Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Transkript

1 Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

2 Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser Alternativer Finansiering av kabler

3 28. nov Kva er forsyningssikkerhet? Kraftsystemet sin evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner Effektsikkerhet Energisikkerhet 3

4 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 45 i Alle tall i GWh. Kilde: Nord Pool Spot

5

6 Planlagte utenlandsforbindelser 2010 England 1400 MW Nederland Tyskland Danmark Kilde : Statnett MW MW MW

7 Planlagte utenlandsforbindelser 2011 England 1200 MW Kilde : Statnett Tyskland 700 MW Danmark 600 MW

8 Kraftforsyningen stadig viktigere for hele samfunnet Kraftforbruk fordelt på sektorer (Netto kraftforbruk, TWh) 100%= Kraftintensiv industri Alminnelig forsyning 27,6 89,2 116,7 35% 29% 46% 65% 71% 54% Tilgang på billig energi har vært avgjørende for industribyggingen i landet (og er fortsatt viktig) Utviklingen i kraftforbruket seneste ti-år gjenspeiler at vi går fra en industri- til en tjenesteøkonomi Strøm er i økende grad en innsatsfaktor i all økonomisk aktivitet i samfunnet, og ikke lenger primært til industrien Kilde : Statnett

9 Myndighetenes vurderinger

10 Trygg forsyning er fundamentalt i et moderne samfunn, og viktigere nå enn før Agnar Aas, Bergens Tidende, : Kraftforsyningen er kanskje den mest kritiske infrastrukturen vi har i samfunnet, ikke minst fordi den er så avgjørende for andre viktige tjenester som telefoni, data, vannforsyning, samferdsel og næringsvirksomhet, i tillegg til å skaffe lys og varme i skoler, sykehjem og boliger. Vi har erfaring for at samfunnet stopper opp dersom strømmen blir borte. Ot.prp. 62 ( ) om endringer i energiloven, våren 2009: Et stabilt og effektivt kraftsystem er en forutsetning for samfunnssikkerheten i Norge. Forsyningssikkerheten for elektrisk energi har fått økt oppmerksomhet de senere årene. Dette skyldes kanskje spesielt at samfunnets og den enkeltes avhengighet av elektrisk energi har økt og at toleransen for svikt i kraftforsyningen har blitt mindre.

11 Hvem bestemmer hva som er riktig nivå? Indirekte bestemmer myndighetene mye ved å ta stilling til konsesjonssøknader Statnett fikk konsesjon for Sima-Samnanger med forsyningssikkerhet som primær begrunnelse Ot.prp. 62 ( ) om endringer i energiloven, våren 2009: NVE har en viktig oppgave med å overvåke at... forsyningssikkerheten og beredskapen i både distribusjons-, regionalog sentralnettet er tilfredsstillende. Statnett skal i tråd med sine vedtekter til en hver tid fremme prosjekter som foretaket mener gir samfunnet større nytte enn ulemper. Også forhold som er vanskelig å verdsette i kroner, som naturinngrep og forsyningssikkerhet, skal vurderes i denne sammenhengen.

12 Hvem bestemmer hva som er riktig nivå? Ola Borten Moe, Statnetts Høstkonferanse 2011: Driftssikkerheten i nettet må økes. Departementet støtter Statnetts bruk av N-1 kriteriet. Hardanger-utvalg IV: I lys av at en ikke har pålitelige markedssignaler om verdien av forsyningssikkerhet å forholde seg til, kan det forholdsvis strenge N- 1 kriterier virke fornuftig ettersom kostnadene forårsaket av underinvesteringer i forsyningssikkerhet kan være betydelig høyere enn kostnadene som følge av overinvesteringer. Ekspertutvalget om driften av kraftsystemet ( nodeprisutvalget ): N-1 kriteriet har vist seg normalt å gi den driftssikkerheten som samfunnet krever

13 Er strøkrisa reell Energi hydrologisk balanse/import Større hendelser

14 Prosent Fyllingsgraden til vassmagasina i Noreg. Kapasitet=84,3 TWh. Kjelde: NVE Median ( ) 2009 Maks. ( ) Min. ( ) Veke nr.

15 Kilde : Statnett

16 Nyttbart tilsig i Norge i 2010 og 2011, maks, min og gjennomsnitt for perioden , GWh. Kilde: Nord Pool Spot og NVE Gj.snitt Maks Min Årtilsig 2011 Tilsig til og med veke 45

17 GWh GWh Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 2009, 2010 og 2011, GWh. Kilde: Nord Pool Import Noreg Import Norden Eksport Eksport

18 Eksport Import GW h. Netto utveksling mot andre land, tom uke

19 MWh Import og eksport i dei norske elspotområda, veke 45. Alle tal i MWh. Kjelde: Nord Pool Spot 2000 Import NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 Noreg Eksport Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn

20 Ofoten Kvanndal, januar 2011 Kilde : Statnett

21 Kilde : Statnett

22 Kilde : Statnett

23 Før Gudrun...og etter... 23

24 24

25 Kanariøyene forsterkning omsøkt i 1987 avslag i november orkanen Delta tillatelse sommeren 2006 Kilde: Endesa

26 Hva er alternativene? Redusert forbruk Økt produksjon AMS

27

28

29 Mulige prosjekter som kan bidra til kraftilgang nov

30 Smart Grids kan redusere pristopper Høypris-område Lavpris-område NO4 NO3 SE FI 17 desember, 8 januar, 22 februar timer med priser på opp mot 12 kr/kwh En årsak: Stiv etterspørsel manglende anmeldt forbrukerfleksibilitet NO5 NO1 NO2 DK1 DK2 SG utkobling av varmtvannskjeler ville kunnet dempet prisen betydelig Laststyring kan avlaste nettet i flaskehalssituasjoner og kan utsette enkelte nettinvesteringer Kilde : Sintef 30

31 Hvordan skal vi velge å forsterke nettet? Forskjellige ledetider mellom infrasstrukturutbygging og: Ulike produksjonsformer Ulike former for forbruksutvidelser Reversible forløp Investeringsplaner og beslutninger kan endres, stanses og utsettes Sprangvise utvidelser av strømnettet Skaper usikkerhet om når behovet for nett-tilkobling kan komme tidsnok Skaper usikkerhet om behovet kommer i det hele tatt, og når det eventuelt kommer Nettet kan ikke utvides marginalt i tråd med mindre endringer i forbruk eller produksjon Vi kan: 1. Utvide nettet «etterskuddsvis»: Går glipp av verdiskaping Forsinker arbeidet med klimagassreduksjoner Risikerer strømbrudd Redusert tillit i befolkningen 2. Utvide nettet «forskuddsvis»: Risikerer overinvestering i nett Risikerer unødvendige miljøulemper Kilde : Statnett

32 Kilde : Eidsiva Vannkraft

33 Finansiering av kabler St. meld. Nr 18 ( ) om forsyningssikkerheten for strøm mv. Det legges til grunn at departementet kan gi konsesjon for tilrettelegging for kraftutveksling med utlandet. Som hovedregel er det brukerne av sentralnettet som skal dekke kostnadene knyttet til investeringer og drift av nye overføringsforbindelser. Normalt er det brukerne av nettet som dekker kostnadene knyttet til investeringer og drift av nettet. Myndighetene regulerer nettvirksomheten, herunder de samlede inntektene til nettet. Dette gjelder også overføringsforbindelsene til Sverige, Danmark, Finland og Russland. Den norske andelen av kostnadene for disse forbindelsene belastes brukerne av sentralnettet og den norske andelen av flaskehalsinntektene godtgjøres sentralnettet tilsvarende, jf. St.meld. nr. 9 ( ) Kraftutvekslinga mellom Noreg og Danmark og Innst. S. nr. 93 ( ). Departementet legger opp til at tilsvarende praksis bør gjelde for nye overføringsforbindelser

34 28. nov Utfordringer Skal næringsliv og befolking tilpasse seg kraftsystemet eller omvendt? Kan prisområder brukes ofte i noen distrikt for å håndtere effektsituasjoner? Hvordan sikre politisk og folkelig deltakelse og støtte? 34

35 Fokus på forsyningssikkerhet?