Tverrfaglig samvirke på skadested
Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne mobiliseres for innsats i den offentlige koordinerte og organiserte redningstjenesten. Med redningstjeneste forstås den offentlige organiserte virksomhet som utøves gjennom et samvirke i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner som krever koordinering og som ikke blir ivaretatt av andre.
Justis og Politidepartement Redning og beredskapsavdelingen HRS Hovedredningssentralen Sør-Norge HRS Hovedredningssentralen Nord-Norge Lokal redningssentral 21 7 Lokal redningssentral
Samvirke Samvirkeprinsippet er en av bærebjelkene i den norske redningstjenesten, ved at alle ressurser i vårt land statlige, kommunale, private og organisasjoner som er egnet for akutt innsats for å redde liv, skal kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten. De offentlige etatene som har ressurser egnet for redningsformål, plikter å delta i redningstjenesten.
Lov om politiet (politiloven) 27. Ulykkes og katastrofesituasjoner Det tilligger politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret. Kongen gir nærmere bestemmelser om redningstjenestens oppgaver og organisasjon. I ulykkes- og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen.
Innsatsledelse Innsatsledelse med stab er den ledelse politimesteren etablerer i innsatsområdet, det vil si ledelse på taktisk nivå. Med innsatsledelse menes koordinering og faglig ledelse av totale innsatsstyrke på et skadested. Politiet har ansvaret for koordineringen og ledelsen av innsatsen i innsatsområdet. Hver enkelt fagetat har ansvaret for sitt fagfelt og egen ledelse av innsatspersonell.
Innsatsleders Stab For at innsatsleder skal få tid til planlegging og ledelse er det, ved større ulykker, nødvendig at han/hun har en stab til rådighet. Funksjonene kan bestå av: *Nestkommanderende *Sambandsleder *Loggfører *Ressursleder *Etterretningsleder
Stabsorganisasjon Politimester Redingsledelse Rådgivere/liaison Stabssjef STSJ Personell P1 Etterretning P2 Operasjon P3 Logistikk P4 Informasjon P5 Operasjonssentral Operasjonsleder Operatører Sentralbord
Oppgaver for nødetatene ved felles innsats på et skadested Livreddende innsats er hovedoppgaven for alle nødetatene. Politiet skal legge til rette for dette arbeidet, koordinere innsatsen mellom nødetatene og eventuelle forsterkningsressurser. Ansvaret for å berge ut overlevende tilligger brannvesenet og eller andre redningsenheter med spesialkompetanse. Førstehjelp, medisinsk behandling og transport til sykehus er helsevesenets oppgave.
FAGLEDERE De sentrale aktører på et skadested vil være representanter for politi, brann- og helsevesen, eventuelt med tillegg av forsterkningsressurser som frivillige redningsorganisasjoner og Sivilforsvaret. I tillegg til Innsatsleder vil politiet, brannvesen og helsevesen normalt opprette følgende lederfunksjoner: Fagleder politi Fagleder brann Fagleder - helse
Fagleder politi Utpekes av innsatsleder, ved behov. Fagleder Politi ska ivareta alle funksjoner som har med orden, trafikkregulering og registrering å gjøre. Fagleder politi skal om mulig følge innsatsleder under rekognoseringen og motta foreløpig ordre fra innsatsleder.
Fagleder brann Fagleder Brann forhåndsutpekes av egen fagetat. Dersom fagleder Brann ikke forefinnes i innsatsområdet, utpekes denne av innsatsleder. Fagleder brann leder brannbekjempelsen. Fagleder Brann har innsatsledelse og ordremyndighet inntil politiet er kommet til stedet, jfr. brannloven 12.
Fagleder helse Fagleder-helse funksjonen ivaretas av legevaktslegen på skadestedet og skal samarbeide nært med innsatsleder som har innsatsledelsen i innsatsområdet/skadestedet. Fagleder helse har ansvaret for å organisere og lede det medisinske arbeidet i innsatsområdet og samarbeidet med øvrige helsetjenester. Dette innebærer ansvaret for å lede arbeidet med å undersøke, vurdere, prioritere og behandle tilskadekomne med med sikte på videre transport og behandling.
Fagleder helse, forts. Fagleder Helse forhåndsutpekes av egen fagetat. Dersom Fagleder Helse ikke forefinnes på skadestedet, utpekes denne av innsatsleder. I normalsituasjonen er det Operativ Leder Helse som blir fast representant i ILKO. Fagleder helse utpeker følgende: *Operativ Leder Helse *Leder samleplass for skadde *Leder Inntransportering Disse knytter til seg helsepersonell og frivillige hjelpere.
Andre funksjonsledere Ulykkens art, omfang, omgivelsene og de tilgjengelige ressurser er bestemmende for hvilke funksjoner som er hensiktsmessig å opprette. Dette kan være: *Leder sperretjenesten *Leder samleplass for skadde (S) *Leder evakueringspunkt (EP) *Leder samleplass evakuerte (EVAK) *Leder helikopterlandingsplass (HELP)
Ingen skadested er lik, men vi jobber etter like og kjente prinsipper! Rasulykke i Ålesund. Bussulykke Verdal.
Kampen mot klokka! Isfisker gjennom våris! Alvorlig trafikkulykke!
ETTER AVSLUTTET OPPDRAG Etter avsluttet oppdrag er innsatslederen ansvarlig for å ta vare på mannskapene. Etter større operasjoner bør man alltid avholde en taktisk debrief. Dette for å følge opp forbedringsområder for å lære mest mulig. Dersom mannskapene har vært utsatt for større påkjenninger, skal en eventuell taktisk debrief tilpasses dette, og mann skal ved behov ha defusing. Støttesamtale for å bearbeide følelser og inntrykk. Psykologisk debrief kan bli iverksatt på grunnlag av informasjon fra defusing. Besluttes og iverksettes av personalomsorgsgruppa.
ØVELSER ULYKKER Etter føringene i St.meld. nr. 42 (2004-2005) politiets rolle og oppgaver skal politiet ha det sentrale ansvaret i den lokale beredskapen. Øvelsesmønsteret skal baseres på samvirke med andre nødetater, Forsvaret, kommuneledelsen, lokale næringsliv, frivillige organisasjoner og publikum. Felles øvelser på regionalt nivå kan med fordel planlegges, koordineres og gjennomføres ved hjelp av fylkesberedskapsrådet, lokalt øvingsforum el. Husk det er god plass i forbedringsrommet!
SPØRSMÅL?
Pfb. Arild Syvertsen, Innsatsleder, NTPD Lykke til!