SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak
Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig avkastning i form av sunnere, tryggere og mer levende lokalsamfunn. Allikevel ser vi ofte at forebyggingsarbeid ikke får de ressursene det burde hatt. Det er da enda viktigere at ressursene som faktisk finnes, utnyttes best mulig. Det er nettopp dette SLT-modellen handler om.
- Hva er de største utfordringene for unge mennesker i Lyngdal og Farsund? - Hvem av de er spesielt utsatt for å havne i enda større vanskeligheter? - Hvordan kan disse få best mulig hjelp til å mestre livet sitt og unngå rus og kriminalitet? SLT modellen er utviklet for å hjelpe norske kommuner til å bruke kreftene sine mest mulig effektivt i møte med disse utfordringene.
Denne samordningsmodellen knytter det lokale politiet tett sammen med de kommunale enhetene, og sikrer klare og tydelige linjer mellom fagpersonene som arbeider med forebygging ute blant innbyggerne og den øverste kommuneledelsen.
SLT-modellen er utviklet for å Koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og de kommunale enhetene som tar kriminalitetsforebyggende hensyn. Inkludere andre viktige deler av lokalsamfunnet, som næringslivet og de frivillige organisasjonene.
Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper.
Organisering på tre nivå: Styringsnivå Styringsgruppe som etablerer overordnede rammene Fordi forankring på topplan har vist seg nødvendig Eks. rådmann, lensmann, ordfører og etatsledere Beslutningsnivå Arbeidsutvalg med avgjørelsesmyndighet Fordi noen må tenke konstruktivt og sørge for at beslutninger settes ut i livet Eks. forebyggende innstans i politi og barnevern, skole, kultur og helsesøster Utføringsnivå Det konkrete arbeidet Fordi uten dette blir det ikke noe av noe
Det blir enklere å drive målrettet forebygging på en mer effektiv måte Når ulike enheter/faggrupper møtes regelmessig for å utveksle kunnskap og erfaringer, bli kjent med hverandres arbeidsmåter og kulturer og gjerne samordne tiltak og oppgaver Når signalene fanges opp og spres raskere, slik at tiltak kan settes inn tidligere og mer presist Når man på denne måten kan redusere faren for dobbeltarbeid og overlapping
Koordinering bidrar til at Alle involverte vet hva de andre gjør Alle som jobber med saken får en felles problemforståelse Overlappende tiltak fjernes Gjenværende tiltak styrkes
Fordeler ved koordinering av tiltak sikre at det ikke skjer mange parallelle løp og overlappende virksomhet forskjellige aktører forsterker hverandres innsats ved å vite om hverandre tiltak framstår ikke som konkurrerende alle tiltak rettes mot samme mål arbeidsglede
Koordinatoren De færreste som jobber med barn og unge klarer å ha full oversikt over andre enn sine egne fagfelter. Samtidig er tverretatlig kjennskap og samarbeid avgjørende viktig for at forebyggingsarbeid skal lykkes. Da er det ikke nok med entusiasme. Det trengs en struktur. Derfor er det svært viktig å ha en fast person som har oversikt over de ulike aktørene. En som kan koordinere behov og ressurser, en som kan fungere som bindeledd, pådriver og inspirator i SLTnettverket. Dette er SLT-koordinatorens rolle. Med en fast SLTkoordinator sikres også behovet for kontinuitet i et nettverk der noen kommer og noen går.
Koordinatorens oppgaver På styringsnivå: Samle kunnskap og viten om barns og unges oppvekstvilkår hva som finnes av aktiviteter i kommunen Kartlegge og analysere tegn på kriminell aktivitet, mistilpasning og problem mulige lokale årsaker til disse forholdene
Koordinatorens oppgaver forts. På grunnlag av denne viten skissere lokale muligheter foreslå en samlet lokal plan for SLT-arbeidet utarbeide hjelpestoff og kurstilbud bidra til at kommunen får en konstruktiv barne- og ungdomspolitikk analysere kriminalitetsutviklingen og vurdere effekten av det forebyggende arbeidet sørge for at kriminalitetsforebyggende hensyn tas inn i kommunens ordinære planverk
Næringslivet og de frivillige organisasjonene SLT-modellen er som sagt utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og de kommunale enhetene som tar kriminalitetsforebyggende hensyn. Den inkluderer også to andre viktig deler av lokalsamfunnet: næringslivet og de frivillige organisasjonene. F.eks: meninghetene, idrettslagene, natteravnene, ungdomsklubbene, utestedene osv..
Oppgaver i arbeidsutvalget: legge til rette for informasjonsutveksling systematisere og koordinere de forskjellige tiltakene skape prosess om prioriteringer initiere nye sektorovergripende tiltak gi råd samle og systematisere konkret erfaring evaluere og formidle resultatene
Koordinatoren organisatorisk Tilknyttet rådmannens stab (eller lignende) Kommunene har personalansvaret Heltid eller deltidsstilling evt som en definert del av en eksisterende stilling
Lokal tilpasning Det er nødvendig med lokal tilpasning av SLT-modellen bl.a. ut fra kommunens størrelse, arbeidsform, organisering og oppgaver som prioriteres. Man kan lett anta at det i en liten kommune er enklere å jobbe forebyggende, fordi det er små og gjennomsiktige forhold. Men slik er det nødvendigvis ikke mye foregår hjemme hos de enkelte, det er mye som foregår i det skjulte, og alle vet slett ikke alt om alle.
Politiets rolle i SLT-arbeidet Synlig tilstedeværelse og kommunikasjon med barn og unge. Avdekke kriminelle handlinger, og sette inn tiltak mot uheldige miljø under utvikling. Samarbeide med foreldre og andre i nærmiljøet. Delta i holdningsskapende arbeid. Delta i felles prosjekt gjennom SLT-arbeidet.
Skape enighet Det må skapes enighet om hva som er problemet og hvordan det skal løses. (- ulike etater har ulik innfallsvinkel til et problem ) Det må også skapes enighet om hva som er barn og unges beste. Målet er at flest mulig skal få det best mulig!
Åpne for samarbeid SLT-modellen forutsetter at politiet og de ulike fagområdene i kommunen stiller med åpne og fleksible sinn.
Eksempler på tiltak gjennom SLT Ungdomsundersøkelsen (NOVA) Kjernegrupper
Mer info? www.krad.dep.no