Helse- og omsorgsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kunnskapsdepartementet Finansdepartementet Oslo, 25. januar 2016 Krav til Statsbudsjettet for 2017 Nasjonalforeningen for folkehelsen oversender med dette krav og forslag til satsninger i statsbudsjett for 2017. Vi er en frivillig, humanitær organisasjon med ca 30 000 medlemmer og 500 lokallag. På demensområdet er vi interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Nasjonalforeningen for folkehelsen er opptatt av at regjeringens målsettinger om en sektorovergripende folkehelsepolitikk realiseres, og at forskning på demens og hjerte- og karsykdommer styrkes. Under følger våre krav og forslag til satsninger etter ansvarlig departement. For ytterligere informasjon eller spørsmål, ta kontakt med våre interessepolitiske rådgivere Siri Hov Eggen siri.hov.eggen@nasjonalforeningen.no, eller Camilla F. Øksenvåg camilla.oksenvag@nasjonalforeningen.no Med vennlig hilsen Nasjonalforeningen for folkehelsen Lisbet Rugtvedt Generalsekretær Kopi: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet de grønne
Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad for at regjeringen har presentert en ny statlig demensplan, og vi ønsker å berømme regjeringen og departementet for måten prosessen var lagt opp på med så stor grad av brukermedvirkning. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at den nye demensplanen inneholder en rekke målsettinger og tiltak som vil bidra til at personer med demens og deres pårørende får et bedre tilbud enn i dag. Det er grunn til å peke på at den statlige avsetningen til demensplanen har vært den samme, 40,8 mill, gjennom flere år. En ny plan bør følges av friske midler særlig til årsaksforskning og prosjekter knyttet til tidlig diagnose og oppfølging etter diagnose. En viktig del av dette arbeidet gjøres i kommunene, og disse må settes i økonomisk stand til å gjøre det. Vi peker særlig på behovet kommunehelsetjenesten har for økt kompetanse på demens. Blant annet bør det være demensteam i alle kommuner, eller interkommunale demensteam. Dagaktivitetstilbud Omgjøre det øremerkede tilskuddet til dagaktivitetstilbud slik at kommunene får finansiert inntil 50 % av etablering og drift av nye dagaktivitetstilbud. Erfaringen med tilskuddsordningen viser at kommunene i liten grad har benyttet seg av ordningen. Vi vet at det er et stort behov for dagaktivitetstilbud, og at dette kan bidra til å utsette behov for døgnkontinuerlig pleie og omsorg. Nasjonalforeningen for folkehelsen så det som svært viktig at det ble satt av midler til dagaktivitetstilbud fra og med 2012. Erfaringen med tilskuddsordningen fra 2012 til 2015 er at kommunene i liten grad har benyttet seg av ordningen, og antallet plasser ligger langt under den nasjonale målsettingen. Det er derfor nødvendig å vurdere tiltak som vil sikre at tilskuddsordningen benyttes i større grad av kommunenes. Demenslinjen Om en økning på 500 000 kr til Demenslinjen for å styrke tilbudet ytterligere, og også bidra til å gjøre det mer kjent. Nasjonalforeningen for folkehelsens Demenslinje er et lavterskeltilbud som dekker et betydelig behov i befolkningen når det gjelder informasjon, støtte, råd og veiledning om demens. Demenslinjen fikk kr. 1.500 000 til drift i 2015, som er det samme som tidligere år. Vi opplever en stabil pågang på vår telefonlinje, og en økning i henvendelser på epost og chat. For å styrke tilbudet, samt dekke økte utgifter knyttet til bemanning, faglig oppdatering og markedsføring er det behov for ytterligere kr. 500 000 til Demenslinjen. Hjertelinjen Om en økning på 250 000 kr til Hjertelinjen for å styrke tilbudet ytterligere, og bidra til å gjøre det mer kjent. Nasjonalforeningen for folkehelsen har siden 2001 drevet informasjonstelefonen Hjertelinjen. Hjertelinjen er et tilbud til alle som har spørsmål om hvordan man kan forebygge eller leve med en hjertesykdom. Telefonen er betjent av erfarne spesialsykepleiere. NCD-strategien (NCD-strategi 2013 2017) viser til behovet for opplæring av personer med hjerte- og karsykdom, og viser særskilt til at det er behov for støtte til Hjertelinjen. Vi ber nå om en ytterligere økning for å kunne utvide tilbudet med chat og for å kunne nå ut til brukere av kommunehelsetjenesten, bl. a brukere av frisklivssentralene. For å styrke tilbudet, samt dekke økte utgifter knyttet til bemanning, faglig oppdatering og markedsføring er det behov for ytterligere 250 000 kr til Hjertelinjen.
Midler til frivillig arbeid innen helse- og omsorgsektoren Organisasjonene kan bidra til å bekjempe ensomhet, motivere til fysisk aktivitet og skape innhold i hverdagen for mennesker som har behov for det. Frivillige kan bidra til å styrke evnen til egenmestring hos mennesker med demens og andre sykdommer, og dermed avlaste omsorgssektoren i kommunene. Arbeidet skal være et supplement til det arbeidet kommunene har ansvar for. At organisasjonen får en egen post på statsbudsjettet med støtte til det arbeidet som gjøres som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende og vårt folkehelsearbeid. Denne bør være en støtte som ikke er koplet til konkrete prosjekter. Vi foreslår en bevilgning på 10 millioner. Tilskuddsordningen til frivillig arbeid for å redusere ensomhet blant eldre (post 761, post 71) økes. Nasjonalforeningen for folkehelsen mottar noe prosjektmidler og driftsstøtte til våre hjelpelinjer. Vi synes det er urimelig at vi ikke mottar noe statlig driftsstøtte til vårt interessearbeid, likepersonsarbeid osv overfor personer med demens. Dette er arbeid som kan bidra til egenmestring og bedre livskvalitet for personer med demens og deres pårørende, og som organisasjonen nå har opparbeidet seg betydelig kompetanse i og et omfattende nettverk gjennom 150 demensforeninger. Arbeidet er i dag helt avhengig av innsamlede midler. Organisasjonen ber om en støtteordning som sikrer at vi kan fortsette vårt arbeid som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende og som vil bringe oss mer på linje med statlig praksis overfor tilsvarende organisasjoner som mottar statlig støtte Nasjonalforeningen for folkehelsen driver også et omfattende helseinformasjonsarbeid knyttet til forebygging av hjerte-karsyksom, ut over Hjertelinjen. Lokallagene våre driver en rekke lavterskeltilbud om fysisk aktivitet, blant annt rundt 100 gågrupper. Dette arbeidet mottar ikke statlig driftsstøtte. Vi er innstilt på å fortsette vårt inntektsarbeid og står for en betydelig grad av egenfinansiering, men synes det vi bør oppnå en større grad av likebehandling i forhold til andre organisasjoner. Forslaget om 10 millioner er på linje med hva sammenliknbare organisasjoner mottar i statlig støtte. Nasjonalforeningen for folkehelsen har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet har en varierende praksis når det gjelder støtte til frivillig arbeid. Enkelte organisasjoner mottar midler direkte over statsbudsjettet til drift eller prosjekter, mens andre organisasjoner som gjør tilsvarende arbeid ikke får støtte og ikke får anledning til å søke om de samme midlene. Dette leder etter vår oppfatning til en urimelig forskjellsbehandling. Vi ber derfor om at Helse- og omsorgsdepartementet går igjennom tilskuddene til frivillige organisasjoner og sørger for en mer rettferdig praksis. Nasjonalforeningen fikk 1,1 million kroner i 2015 til vår Aktivitetsvennordning av de 3 mill som var utlyst. Dette er midler som kommer svært godt med i vårt arbeid, men for å kunne opprettholde ordningen og bygge den videre ut, vil det være behov for økte bevilgninger. Målet vårt for 2016 er at 1000 aktivitetsvenner skal være koblet med brukere. Ordningen er nå etablert i 73 kommuner, og vi antar det er interesse fro å bygge dette videre ut i flere kommuner. Vi ber derfor om at beløpet på kap 761, post 71 økes. Sosiale forskjeller i helse Sosiale forskjeller er et stort folkehelseproblem, og strukturelle og befolkningsrettede tiltak har størst virkning når det gjelder å utjevne sosiale helseforskjeller. Norge har forpliktet seg til å redusere for tidlig død av NCD-sykdommene med 25 prosent innen 2025. Årsakene og risikofaktorene til disse sykdommene har mange fellestrekk. Derfor må sykdommene møtes med felles innsats. Vi mener også det er helt nødvendig med mer forskning for å finne ut hvilke folkehelsetiltak som virker best for å utjevne sosiale helseforskjeller.
Øremerke midler gjennom Forskningsrådet til forskning på sosial ulikhet i helse og virkemidler for å redusere disse forskjellene. Forskning på demens og hjerte- og karsykdommer Starte en helhetlig satsning på demensforskning på 100 millioner kroner over 5 år. Prioritere sterkere forskning på hjerte- og karsykdommer i lys av en satsing på eldres helse. Nasjonalforeningen for folkehelsen har med midler fra TV-aksjonen 2013 satt i gang et stort koordinert forskningsprogram på demens. Det er programmets overordnede mål er å øke kunnskapsgrunnlaget om risikofaktorer, årsakssammenhenger, forebyggende tiltak, diagnostiske metoder og effektiv behandling. Ved det vil risikoen for utvikling av demenssykdom reduseres, og flere som allerede er rammet vil bli hjulpet. Til sammen har vi satt av rundt 80 millioner kroner til dette forskningsprogrammet, den siste utlysningen skjer nå ved årsskiftet 2015/2016. Vår klare målsetning er at det skal fortsette ut over disse fem årene. Vi ønsker å invitere regjeringen til et samarbeid om økt satsning på demensforskning, og at det øremerkes midler over statsbudsjettet til dette. Hjerte- og karsykdommer er fortsatt den dominerende dødsårsaken i Norge. Sykdomsbildet er blitt endret med færre dødsfall forårsaket av hjerteinfarkt, mens hyppigheten av mennesker som lever med hjertesykdom som hjertesvikt er sterkt økende. Det er predikert at forekomsten av hjertesykdom vil øke etter hvert som det blir flere eldre og flere med fedme. Forskningsinnsatsen bør speile denne utviklingen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Nasjonalforeningen for folkehelsen har i tyve år vært interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende, men faller utenfor Bufdirs regelverk for støtte siden organisasjonen også arbeider med andre saker. Arbeidet vårt når det gjelder demens består i informasjon og rådgivning, likemannsarbeid, tilbud om aktivitet for å fremme helse og trivsel, og arbeid som støttespiller for den enkelte i møtet med det offentlige og helsetjenestene. Flere av de oppgavene vi har påtatt oss, utløser for andre organisasjoners vedkommende driftsstøtte fra det offentlige. Vi opplever at vi har svært viktige oppgaver å ivareta som interesseorganisasjon for denne gruppen, og at det er i offentlighetens interesse at også denne gruppen av personer med funksjonsnedsettelse har en brukerorganisasjon/interesseorganisasjon i ryggen. I mai 2015 hadde vi et møte med Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne for å legge fram saken vår. Det var et nyttig møte, men har ikke ført til en endring i vår situasjon. Nasjonalforeningen for folkehelsen mottar i dag ikke offentlig driftsstøtte ut over støtten til våre to hjelpelinjer Demenslinjen og Hjertelinjen, og noe prosjektstøtte til lokal aktivitet. Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Velferdsteknologi Å legge budsjettmessig til rette for at GPS blir et offentlig godkjent hjelpemiddel, og at det blir tilgjengelig på alle hjelpemiddelsentraler. At alle program som skal utvikle velferdsteknologi og løsninger må baseres på erfaring og medvirkning fra brukere og pårørende. Disse har unik kompetanse både nasjonale myndigheter, kommuner og leverandører i sterkere grad kan benytte. Som del av iverksetting av Demensplan 2020 er det behov for et samordnet forskningsprogram for rett teknologi for personer med demens og kognitiv svikt.
Det er et stort potensiale for at flere personer med demens kan bo lenger hjemme med riktig bruk av velferdsteknologi. Individuelt tilpassede løsninger gir uavhengighet både for bruker og pårørende. I dag avhenger for eksempel bruk av GPS av egen eller pårørendes økonomiske situasjon og kunnskap. I tillegg ber Nasjonalforeningen Arbeids- og sosialministeren vurdere om personer med demens er godt nok ivaretatt av NAV systemet. Kunnskapsdepartementet En time fysisk aktivitet til alle i grunnskolen og innføring av gratis frukt og grønt Sette et klart og forpliktende mål om en time daglig fysisk aktivitet for alle skoleelever i grunnskolen, tilrettelagt eller ledet av kompetent personell. Samt utvide dagens ordning med fysisk aktivitet i 5.- 7.klasse til også å omfatte elever i 8. - 10.klasse. Gjeninnføre ordningen med gratis frukt og grønt hver dag i grunnskolen, og utvide ordningen til å gjelde elever på alle trinn. Daglig fysisk aktivitet er grunnleggende viktig i et læringsmiljø som skal fremme helse, læring og trivsel. Gode vaner som læres tidlig, blir med en videre i livet. Skolen når alle på tvers av sosiale skillelinjer og er derfor en viktig arena for å fremme folkehelse og gi barn et godt grunnlag for et aktivt liv med gode vaner. Resultater fra ASK-studien som ser på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og læring vil være klare i første halvdel av 2016, og vil gis oss et enda større kunnskapsgrunnlag for å innføre fysisk aktivitet i skolen. Gratis frukt og grønt på skolen er et effektivt og samfunnsnyttig tiltak som bidrar til etablering av sunne kostholdsvaner i ung alder, og vi mener at ordningen bør gjeninnføres og utvides slik at alle elever i grunnskolen får gratis frukt og grønt på skolen hver dag. Finansdepartementet Å iverksette en offentlig utredning av «sunn skatteveksling», som innebærer en vurdering av: o Fase ned merverdiavgiften på nøkkelhullsmerkede varer, inkludert frukt og grønt. o Fase opp avgiften på tobakk og snus. o Sluttføre arbeidet med en ny avgift basert på sukkerinnhold i produkter. o Vurdere prisdifferensiering mellom sukkerholdige og sukkerfrie drikkevarer Sunn skatteveksling Prispolitiske virkemidler må brukes aktivt for å dreie forbruket mot sunne varer. Levevaner er hovedårsaken til svært mange av våre alvorligste sykdommer. Nasjonalforeningen for folkehelsen ber om en samlet og langt tydeligere bruk av prisvirkemidler som et strukturelt tiltak for bedre folkehelse. Det handler om å gjøre de sunne valgene billigere, og de usunne dyrere.