Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal bli ivaretatt. Blåveisen vokser vilt i både lauvskog og barskog, og er ofte det første vårtegnet. Foto: Dan Aamlid, Skog og landskap Skogbruksplanleggingen har gjennom kartlegging av skogressurser og miljøverdier bidratt til å fremme et bærekraftig skogbruk. Informasjonen i skogbruksplanene danner grunnlag for sertifisering og omsetning av tømmer. Siden Miljøregistrering i skog (MiS) startet opp i 2001 er det til nå kartlagt rundt 100 000 miljøfigurer over hele Norge. Dette har bidratt til å øke kunnskapen om miljøverdier i skog og har gitt føringer for forvaltning av skog både i privat og offentlig regi. Svein Ola Moum, Skog og landskap Bakgrunn Skogbruksplanlegging skal fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnytting av skog- og utmarksressursene på kort og lang sikt, slik at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet (I henhold til for skrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering). Målsettingen med skogbruksplanleggingen er å lage skogbruksplaner som er tilpasset den enkelte skogeiers ønsker og behov, der det tas hensyn til arealenes potensial for 154 Skog og landskap

Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering TABELL 1: STATUS FOR FERDIGSTILTE SKOGBRUKSPLANER 2012 2001 2012 Fylke Antall eiendommer Produktiv skog (1 000 hektar) Antall eiendommer Produktiv skog (1 000 hektar) Østfold 1 946 72 3 955 152 Oslo og Akershus 3 521 136 Hedmark 810 121 6 187 987 Oppland 591 74 7 734 464 Buskerud 1 062 46 5 924 403 Vestfold 1 389 32 Telemark 495 34 5 973 397 Aust-Agder 835 54 3 283 252 Vest-Agder 177 10 4 598 131 Rogaland 1 524 45 Hordaland 40 10 209 18 Sogn og Fjordane 3 714 70 Møre og Romsdal 2 914 83 Sør-Trøndelag 3 855 180 Nord-Trøndelag 4 149 133 Nordland 87 8 1 887 166 Troms/Romsa 550 40 Finnmark/Finnmárku 48 24 Totalt 6 043 429 61 414 3 714 næringsmessig utnyttelse og miljøverdier. Produktet til skogeier er en skogbruksplan med tabeller og kart som gir oversikt over skogressurser og miljøverdier. Skogbruksplanleggingen støttes med statlige tilskudd. Status Skogbruksplanlegging har som mål setting å kartlegge de skogarealene som det skal drives aktivt skogbruk på. Det er i 2012 ferdigstilt skogbruksplaner for 429 000 hektar produktiv skog på 6 000 eiendommer. Totalt i perioden fra 2001 til 2012 er det gjennomført kartlegging av 3,7 millioner hektar produktiv skog på i alt 61 000 eiendommer (Tabell 1). I tillegg til den kartleggingen som er ferdigstilt, er det 1,5 millioner hektar som er under utarbeidelse. Kartlagte skogressurser og miljøverdier skal gi skogeier kunnskap som gjør at skogen kan forvaltes på en bærekraftig måte. Det er derfor viktig at skogeier selv er involvert i utarbeidelsen av skogbruksplanen for sin eiendom. Kartleggingen av miljøverdiene er lagt opp slik at det først foretas en om fattende registrering av livsmiljøer som er særlig viktige for biologisk mangfold (Gjerde og Baumann 2002, Gjerde et al. 2007). Disse registreringene inngår deretter i en prosess med prioritering og utvelgelse av arealer, der miljøverdiene skal ha spesiell beskyttelse. Denne prosessen involverer mange aktører, blant andre skogeier, bio logisk rådgiver og næringsorganisasjoner. De utvalgte arealene er sentrale både i næringens sertifiseringsordninger og i forhold til myndighetenes oppfølging av offentlig regelverk. Gjennom de lokale utvalgs prosessene har skog eierne til nå tatt ansvar for å forvalte 69 000 ut valgte miljøfigurer og 6 800 forekomster av utvalgte hule lauvtrær. Hovedtyper av livsmiljøer er stående og liggende død ved, rikbarkstrær, trær med hengelav, eldre lauvsuksesjon, gamle trær, hule lauvtrær, brannflater, bergvegger, leirraviner og bekkekløfter. Knyttet til hovedtypen registreres det flere karakteristikker som eksempelvis rikhet og fuktighetsgradient. For fullstendig oversikt over livsmiljøer og registreringsmetodikk: skogoglandskap.no/ temaer/miljoregistrering_i_skog Status for ferdigstilte skogbruksplaner 2012 og totalt i perioden 2001 2012. Kartlagt produktivt skogareal i 1 000 hektar og antall takserte eiendommer. Skog og landskap 155

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning TABELL 2: UTVALGTE FOREKOMSTER AV LIVSMILJØ (FORTSETTELSE PÅ NESTE SIDE) Stående død ved Liggende død ved Rikbarkstrær Trær med hengelav Fylke Figurer Areal (%) Figurer Areal (%) Figurer Areal (%) Figurer Areal (%) Østfold 157 3,3 678 12,9 96 1,5 26 0,4 Oslo og Akershus 176 5,5 695 18,2 145 1,8 20 0,3 Hedmark 971 8,6 2 494 19,4 105 0,8 377 4,9 Oppland 72 1,7 831 18,3 71 1,3 532 20,0 Buskerud 933 9,2 3 197 30,6 284 2,1 388 4,2 Vestfold 130 3,1 689 16,9 330 6,3 5 0,2 Telemark 173 2,5 1 825 17,5 601 3,5 41 0,8 Aust-Agder 35 0,4 635 11,1 531 13,9 4 0,2 Vest-Agder 38 1,0 573 10,1 537 13,7 3 0,0 Rogaland 1 0,1 16 4,0 Hordaland 14 0,8 43 2,2 6 0,6 4 0,3 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 50 10,5 146 46,1 1 0,2 2 0,6 44 4,2 151 18,7 43 4,8 8 0,9 Sør-Trøndelag 245 3,9 1 301 16,3 122 1,9 432 5,9 Nord-Trøndelag 106 3,1 802 23,4 296 6,5 409 14,2 Nordland 27 4,4 264 42,7 35 4,1 87 11,6 Troms/Romsa 7 13,4 24 18,3 1 0,3 Finnmark/Finnmárku 1 3,2 6 29,5 8 30,4 Totalt 3 180 5,0 14 370 19,8 3 203 3,6 2 347 4,7 Tabell 2 viser arealfordelingen i prosent for livsmiljøer og antall utvalgte miljøfigurer i de enkelte fylkene. I tillegg til det Tabell 2 viser, er det også utvalgt 56 brannflater, 2 567 bergvegger, 263 leirraviner og 2 142 bekkekløfter. Utvikling og forklaring Fra 2001 har miljøregistrering med utgangspunkt i «Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog» vært sentralt i skogbruksplanleggingen. Se også kapittel «Miljøregistrering i skog livsmiljøer». De utvalgte miljøfigurene har spesielle kvaliteter som skal ivaretas og videreutvikles. Bevaring av noen miljøer krever derfor at areal, en såkalt buffersone utenfor selve miljøfiguren, også ivaretas. I praksis er det også eksempler på at to eller flere miljøfigurer som ligger nesten inntil hverandre blir slått sammen. De utvalgte miljøfigurene sammen med buffer soner danner et forvaltningsareal som i Norsk PEFC Skogstandard er definert som en «nøkkelbiotop». Tabell 3 viser forholdet mellom de utvalgte miljøfigurene og tilhørende forvaltningsareal siste år og totalt i perioden. Det samlede kartleggingsarealet under arbeid ved utgangen av 2012 er på rundt 1,5 million hektar produktiv skog. Dette så vidt høye arealet under arbeid skyldes i hovedsak at skogbruksplanprosjekter tar 2 4 år å gjennom føre fra planlegging og oppstart til ferdig plan levert skogeier. Skogbruksplanene skal godkjennes av Fylkesmannen i forhold til statlige tilskudd, og det er et visst etterslep i denne prosessen, noe som påvirker statistikken for ferdigstilte arealer. Ved omsetning av tømmer er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom sertifisering og miljøregistreringer. Dette forholdet har økt skogbruksplanleggingens betydning de senere år. Miljøfigurene fra ferdigstilte prosjekter er tilgjengelige for innsyn på Skog og landskaps kartportal «Kilden». 156 Skog og landskap

Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Eldre lauvsuksesjon Gamle trær Rik bakkevegetasjon Totalt Figurer Areal (%) Figurer Areal (%) Figurer Areal (%) Figurer 1 225 26,5 680 30,8 986 24,6 3 848 909 23,0 649 25,5 1 315 25,6 3 909 2 285 15,1 1 681 30,3 2 928 20,9 10 841 530 11,3 584 24,6 1 037 22,7 3 657 1 990 14,7 1 458 21,4 1 896 17,7 10 146 619 12,1 582 16,1 1 509 45,3 3 864 869 4,9 914 22,3 3 558 48,5 7 981 692 18,5 449 10,4 1 491 45,3 3 837 877 16,3 801 14,2 2 049 44,6 4 878 138 31,0 33 18,4 115 46,5 303 242 23,4 78 30,7 235 41,9 622 Utvalgte forekomster av livsmiljø levert Skog og landskap i perioden 2001 2012. Antall figurer og livsmiljøenes arealfordeling i prosent innen det enkelte fylke. 119 16,8 30 3,9 49 21,9 397 339 38,0 46 4,6 338 28,9 969 1 019 17,1 1 329 42,2 666 12,6 5 114 533 9,4 519 35,7 355 7,6 3 020 33 8,3 18 2,8 69 26,1 533 8 3,2 2 0,5 50 64,2 92 1 0,5 11 35,3 3 1,2 30 12 428 14,8 9 864 25,0 18 649 27,2 64 041 Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom sertifisering og miljøregistreringer. Bergvegger er viktige levesteder for mange sjeldne mose- og lavarter og er et av livsmiljøene som registreres. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Skog og landskap 157

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning TABELL 3: UTVALGTE MILJØFIGURER OG FORVALTNINGSAREAL Fylke Utvalgte miljøfigurer 2012 2001 2012 Forvaltningsareal Utvalgte miljøfigurer Forvaltningsareal Østfold 967 1 430 1 947 2 557 Oslo og Akershus 2 690 3 877 Utvalgte miljøfigurer og forvaltningsareal knyttet til kartlegging avsluttet i 2012 og i perioden 2001 2012. Areal i hektar. Hedmark 3 457 3 461 15 778 17 071 Oppland 1 462 1 462 6 303 6 940 Buskerud 606 733 6 428 7 443 Vestfold 1 260 1 510 Telemark 454 539 7 295 9 752 Aust-Agder 429 591 2 173 3 435 Vest-Agder 162 245 1 367 1 860 Rogaland 207 209 Hordaland 40 40 92 92 Sogn og Fjordane 930 1 133 Møre og Romsdal 1 144 1 147 Sør-Trøndelag 3 392 3 392 Nord-Trøndelag 1 776 1 852 Nordland 40 40 2 804 2 917 Troms/Romsa 196 198 Finnmark/Finnmárku 445 445 Totalt 7 616 8 541 56 227 65 829 Datakvalitet Statistikken i tabellene 1 og 3 er etablert på grunnlag av Fylkesmennenes årlige rapportering om framdrift for skogbruks planleggingen, mens tabell 2 er sammenstilt av skogbruksplandata som fortløpende leveres til Skog og landskap når skogbruksplanprosjekter ferdigstilles. Det er et etterslep i slike leveranser av data til Skog og landskap, noe som innebærer at flere skogeiere kan ha fått sine skogbruksplaner enn det statistikken viser. Data som leveres til Skog og landskap er i prinsippet riktige på det tidspunkt de leveres, men det kan skje aktiviteter eller hendelser i ettertid som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt. Ved endringer, feil rettinger og oppdateringer hos skogeier er det foreløpig ikke noe opplegg for ajourføring av data i Skog og landskaps database, men det startes i 2014 opp et prosjekt som skal se på opp legg for ajourføring. Referanser Baumann, C., Gjerde, I., Blom, H.H., Sætersdal, M., Nilsen, J.-E., Løken, B. og Ekanger, I. (red.) 2002. Håndbok i registrering av livsmiljøer i Norge. Miljøregistrering i skog biologisk mangfold. Norsk institutt for skogforskning. Gjerde, I. og Baumann, C. 2002. Miljøregistrering i skog biologisk mangfold. Hovedrapport. Skogforsk. Gjerde, I., Sætersdal, M, og Blom, H.H. 2007. Complementary Hotspot Inventory a method for identification of important areas for bio diversity at the forest stand level. Biological Conservation 137: 549 557. Noen skogeiere har også gjennomført egne miljøregistreringer av nøkkelbiotoper uten tilskudd fra det offentlige. Disse eiendommene er ikke med i statistikken vår. 158 Skog og landskap

Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering I tillegg til livsmiljøene vist i Tabell 2 er det også registrert 2142 bekkekløfter. Låtefoss, Hordaland. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Skog og landskap 159