GANESØYAN - Referansedata

Transkript

1 GANESØYAN - Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Vegetasjonssone: Mellomboreal Kommune: Namsos Vegetasjonsseksjon: O2 sterkt oseanisk seksjon Kartblad (M711): 1724 III Jøa Prosjekttilhørighet: Frivillig vern UTM (sentralt): 32 W Inventør/Firma: Rein Midteng /Asplan Viak H.o.h Dato feltregistrering: Areal Om lag 334 dekar Sammendrag Et areal på om lag 334 daa beliggende på fem øyer og to holmer er tilbudt til vern og er undersøkt med hensyn til naturverdier. Området ligger om lag 6 km nord for Namsos sentrum og et par kilometer øst for Otterøya og er en del av en gruppe med mindre øyer i indre deler av et større fjordsystem. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone, i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. De to største øyene i nord har noe mer topografi enn de tre mindre og flate øyene i sør. På grunn av den delvis fattige berggrunnen og humusrike løsmasser har området dårlige naturgitte forutsetninger for et rikt og krevende planteliv. Blåbærgranskog er klart dominerende vegetasjonstype. Ingen rike vegetasjonstyper eller krevende karplanter ble notert. Den økologiske variasjonen er liten. Dominerende skogbilde er en ung og halvgammel (40-50 år gammel) i hovedsak ensjikta kulturskog uten viktige struktur som for eksempel gamle trær. Det er ikke funnet grunnlag for avgrensning av kjerneområder. Området har i praksis ingen krevende arter knyttet til eldre eller artsrike skoger. Potensialet for uoppdagete interessante arter anses som dårlig på tross av stedvis noe nokså rik berggrunn. Skogen er for ung, det er ikke kontinuitet i verken gamle trær, død ved, tresjikt eller rotsjikt. Det vurderes at Ganesøyan er uten spesiell naturverdi. Området oppfyller ingen mangler i skogvernet og har ikke verdi i forbindelse med utvidelser av skogvernet. Restaureringspotensialet er også minimalt. Feltarbeid Området ble undersøkt Tidspunkt og værets betydning Feltarbeidet ble gjennomført i skiftende vær med i hovedsak god sikt, men tidvis var det noe regn og vind. Området ble befart med hjelp av lettbåt med kikkertspeiding og befaring på øyene. Området ble undersøkt på et tidspunkt hvor været var i ferd med å blåse opp, derfor ble det brukt noe mindre tid på feltregistrering enn først tiltenkt. Pga økende mengde regn ble det tatt få bilder. Alle øyene er befart, mens et par a de minste ikke ble befart til fots pga god oversikt i fra sjø og likhet i skogstruktur med nærliggende øyer. Karplantefloraen var i hovedsak ikke visnet ned på registreringstidspunktet og tidspunktet anses også gunstig i forhold til lav og bakkeboende og vedboende sopp. Som konklusjon anses tidspunktet og arbeidsmengden som tilfredsstillende for korrekt verdisetning av området.

2 Figur 1. Fattig ung og halvgammel blåbærgranskog sammen med skrinn furuskog dominerer alle øyene. Utvelgelse og undersøkelsesområde Et areal på om lag 334 daa beliggende på fem øyer og to holmer er tilbudt til vern og er undersøkt mht naturverdier. Tidligere undersøkelser og eksisterende kunnskap Det er ikke kjent om det er gjennomført MIS-kartlegging på eiendommen. Artskart hos som viser offentlig kjent og stedfestet informasjon om forekomster av arter i Norge, ble sist sjekket Det foreligger ingen funn av interessante arter innenfor tilbudsområdet. Det er ikke tidligere avgrensa naturtypelokaliteter på øyene Begrensninger Selv om deler av øyene kun ble vurdert fra avstand delvis på utilgjengelige skrenter, vurderes området likevel som godt nok undersøkt og godt nok for en korrekt verdisetting. Beliggenhet Området ligger om lag 6 km nord for Namsos sentrum og et par kilometer øst for Otterøya og er en del av en gruppe med mindre øyer i indre deler av et større fjordsystem. Naturgrunnlag Landskap og topografi De to største øyene i nord har noe mer topografi enn de tre mindre øyene i sør som er flate. På Storøya og Bukkøya er det flere steder bratte skrenter som stuper rett ned i havet. Her forekommer også noe intern topografi i form av bergskrenter og mindre daler. Det er noen mindre myrer på enkelte av øyene men ikke vann eller tjern. Enkelts småbekker finns. Geologi Berggrunnen består av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt (

3 Over berggrunnen er det tynne humus- og torvdekker ( ). Berggrunnen består altså både av noe nokså rike- og ellers fattige bergarter, men det ser ut til at humusdekket et så tykt at vegetasjonen i svært liten grad ser ut til å komme i kontakt med deler med mer næringsrik berggrunn, og hele områder domineres derfor av nøysomme arter. Vegetasjonsgeografi Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone, i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Vegetasjon, flora, økologisk variasjon På grunn av den delvis fattige berggrunnen og humusrike løsmasser, har området dårlige naturgitte forutsetninger for et rikt og krevende planteliv. Blåbærgranskog er klart dominerende vegetasjonstype, og på øyene som har noe intern topografi dominerer knausfuruskog på topper og skrenter sammen med røsslyng-blokkebærfuruskog og hvor jordsmonnet er tykkere vokser bærlyngfuruskog og blåbærgranskog. Ingen rike vegetasjonstyper eller krevende karplanter ble notert. De mindre myrene er fattige og ingen krevende arter ble notert. På flere av øyene beiter sau. Figur 2. Typisk skogbilde. Ensaldret og ensjiktet yngre kultuskog uten gamle trær dominerer der jordsmonnet er tykkere. Økologisk variasjon Kun fattige vegetasjonstyper er registrert, variasjon i eksposisjon er nokså god på de største øyene, men det bedrer ikke den økologiske variasjonen da så små øyer ofte har homogene forhold. Det er ingen variasjon i form av lange høydegradienter og forskjellig hogstpåvirkning. Det er lite innslag av rikbarkstrær. Den økologiske variasjonen er liten. Treslag Granskog dominerer sammen med furuskog. Det er et jevnt, men ikke høyt innslag av bjørk i granskogene. Spredt vokser det litt tynnstammet rogn (5-15 cm i brysthøydediameter) og i mindre grad litt selje og gråor. Skogstruktur og påvirkning Dominerende skogbilde er en ung og halvgammel (trolig år gammel) i hovedsak ensjikta kulturskog uten viktige struktur som for eksempel gamle trær. Skogen var stort sett snau når tyskerne hadde forsvarstillinger på øya under 2.verdenskrig, og skogen består trolig av planta granskog og naturlig forynga furudominert skog på koller og andre skrinne områder. Det finns svært lite død ved foruten

4 enkelte spredte vindfall i ferske nedbrytingsstadier og skogen er uten kontinuitet. Spredt finns noe halvgammel selje og rogn som trolig har forynget seg etter at området tidligere i stor grad var snaut eller med lite trær. Figur 3. Spredt på de fleste øyene vokser det litt halvgammel rogn selje som ofte har forekomster av lungenever, skrubbenever og vrengearter. Ingen spesielt krevende lobarionarter ble sett. og Kjerneområder Det er ikke grunnlag for avgrensning av kjerneområder. Artsmangfold Karplantefloraen Karplantefloraen i området er triviell og ingen krevende arter ble funnet. Lav Lavfloraen er ikke artsrik. Mange steder på øyene ble det påvist til dels store forekomster av gubbeskjegg (NT), og arten er generelt frekvent forekommende i hele området. Lavfloraen knyttet til løvtrær virker å være nokså dårlig utviklet på tross for stedvis brukbare forekomster av rikbarkstrær. Trolig på grunn av at skogen er for tett og at det derfor mangler tilstrekkelig med lys. Lunge- og skubbenever forekommer trolig begge på mer enn trær sammen, og oftest sammen med mye glattvrenge. Sopp Det ble ikke gjort funn av interessante funn av sopp, verken av vedboende eller bakkeboende og potensialet vurderes som dårlig for vedboende og nokså dårlig for bakkeboende.

5 Fugl Ingen interessante fugleobservasjoner ble gjort. Eventuelle andre viktige naturtyper Strandsonene består i all hovedsak av fattige steinkledte strender. Det ble ikke observert havstandvegetasjon. Enkelte steder ble det observert blotta mudderflater ved lavvann, men vadere og andre våtmarksfugler ble ikke observert på registreringstidspunktet. Konklusjon, artsmangfold Området har i praksis ingen krevende arter knyttet til eldre eller artsrike skoger. Potensialet anses som dårlig på tross av stedvis noe nokså rik berggrunn. Skogen er for ung, det er ikke kontinuitet i verken gamle trær, død ved, tresjikt eller rotsjikt. Det vurderes at Ganesøyan er uten betydning (-) for bevaring av artsmangfoldet i regionen. Tabell 1: Interessante arter funnet i Ganesøyan. Artsgruppe Vitenskapelig navn norsk navn Rødliste Totalt antall Lav, makro Lobaria pulmonaria lungenever > 15 Lobaria scrobiculata skrubbenever > 15 Nephroma bellum Glattvrenge > 10 Sphaerophorus globosus brun korallav Spredt Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Mye Avgrensning og arrondering Området er godt arrondert i og med at hele arealet på fem enkeltøyer er tilbudt. Verdivurdering og verneverdier Det vurderes at Ganesøyan er uten spesiell naturverdi. Området oppfyller ingen mangler i skogvernet og har ikke verdi i forbindelse med utvidelser av skogvernet. Restaureringspotensialet er også minimalt. Konklusjon, verdivurdering Ganesøyan er uten spesiell naturverdi og dermed ikke verneverdig. Verdier for området totalt sett. Tabell 2: Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi for Ganesøyan. - betyr ikke relevant. Felt som er grået ut skal ikke fylles ut for kjerneområder. OMR U ST TV VV AR AM RV DVM DVK TF GB GL Samlet verdi Totalt *** * * * *** * * Forkortelser: OMR=område, U=urørthet i forhold til tekniske inngrep, ST=størrelse, TV=Topografisk variasjon, VV=Vegetasjonsvariasjon, AR=arrondering, AM=artsmangfold, RV=Rike vegetasjonstyper, DVM=død ved mengde, DVK=død ved kontinuitet, TF=treslagsfordeling, GB=gamle bartrær, GL=gamle løvtrær.

6 Figur 4. Det aktuelle området omfatter Bukkøya, Storøya, Leverøya, Seterøya og Rugøya.