man kommer. Spredt i de rikere deler av granskogen finns noe rogn og selje. Resten av området som er mer flatt domineres av barblandingskog og med ren granskog hvor det lokalt er mer topografi. Osp og edelløvtrær ble ikke observert. Økologisk variasjon I tillegg til nokså god variasjon i vegetasjonssamfunn så øker den økologiske variasjonen også takket være at området er topografisk variert, har innslag av mindre tjern og har variasjon i tørrfuktighetsgradienten. Hogstpåvirkningen er homogen, og urskogsnære miljøer og gammel naturskog mangler. Den økologiske variasjonen vurderes totalt sett middels. Skogstruktur og påvirkning Hele området har vært påvirket av tidligere plukkhogster som har pågått i flere omganger. Ingen bestand har lite påvirka naturskog eller urskogsnær skog. Granskogen er mest påvirka i nordvest hvor nokså tett ensjikta sterkt plukkhogd optimalfaseskog dominerer. Her forekommer det også flere mindre plantefelt med skog i hogstklasse III sammen med eldre skog. Vest for tjernet vest i dalen på naboeiendom er det et
mindre nylig flatehogd parti. Dette gir noe kanteffekt innover dalen uten at vindfellinger er observert. Barblandingskogen innenfor tilbudt areal har klart større kvaliteter enn det barblandingskogen på de store myrene nordvest og utenfor tilbudt areal har. Der er skogen i praksis uten død ved og gamle trær. I barblandingskogen innenfor tilbudt areal står skogen spredt og oppblandet med myr hvor herskende størrelser på furu ligger jevnt på 20-30 cm i brysthøydediameter mens grana er litt grovere. Trærne er sjelden høyere enn 10-15 meter. Jevnt står det spredt men nokså fåtallig gammel gadd og et fåtall læger. Furutrærne har trolig jevnt en alder på om lag 150 år dvs. skog som i hovedtrekk har avsluttet høydeveksten og som har begynnende tegn til flat krone og grove greiner noe som kjennetegner eldre furuskog. Kun et fåtall furutrær har unngått siste plukkhogster slik at innslaget av nokså grov og gammel furu generelt er lavt i området. De i praksis eneste virkelig gamle og grove furuene er grensetrær mot eiendommen i vest, og denne naboeiendommen har for øvrig klart eldre og mer verdifull skog enn det barblandingskogen innenfor tilbudt areal har. Kjerneområder Det er avgrenset tre kjerneområder. Tabell 1: Kjerneområder i Muusdalen, fakta og kortfattet beskrivelse. Ant. rød: Antall rødlistearter. Verdi: A-C Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi Kjerneområde Naturtype Areal (daa) 1. Daudkjefttjønna Gammel Om barskog, lag 57 gammel granskog, kalkgranskog 400-500 Naturtypelokaliteten/kjerneområdet består av et nokså markant daldrag med bratte vestvendte lisider beliggende nord for Daudkjefttjønna og som strekker seg sørover til og med deler av bekkedraget sør for tjernet. På vestsiden er terrenget mindre bratt. På østsiden er det mye bratte skjæringer som medfører at sigevann frakter næringsrikt vann til de østlige delområdene. Området grenser i nord mot nordvendte lisider, mot øst mot fattige toppområder, mot vest mot fattig barblandingskog og mot sør mot ikke-undersøkt areal utenfor tilbudt areal. Dominerende vegetasjonstyper er høgstaudegranskog og blåbærgranskog mens storbregnegranskog og sumpgranskog forekommer. Følgende karplanter som ble notert i den vestvendte lia var tyrihjelm, enghumleblom, mjødurt, vendelrot, skogstorkenebb, bringebær, hengeving, blåbær og skogburkne. I bunnen av dalens øvre del vokser det frodig høgstaudegranskog/sumpgranskog med dominans av forskjellige vier, gras- og starrarter samt myrfiol, tepperot og sumphaukeskjegg. I daldraget sør for vannet dominerer stedvis storbregnegranskog med skogburkne som dominerende art og lenger ned frodig høgstaudegranskog og stedvis lågurtgranskog i de tørreste bratteste partiene. I høgstaudeskogen ble det notert turt, tyrihjelm, bekkeblom (langs bekk) firblad og skogstjerneblom. I lågurtskogen vokser bl.a. hengeaks og en del tegebær. Langs bekken ble det funnet skogmarihånd. Videre nedover dalen økte innslaget av myr og denne er skilt ut som en egen naturtypelokalitet. Hele området domineres av granskog med et nokså lavt innhold av bjørk. Skogen er tydelig plukkhogstpåvirket for om lag 50 år siden men det finns spredt med gadd og læger selv om kontinuiteten i liggende død ved er dårlig. Skogen på østsiden er stedvis noe grovvokst med 3 B
Kjerneområde Naturtype Areal (daa) Rikmyr 3. Dalan Gammel barskog, gammel granskog Omlag 9 Om lag 62 Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi en del trær på 50-60 cm i brysthøydediameter. Spredt vokser noen eldre selje- og rognetrær og på om lag fem av disse ble det funnet lunge- og skrubbenever. Duftskinn (NT) ble funnet på to lægre og svartsonekjuke (NT) på ett læger. Gubbeskjegg (NT) finns spredt i lokaliteten. På grunn av bratte skåninger med rik berggrunn og eldre granskog, har området et potensial for forekomster av flere interessante bakkelevende sopparter. Så langt er granbelteriske funnet som er en god signalarter for kalkrik granskog som også kan huse rødlistearter. Området er avgrenset og verdisatt som en viktig- B kjerneområde/naturtypelokalitet da området har en frodig nokså grovvokst eldre delvis kalkrik granskog med enkelte rødlistearter og et potensial for rødlista bakkelevende sopp. 460 Naturtypelokaliteten er et område med rikmyr og delvis med ekstremrikmyr og rike høgstaude/sumpdrag som er spredt tresatt av bjørk og stedvis gran. Området ligger i nedre deler av Daudkjeftdalen og grenser til annen naturtypelokalitet i nord. I vest grenser den mot kolle med fattig skog, mens avgrensningen i sør ikke er sikker da dette arealet ligger utenfor tilbudt areal. Krevende arter som ble registrert var ullvier, tveskjeggveronika, gullris, trådsiv, stortveblad, gulstarr og brudespore er notert. Området verdisettes som en viktig (B) naturtype/kjerneområde da lokaliteten har 2. Daudkjeftmyra 410-460 dominans av rikmyr og stedvis ekstremrikmyr. Naturtypelokaliteten/kjerneområdet består av ei lita nordvendt liside med eldre granskog som i nedkant grenser mot myr. I sør grenser den mot blåbærgranskog, mot vest mot eiendomsgrense og mot øst mot mer påvirka skog. Dominerende vegetasjonstype er storbregnegranskog som domineres av skogburkne. Skogen er åpen og det er tydelig en svak foryngelse av gran pga konkurranse med bregner og karplanter. Dette skaper bedre forhold for mer lyskrevende trær som selje og rogn. Grantrærne er nokså grovvokste og ligger jevnt på om lag 40-50 cm i brysthøydediameter. Det er nesten ikke døde grantrær i området pga tidligere kraftige plukkhogster. Spredt står nokså grove selje og rognetrær. Mange av disse har rike forekomster av lunge- og skrubbenever. På ei selje ble lønnekjuke funnet. På gran ble skrukkelav og gubbeskjegg (NT) funnet. Ingen spesielle karplanter ble notert. Området er avgrenset og verdisatt som en lokalt viktig-c kjerneområde/naturtypelokalitet da området har en frodig nokså grovvokst eldre granskog med enkelte signalarter for eldre løv -og granskog og potensial for rødlistearter kanskje særlig for bakkelevende sopp. 0 B 1 C
Figur 4. I kjerneområde 1 domineres stedvis storbregnegranskog, og enkelte steder er det store enger av skogburkne. Figur 5. Frodig høgstaude-og storbregneskog langs bekken sør for tjernet i kjerneområde 1.
Figur 6. Rikmyr i kjerneområde 2. Området veksler mellom åpen myr og spredte tresatte områder. Figur 7. Stortveblad vokste stedvis riklig i kjerneområde 2.
Figur 8. Fra kjerneområde 3. Storbregnegranskog er dominerende vegetasjonstype. Spredt vokser grove selje- og rognetrær som ofte har forekomster av lunge- og skrubbenever. Artsmangfold Karplantefloraen Rike og halvrike vegetasjonstyper forekommer i hovedsak bare i naturtypelokalitetene, men ellers spredt langs mindre bekker og i visse søkk forekommer det litt høgstaudevegetasjon med funn bl.a. av firblad. Deler av daldraget øst for Dalan har også noe rik vegetasjon for eksempel har myrene innslag av noe gulstarr. Høydelaget tatt i betraktning har området en nokså rik og variert karplanteflora selv om områder med slik vegetasjon ikke dekker spesielt store areal. Positivt for områdets verdi for karplanter er sigevannspåvirkning fra rike bergarter noe som bl.a. medfører innslag av rikmyr. Lav Lavfloraen knyttet til gamle grantrær er noe mangelfullt undersøkt og selv om ingen interessante arter ble funnet kan enkelte slike forekommer på strukturrike gamle trær i fuktige partier. Området ligger for høyt og mangler de rette miljøer til å kunne ha spesielt interessante forekomster av bladlav selv om lunge- og skrubbenever vokser spredt i de frodigste grandominerte skogene. Sopp Områdets artsmangfold for arter knyttet til død ved er temmelig fattig grunnet tidligere plukkhogster som har medført at området generelt har lite liggende og stående død ved. Denne delen av Trøndelag har generelt en fattig flora av vedboende sopp sammenlignet med mer kontinentale områder som Lierne kommune som dessuten historisk har hatt en lavere hogstpåvirkning. Gammelgranskål (NT) ble funnet utenfor tilbudt areal og forekommer trolig også innenfor. Fungaen av bakkeboende sopp er dårlig undersøkt bl.a. pga uheldig registreringstidspunkt, men ett funn av den kalkkrevende granbelteriske tyder på at det kan forekommer flere andre interessante arter i området.
Fugl Området har verdi for både arealkrevende gammelskogsarter som for eksempel tretåspett og storfugl og trolig også for forstyrrelsessårbare arter pga områdets forekomst av mindre tjern og at det er en del av et større område som har lite flatehogst og skogsbilveger og trolig noe begrensa ferdsel. Konklusjon, artsmangfold Med bakgrunn i overstående gjennomgang vurderes det at Muusdalen har middels verdi for arter som trenges tilside i intensivt drevne skoger og arter knyttet til (ugrøfta) rikmyrer. Tabell 2: Interessante arter funnet i Muusdalen. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall Vedb. sopp Cystostereum murraii Duftskinn NT 2 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 2 Veluticeps abietina Praktbarksopp 1 Phellinus viticola Hyllekjuke 2 Antrodia heteromorpha Hvit grankjuke 1 Climacocystis borealis Vasskjuke 1 Phyllotopsis nidulans Ferskenhatt 1 Oxyporus populinus Lønnekjuke 1 Sopp, bakkeboende 1 Lactarius zonarioides Granbelteriske Lav, makro Lobaria pulmonaria Lungenever 5 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 8 Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Til dels vanlig en rekke steder Platismatia norvegica Skrukkelav 1 Karplanter Listera ovata Stortveblad Dactylorhiza fuchsii Skogmarihånd Fugl Picoides tridactylus Tretåspett Spredte sportegn på trær. Buteo lagopus Fjellvåk 1 Avgrensning og arrondering Området er middels godt arrondert. Mot nordvest grenser området mot fattige og sterkt plukkhogde furumyrskoger som i seg selv ikke har verneverdi. Mot øst grenser området mot fjell og spredt tresatt fjellskog. Avgrensningen i sørøst er uheldig da en del av kjerneområdene 1 og 2 ligger på en annen eiendom. Det vil være ønskelig om hele dette daldraget inkludert myr nederst i dalen kan inkluderes. Mot sørvest er også avgrensningen uheldig da barblandingskogen på eiendom i vest er klart eldre og mer verdifull enn skogen på tilbudt eiendom. Om deler av denne eiendommen blir tilbudt, kan også de fattige tilgrensende myrområdene på tilbudt eiendom vurderes inkluderet av arronderingsmessige årsaker. Verdivurdering og verneverdier Prioriterte mangler ved skogvernet i Norge Området oppfyller i liten grad prioriterte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad m. fl. 2002; Framstad m. fl. 2003). Til en liten grad kan man si at området oppfyller den generelle og regionale mangelen gjenværende forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som kalkskog og høgstaudeskog. Hadde Øyingen (se sammenligning med andre områder lenger ned) også blitt vernet sammen med områdene mellom denne og Muusdalen, hadde området kunne bidra til oppfyllelse av den generelle mangelen de aller største gjenværene områder (>50 km 2 ). Konklusjon, verdivurdering Muusdalen vurderes å være regionalt verdifullt **. Muusdalen er et lite men variert skogområde hvor en del kompakt og delvis nokså rik eldre granskog er viktige kvaliteter og viktigste årsak til verdivurderingen. I negativ retning trekker at om lag halvparten av området har fattig barblandingskog og fattigmyrer som i tillegg er ganske hardt påvirket av tidligere plukkhogster slik at den i stor grad mangler
viktige nøkkelelementer. Negativt er også en stedvis uheldig avgrensning som ikke inkluderer hele kjerneområder. Det er avgrenset tre kjerneområder. Områder fyller i nokså liten grad mangler i dagens skogvern. Sammenlikning med andre områder: Det mest naturlige området å sammenligne Muusdalen med er området Øyingen som ligger om lag 3,5 km lenger mot øst og som ble registrert i forbindelse med verneplanen for statskoger. Øyingen er med sine 23,5 km 2 langt større, men er i motsetning til Muusdalen nærmest totalt domineret av fattige furu- og barblandingskoger. I et lite kjerneområde (Svarthaugen) vokser det nokså rik granskog som har klare likheter med de middels rike granskogene i Muusdalen. Øyingen scorer langt høyere på størrelse, men dårligere enn Muusdalen når det gjelder rike skogtyper. Hogstpåvirkningen virker å være ganske lik. Muusdalen og Øyingen har utfyllende verdier i forhold til hverandre. Disse områdene henger sammen via med ikke-registrert eldre skog som ligger i mellom. Kjerneområdekvaliteter og verdier for området totalt sett. Tabell 3: Oppsummering av viktige kriterier og samlet verdi for Muusdalen. - betyr ikke relevant. Felt som er grået ut skal ikke fylles ut for kjerneområder. OMR U ST TV VV AR AM RV DVM DVK TF GB GL Samlet verdi 1.Daudkjefttjønna *** ** *** ** * ** * * ** *(*) *(*) ** 2.Daudkjeftmyra *** ** - - ** *** - - - - - ** 3. Dalan *** * * * * * * * * * *(*) * Totalt *** * ** ** ** * ** * * * * * ** Forkortelser: OMR=område, U=urørthet i forhold til tekniske inngrep, ST=størrelse, TV=Topografisk variasjon, VV=Vegetasjonsvariasjon, AR=arrondering, AM=artsmangfold, RV=Rike vegetasjonstyper, DVM=død ved mengde, DVK=død ved kontinuitet, TF=treslagsfordeling, GB=gamle bartrær, GL=gamle løvtrær, - =ikke relevant.
Figur 9. Rødt polygon viser verneverdig og tilbudt areal, oransje farge og nummerering viser kjerneområdet/naturtypelokaliteten.