Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2014/2015

Transkript

1 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2014/2015

2 side 2 av 13 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2014/2015. I rapporten blir det også gitt en anbefaling rundt ENOP for sesongen 2015/2016. Denne anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av rapporten " SAKS 2014 Gjennomgang av behov for SAKS-tiltak" som ble oversendt NVE 15. desember Evalueringsrapporten oversendes Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Statnett vil understreke at evalueringen er foretatt i uke 12, og at det fremdeles gjenstår deler av budaktiveringsperioden for sesongen 2014/2015, som er uke Oslo, Øivind K Rue Konserndirektør Drift og Marked

3 side 3 av 13 OPPSUMMERING AV EVALUERING AV SESONGEN 2014/2015 Ordningen med energiopsjoner i forbruk innebærer at Statnett ber om bud og kjøper opsjoner som i vintersesongen kan brukes til nedregulering av forbruk for å redusere sannsynligheten for rasjonering ved svært anstrengte kraftsituasjoner. Ordningen har eksistert siden sesongen 2006/2007. ÅRETS KJØP Det ble etter budrunden sommeren 2014 inngått avtaler om kjøp av energiopsjoner med flere bedrifter. Det ble inngått avtaler som samlet sett ville kunne gi maksimalt 392 MW effektreduksjon (449 MW for sesongen 2013/2014) og med et samlet energivolum på 418 GWh (507 GWh for sesongen 2013/2014). Det ble kjøpt energiopsjoner i store deler av landet. Samlet opsjonspremie for energiopsjonene var 20,6 mill. kr. Statnett mottok bud med et samlet volum i overkant av 0,9 TWh, hvilket er litt under nivået på mottatte bud forrige sesong. Det var til sammen 9 konsern (8 for sesongen 2013/2014) som ga bud på til sammen 18 industrianlegg (17 i sesongen 2013/2014). Det er en god geografisk spredning i budene. Maksimalt tilbudt effekt var 875 MW (883 MW for sesongen 2013/2014). ANBEFALING OM VIDEREFØRING I MIDT-NORGE Statnett vil søke NVE om en delvis videreføring av ordningen med energiopsjoner i forbruk med bakgrunn i: Rapporten "SAKS 2014 Gjennomgang av behov for SAKS-tiltak" som ble levert til NVE 15. desember Behovsvurderingen for sesongen 2015/2016, som også bruker nevnte SAKS-rapport som grunnlag, viser at det fremdeles er behov for energiopsjoner som et virkemiddel for å håndtere en svært anstrengte kraftsituasjon i Midt-Norge (ved idriftsettelse av Ørskog-Sogndal vil dette behovet antageligvis forsvinne). Statnett har med bakgrunn i evaluering av sesongen 2014/2015, vurdert det som hensiktsmessig å videreføre ordningen i Midt-Norge ved, som for de siste sesongene, å kjøpe standardproduktet. Tidligere sesongers erfaring er at bud med lang varighet ikke har tilstrekkelig nytteverdi. Statnett anser det som mest sannsynlig at en svært anstrengt kraftsituasjon inntreffer mot slutten av tappesesongen, og at bud med høy effekt og kort varighet vil være mest treffsikre i en slik situasjon. Statnett vil i invitasjonen til å gi bud kommunisere at bud på standardprodukt med høy effekt og varighet på 2-6 uker ansees å gi størst nytte for kraftsystemet. Som nevnt leverte Statnett 15.desember 2014 NVE en rapport hvor det ble lagt frem nye vurderinger av sannsynlighet for rasjonering og SAKS. Vurderinger i denne rapporten har ført til at Statnett kun søker om en delvis videreføring av ordningen med opsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016. Siden forrige SAKS-rapport i 2005 er både kraftbalansen og nettkapasiteten bedret. Kraftsituasjoner de siste årene og prisspikre har hatt en opplærende effekt på aktørene, blant annet er vanndisponering forbedret og fleksibiliteten til store forbrukere økt. Sannsynligheten for rasjonering de nærmeste årene blir vurdert som svært lav, selv etter at flere omfattende ikke-korrelerte negative hendelser er inntruffet samtidig. Den nye SAKS-rapporten viser at det er noe større sannsynlighet for rasjonering i Midt-Norge sammenlignet med de andre landsdelene. Ordningen foreslås derfor videreført for Midt-Norge med innkjøp av energiopsjoner på forsommeren Statnett vil initiere en budprosess i løpet av mai dersom søknad om delvis videreføring godkjennes. Det har i flere av de siste sesongene blitt registrert flere lokale områder med svært lav magasinfylling, hvor det kunne oppstått vesentlig energiknapphet ved feil i nett- eller produksjonsanlegg. Ordning med energiopsjoner i forbruk er ikke utviklet for å håndtere denne type problemstillinger. Søknad om delvis videreføring for sesongen 2015/2016 sendes NVE samtidig med oversendelse av denne rapport.

4 side 4 av 13 Innholdsfortegnelse Oppsummering av evaluering av sesongen 2014/ Formål og mandat Generelt om energiopsjonsordningen Svært anstrengte kraftsituasjoner Samfunnsøkonomisk nytteverdi av energiopsjoner Behovsvurdering Utvelgelseskriterier Ordning med energiopsjoner i forbruk 2014/ Generelt Budrunde Sommeren Deltakelse og mottatte bud sesongen 2014/ Inngåtte avtaler for sesongen 2014/ Kraftsituasjonen sesongen 2014/ Erfaringer fra sesongen Energisituasjonen Lokale utfordringer som ikke håndteres av ordning med energiopsjoner Prisutvikling og forbruksfleksibilitet i industrien Statnetts gjennomgang av SAKS-tiltak Ønsket budutforming ved videreføring av ordning Opsjon med høy effekt og kortere varighet foretrukket Innkjøpstidspunkt før sommeren Videreføre mulighet for gjensidig utelukkende bud Oppsummering om videreføring Ønsket prosess for videreføring av ordningen sesongen 2015/

5 side 5 av 13 1 FORMÅL OG MANDAT FORMÅL MED ENERGIOPSJONSORDNINGEN Hensikten med energiopsjonsordningen er å redusere sannsynligheten for rasjonering i det norske kraftsystemet. Ordningen skal gi systemansvarlig sikkerhet for forbruksreduksjon i en svært anstrengt kraftsituasjon. Energiopsjonsordningen er et virkemiddel Statnett som systemansvarlig har til rådighet i slike situasjoner. MANDAT OG EVALUERINGSKRAV I vedtak av 7. mai 2014 godkjente NVE en ordning for energiopsjoner i henhold til forskrift om systemansvar 22a. Dette vedtaket fastsatte videre at Statnett innen 1. april 2015 skal sende NVE en evalueringsrapport som beskriver hvordan ordningen har fungert og utviklet seg i forhold til forrige periode. På bakgrunn av at gjeldende energiopsjonsordning kun er godkjent for sesongen 2014/2015 er det nødvendig med ny søknad fra Statnett og godkjenning fra NVE for videreføring av ordningen for sesongen 2015/2016. Evalueringen, sammen med rapporten "SAKS Gjennomgang av behov for SAKS-tiltak ", har som formål å utgjøre grunnlag for vurdering av utforming og videreføring av energiopsjonsordningen. INNHOLD I ÅRETS RAPPORT Fra prøveordningen med energiopsjoner i forbruk sesongen 2006/2007 og for hver av de påfølgende sesongene har Statnett utarbeidet evalueringsrapporter som er sendt NVE. De siste årene har evalueringene til dels støttet seg på de drøftinger og analyser som er gjort i tidligere evalueringer. Årets evaluering støtter seg i all hovedsak på en større SAKS-rapport som ble oversendt NVE 15. desember Årets rapport inneholder: en del om energiopsjonsordningen generelt (kapittel 2), en del om gjennomføringen denne sesongen (kapittel 3), en oppsummering av utviklingen av kraftsituasjonen gjennom sesongen 2014/2015 (kapittel 4) og en evaluering av årets ordning (kapittel 5). Kapittel 6 gir en anbefaling til videreføring av ordningen og kapittel 7 gir en beskrivelse av ønsket prosess ved videreføring. 2 GENERELT OM ENERGIOPSJONSORDNINGEN Ordningen med energiopsjoner i forbruk innebærer at Statnett ber om bud og kjøper opsjoner som i vintersesongen kan brukes til nedregulering av forbruk. Aktører som blir valgt til å delta i ordningen garanterer Statnett et gitt volum for nedregulering. For dette får de en fast inntekt (opsjonspremie) samt en variabel inntekt (innløsningspris) som tilfaller tilbyder ved en eventuell innløsning av opsjonen. Kjøpte opsjoner kan kun brukes etter at Statnett har søkt og fått godkjent anvendelse av NVE. 2.1 SVÆRT ANSTRENGTE KRAFTSITUASJONER SAKS er en svært anstrengt kraftsituasjon der sannsynlighet er større enn 50 % for at rasjonering vil oppstå før vårflommen setter inn. Formålet med SAKS-tiltak generelt er å redusere sannsynligheten for rasjonering, eventuelt å redusere omfanget av en rasjonering. Statnett har en liste med tilgjengelige virkemidler for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner (nivået før SAKS). Disse er beskrevet nærmere på Statnetts hjemmesider og i praktiseringsdokumentet. Hvis ikke tiltakene er tilstrekkelig kan Statnett søke NVE om godkjenning til å løse inn energiopsjoner i forbruk (ENOP) eller igangsette reservekraftverkene i Midt-Norge.

6 side 6 av SAMFUNNSØKONOMISK NYTTEVERDI AV ENERGIOPSJONER En eventuell rasjoneringssituasjon vil medføre to typer samfunnsøkonomiske kostnader. Den ene typen samfunnsøkonomiske kostnader er forbrukernes direkte nyttetap som følge av at de må redusere sitt kraftforbruk. De forbrukerne som rammes direkte vil oppleve en ulempe knyttet til at de må redusere kraftforbruket. Estimater på forbrukernes kostnader ved rasjonering er gjennomført ved undersøkelser av avsavnsverdier ved rasjonering og ved mer kortvarige avbrudd i forsyningen (KILE-kostnader). Fordelen med forbruksreduksjoner ved energiopsjoner fremfor rasjonering er blant annet at ENOP-ordningen velger ut de aktørene med lavest betalingsvilje for kraft og at aktørene kan planlegge for muligheten av redusert forbruk, blant annet ved inngåelse av salgskontrakter for deres produkter, lagerhold osv. Viktigst for Statnett er imidlertid sikkerhet om at aktørene faktisk vil redusere sitt forbruk i en SAKS. Den andre typen samfunnsøkonomiske kostnader er eventuelle tilleggskostnader som kan oppstå for samfunnet som helhet i en rasjoneringssituasjon. Eksempler på slike tilleggskostnader er: - Økte transaksjonskostnader for aktørene under rasjonering, for eksempel i forbindelse med sikkerhetsstillelse ved krafthandel - Irrasjonelle beslutninger og tilpasninger hos aktører under og etter en krise - Konsekvenser av redusert tillit til det markedsbaserte kraftsystemet som sådan, noe som kan medføre at markedet blir mindre effektivt, og at det gjennomføres kostbare institusjonelle endringer - Kostnader til administrasjon av rasjoneringen Kostnadene ved disse virkningene kan bli store, men utfallet er samtidig såpass usikkert at en verdsetting blir svært spekulativ, og er derfor ikke foretatt. Den samfunnsøkonomiske nytten av energiopsjoner er dermed primært forbundet med økt sannsynlighet for at rasjonering unngås eller at omfanget av en rasjonering reduseres. 2.3 BEHOVSVURDERING Som utgangspunkt for utforming og omfang av ordningen er det foretatt rasjoneringsanalyser som avdekker behov for fleksibilitet i en svært anstrengt kraftsituasjon. Behovsvurderingen er foretatt med utgangspunkt i produksjonskapasitet, eksisterende forbruk, importkapasitet og sårbarhet for langvarige feil i hvert område og bygger på simuleringer i samkjøringsmodellen supplert med erfaringer fra kraftsystemdriften. Det er tatt utgangspunkt i situasjonen i nær fremtid i behovsvurderingen. Dette betyr at ved forbruksøkning eller andre endringer i forutsetningene kan tallene bli forandret. Behovsvurderingen gir føringer for volumer og geografiske prioriteringer. Behovsvurderingen omfatter behov for SAKS-tiltakene energiopsjoner i forbruk og/eller reservekraftverk. Behovsvurderingen tar ikke hensyn til den aktuelle kraftsituasjon. Med kraftsituasjon menes den samlede vurdering av aktuell magasinbeholdning og aktuelle forhold knyttet til produksjon, forbruk og overføringskapasitet. Årets behovsvurdering støtter seg i stor grad til den nye SAKS-rapporten "SAKS Gjennomgang av behov for SAKS-tiltak".

7 side 7 av UTVELGELSESKRITERIER Kriteriene for utvelgelse av bud er i standardvilkårene fastsatt å skulle skje som en samlet vurdering av den systemmessige nytten av energiopsjonene. Det er angitt at følgende kriterier vil være særlig viktige: geografisk plassering av forbruksenheten, nedreguleringsvolum, fleksibilitet i budene, opsjonspremie og innløsningspris. SAKS kan oppstå som følge av et tørrår alene, men mer sannsynlig er det at SAKS oppstår som resultat av tørrår kombinert med en langvarig reduksjon i overføringskapasitet. En slik overføringsreduksjon kan oppstå som følge av feil på transformatorer i eller i nærheten av det utsatte området eller reduksjoner i overføringskapasitet på grunn av andre nettbegrensninger i eller utenfor området. Konsekvensen av en langvarig reduksjon i overføringskapasitet vil variere fra område til område. Generelt vil konsekvensen bli større i mindre områder, blant annet fordi store områder oftest har flere alternative overføringskanaler og er mindre avhengige av enkeltkomponenter. 3 ORDNING MED ENERGIOPSJONER I FORBRUK 2014/ GENERELT Ordningen er beskrevet i brev til NVE av 12. desember 2005, samt søknader og evalueringsrapporter i perioden fra 2006 til En ytterligere detaljering og beskrivelse av ordningen finnes på Statnetts nettside. I tillegg danner standardvilkårene og veileder for ordningen et viktig grunnlag for hvordan ordningen fungerer. Det produktet som aktørene kunne tilby sesongen 2014/2015 var det såkalte standardproduktet. Der gjelder en varslingstid på en uke og en varighet av nedreguleringen på minst to uker. Aktørene har mulighet for selv å spesifisere maksimal samlet varighet av en nedregulering (fra 2 uker til 20 uker). Budaktiveringsperioden (dvs. periode for innløsning av opsjonsavtaler) for ordningen er fra og med uke 1 til og med uke 20 i BUDRUNDE SOMMEREN 2014 Budinvitasjon ble sendt og annonsert på Statnetts websider 19. mai Budfrist ble satt til 20. juni og vedståelsesfrist var 1. juli Aktørene ble oppfordret til å gi bud med høy effekt og kortere varighet heller enn det motsatte. I søknad til NVE 28. mars 2014 anbefalte Statnett å foreta innkjøp av energiopsjoner på forsommeren For at aktørene skulle få tilstrekkelig med tid for å regne på budene ble budprosess initiert før sommer med budfrist sent i juni. 3.3 DELTAKELSE OG MOTTATTE BUD SESONGEN 2014/2015 Det ble mottatt bud fra 9 budgivere (konsern), som dekker 18 industrianlegg. Noen konsern/selskap bød inn flere forbruksenheter, som igjen kunne gi flere bud (dvs. flere nedreguleringstrinn). Nærmere detaljer er gitt i tabell 1. Budene hadde god spredning mellom industrier og budene dekket både treforedling, kjemisk, aluminium, ferro og annen metallindustri. Budene hadde også en god geografisk spredning. Sammenlignet med den ordinære budrunden forrige sesong mottok Statnett samme antall bud. Deltagelsen synes å være stabil både med hensyn til deltagere og budgiving. Tilbudt volum i energi er lavere de fire siste sesongene sammenlignet med tidligere år. Dette har sammenheng med at tilleggsproduktet ble fjernet; - dette var typisk bud som hadde lav/moderat effekt, men lang varighet.

8 side 8 av / / / / / / / / / 2007 Antall budgivere (konsern) Bud i standardproduktet Bud i tilleggsproduktet NA NA NA NA Tilbudt volum totalt i TWh 0,94 1,06 1,15 1,16 2,0 1,9 1,8 2,0 2,7 Tilbudt volum totalt i MW Opsjonspremie intervall (kr/mwh) Innløsningspris intervall (kr/mwh) Tabell 1 Oversikt over tilbudte bud i ordning med energiopsjoner i forbruk 3.4 INNGÅTTE AVTALER FOR SESONGEN 2014/2015 Det ble ved budrunden sommeren 2014 inngått avtaler om kjøp av energiopsjoner med flere bedrifter. Geografisk plassering, volum, opsjonspremie og innløsningspris ble de avgjørende vurderingskriteriene ved innkjøp i denne budrunden. Det ble inngått avtaler som samlet sett ville kunne gi 392 MW effektreduksjon (449 MW for sesongen 2013/2014) og med et samlet energivolum på 418 GWh (507 GWh for sesongen 2013/2014). Det ble kjøpt energiopsjoner i store deler av landet, med utgangspunkt i behovsvurderingen. Samlet opsjonspremie for energiopsjonene var 20,6 millioner kr. 1 Justert for de som er gjensidig utelukkende; - det ble gitt totalt 34 ulike bud. 2 Justert for de som er gjensidig utelukkende; - det ble gitt totalt 43 ulike bud. 3 Justert for de som er gjensidig utelukkende; - det ble gitt totalt 38 ulike bud. 4 Gjensidig utelukkende bud er ekskludert. 5 Gjeldende for de to første ukene for noen bud var det avtakende innløsningspris over lengre perioder.

9 side 9 av 13 4 KRAFTSITUASJONEN SESONGEN 2014/2015 Fyllingsgraden i norske magasiner var ved innkjøpstidspunktet i uke på 69,3 prosent, som var cirka en prosent høyere enn medianverdien for tilsvarende uke (basert på måleserien ). Magasinkurven har siden innkjøpstidspunktet ligget under eller rundt medianen (se figur 1). Det største avviket fra medianen hadde vi i uke 40 og 42, hvor magasinfyllingen lå 8,1 prosentpoeng under medianen. Magasinfyllingen har utviklet seg positivt gjennom vinteren og er nå (uke 11) rundt medianen. Figur 1 Magasinutvikling Norge, historiske verdier (kilde: NVE). Siden innkjøpstidspunktet har den hydrologiske balansen 6 ligget mellom minus 6 TWh og pluss 8 TWh (se figur 2). Perioden fra innkjøpet ble foretatt og fram til i dag (uke 11) har vært preget av en meget mild værtype. I perioden juli 2014 til og med februar 2015 lå månedstemperaturene, for hele landet sett under ett, over de respektive månedsnormalene. Juli hadde det største avviket og lå hele 4,3 grader over normalen, noe som gjorde dette til den varmeste juli-måned i en serie som går tilbake til Siden innkjøpstidspunktet har den hydrologiske balansen styrket seg noe og viser nå et overskudd på ca. 6 TWh. Ved innkjøpstidspunktet for energiopsjoner i slutten av juni 2014 var den hydrologiske balansen + 1 TWh. 6 Hydrologisk balanse er gitt som sum energi lagret i vannmagasin, snømagasin og markvann (øverste laget vann i bakken)

10 side 10 av 13 Figur 2 Hydrologisk balanse Norge 5 ERFARINGER FRA SESONGEN ENERGISITUASJONEN Ved inngangen til vintersesongen 2014/2015 lå magasinfyllingen tilsvarende medianverdien nasjonalt sett, men med en noe ujevn fordeling. I Sør-Norge var magasinfyllingen godt over median, mens i Midt og Nord var fyllingen godt under medianverdien. Starten på 2015 hadde en positiv utvikling på den hydrologiske balansen i hele landet. I Sør var det høy eksport på utenlandsforbindelsene mens i Midt var importen fra Sverige høy. Dette førte til at magasinfyllingen har jevnet seg ut og er i dag nært medianverdien i alle de 5 elspotområdene. På bakgrunn av utviklingen av energisituasjonen har det ikke vært vurdert som aktuelt å igangsette tiltak etter FoS 22a denne vintersesongene. 5.2 LOKALE UTFORDRINGER SOM IKKE HÅNDTERES AV ORDNING MED ENERGIOPSJONER Ordningen med energiopsjoner i forbruk er en forsikringsordning som skal bidra til redusert sannsynlighet for rasjonering eller redusert omfang av rasjonering for større områder/regioner. Erfaringer fra tidligere vintersesonger er at det er flere lokale sårbare områder innenfor regionene som har opplevd svært lav magasinfylling og hvor det kunne oppstått vesentlig energiknapphet ved feil i produksjons- eller overføringsanlegg. Det vil si at lav lokal produksjon/magasinfylling og begrenset importkapasitet til området gir sårbarhet for utfall av nett- eller produksjonsanlegg. Dette er typisk mindre områder som i liten grad er aktuelt å skille ut som egne bud-/prisområder, på grunn av manglende konkurranse og størrelse. Prisene vil da ikke i vesentlig grad være et aktivt styringssignal for importen til og forbruket i det lokale området. Ordning for energiopsjoner i forbruk vil i mindre grad være anvendbar i slike situasjoner. Flere av områdene har ikke forbruksenheter som deltar i ordning med energiopsjoner. Statnett har i dag begrensede virkemidler for å håndtere slike sårbare lokale områder.

11 side 11 av PRISUTVIKLING OG FORBRUKSFLEKSIBILITET I INDUSTRIEN Kraftprisen har holdt seg lav gjennom vinteren. Etter nedgangen i 2009 som følge av finanskrisen har kraftforbruket fra kraftkrevende industri (inklusiv papirindustrien) hentet seg og er nå på et stabilt høyt nivå, se figur 4. I tidligere evalueringer av ordningen er det påpekt at noe forbruksreduksjon sannsynligvis vil kunne bli realisert i en SAKS gjennom generelt høye priser i kraftmarkedet. I praksis har man hatt liten erfaring med hvordan forbruket tilpasser seg i slike situasjoner. Etter sesongen 2010/2011 var erfaringen at prisen i en anstrengt kraftsituasjon vil ligge på et nivå som gjør at importkapasiteten i stor grad utnyttes. Ellers ser den kortsiktige tilpasningen til industrien (innenfor en sesong) ut til å være mer påvirket at konjunktursituasjonen og produktmarkedene enn kraftprisen. Dette er trolig knyttet til at kraftkrevende industri i stor grad er sikret mot prissvingninger i spotmarkedet. Gjennom arbeidet med den nye SAKS-rapporten, har man derimot fått indikasjoner på at erfaringer opparbeidet gjennom ENOP ordningen og gjennom perioder med "prisspikere", har gjord industrien noe mer fleksibel de siste årene. Figur 4 - Forbruksutvikling kraftkrevende industri (kilde: Nord Pool Spot). 5.4 STATNETTS GJENNOMGANG AV SAKS-TILTAK I evalueringsrapporten for 2013/2014 ble det varslet at Statnett ville gjennomføre en større evaluering av SAKStiltakene. Denne rapporten ble oversendt NVE 15. desember 2014 og inneholder analyser av rasjoneringssannsynlighet og en evaluering av eventuelle tiltak for å forhindre at en rasjoneringssituasjon oppstår. Rapporten peker på at en nasjonal rasjoneringssituasjon har en svært lav sannsynlighet for de neste årene frem mot Statnett er nå inne i en periode med store nettinvesteringer for å forsterke både innenlands nett og forbindelser til utlandet. Noen prosjekter er ferdigstilte mens noen er under arbeid. Investeringene bidrar i en svært positiv retning for å forhindre en rasjoneringssituasjon, både nasjonalt og regionalt. Rapporten sier også at industrien har blitt mer prisfleksible og de fleste har nå faste rutiner for å by fleksibelt i spot når prisene kommer opp på en høy nivå. Konklusjonene fra rapporten tyder på at det ikke er aktuelt å videreføre eksisterende SAKS-tiltak da sannsynligheten for rasjonering er svært lav for de kommende årene. Unntaket er Midt-Norge der rasjoneringssannsynligheten er noe større enn øvrige landet frem til at nettforsterkningen mellom Ørskog-Sogndal er på plass.

12 side 12 av 13 6 ØNSKET BUDUTFORMING VED VIDEREFØRING AV ORDNING 6.1 OPSJON MED HØY EFFEKT OG KORTERE VARIGHET FORETRUKKET Når ENOP ordningen først ble etablert var Statnetts vurdering at lange opsjoner vil kunne være nyttig i nasjonal tørrårssituasjon hvor krisen vokser langsomt fram mens at korte opsjoner med høy effekt vil være nyttige for mindre regionale områder hvor en svært anstrengt kraftsituasjon kan oppstå raskt. Basert på observasjoner av markeds- og magasinutviklingen de siste årene og analyser som er gjort i forbindelse med den nye SAKS-rapporten, er Statnetts vurdering at det er svært liten sannsynlighet for at en SAKS vil kunne oppstå tidlig i vintersesongen. Statnetts vurdering er at en SAKS, dersom det inntreffer, sannsynligvis vil oppstå forholdsvis sent i tappesesesongen typisk april. Kraftforbruket innenfor alminnelig forsyning vil være lavere i april sammenlignet med februar/mars. Fordi forbruket til større forbrukere med høy brukstid vil være forholdsvis konstant gjennom vinteren, vil dette være dette forbruket som setter premissene for den videre utviklingen i en SAKS. Vår vurdering er at industriforbruk som vil kunne kobles ut i tråd med standardproduktet (en ukes varsling, minimum 2 ukers varighet) vil kunne gi et vesentlig bidrag for å redusere sannsynligheten for rasjonering eller gi en vesentlig reduksjon i omfanget av rasjonering. Videre mener Statnett at energiopsjoner vil være et mer effektivt virkemiddel når de gir et stort bidrag over en kortere periode. Det vil si at bud med høy effekt og kortere varighet, typisk 2-6 uker, vil være å foretrekke fremfor bud med samme energivolum men som har lavere effekt og lang varighet. Statnett anbefaler standardproduktet ved en videreføring av ordningen i Midt-Norge. 6.2 INNKJØPSTIDSPUNKT FØR SOMMEREN I utformingen av ordningen ble det vektlagt å inngå opsjonsavtaler i forkant av det hydrologiske året. En fordel med å igangsette kjøpsprosessen før sommeren er at det da vil være lettere å kjøpe med utgangspunkt i behovsvurderingen og at kjøp i mindre grad vil bli påvirket av den aktuelle kraftsituasjon. Dette er i tråd med intensjonen om at ENOP skal være en forsikringsordning. Statnett vil også i år invitere til å gi ENOP bud før sommeren, og intensjonen vil være at eventuelle innkjøp foretas før utgangen av juni. Statnett anbefaler at innkjøp av energiopsjoner initieres før sommeren ved en videreføring i Midt-Norge. 6.3 VIDEREFØRE MULIGHET FOR GJENSIDIG UTELUKKENDE BUD For å stimulere til økte volumer i ordningen ble det i ordningen for 2010/2011 åpnet for noe mer fleksibel budgiving innenfor standardproduktet. Det er nå mulig å utforme og by inn gjensidig ekskluderende bud. Denne designen tillater aktører å by inn bud med ulik samlet maksimal varighet (sum av 2-ukers blokker i standardproduktet) på sammenfallende volum med ulike opsjonspremier. Det kan være store forskjeller i opsjonspremien som en aktør må ha for å kunne stille et gitt nedreguleringsvolum for ulik varigheter. Dersom en aktør er tvunget til å velge kun ett bestemt format på hele eller deler av sitt nedreguleringsvolum kan dette føre til at det budet aktøren velger å gi ikke er i godt samsvar med Statnetts forventede behov. Statnett anbefaler at det skal være mulig å gi gjensidig utelukkende bud i standardproduktet ved en videreføring i Midt-Norge.

13 side 13 av OPPSUMMERING OM VIDEREFØRING Siden forrige SAKS-rapport i 2005 er både kraftbalansen og nettkapasiteten bedret. Kraftsituasjoner de siste årene og prisspikre har hatt en opplærende effekt på aktørene, blant annet er vanndisponering forbedret og fleksibiliteten til store forbrukere økt. Vi vurderer sannsynligheten for rasjonering de nærmeste årene som svært lav, selv etter at flere omfattende ikke-korrelerte negative hendelser er inntruffet samtidig. Selv om rasjoneringsrisikoen generelt er veldig lav, er noen regioner noe mer utsatte. Generelt er det slik at årsaken til rasjonering typisk er felles problemer i Norden, men normalt oppleves konsekvensen rasjonering først i en mindre region. Midt-Norge har litt høyere sannsynlighet for rasjonering på grunn av sin importavhengighet om vinteren. Hendelser som reduserer importkapasiteten mye til Midt-Norge kan føre til situasjoner med energi-knapphet i de tørreste årene. Og om fyllingsgraden i Norge faller til historisk lave verdier, kan Midt-Norge være den første regionen som får rasjonering. Sannsynligheten for rasjonering i Midt-Norge er derfor høyere enn ellers i Norge. Med bakgrunn i analyser og evalueringer som er gjort i forbindelse med den nye SAKS-rapporten, ønsker Statnett å videreføre ordningene med ENOP for område Midt-Norge. Statnett ønsker, basert på erfaringer fra de siste årene, at nåværende produktutforming videreføres. Bud på standardprodukt med så høy effekt som mulige og varighet på 2-6 uker ansees å være det mest hensiktsmessige virkemiddelet som kan fremskaffes gjennom ordningen med energiopsjoner i forbruk. Dette vil bli vektlagt i innkjøpsprosessen. Statnett ønsker å igangsette innkjøp før sommeren ØNSKET PROSESS FOR VIDEREFØRING AV ORDNINGEN SESONGEN 2015/2016 Samtidig med denne evalueringsrapport vil Statnett også sende søknad om delvis videreføring til NVE. Gitt godkjenning fra NVE om delvis videreføring, vil Statnett igangsette budprosess i mai med budfrist i juni. Statnett tar da sikte på å inngå avtaler før utgangen av juni. Tilpasninger i ordningen vil innarbeides i standardvilkårene.