Fra tidligere er det gjort visse undersøkelser av myrvegetasjon som delvis har medført avgrensning av naturtypelokaliteter.

Transkript

1 Brenntjønnin - Referanse: Midteng R Naturverdier for lokalitet Brenntjønnin, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2017 Kommune: Verdal Inventør: REM H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 100% Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet Brenntjønning omfatter et ca 1380 daa stort areal med marginal fjellskog beliggende nord for kommunegrensa mellom Meråker og Verdal. Berggrunnen er ifølge berggrunnskart fyllitt, grønnskifer og amfibolitt. Løsmassene domineres av torv og tynne morenemasser. Det er også en del bart fjell i dagen. Tre kjerneområder med gammel granskog av begrensa verdi (2 c, 1 B) er avgrenset på mindre påvirka arealene i sør. Verdiene og størrelsen av disse regnes ikke som store nok til å danne grunnlag for et verneforslag. Forøvrig dekkes arealet av store myrområder omringet av glissen eldre barblandingsskog som tidligere er hardt gjennomhugget. Gamle trær og død ved er utenfor kjerneområdene svært spredt forekommende og utviklingspotensialet svært begrenset grunnet områdets marginale karakter. Fjellskogen er naturlig fragmentert der kvalitetene først og fremst er knyttet til kjerneområder. Arealet forøvrig har visse kvaliteter for arealkrevende gammelskogsarter som tretåspett og lavskrike samt visse forstyrrelsessårbare arter som våtmarks- og vannfugl samt rovfugl. Men dominans av fattig, ereliggende og marginal barskog som tidligere er hardt påvirket gjør at området som helhet vurderes til uten verdi (-) i skogvernsammenheng. Dominans av marginal, lavproduktiv og mest strukturfattig fjellskog gir betydelige mangler i henhold til mangelanalysen (Framstad m.fl. 2017). Det er ikke funnet rødlistede naturtyper i undersøkelsesområdet. Feltarbeid Området ble registrert 1 august 2017 av Rein Midteng (Asplan Viak) i forbindelse at området er tilbudt til frivillig vern. Lokaliteten ble registrert gjennom én lang feltdag i begynnelsen av august under gode registreringsforhold dvs. i oppholdsvær og med god sikt. Det ble prioritert å undersøke de potensielt mest interessante delene av området, dvs. de mer produktive deler av de ereliggende deler. Et areal i nordøst ble ikke undersøkt pga dehydrering av registrant, men det anses ikke påvirke vurder av områdets verneverdier. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var godt egnet for registrering av skogstrukturer, vegetasjonssamfunn, treslag, karplanter, lav- og moser. For sopp var tidspunktet dårlig egnet, særlig i forhold til bakkelevende sopp som ikke var tilstede på registreringstidspunktet. Stort sett fattig skog medfører at dette ikke er avgjørende mht vurdering av områdets verdi for artsmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget anses samlet sett som godt for en korrekt verdisetting av området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag samt Norges Skogeierforbund her representert ved Allskog. Tidligere undersøkelser Fra tidligere er det gjort visse undersøkelser av myrvegetasjon som delvis har medført avgrensning av naturtypelokaliteter. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger nokså nær Meråker kommune i sørog ligger nord for Sultjønna. Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet har rolig topografi med store åpne flyer avgrutt av mindre koller og forsenkninger. Geologi Berggrunnen består for det meste av fyllitt, grønnskifer og amfibolitt. Løsmassene domineres av torv og tynne morenemasser. Det er også en del bart fjell i dagen. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 100%.

2 Nordboreal Klima Lokalklimaet er fuktig da det er begrensa med fjell som tar av fra de fuktige vestlige vindene. Vegetasjon og treslagsfordeling Skogvegetasjonen domineres av fattige typer, men rikere typer finnes unntaksvis langs bekker og enkelte steder i noe mer hellende terreng. Karplantefloraen er i stor grad fattig, Kongsspir var mest interessante karplantefunn. Skogstruktur og påvirkning Skogen er generelt hogstpåvirket i fra tidligere tiders gjennomhogster. Mot sør minker denne, men urskog eller urskogsnær skog ikke ble funnet selv om myrholmer avgrenset som naturtypelokaliteter kun virker å ha vørt plukkhogd èn gang. Skogen er generelt sett vindpåvirket og begrensa områder har nokså kompakt og sammenhengende skog. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Brenntjønnin. Nummerer referer til inntegninger vist på kartet. 1 Brenntjønna nord Naturtype: Gammel granskog - Gammel ereliggende granskog BMVERDI: C Areal: 10daa Innledning: Undersøkt av Rein Midteng (Asplan Viak) i forbindelse med prosjekt frivillig vern av skog Lokaliteten ligger innenfor en større grovt avgrensa myrlokalitet, nemlig Skaffelimyran, BN Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er en mindre myrholme nord for Brenntjønna og grenser mot myr på alle kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel granskog utforming gammel ereliggende granskog er aktuell naturtype etter DN-13. Etter NiN-2.1 er dominerende vegetasjonstyper blåbærskog (T4 C-1). Gran er dominerende treslag, spredt finnes bjørk. Ingen spesielle karplanter ble sett. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre flersjikta gammel naturskog i aldersfase dominerer lokaliteten som har spredte innslag av lægre i alle nedbrytningsstadier. Innslaget av sterkt nedbrutt er mindre enn ferske og nedbrutte grunnet at området er blitt plukkhogd noe forsiktig én gang. Spredt finnes gadd, inkludert gammel gadd. Det er et t innslag av biologisk gamle graner på år. Disse er strukturrike men gamle grove vridde nedoverlutende greiner og grov sprekkbark. Artsmangfold: Ingen interessante ble funnet, men det er sannsynlig at arter som gubbeskjegg, duftskinn og svartsonekjuke kan finnes da disse ble funnet i lignende miljø i naturtypelokaliteten rett sør for denne. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble sett. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større sammenhengende område med myr og eldre skog, hvor det trolig skjer individ- og artsutveksling mellom disse. Verdivurdering: Lokaliteten gis verdi C-lokalt viktig pga. en mindre forekomst av gammel lite påvirka naturskog av gran. Med grunnlag i faktaark om gammel granskog oppnår lokaliteten vekt på påvirkning, vekt på skogtilstand og lav vekt på artsmangfold og størrelse. Dette gir B-C-verdi, men begrensa areal medfører at verdien settes til C-lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er behov for skjøtsel for å ivareta lokalitetens verdier knyttet til gammel og fuktig naturskog. 2 Brenntjønna Naturtype: Gammel granskog - Gammel ereliggende granskog BMVERDI: C Areal: 23daa Innledning: Undersøkt av Rein Midteng (Asplan Viak) i forbindelse med prosjekt frivillig vern av skog Lokaliteten ligger innenfor en større grovt avgrensa myrlokalitet, nemlig Skaffelimyran, BN Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er en mindre myrholme nord for Brenntjønna og grenser mot myr på alle kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel granskog utforming gammel ereliggende granskog er aktuell naturtype etter DN-13. Etter NiN-2.1 er dominerende vegetasjonstyper blåbærskog (T4 C-1). Gran er dominerende treslag, spredt finnes bjørk. Ingen spesielle karplanter ble sett. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre flersjikta gammel naturskog i aldersfase dominerer lokaliteten som har spredte innslag av lægre i alle nedbrytningsstadier. Innslaget av sterkt nedbrutt er mindre enn ferske og nedbrutte grunnet at området er blitt plukkhogd noe forsiktig én gang. Spredt finnes gadd, inkludert gammel gadd. Det er et t innslag av biologisk gamle graner på år. Disse er strukturrike men gamle grove vridde nedoverlutende greiner og grov sprekkbark. Artsmangfold: Gubbeskjegg (NT), duftskinn og svartsonekjuke (NT) ble funnet og tretåspett ble observert. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større sammenhengende område med myr og eldre skog, hvor det trolig skjer individ- og artsutveksling mellom disse. Verdivurdering: Lokaliteten gis verdi C-lokalt viktig pga. en mindre forekomst av gammel lite påvirka naturskog av gran. Med grunnlag i

3 faktaark om gammel granskog oppnår lokaliteten vekt på påvirkning, vekt på skogtilstand og lav vekt på artsmangfold og størrelse. Dette gir B-C-verdi, men begrensa areal medfører at verdien settes til C-lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er behov for skjøtsel for å ivareta lokalitetens verdier knyttet til gammel og fuktig naturskog. 3 Støttingdalen Naturtype: Gammel granskog - Gammel ereliggende granskog BMVERDI: B Areal: 157daa Innledning: Undersøkt av Rein Midteng (Asplan Viak) i forbindelse med prosjekt frivillig vern av skog Mindre deler av en større grovt avgrensa myrlokalitet, nemlig Skaffelimyran, BN berører lokaliteten i nordvest. Beskrivelse og verdisetting er basert på siste utkast av faktaark fra 2015 til DN Håndbok 13 (Direktorat for naturforvaltning 2007). Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015) og rødlistestatus for naturtyper følger rødlista for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten er utgjør de sørlige deler av granskogen i Skaffelias vesthelling. Den grenser i nord mot annen eldre men mer vindpåvirka og mer hogstpåvirka skog, ellers mot myr og glissen bjørkedominert skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel granskog utforming gammel ereliggende granskog er aktuell naturtype etter DN-13. Etter NiN-2.1 er dominerende vegetasjonstyper blåbærskog (T4 C-1) og spredt litt høgstaudeskog (T4 C-18). Gran er dominerende treslag, spredt finnes bjørk. Ingen spesielle karplanter ble sett. Det finnes spredt forekomster av den nær trua (NT) naturtypen høgstaudegranskog mot bekken, men forekomstene er noe fragmentert så det er ikke utfigurert slikt areal. Karplantefloraen er mer ordinær i øvre og midtre deler med dominans av hengeving og blåbær mens langs deler av bekken og langs sig er det innslag av mer krevende arter som gulstarr, breimyrull, kongsspir, jåblom, skogstorkenebb og hvitmaure. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre flersjikta gammel naturskog i aldersfase dominerer lokaliteten som har spredte innslag av lægre i alle nedbrytningsstadier. Innslaget av sterkt nedbrutt er mindre enn ferske og nedbrutte grunnet at området er blitt plukkhogd minst én gang, kanskje et par ganger. Spredt finnes litt gadd. Det er stedvis innslag av biologisk gamle graner på år. Disse er strukturrike men gamle grove vridde nedoverlutende greiner og grov sprekkbark. Skogen er temmelig lysåpen både som følge av hogst som har favorisert bjørk, og grunnet tøft klima som også medfører vindfellinger. Artsmangfold: Gråsotbeger (VU) ble sett på ei gran, gubbeskjegg (NT) ble funnet spredt. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større sammenhengende område med myr og eldre skog, hvor det trolig skjer individ- og artsutveksling mellom disse. Verdivurdering: Lokaliteten gis verdi B-lokalt viktig pga. en nokså stor forekomst av gammel naturskog av gran. Med grunnlag i faktaark om gammel granskog oppnår lokaliteten vekt på påvirkning, skogtilstand og lav vekt på rikhet og bonitet og artsmangfold og vekt på størrelse. Dette gir verdi B-viktig. Skjøtsel og hensyn: Det er behov for skjøtsel for å ivareta lokalitetens verdier knyttet til gammel og fuktig naturskog. Artsmangfold Spredt og fåtallig finnes enkelte nær trua arter og signalarter for eldre skog. Gubbeskjegg (NT) er nokså vanlig, svartsonekjuke (NT) ble funnet er par steder og det samme ble duftskinn. Skrukkelav viser på fuktig skog. Det mest interessante enkeltfunnet var gråsotbeger (VU) som ble funnet på strukturrik gammel gran som det i indre deler er stedvis en del av. Tabell: Artsfunn i Brenntjønnin. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Gavia stellata smålom 3 3 Picoides tridactylus tretåspett Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Cyphelium inquinans gråsotbeger VU Platismatia norvegica skrukkelav Sopper Cystostereum murrayi duftskinn Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT Avgrensing og arrondering Det er ikke avgrenset et forslag til verneområde da de naturfaglige kvalitetene er begrensa. Vurdering og verdisetting Området har begrensa skogfaglige verdier. Skogen er gjennomgående fattig, oppsplittet av myrer av hogstpåvirket. Indre deler av kvaliteter knyttet til gamle strukturrike grantrær. Slike områder er avsatt som MiS-biotoper som på en god måte ivaretar disse kvalitetene. Området har visse verdier for forstyrrelsessårbare arter som smålom og dvergfalk som begge ble observert.

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Brenntjønnin. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Brenntjønna nord Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** ** *** * * * * 0 * - * 2 Brenntjønna *** ** ** *** * * * * 0 * - * 3 Støttingdalen *** ** ** ** ** * * * ** * - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** * * * * * * * * * * ** - Mangeloppfyllelse Området oppfyller gjennomgående mangler i skogvernet. Vurdering av for ulike vernemålsetninger for lokalitet Brenntjønnin. Naturtype - fylkesvis ansvar: Ingen Internasjonale ansvarstyper: Ingen Restaureringsarealer: Lav Artsmangfold: Lav Generelle mangler (lavlandsskog, rik skog/bonitetsskog og gammelskog): Ingen Generelle mangler i kombinasjon med naturtyper som skal prioriteres lavere: Ingen Storområder: Ingen Totalvurdering : Ingen Figur: Blå sirkel angir området Brenntjønnin sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av (vannrett akse). Fargene i figuren gir en indikasjon på om området bør vurderes for vern*. * Områder som i dag har lav naturverdi (0 og *) kan potensielt ha egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet. Tilsvarende kan områder som har og naturverdi, ha få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, fordi det allerede er vernet mange slike områder i en region. Forvaltn bør derfor skjele til våre vurderinger av når det skal bestemmes om den bør vernes eller ikke. Figuren over er ment som en veiledende hjelp i dette arbeidet. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør området vurderes nøyere. Ligger den blå sirkelen over rød felter er det lavt faglig grunnlag for vernet. Hvite felter angir kombinasjoner som svært sjeldent eller aldri er realisert.

5 Brenntjønnin (Verdal, Nord-Trøndelag). Areal 0daa, verdi - Stormovollen Sullia Bjartnestjønna Litlmovollia Litlkråka Middagshaugen Stongbakkan Våttån 565 Risåa Storkråka Stongbakk tjønnin Otertjønna 1 2 Brenntjønna Skaffelimyran 634 Finnheiman Raudvola 559 Kråksj Skaffelia Langtjønna nordre Kråkfjellet midtre Sulsjøan 872 Tuva Ø Voerhtjevaerie fremre Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordn "frivillig vern" 2017 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2017) 618 Eksisterende verneområder lbekken Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 ±Produsert mN mE mE

6 Bilder fra området Brenntjønnin Ei trolig mer enn 300 år gammel gran i kjerneområdet ved Brenntjønnin. Foto: Rein Midteng Fra Støttingdalen. Bjørkeinnblandet fattig granskog dominerer, mens i en brem mot bekken er det en del høgstaudeskog. Foto: Rein Midteng I kjerneområdene ved Brenntjønna, finnes gammel naturskog med noe læger i alle nedbrytningsstadier selv om eldre hogstspor finnes. Foto: Rein Midteng Gråsotbeger (VU) ble funnet på ei gammel gran i KO Støttingdalen. Foto: Rein Midteng