Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016

Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016

side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2015/2016. Evalueringsrapporten oversendes Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Statnett vil understreke at evalueringen er foretatt i uke 11, og at det fremdeles gjenstår deler av budaktiveringsperioden for sesongen 2015/2016, som er uke 1-20 2016. Det vil ikke bli søkt om videreføring av ENOP ordningen for neste vinter. Dette på bakgrunn av rapporten "SAKS 2014 Gjennomgang av behov for SAKS-tiltak" som ble oversendt NVE 15. desember 2014. Oslo, Øivind K Rue Konserndirektør Drift og Marked

side 3 av 12 OPPSUMMERING AV EVALUERING AV SESONGEN 2015/2016 Ordningen med energiopsjoner i forbruk innebærer at Statnett ber om bud og kjøper opsjoner som i vintersesongen kan brukes til nedregulering av forbruk for å redusere sannsynligheten for rasjonering ved svært anstrengte kraftsituasjoner. Ordningen har eksistert siden sesongen 2006/2007. For sesongen 2015/2016 ble det kun kjøpt inn opsjoner i Midt-Norge. ÅRETS KJØP Det ble etter budrunden sommeren 2015 inngått avtaler om kjøp av energiopsjoner i forbruk i Midt-Norge for sesongen 2015/2016. For sesongen 2014/2015 ble det som sammenlikning inngått avtaler for hele landet. Det ble inngått avtaler som samlet sett ville kunne gi maksimalt 89 MW effektreduksjon (392 MW for sesongen 2014/2015) og med et samlet energivolum på 30 GWh (418 GWh). Samlet opsjonspremie for energiopsjonene var 4,8 mill. kr (20,6 mill. kr). Statnett mottok bud med et samlet volum av 144 GWh (900 GWh). Det var til sammen 3 konsern (9) som ga bud på til sammen 3 industrianlegg (18). Maksimalt tilbudt effekt var 218 MW (875 MW). ENOP BLIR IKKE VIDEREFØRT FOR KOMMENDE VINTER Statnett leverte 15. desember 2014 en rapport til NVE hvor det ble lagt frem nye vurderinger av sannsynlighet for rasjonering og SAKS. Rapporten viser at det er svært lav sannsynlighet for rasjonering frem mot 2022. For vinteren 2015/2016 ble det vurdert at det kun var behov for innkjøp av energiopsjoner i forbruk i Midt-Norge. Linjen Sogndal- Ørskog, som går mellom elspotområdene NO5 og NO3, ventes på drift i løpet av 2016. Denne vil medføre økt importkapasitet til Midt-Norge og redusert sannsynlighet for rasjonering i området. Sannsynligheten for rasjonering vil da ikke være vesentlig høyere enn for resten av landet, og det vil derfor ikke være behov for innkjøp av energiopsjoner i Midt-Norge for kommende vinter. Siden gjeldende behovsvurdering konkluderer med at det ikke er behov for energiopsjoner i Norge for kommende vinter, vil det ikke bli sendt en ny søknad om videreføring av energiopsjonsordningen til NVE for kommende vinter. Det utelukkes ikke at det ved en senere anledning kan bli aktuelt å søke om gjeninnføring av energiopsjoner i forbruk som et SAKS-tiltak.

side 4 av 12 Innholdsfortegnelse Oppsummering av evaluering av sesongen 2015/2016... 3 1 Formål og mandat... 5 2 Generelt om energiopsjonsordningen... 5 2.1 Svært anstrengte kraftsituasjoner... 5 2.2 Samfunnsøkonomisk nytteverdi av energiopsjoner... 6 2.3 Behovsvurdering... 6 2.4 Utvelgelseskriterier... 7 3 Ordning med energiopsjoner i forbruk 2015/2016... 7 3.1 Generelt... 7 3.2 Budrunde Sommeren 2015... 7 3.3 Deltakelse og mottatte bud sesongen 2015/2016... 7 3.4 Inngåtte avtaler for sesongen 2015/2016... 8 4 Kraftsituasjonen sesongen 2014/2015... 9 5 Erfaringer fra sesongen 2015-2016... 10 5.1 Energisituasjonen 2015-2016... 10 5.2 Lokale utfordringer som ikke håndteres av ordning med energiopsjoner... 10 5.3 Prisutvikling og forbruksfleksibilitet i industrien... 11 6 ENOP videreføres ikke... 11

side 5 av 12 1 FORMÅL OG MANDAT FORMÅL MED ENERGIOPSJONSORDNINGEN Hensikten med energiopsjonsordningen er å redusere sannsynligheten for rasjonering i det norske kraftsystemet. Ordningen skal gi systemansvarlig sikkerhet for forbruksreduksjon i en svært anstrengt kraftsituasjon. Energiopsjonsordningen er et virkemiddel Statnett som systemansvarlig har til rådighet i slike situasjoner. MANDAT OG EVALUERINGSKRAV I vedtak av 12. mai 2015 godkjente NVE en ordning for energiopsjoner i henhold til forskrift om systemansvar 22a. Dette vedtaket fastsatte videre at Statnett innen 1. april 2016 skal sende NVE en evalueringsrapport som beskriver hvordan ordningen har fungert og utviklet seg i forhold til forrige periode. INNHOLD I ÅRETS RAPPORT Fra prøveordningen med energiopsjoner i forbruk sesongen 2006/2007 og for hver av de påfølgende sesongene har Statnett utarbeidet evalueringsrapporter som er sendt NVE. De siste årene har evalueringene til dels støttet seg på de drøftinger og analyser som er gjort i tidligere evalueringer. Årets evaluering støtter seg i all hovedsak på en større SAKSrapport som ble oversendt NVE 15. desember 2014. Årets rapport inneholder: en del om energiopsjonsordningen generelt (kapittel 2), en del om gjennomføringen denne sesongen (kapittel 3), en oppsummering av utviklingen av kraftsituasjonen gjennom sesongen 2015/2016 (kapittel 4) og en evaluering av årets ordning (kapittel 5). I kapittel 6 vises det til at det ikke er behov for en søknad om videreføring av ENOP. 2 GENERELT OM ENERGIOPSJONSORDNINGEN Ordningen med energiopsjoner i forbruk innebærer at Statnett ber om bud og kjøper opsjoner som i vintersesongen kan brukes til nedregulering av forbruk. Aktører som blir valgt til å delta i ordningen garanterer Statnett et gitt volum for nedregulering. For dette får de en fast inntekt (opsjonspremie) samt en variabel inntekt (innløsningspris) som tilfaller tilbyder ved en eventuell innløsning av opsjonen. Kjøpte opsjoner kan kun brukes etter at Statnett har søkt og fått godkjent anvendelse av NVE. 2.1 SVÆRT ANSTRENGTE KRAFTSITUASJONER SAKS er en svært anstrengt kraftsituasjon der sannsynlighet er større enn 50 % for at rasjonering vil oppstå før vårflommen setter inn. Formålet med SAKS-tiltak generelt er å redusere sannsynligheten for rasjonering, eventuelt å redusere omfanget av en rasjonering. Statnett har en liste med tilgjengelige virkemidler for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner (nivået før SAKS). Disse er beskrevet nærmere på Statnetts hjemmesider og i praktiseringsdokumentet. Hvis ikke tiltakene er tilstrekkelig kan Statnett søke NVE om godkjenning til å løse inn energiopsjoner i forbruk (ENOP) og eventuelt igangsette reservekraftverkene i Midt-Norge.

side 6 av 12 2.2 SAMFUNNSØKONOMISK NYTTEVERDI AV ENERGIOPSJONER En eventuell rasjoneringssituasjon vil medføre to typer samfunnsøkonomiske kostnader. Den ene typen samfunnsøkonomiske kostnader er forbrukernes direkte nyttetap som følge av at de må redusere sitt kraftforbruk. De forbrukerne som rammes direkte vil oppleve en ulempe knyttet til at de må redusere kraftforbruket. Estimater på forbrukernes kostnader ved rasjonering er gjennomført ved undersøkelser av avsavnsverdier ved rasjonering og ved mer kortvarige avbrudd i forsyningen (KILE-kostnader). Fordelen med forbruksreduksjoner ved energiopsjoner fremfor rasjonering er blant annet at ENOP-ordningen velger ut de aktørene med lavest betalingsvilje for kraft og at aktørene kan planlegge for muligheten av redusert forbruk, blant annet ved inngåelse av salgskontrakter for deres produkter, lagerhold osv. Viktigst for Statnett er imidlertid sikkerhet om at aktørene faktisk vil redusere sitt forbruk i en SAKS. Den andre typen samfunnsøkonomiske kostnader er eventuelle tilleggskostnader som kan oppstå for samfunnet som helhet i en rasjoneringssituasjon. Eksempler på slike tilleggskostnader er: - Økte transaksjonskostnader for aktørene under rasjonering, for eksempel i forbindelse med sikkerhetsstillelse ved krafthandel - Irrasjonelle beslutninger og tilpasninger hos aktører under og etter en krise - Konsekvenser av redusert tillit til det markedsbaserte kraftsystemet som sådan, noe som kan medføre at markedet blir mindre effektivt, og at det gjennomføres kostbare institusjonelle endringer - Kostnader til administrasjon av rasjoneringen Kostnadene ved disse virkningene kan bli store, men utfallet er samtidig såpass usikkert at en verdsetting blir svært spekulativ, og er derfor ikke foretatt. Den samfunnsøkonomiske nytten av energiopsjoner er dermed primært forbundet med økt sannsynlighet for at rasjonering unngås eller at omfanget av en rasjonering reduseres. 2.3 BEHOVSVURDERING Som utgangspunkt for utforming og omfang av ordningen er det foretatt rasjoneringsanalyser som avdekker behov for fleksibilitet i en svært anstrengt kraftsituasjon. Behovsvurderingen er foretatt med utgangspunkt i produksjonskapasitet, eksisterende forbruk, importkapasitet og sårbarhet for langvarige feil i hvert område og bygger på simuleringer i samkjøringsmodellen supplert med erfaringer fra kraftsystemdriften. Det er tatt utgangspunkt i situasjonen i nær fremtid i behovsvurderingen. Dette betyr at ved forbruksøkning eller andre endringer i forutsetningene kan tallene bli forandret. Behovsvurderingen gir føringer for volumer og geografiske prioriteringer. Behovsvurderingen omfatter behov for SAKS-tiltakene energiopsjoner i forbruk og/eller reservekraftverk. Behovsvurderingen tar ikke hensyn til den aktuelle kraftsituasjon. Med kraftsituasjon menes den samlede vurdering av aktuell magasinbeholdning og aktuelle forhold knyttet til produksjon, forbruk og overføringskapasitet. For kommende sesong er det ikke utarbeidet en behovsvurdering men det vises i stedet til rapporten SAKS 2014 som viser til at sannsynligheten for rasjonering vil være svart lav frem mot 2022.

side 7 av 12 2.4 UTVELGELSESKRITERIER Kriteriene for utvelgelse av bud er i standardvilkårene fastsatt å skulle skje som en samlet vurdering av den systemmessige nytten av energiopsjonene. Det er angitt at følgende kriterier vil være særlig viktige: geografisk plassering av forbruksenheten, nedreguleringsvolum, fleksibilitet i budene, opsjonspremie og innløsningspris. SAKS kan oppstå som følge av et tørrår alene, men mer sannsynlig er det at SAKS oppstår som resultat av tørrår kombinert med en langvarig reduksjon i overføringskapasitet. En slik overføringsreduksjon kan oppstå som følge av feil på transformatorer i eller i nærheten av det utsatte området eller reduksjoner i overføringskapasitet på grunn av andre nettbegrensninger i eller utenfor området. Konsekvensen av en langvarig reduksjon i overføringskapasitet vil variere fra område til område. Generelt vil konsekvensen bli større i mindre områder, blant annet fordi store områder oftest har flere alternative overføringskanaler og er mindre avhengige av enkeltkomponenter. 3 ORDNING MED ENERGIOPSJONER I FORBRUK 2015/2016 3.1 GENERELT Ordningen er beskrevet i brev til NVE av 12. desember 2005, samt søknader og evalueringsrapporter i perioden fra 2006 til 2015. En ytterligere detaljering og beskrivelse av ordningen finnes på Statnetts nettside. I tillegg danner standardvilkårene og veileder for ordningen et viktig grunnlag for hvordan ordningen fungerer. Det produktet som aktørene kunne tilby sesongen 2015/2016 var det såkalte standardproduktet. Der gjelder en varslingstid på en uke og en varighet av nedreguleringen på minst to uker. Aktørene har mulighet for selv å spesifisere maksimal samlet varighet av en nedregulering (fra 2 uker til 20 uker). Budaktiveringsperioden (dvs. periode for innløsning av opsjonsavtaler) for ordningen er fra og med uke 1 til og med uke 20 i 2016. 3.2 BUDRUNDE SOMMEREN 2015 Budinvitasjon ble sendt og annonsert på Statnetts websider 13. mai 2015. Budfrist ble satt til 17. juni og vedståelsesfrist var 30. juni 2015. Aktørene ble i budinvitasjonen oppfordret til å gi bud med høy effekt og kortere varighet heller enn det motsatte. Det ble i forkant av budprosessen informert til aktuelle aktører om at ordningen kun skulle gjelde for Midt-Norge. I søknad til NVE 17. april 2015 anbefalte Statnett å foreta innkjøp av energiopsjoner på forsommeren 2015. For at aktørene skulle få tilstrekkelig med tid for å regne på budene ble budprosess initiert før sommer med budfrist sent i juni. 3.3 DELTAKELSE OG MOTTATTE BUD SESONGEN 2015/2016 Det ble mottatt bud fra 3 budgivere (konsern), som dekker 3 industrianlegg. Noen konsern/selskap la inn flere bud på samme forbruksenhet (dvs. flere nedreguleringstrinn). Nærmere detaljer er gitt i tabell 1. Sammenlignet med innkomne bud i Midt-Norge med den ordinære budrunden forrige sesong mottok Statnett samme antall bud. Tilbudt volum i energi er lavere de fire siste sesongene sammenlignet med tidligere år. Dette har sammenheng med at tilleggsproduktet ble fjernet; - dette var typisk bud som hadde lav/moderat effekt, men lang varighet.

side 8 av 12 2015/ 2016 2014/ 2015 2013/ 2014 2012/ 2013 2011/ 2012 2010/ 2011 2009/ 2010 2008/ 2009 2007/ 2008 2006/ 2007 Antall budgivere (konsern) 3 9 8 9 9 8 11 9 12 20 Bud i standardproduktet 5 1 31 2 30 2 33 3 33 4 23 27 27 25 37 Bud i tilleggsproduktet NA NA NA NA NA 11 8 10 12 12 Tilbudt volum totalt i TWh 0,14 0,94 1,06 1,15 1,16 2,0 1,9 1,8 2,0 2,7 Tilbudt volum totalt i MW 218 5 875 5 883 5 839 5 838 5 943 964 906 1.035 1.321 Opsjonspremie intervall (kr/mwh) 59-268 0-268 6-298 0-400 3 333 3 588 3-417 4-366 3-300 0 4.462 Innløsningspris intervall (kr/mwh) 1400-7500 850-4000 825-4000 825-4000 625-2.800 6 310 2.800 100-7.500 410 7.500 300 9.000 250 25.000 Tabell 1 Oversikt over tilbudte bud i ordning med energiopsjoner i forbruk 3.4 INNGÅTTE AVTALER FOR SESONGEN 2015/2016 Det ble ved budrunden sommeren 2015 inngått avtaler om kjøp av energiopsjoner. Geografisk plassering, volum, opsjonspremie og innløsningspris ble de avgjørende vurderingskriteriene ved innkjøp i denne budrunden. Det ble inngått avtaler som samlet sett ville kunne gi 89 MW effektreduksjon (392 MW for sesongen 2014/2015) og med et samlet energivolum på 30 GWh (418 GWh for sesongen 2014/2015). Det ble kjøpt energiopsjoner kun i Midt-Norge, med utgangspunkt i behovsvurderingen. Samlet opsjonspremie for energiopsjonene var 4,8 millioner kr (20,6). 1 Justert for de som er gjensidig utelukkende; - det ble gitt totalt 6 ulike bud 2 Justert for de som er gjensidig utelukkende; - det ble gitt totalt 34 ulike bud. 3 Justert for de som er gjensidig utelukkende; - det ble gitt totalt 43 ulike bud. 4 Justert for de som er gjensidig utelukkende; - det ble gitt totalt 38 ulike bud. 5 Gjensidig utelukkende bud er ekskludert. 6 Gjeldende for de to første ukene for noen bud var det avtakende innløsningspris over lengre perioder.

side 9 av 12 4 KRAFTSITUASJONEN SESONGEN 2014/2015 Fyllingsgraden i norske magasiner var ved innkjøpstidspunktet i uke 26 2015 på 50,6 prosent (se figur 1), som var cirka 18 prosentpoeng lavere enn medianverdien for tilsvarende uke (basert på måleserien 1990-2014). Magasinkurven lå lavt på dette tidspunktet pga. lite tilsig i mai og juni, grunnet kaldt vær. Snøsmeltingen kom ikke ordentlig i gang før i begynnelsen av juli. Det hadde kommet mye snø i fjellet i løpet av vinteren, og dette førte til at magasinkurven krysset medianen i uke 32. Siden det etter dette har kommet mer nedbør enn normalt og vært mildt, har magasinkurven blitt liggende over medianen. Fyllingsgraden er nå (ved utgangen av uke 10) 50,4 prosent, 5,6 prosentpoeng over medianen. Figur 1 Magasinutvikling Norge, historiske verdier (kilde: NVE). Siden innkjøpstidspunktet har den hydrologiske balansen 7 ligget mellom 0 TWh og +16 TWh (se figur 2). Store deler av perioden fra innkjøpet ble foretatt og fram til i dag (uke 11), har vært preget av en mild og fuktig værtype. Det kan nevnes at gjennomsnittstemperaturen for hele landet i 2015 var 1,8 C over normalen, og året ble det 3. varmeste i en serie som går tilbake til 1900. 2015 var samtidig det 3. mest nedbørrike med 125 % av normalen. Den hydrologiske balansen har svekket seg noe siden nyttår, men er fremdeles positiv. Siden innkjøpstidspunktet har den hydrologiske balansen svekket seg med 4 TWh og viser nå et overskudd på ca. 5 TWh. 7 Hydrologisk balanse er gitt som sum energi lagret i vannmagasin, snømagasin og markvann (øverste laget vann i bakken)

side 10 av 12 Figur 2 Hydrologisk balanse Norge 5 ERFARINGER FRA SESONGEN 2015-2016 5.1 ENERGISITUASJONEN 2015-2016 Ved inngangen til vintersesongen 2015/2016 lå magasinfyllingen godt over medianverdien nasjonalt sett, med en litt ujevn fordeling mellom elspotområdene. Magasinfyllingene lå over medianen med følgende prosentpoeng ved utgangen av uke 40: 7,7 (NO1), 12,1 (NO2), 5,9 (NO3), 12,5 (NO4) og 7,9 (NO5). Magasinfyllingen i Norge har nærmet seg medianen noe, men ligger fremdeles (ved utgangen av uke 10) 5,6 prosentpoeng over medianen. På bakgrunn av utviklingen av energisituasjonen har det ikke vært vurdert som aktuelt å igangsette tiltak etter FoS 22a denne vintersesongene. 5.2 LOKALE UTFORDRINGER SOM IKKE HÅNDTERES AV ORDNING MED ENERGIOPSJONER Ordningen med energiopsjoner i forbruk er en forsikringsordning som skal bidra til redusert sannsynlighet for rasjonering eller redusert omfang av rasjonering for større områder/regioner. Erfaringer fra tidligere vintersesonger er at det er flere lokale sårbare områder innenfor regionene som har opplevd svært lav magasinfylling og hvor det kunne oppstått vesentlig energiknapphet ved feil i produksjons- eller overføringsanlegg. Det vil si at lav lokal produksjon/magasinfylling og begrenset importkapasitet til området gir sårbarhet for utfall av nett- eller produksjonsanlegg. Dette er typisk mindre områder som i liten grad er aktuelt å skille ut som egne bud-/prisområder, på grunn av manglende konkurranse og størrelse. Prisene vil da ikke i vesentlig grad være et aktivt styringssignal for importen til og forbruket i det lokale området.

MWh/uke Evaluering av ordningen med energiopsjoner side 11 av 12 Ordning for energiopsjoner i forbruk vil i mindre grad være anvendbar i slike situasjoner. Flere av områdene har ikke forbruksenheter som deltar i ordning med energiopsjoner. Statnett har i dag begrensede virkemidler for å håndtere slike sårbare lokale områder. 5.3 PRISUTVIKLING OG FORBRUKSFLEKSIBILITET I INDUSTRIEN Kraftprisen har holdt seg lav gjennom vinteren. Etter nedgangen i 2009 som følge av finanskrisen har kraftforbruket fra kraftkrevende industri (inklusiv papirindustrien) hentet seg og er nå på et stabilt høyt nivå, se figur 4. I tidligere evalueringer av ordningen er det påpekt at noe forbruksreduksjon sannsynligvis vil kunne bli realisert i en SAKS gjennom generelt høye priser i kraftmarkedet. I praksis har man hatt liten erfaring med hvordan forbruket tilpasser seg i slike situasjoner. Etter sesongen 2010/2011 var erfaringen at prisen i en anstrengt kraftsituasjon vil ligge på et nivå som gjør at importkapasiteten i stor grad utnyttes. Ellers ser den kortsiktige tilpasningen til industrien (innenfor en sesong) ut til å være mer påvirket at konjunktursituasjonen og produktmarkedene enn kraftprisen. Dette er trolig knyttet til at kraftkrevende industri i stor grad er sikret mot prissvingninger i spotmarkedet. Gjennom arbeidet med den nye SAKS-rapporten, har man derimot fått indikasjoner på at erfaringer opparbeidet gjennom ENOP ordningen og gjennom perioder med "prisspikere", har gjort industrien noe mer fleksibel de siste årene. 700000 680000 660000 640000 620000 Forbruk kraftintensiv industri (inkl papirindustrien) 600000 580000 560000 540000 520000 500000 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Uke 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 3 - Forbruksutvikling kraftkrevende industri (kilde: Nord Pool Spot). 6 ENOP VIDEREFØRES IKKE I evalueringsrapporten for 2013/2014 ble det varslet at Statnett ville gjennomføre en større evaluering av SAKStiltakene. Denne rapporten ble oversendt NVE 15. desember 2014 og inneholder analyser av rasjonerings-sannsynlighet og en evaluering av eventuelle tiltak for å forhindre at en rasjoneringssituasjon oppstår. Rapporten peker på at en nasjonal rasjoneringssituasjon har en svært lav sannsynlighet for de neste årene frem mot 2022. Statnett er inne i en periode med store nettinvesteringer for å forsterke både innenlands nett og forbindelser til

side 12 av 12 utlandet. Noen prosjekter er ferdigstilte mens noen er under arbeid. Investeringene bidrar i en svært positiv retning for å forhindre en rasjoneringssituasjon, både nasjonalt og regionalt. Konklusjonene fra analyser i denne rapporten tyder på at det ikke er aktuelt å søke om videreføring av ordningen for energiopsjoner kommende vinter da sannsynligheten for rasjonering er svært lav.