Sammendrag. Feltarbeid

Transkript

1 Brattlihågan Referanse: Midteng, R Naturverdier for lokalitet Brattlihågan, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog NaRIN faktaark. Asplan Viak. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2018 Kommune: Beiarn Inventør: SVA, REM, TBL, SHL, JKL,, ABR, H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% (ca 590daa) nordboreal 20% (ca 150daa) Areal: 737 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Brattlihågan er et mindre område beliggende sør for elva Tollåga og lokaliteten omfatter deler av et flatt topplatå og i hovedsak dets nord og nordvestvendte lisider. Det er også inkludert mindre deler av tidligere avgrenset verneverdig areal, dvs. areal på sørsiden av Tollågas bekkekløft. Berggrunnen i vest består av granatglimmerskifer, mens det i øst er metagabbro og amfibolitt. Det er registrert to kjerneområder med henholdsvis verdi A-svært viktig og B-viktig. Disse dekker temmelig store deler av området. Vegetasjonen veksler som følge av at forsenkinger har fuktigere og rikere vegetasjon, mens tørrere rygger har lyngvegetasjon. Furu dominerer totalt sett, men særlig i litt fuktigere områder er det ofte en hel del osp samt bjørk og ei og anna selje. Litt einer finnes. Gråor finnes unntaksvis i fuktige partier. Bærlyngfuruskog med tyttebær, blåbær og krekling dominerer, men det finnes også en del småbregne, -blåbær og svak lågurtskog. Enkelte steder finnes også høgstaudevegetasjon og mineralrik furuskog. Lågurtfuruskog er rødlistet som kalk- og lågurtfuruskog som er en trua (VU) vegetasjonstype. Eldre tidligere plukkhogd naturskog dominerer. Dimensjoner på herskende furutrær er gjennomgående i brysthøydediameter (bhd.). Et fåtall er større enn dette, opptil 60 cm i bhd. Det er nesten ikke liggende dødved av furu, og da nesten kun fersk eller middels. Det er også i svært liten grad stående dødved, og da som et fåtall nokså ferske furugadder. På den annen side er det nokså vanlig at stående furu har døde greiner. Ospa finnes i alle størrelser, og nokså mange er store, men dimensjoner på cm i bhd. Det er også lite dødved av osp, men spredt finnes enkelte lægre. På Løkkmyrhågen ble det sett gamle brannspor i furu, noe som ikke var uventet i såpass tørre skoger som der finnes. Få interessante arter ble funnet. Filthinnelav vokser på osp. Ingen bakkelevende sopp ble sett grunnet den tørre sommeren Det er potensial for interessante sopparter i rikere sig, og særlig i den mer grunnlendte, mineralrike og tørre furuskogen langs elva. Ringer etter treåspett ble sett i ei furu, og storfugl er tidligere observert. Kun vanlige vedboende sopp ble funnet. Området har på tross av begrensa funn av interessante arter, en del viktige kvaliteter for artsmangfoldet, både knyttet til arealkrevende naturskogsarter (særlig sett i sammenheng med tilgrensende verneverdige områder), potensielle arter knyttet til grove ospe- og furutrær som insekter, og potensielle arter av sopp knyttet til rike sig og tørr mineralrik furuskog. Utviklingspotensialet anses som godt for videre utvikling av grove trær og grov dødved grunnet den nokså produktive skogen i området. Området scorer gjennomgående middels til svakt på både strukturelle parametere som dødvedmengde, dødved kontinuitet, gamle bartrær samt stedsbetinga kvaliteter som vegetasjonsvariasjon og rikhet. Det scorer godt (***) på urørthet/ påvirkning og topografisk variasjon. Brattlihågan oppfyller flere mangler i skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2017), og vurderes å ha middels-god mangeloppfyllelse. Av de generelle nasjonale manglene i skogvernet, oppfyller området til en viss grad punktet «Arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog» ved at utvidelsesarealet grenser til tidligere registrert verneverdig skog på statsgrunn. Men det må legges til at dette ikke er vernet, men er til vurdering for vern ( Av fylkesvise mangler om behovet for økt vern, heter det «Nytt skogvern bør innrettes for å dekke vesentlige mangler der fylket har særlig potensial for å dekke viktige nasjonale naturverdier» hvor første prioritet er «Skogtypene boreal regnskog, gråor-heggeskog av flommarkstype, bekkekløfter og ospedominert skog; prioritering av forekomster med minst regional verdi (B/**) og størrelse minst 10 daa.» Brattlihågan har temmelig gode forekomster av ospedominert skog og deler av ei stor verdifulll kløft. Til sist pekes det på «Generell økning av andel vernet skog på høy/svært høy bonitet og på produktiv mark i sørboreal og nedre deler av mellomboreal vegetasjonssone.» Området oppfyller dette nokså godt gjennom en del nokså produktivt areal i mellomboreal sone. Samlet er mangeloppfyllelsen vurdert å være middels god. Med overstående argumentasjon, vurderes det at lokaliteten er regionalt verneverdig (**). Det er viktig at lokaliteten ses i sammenheng med tilgrensende tidligere registrerte verdifulle skogområder, og sett sammen med lokaliteten Tollåga (**) og Tollådalen vurderes det at området er regionalt-nasjonalt verdifullt. Feltarbeid Undersøkelsesområdet ble registrert av Rein Midteng, Asplan Viak. Tidspunkt og værets betydning Lokaliteten ble registrert under gode registreringsforhold dvs. i oppholdsvær og med god sikt. Tørkesommeren 2018 gjorde at det ikke fantes bakkelevende sopp i området, og få vedboende.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er kartlagt i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulig vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn i Nordland, Hedmark, Østfold, Telemark og Aust-Agder i Undersøkelsesområdet var 1599 dekar. Tidligere undersøkelser Utover registrering av storfugl i området gjort i 1999, fantes det ikke kjente tidligere registreringer i fra området. Tilgrensende området i nord, ble det i 2005 avgrenset et område på statsgrunn som også ble vurdert å være regionalt verneverdig ( og i 2008 ble areal delvis overlappende med førstnenvte, registrert i forbindelse med ei nasjonal bekkekløftregistrering ( Beliggenhet Lokaliteten ligger sør for elva Tollåga, omlag et par kilometer øst for tettstedet Trones. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten omfatter et flatt topplatå og i hovedsak dets nord, nordvestvendte lisider. Det er også inkludert mindre deler av tidligere avgrenset verneverdig areal, dvs. areal på sørsiden av Tollågas bekkekløft. Den ligger m.o.h. Geologi Berggrunnen i vest består av granatglimmerskifer, mens det i øst er metagabbro og amfibolitt. Løsmassene består av tynne morenemasser. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 80% (ca 590daa) nordboreal 20% (ca 150daa). Mellomboreal og nordboreal. Klima Området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Imidlertid har nedre deler, dvs. dalføret stedvis et noe kontinentalt preg (lokalklimatisk varmt, regnskyggeeffekt), og en vil heller anta at en her har å gjøre med overganger mot et område i overgangsseksjonen. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen veksler som følge av at forsenkninger har fuktigere og rikere vegetasjon, mens tørrere rygger har lyngvegetasjon. Furu dominerer totalt sett, men særlig i litt fuktigere områder er det ofte en hel del osp samt bjørk og ei og anna selje. Litt einer finnes og enkelte steder småvokst selvsådd norsk gran. Gråor finnes unntaksvis i fuktige partier. Bærlyngfuruskog med tyttebær, blåbær og krekling dominerer, men det finnes også en del småbregne, - blåbær og svak lågurtskog. Enkelte steder finnes også høgstaudevegetasjon. Noterte arter i slike mer friske vegetasjonsstyper er gullris, fugletelg, hengeving, skrubbebær, blåbær, teiebær, skogstorkenebb, skogfiol og tyrihjelm. Lågurtfuruskog er rødlistet som kalk- og lågurtfuruskog som er en trua (VU) vegetasjonstype. Skogstruktur og påvirkning Eldre tidligere plukkhogd naturskog dominerer. Dimensjoner på herskende furutrær er gjennomgående i brysthøydediameter (bhd.). Et fåtall er større enn dette, opptil 60 cm i bhd. Det er nesten ikke liggende dødved av furu, og da nesten kun fersk eller middels. Det er også i svært liten grad stående dødved, og da som et fåtall nokså ferske furugadder. På den annen side er det nokså vanlig at stående furu har døde greiner. Ospa finnes i alle størrelser, og nokså mange er store, men dimensjoner på cm i bhd. Det er også lite dødved av osp, men spredt finnes enkelte lægre. På Løkkmyrhågen ble det sett gamle brannspor i furu, noe som ikke var uventet i såpass tørre skoger som der finnes. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Brattlihågan. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Brattlihaugen Ø Naturtype: Rik barskog - Lågurtfuruskog BMVERDI: B Areal: 369daa Innledning: Lokaliteten ble undersøkt av Rein Midteng, Asplan Viak, 24 og i forbindelse med kartlegging av verneverdig areal hos Statskog på vegne av Miljødirektoratet. Beskrivelsen følger faktaark fra 2014 og rødliste-inndelingen følger rødlisten for arter i fra Rødlisten for naturtyper følger rødlisten i fra Lokaliteten er tidligere beskrevet og lagt inn i naturbase av Jon Klepsland basert på avstandsvurderinger.

3 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nord og vestvendte lisider hvor det finnes flere mindre søkk. Den grenser i overkant mot fattig men eldre skog, i nedkant mot enten kulturskog eller noe mer påvirka naturskog. I nord grenser den mot annen naturtypelokalitet og i øst i hovedsak mot ikke undersøkt privat eiendom. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik barskog, utforming lågurtfuruskog. Vegetasjonen veksler som følge av at forsekninger har fuktigere og rikere vegetasjon, men tørrere rygger har lyngvegetasjon. Furu dominerer totalt sett, men det særlig i litt fuktigere områder ofte en hel del osp samt bjørk og ei og anna selje. Litt einer og enkelte steder småvokst selvsådd norsk gran finnes også. Bærlyngfuruskog med tyttebær, blåbær og krekling dominerer, men det finnes også en del småbregne, blåbærskog og svak lågurtskog. Enkelte steder finnes også høgstaudevegetasjon. Noterte arter i slike mer friske vegetasjonsstyper er gullris, fugletelg, hengeving, skrubbebær, blåbær,teiebær, skogstorkenebb, skogfiol og tyrihjelm. Rik barskog av denne typen man finner delvis i området er rødlistet som kalk- og lågurtfuruskog som er en trua (VU) vegetasjonstype. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre tidligere plukkhogd naturskog dominerer. Dimensjoner på herskende furutrær er gjennomgående i brysthøydediameter (bhd.). Et fåtall er større enn dette, opp til 60 cm i bhd. Det er nesten ikke liggende dødved av furu, og da kun fersk eller middels. Det er også i svært liten grad stående dødved, og da som et fåtall nokså ferske furugadder. På den annen side er det nokså vanlig at stående furu har døde greiner. Ospa finnes i alle størrelser, og nokså mange er nokså store, men dimensjoner på cm i bhd. Det er også lite dødved av osp, men spredt finnes enkelte lægre. Artsmangfold: Filthinnelav vokser på osp, en ubestemt glye (mest sannsynlig ikke rødlistet) vokste på ei osp. Ingen bakkelevenede sopp ble sett grunnet den tørre sommeren Det er potensial for enkelte interessante sopparter i rikere sig. Det finnes en del mørke skjegglav (bryoria) i furutrærne. Fremmede arter: Ingen fremstor lokalitet dominert av eldre delvis nokså rik furuskog. Den gis høy vekt på størrelse og påvirkning. Den gis middels vekt på habitatkvalitet selv om rikinnslagene er begrensa. På artsmangfold gis den basert på dagens kunnskap lav vekt. Dette gir verdi B-viktig. Skjøtsel og hensyn: For å sikre naturverdiene best mulig samt å videreutvikle de, så må ikke hogst eller tekniske inngrep skje. Det finnes ikke hevdbetinga verdier i området. 2 Tollåga Naturtype: Gammel furuskog - Gammel høyereliggende furuskog BMVERDI: A Areal: 311,5daa Verdi begrunnelse: Området har relativt store naturverdier, særlig i kraft av kombinasjonene relativt gammel skog med bl.a. mye gammel osp, mye rik mark, innslag av mineralrik furuskog med en trolig rik mykorrhizaflora. Særlig med tanke på sistnevnte vurderes området derfor som svært viktig - verdi A. Innledning: Området ble undersøkt 11. august 2006 av Tom H. Hofton. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter nedre del av Tollågas elvekløft, hovedsakelig bestående av den sørvendte, bratte, solvendte skråningen. Naturtyper og utforminger: Her er en relativt rik og varm skog, mosaikk lågurt-blandingsskog (furu, osp), frodig høgstaudeskog med mye løvtrær (delvis dominans av osp) i søkk, og tørr furuskog (lav- og bærlyngtype) på grunnlendte partier. Deler av skogen er relativt rik, partier av den grunnlendte furuskogen er av en mineralrik type, delvis også overrislet med kalkrikt sigevann, slik at den nærmer seg en slags fattig utforming av kalkfuruskog. Ned mot elva står partier med tilnærmet ren ospeskog. Ellers inngår også en del bjørk og litt gråor. Skogen har et brukbart naturskogspreg over det meste. På rikere mark (lågurt-småbregne) har en ofte en moderat sjiktet, relativt bra bestokket skog med år gammel, ganske høyreist furu isprengt varierende andel gammel og ganske grov osp. Død ved finnes sparsomt, men endel ospelæger inngår. Enkelte gamle, digre furulæger (med brannspor) viser hvilken skog som sto her i tidligere tider (før plukkhogster begynte). På skrenten mot elva, på tørrere og mer grunnlendt terreng, er skogen eldre, her blir strukurrik gammel furu med tørrgreiner og flate kroner i alderen år vanlig (men eldre enn dette mangler). I tillegg er det flekkvis temmelig mye død furu i stadium 2-4 (av 5). Artsmangfold: Deler av furuskogen i brattskråningen bærer preg av rike sig, og har trolig en rik soppflora. Sesongen var svært dårlig for gruppen, men glattstorpigg (NT) ble funnet, en god signalart. Påvirkning: Mye av dødveden er kapp etter plukkhogster, og typisk er dessuten at R4-lægrene er grovere enn stående skog. Artsmangfold Filthinnelav vokser på osp. Ei ubestemt glye (mest sannsynlig ikke rødlistet) ble også funnet på osp. Ingen bakkelevende sopp ble sett grunnet den tørre sommeren Det er potensial for interessante sopparter i rikere sig, og særlig i den mer grunnlendte, mineralrike og tørre furuskogen langs elva. På nordsiden av denne er det gjort funn av slike Det finnes en del mørke skjegglav (bryoria) i furutrærne, men ingen sjeldne. Ringer etter treåspett ble sett i ei furu, og storfugl er tidligere observert. Kun vanlige vedboende sopp ble funnet, dette var vedmusling og ospekjuke. Området har på tross av begrensa funn av interessante arter, en del viktige kvaliteter for artsmangfoldet, både knyttet til arealkrevende naturskogsarter (særlig sett i sammenheng med tilgrensende verneverdige områder), potensielle arter knyttet til grove ospe- og furtrær som insekter, og potensielle arter av sopp knyttet til rike sig. Utviklingspotensialet anses som godt for videre utvikling av grove trær og grov dødved grunnet den nokså produktive skogen i området.

4 Tabell: Artsfunn i Brattlihågan. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Picoides tridactylus tretåspett 1 Lav Leptogium saturninum filthinnelav 1 Avgrensing og arrondering Området er i all hovedsak godt arrondert. Avgrensningen er såpass robust at kvaliteter innenfor verneforslaget vurderes i liten grad å bli negativ påvirket av eventuelle uheldige tiltak utenfor. Det grenser i all hovedsak mot ungskog mens det i nordøst grenser til privateid eldre skog. Det bør vurderes å undersøke mulighetene for å kunne får denne vurdert gjennom frivillig vern. Videre vurderes området å være godt arrondert ved at alle tilgrensende eldre skog på statsgrunn er inkludert. Det er viktig og se området i sammenheng med tidligere registrert verneverdig skog som grenser inn mot området. Vurdering og verdisetting Brattlihågan er isolert sett en nokså liten lokalitet dominert av eldre nokså grovvokst furu- og ospeskog. Grunnet tidligere tiders plukkhogster er forekomstene av dødved svært sparsomme, men det er nokså gode forekomster av gamle furu- og ospetrær, og dimensjoner på herskende furutrær er gjennomgående i brysthøydediameter. Vegetasjonen domineres av halvrike typer som småbregne, blåbær og bærlyngskog, men det finnes også partier med svak lågurt og høgstaudeskog. Grunnet nokså produktiv skog, er utviklingskvalitetene gode for at skogen om den får stå urørt, vil danne mye grov skog og grov dødved. Artsmangfoldet i området er idag begrenset, men området har verdi både for arealkrevende naturskogsarter, og stedvis også for potensielt krevende bakkelevende sopp og kanskje også insekter. Lokaliteten scorer gjennomgående middels til svakt på både strukturelle parametere som dødvedmengde, dødved kontinuitet, gamle bartrær samt stedsbetinga kvaliteter som vegetasjonsvariasjon og rikhet. Det scorer godt (***) på urørthet/påvirkning og topografisk variasjon. Det vurderes at lokaliteten er regionalt verneverdig. (**). Det er viktig at lokaliteten ses i sammenheng med tilgrensende tidligere registrerte verdifulle skogområder, og sett sammen med lokaliteten Tollåga (**) og Tollådalen vurderes det at området er regionalt-nasjonalt verdifullt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Brattlihågan. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Brattlihaugen Ø Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * * ** ** ** ** ** ** * - ** 2 Tollåga - Samlet verdi Samlet vurdering *** * * ** ** 0 ** *** ** * * * ** Mangeloppfyllelse Brattlihågan oppfyller flere mangler i skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2017), og vurderes å ha middels god mangeloppfyllelse. Av de generelle nasjonale manglene i skogvernet, oppfyller området til en viss grad punktet «Arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog» ved at utvidelsesarealet grenser til tidligere registrert verneverdig skog på statsgrunn. Men det må legges til at dette ikke er vernet, men er til vurdering for vern ( Den oppfyller også delvis den nasjonale mangelnaturtypen gammel furuskog, selv om forekomstene av denne biologisk sett er spesielt gammel. Av fylkesvise mangler om behovet for økt vern, heter det «Nytt skogvern bør innrettes for å dekke vesentlige mangler der fylket har særlig potensial for å dekke viktige nasjonale naturverdier» hvor første prioritet er «Skogtypene boreal regnskog, gråor-heggeskog av flommarkstype, bekkekløfter og ospedominert skog; prioritering av forekomster med minst regional verdi (B/**) og størrelse minst 10 daa.» Brattlihågan har temmelig gode forekomster av ospedominert skog og deler av ei stor verdifull kløft. Til sist pekes det på «Generell økning av andel vernet skog på høy/svært høy bonitet og på produktiv mark i sørboreal og nedre deler av mellomboreal vegetasjonssone.» Området oppfyller dette nokså godt gjennom en del nokså produktivt areal i mellomboreal sone.

5 Brattlihågan(Beiarn, Nordland). Areal 737daa, verdi ** olbakk < I I > > 2 Asp 1 < Nova < 327 l Brattlihaugen < Løkkmyra Naturfagligeregistreringer i forbindelsemedvernavskogpåstatskogsf'seiendommer Verneverdig område Rødlistet NIN Målestokk 1:12000 Alternativ Tidligere Ekvidistanse20m grense registreringer Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM2018) verneområder Rutenett 1km WGS84, sonebelte32±produsert Tjyvåli Sætermo 2018 KartgrunnlagN50 M 476

6 Bilder fra området Brattlihågan Nordøstre deler av KO 1 sett fra vest. Elvejuvet til Tollåga i bakgrunnen. Foto: Rein Midteng Ringer etter tretåspett på furu. Foto: Rein Midteng Enkelte steder finnes fuktigere og rikere partier. Foto: Rein Midteng I fuktige sig er det småbokst bjørk, ofte med en del osp. Foto: Rein Midteng