opptatt av å søke "det positivt gitte", altså det som kan observeres, telles og måles.

Oppgave 1 Etikk betyr læren om moral, og er et begrep som gjerne blir brukt om hva som er gode handlinger og en god måte å leve på. Forskning vil si å undersøke noe grundig og systematisk. Forskningsetikk er retningslinjer for hvordan denne forskningen kan bli gjennomført på en god, etisk måte. Den innebærer med andre ord holdninger, verdier og retningslinjer som skal regulere forskningen og sørge for at viktige hensyn blir tatt i alle deler av forskningsprosessen. Dette gjelder først og fremst å ta vare på menneskene sine rettigheter og menneskeverd, men også for å sikre kvaliteten i forskningen. Sistnevnte kan knyttes til retningslinjene og verdiene som ytres i forhold til forskerens ærlighet i alle deler av prosessen. Det er viktig at forskeren ikke gjengir usanne resultater, selv om forskeren ønsket et bestemt resultat. Forskerene har et særlig etisk og medmenneskelig ansvar i forhold til deltakerene i forskningen. Dette ansvaret blir uttrykt i ulike etiske kriterier. Et viktig, overordnet kriterie er at menneskeverd og menneskerettigheter alltid skal gå foran vitenskapelig framskritt. Mennesket som deltar i et forskingsprosjekt skal ikke bli utsatt for altfor store psykiske eller fysiske belastninger, og skal ikke miste retten til selvbestemmelse over eget liv. Deltakerene i forskingsprosessen har rett til at deres personopplysninger skal bli behandlet på en god måte. Personopplysninger er opplysninger som enten direkte eller indirekte kan koples til en person. Direkte gjennom navn eller lignende, og indirekte gjennom opplysninger som alder, bosted, diagnose osv. For å sikre at dette blir håndtert på en verdig måte har en etiske kriterier som taushetsplikt, anonymitet og informert, frivillig samtykke. Forskingsetiske komiteer og NSD er sentrale å kontakte i forbindelse med dette i praksis. Taushetsplikt betyr at deltakeren skal vere sikker på at den informasjonen som blir samlet inn ikke kommer på avveie eller blir brukt mot den. Anonymitet vil si at en som deltaker ikke skal bli gjenkjent i forskingsrapporten/det endelige resultatet av forskingen. Personopplysninger som navn, alder, kjønn, bosted, diagnose osv. skal anonymiseres slik at det ikke er mulig å gjenkjenne vedkommede. Et annet viktig kriterie er informert, frivillig samtykke. Dette betyr at deltakeren har blitt tilstrekkelig informert om forskningen sin hensikt, gjennomføringsmåte og hvilke rettigheter en har til anonymitet, rett til å trekke seg osv. Det er vanlig at deltakeren skriver under på dette, og slik bekrefter at han/hun har forstått hva det vil innebære og at han/hun er med frivillig. Etiske utfordringer møter en i alle deler av forskingsprosessen. Dette gjelder feks i hvilken grad en skal arbeide med tema som innebærer sensitive opplysninger og hensyn til de etiske kriteriene som nevnt ovenfor. En utfordring kan også være feks knyttet til arbeid med barn, mennesker med ulike diagnoser eller på instutisjoner. Utfordringen er da i hvilken grad deltakerene faktisk forstår hva det innebærer og frivillig er med på dette. Oppgave 2 POSITIVISME Positivisme er et vitenskapsteoretisk ståsted som vokste frem på 1800-tallet og har hatt stor innvirkning på forskning utover på 1800 og begynnelsen av 1900-talet særlig. Kjente bidragsyterer er August Comte og John Locke (empirismen). Positivistene ser for seg at det eksisterer en objektiv virkelighet med materielle objekter som vi kan sanse. Denne virkeligheten er preget av kausale forhold og lovmessigheter. Forskningen sin oppgave blir å forsøke å avdekke og forklare disse og dette gjøres gjennom empiriske observasjoner. For positivistene er sanseerfaringen grunnlaget for vår kunnskap, og dette grunnsynet er "empirisme". Vitenskaplige fremskritt og kunnskap får en gjennom sanseinntrykk (observasjoner) og systematisk bearbeiding av disse sanseinntrykkene Kunnskap for positivistene er det som kan observeres og det som kan telles. Karakteristisk for positivistene er at bearbeidingen av sanseinntrykk skal vere objektiv, altså at de ser for seg at den er fri frå subjektive tolkninger. En viktig bidragsyter til positivismen er den franske filosofen August Comte, og det er også han som først brukte betegnelsen "positivisme". Han er opptatt av at en som forsker hele tiden skal vere

opptatt av å søke "det positivt gitte", altså det som kan observeres, telles og måles. Positivismen kjennetegnes ved at det stilles mange vitenskaplige krav. Objektivitet som nevnt tidligere er et slikt viktig krav. Videre skal kunnskapen kunne verifiseres (bekreftes) igjen og igjen, altså er kravet om repeterbarhet sentralt. Samme måling skal kunne gi samme resultat. Videre er det krav om intersubjektivitet, altså at det er enighet om kunnskapen hos flere forskerer. Validitet (gyldigheten i undersøkelsen), og reliabiliteten (påliteligheten; nøyaktighet i måling, gode testinstrument osv) er også viktige krav til vitenskaplig kunnskap for positivistene. HYPOTETISK DEDUKTIV METODE HDM er en metode som går ut på at en framsetter en hypotese som en tester i virkeligheten. En hypotese er en antagelse eller en påstand som en søker å teste riktigheten av. Et eksempel på dette kan være: "Iphone mobiltelefon toler ikke vann". Dette er en foreløpig ganske generell hypotese, og det blir derfor viktig å utlede empiriske konsekvenser og tydeliggjære hva som eventuelt kan vise seg i praksis/i virkeligheten dersom hypotesen er sann. En formulering med empiriske konsekvenser kan derfor bli slik; "En iphone-mobil som ligger ute i regnet uten beskyttelse i 30 minutt, vil bli ødelagt". Det er nå blitt til noe vi kan teste empirisk, med den deduktive argumentasjonsformen "Hvis H, så Ek" (Hvis mobil ute i regnet i 30 min, så ødelagt. )Det neste steget i HDM vil vere å faktisk teste dette empirisk. Vi får da data som gir oss en tilbakemelding på om den empiriske konsekvensen vi utledet fra vår hypotese inntreffer eller ikke. Hvis den inntreffer og mobilen ble ødelagt, så får vi styrket vår hypotese og dette uttrykkes i den logiske formen "bekrefte konsekvensen". Denne formen er imidlertid ikke logisk gyldig, og brukes derfor ikke i HDM. I HDM er en heller opptatt av å få avkreftet sin hypotese for å få vitenskaplige fremskritt. Dersom den empiriske konsekvensen ikke inntraff, altså at mobilen ikke ble ødelagt, har vi fått svekket vår hypotese. Dette uttrykkes i den logisk gyldige formen "modus tollens" som har formen; P1: Dersom H, så EK P2: Ikke EK K: Ikke H. Oppgave 3 Ordet "metode" kommer fra gresk, methodos, og betyr "en bestemt vei til målet". Kvanitativ og kvalitativ metode kan sies å være to hovudretninger for hvordan den bestemte veien er mot målet. Disse metodene skal likestilles som metoder i vitenskapen, men har karakteristiske forskjeller i deres art. Kvantitativ metode kjennetegnes ved å søke å forklare. En ønsker å forklare et element eller en del av et fenomen, og dette gjelder gjerne (men ikke alltid!) årsaksforklaringer eller kausale forhold. Kvalitativ metode på den andre siden er ikke så opptatt av å skulle forklare, men søker heller forståelse og mening/betydning. For eksempel "Hvordan oppleves livet for dette mennesket, i motsetning til å undersøke/ønske å forklare hvorfor det mennesket handler som det gjør eller hvor ofte et mennesket gjør bestemte handlinger. De ulike fokusområdene vises også igjen som forskjeller ved at kvantitativ søker bredde, imens kvalitativ metode heller søker dybde. Kvantitativ metode søker gjerne å få stor bredde i antal deltakerer i forskningen for å kunne generalisere funnene til populasjonen forøvrig. Med bruk av denne metoden har en fokus på å få resultat som kan gi oss tall eller annen målbar informasjon som kan generaliseres. Altså at det som gjelder for utvalget i forskningen også kan gjelde for den aktuelle populasjonen generelt. Kvalitativ metode er på den andre siden ikke ute etter å kunne generalisere funnene til populasjonen. I kvalitativ metode søker en mer å gå i dybden og forstå det særegne i det en forsker på. Hvordan opplever akkurat denne gruppen, denne personen det aktuelle temaet for forskingen? Det handler med andre ord om forskjeller mellom å ønske å få informasjon som kan generaliseres mot å søke å forstå den enkelte, særegne.

Samtidig er det ikke slik at kvantativ metode til tross for at de ønsker å generalisere også ønsker å studere et stort, brett og generelt tema. Tvert i mot ønsker en i kvantitativ metode å se nærmere på utvalgte deler, en del av et fenomen slik som feks lønn hos sykepleiere i forhold til ansienitet. En ønsker å få presisjon på den utvalte delen en undersøker. I kvalitativ metode er fokuset heller over på følsomhet og helhet. En ønsker en holistisk forståelse der en ser på mennesket sin livsverden i en helhetlig kontekst med mange ulike faktorer som spiller inn på hvordan den enkelte opplever verden. I eksempelet med sykepleieren vil en i kvalitativ metode heller søke å få forståelse og finne meningen i sykepleieren sine ytringer om sitt liv som sykepleier, heller enn å stadfeste lønnstrinn osv. Kvalitativ og kvantitativ metode er også ulike når det gjelder strategi og design. Strategi vil si den fremgangsmåten en benytter i forskingsprosessen. Designet er den bestemte skissen en tar utgangspunkt i. Kvalitativ metode er som regel bruk av design som feks fenomenologi, etnografi, grounded theory osv, og benytter seg som regel av metodene intervju eller kvalitativ observasjon. Kvantitativ metde bruker gjerne eksperimentell metode, tversnittundersøkelser eller langsgående undersøkelser, der tester/spørreskjema osv er sentrale framgangsmåter. På grunn av de ulike synene på strategi og design, er det også ulikt hvordan en samler inn data og bruk av systematikk her. Både kvanitativ og kvalitativ metode krever systematikk og grundighet for å kunne karakteriseres som forsking, men kvantitativ metode har gjerne mer systematikk og bestemte retningslinjer som må følges. Dette fordi de ofte bruker standardiserte fremgangsmåter. Dette henger igjen sammen med at kvantitativ metode skal måle eller telle noe nøyaktig. Kvalitativ metode har på den andre siden mer rom for fleksibilitet i innhentingen av data. Prosessen utvikler seg gradvis og fokusområde kan endres underveis ut i fra den informasjonen en får. En siste karakteristisk forskjell jeg vil trekke frem er forskeren sin rolle i forskingsprosessen. I kvantitativ metode er det gjerne enn viss distanse fra feltet der forskeren får et "jeg-det-forhold" til feltet. Forskeren deltar ikke i selve fenomenet, men stiller seg mer utenfor som en tilskuer som skal notere målbar informasjon. I kvalitativ metode er forskeren ikke en "teller", men heller en "tolker" som aktivt bruker seg selv i forskningsprosessen. Forskeren er som oftest i direkte kontakt med feltet som skal undersøkes, og blir derfor en deltaker. Forholdet mellom forsker og deltaker blir et "jeg-duforhold". Et eksempel på dette er i intervjusituasjonen der kunnskapen produseres sammen; i samarbeid mellom forsker og deltaker. Det er viktig å ha forståelse for begge forskingsretninger fordi de begge er likestilte som anerkjente, gode måter å innhente vitenskaplig kunnskap på. Det er viktig å ha forståelse for hva de ulike retningene innebærer for å kunne ta valg om hvilken metode som egner seg best for det akkurat det en ønsker å forske på i en gitt sammenheng. Ved å ha forståelse for både kvantitativ og kvalitativ metode kan en derfor både oppnå respekt for de ulike kvalitetene de har og samtidig kunne finne frem til best egnet metode for egen forskning. De ulike retningene i vitenskapsfilosofien kan knyttes til de to retningene kvantitativ og kvalitativ metode. Positivisme og logisk empirisme kan knyttes til kvantitativ metode, da de søker å finne forklaringer og lovmessigheter. De søker data som kan telles og måles, i likhet med kvantitativ metode. Hermeneutikken er en vitenskapsteoretisk posisjon som ønsker å fortolke og forstå, skape mening/betydning igjennom tolking av menneskelige uttrykk, handliner og språk. Til dette brukes den hermeneutiske spiralen som er en tolkningsprosess som på dynamisk måte stadig søker nye tolkninger og dermed dypere forståelse. Fordi en har fokus på å tolke, gå i dybden og forstå, kan hermeneutikken sammenlignes med kvalitativ metode. Oppgave 4 Forskjellige lakkfarger på biler og kjønn befinner seg på nominalnivå. Dette fordi det er enten/eller variabler som ikke kan rangeres på logisk måte, men som kategoriseres. Karakterer på universitetet og rangering i OL på ski måles på ordinalnivå. Dette fordi de kan plasseres i kategorier som samtidig kan rangeres på en logisk måte. Vi får rangeringer som viser

relasjoner som; "større enn/mindre enn" osv. Celsiustemperatur måles på intervallnivå. Dette fordi det er like avstander mellom verdiene. Det er like lang avstand mellom 5-10 grader celisius som fra 25-30 grader celsius. Vekt måles på forholdstallsnivå. Dette fordi det er lik avstand mellom verdiene, og samtidig har en et nullpunkt. Vi kan tenke oss alle mulige vekt-tall fra 0 kg og oppover. FORDELINGER Lakkfarger, kjønn, karakterer og OL-rangeringer har diskrete fordelinger. Dette fordi det er data som kategoriseres. Det er data som fordeles ut i frå om det forekommer eller ikke; Det finns ikke noe som er mellom C og B på eksamen og det gir ingen mening å snakke om at en kom på 1,4 plass i OL. Celsius-temperatur og vekt har kontinuerlige fordelinger. Dette fordi en kan tenke seg alle mulige verdier innenfor et gitt område. Temperaturen kan vere både 4, 4.2, 4.7 osv, og det samme gjelder vekten. Oppgave 5 Medianen i denne tallrekken er 15. Modus (typetall) er både 10, 13 og 17. Variasjonsbredden viser spredningen i alderen i denne tallrekken. Et annet mål er standardavviket. Lite standardavvik vil bety lite spredning i dataen, slik som i dette tilfellet. Det er spesielt viktig å bruke median som mål på sentraltendens dersom det er stort standardavvik i dataen. Hvis for eksempel det i denne tallrekken også hadde befunnet seg verdien "78" så hadde dette skilt seg betraktelig fra resten av verdiene i dataen. Denne verdien ville hevet gjennomsnittet, og derfor kunne den gitt et noe uriktig svar og ikke målt sentraltendensen på gunstig måte. Det hadde derfor vært mer hensiktsmessig med medianen, for å vite den midterste verdien i all data. Oppgave 6 "Må jeg gå på forelesing i dag? En kvantitativ studie om studenters oppfatning av plikt og frivillighet i studiesammenheng" 1. IDÉ Det første steget i forskningsprosessen vil være å reflektere og videreutvikle ideer rundt temaet. Dette skaper grunnlaget for videre arbeid med problemstilling. Temaet er valgt fordi det er av interesse, og nå må det tas stilling til om hvordan en muligens kan finne frem til måter å belyse temaet på. I denne idéfasen er det viktig å tenke bredt og finne mange ulike ideer som kan vere gunstig for videre arbeid. Inspirasjonskildene til dette arbeidet kan være ut i fra egen eller andres erfaringer eller ut i fra tidligere forskning eller annen litteratur. Litteratursøk være en viktig inspirasjonskilde og bidra til å videreutvikle ideer til problemstilling. Har andre forsket på det samme som meg? Vil jeg i såfall velge de samme fokusområdene som de, eller vil jeg belyse andre faktorer/deler? Til tross for at denne fasen er generell og skal opne opp for muligheter, er det viktig å allerede her være bevisst på om dette vil kunne la seg gjennomføre i praksis. Er det nok ressurser til dette? Både når det gjelder økonomi, tid og tilgjengelige deltakerer osv? 2. PROBLEMSTILLING Det neste steget er å utarbeide en problemstilling. En problemstilling skal spisse temaet og uttrykke et problem som skal granskes/undersøkes nærmere. En problemstilling kan formuleres som en hypotese som en vil prøve å teste riktigheten av eller som et spørsmål. Det er vanlig å lage én hovedproblemstilling og så ha ulike underspørsmål/underordnede hypoteser som betegnes som forskersspørsmål. Disse utdyper gjerne hovedproblemstillingen, og er som oftest mer spesifikke enn den mer generelle problemstillingen. I dette tilfellet med temaet "studenters oppfatning av plikt og frivillighet i studiesammenheng" vil det kunne fungert med både hypoteseformulering og spørsmålsformulering, og en kunne gjerne kombinert. Et eksempel på en påstand er "Studenter som går ofte på forelesing gjør det av plikt". Et eksempel på spørsmålsformulering er "Hvilke faktorer har betydning for at studentene går på

forelesning?". Det sentrale i utviklingen av problemstilling og forskersspørsmål er at en ønsker en mest mulig presis formulering til bruk i resten av forskingsprosessen. Problemstillingen bør være fruktbar, orginal og spennende. Den skal med andre ord være noe som er faglig interessant og gi oss ny, verdifull kunnskap eller evt. etterprøve kunnskap dersom det er tidligere forsking en vil sammenligne med. Videre skal problemstillingen være formulert slik at den er gjennomførbar i praksis, at den lar seg teste empirisk innenfor økonomiske rammer og ellers tilgjengelige ressurser. Selve problemstillingen bør vere presis og entydig slik at det fremgår som klar hva en ønsker å undersøke. 3. PLANLEGGING; Strategi, design, utvalg, utarbeidelse av spørreskjema og pilotering Når problemstillingen er formulert må en ta stilling til strategien (=fremgangsmåten) en vil benytte for å kunne besvare problemstillingen på best mulig måte. Her er det mange valg å ta. Strategien og metoden i denne undersøkelsen er spørreskjema. Et spørreskjema er en standardisert metode der alle deltakerene blir stilt akkurat de samme spørsmålene. Videre må en ta stilling til hvilket forksingsdesign en vil benytte. Et forskingsdesign er en bestemt skisse for fremgangsmåten, og i dette tilfellet vil en måtte ta stilling til om en ønsker feks en tverrsnittundersøkelse eller en langsgåande studie. Tverrsnittundersøkelse vil si at deltakerene får utdelt 1 spørreskjema 1 gang. Det er også mulig med gjentatte tverrsnittundersøkelser (bruk av samme skjema), men det vil da være forskjellige deltakerer fra gang til gang. En får med andre ord bare ett tverrsnitt av virkeligheten på et bestemt tidspunkt. Dersom en ønsker å se utviklingen hos deltakerene kan en gjennomføre en langsgående studie der de samme deltakerene svarer på spørreskjema på ulike tidspunkt. En kunne i dette tilfellet feks sett på om studentenes oppfatning av plikt og frivillighet i studiesammenheng endret seg gjennom studieårene. Et viktig valg å ta stilling til i denne fasen av forskningsprosessen er hvilket utvalg en ønsker. Et utvalg vil si et utvalg fra en populasjon av enheter. Populasjonen (N) vil i dette tilfellet være studenter. Ut i fra dette kan en ta stilling til om utvalget skal trekkes ut i fra populasjonen "alle mulige studenter" eller om det skal gjelde "alle mulige studenter på et bestemt studie" feks. Jeg ser for meg at undersøkelsen kunne tatt utgansgpunkt i pedagogikkstudenter som populasjon. I kvantitativ metode er vi ute etter å kunne finne informasjon som kan genereliseres fra utvalget til å også gjelde populasjonen. For at dette skal være mulig er det sentralt med utvalgsteknikken "EETenkelt tilfeldig trekning" som er en sannsynlighetsutvelgelse der alle i populasjonen skal ha likt utgansgpunkt for å bli tatt med. De kan feks bli trukket fra en liste. Formålet og betingelsen er at dette utvalget da er representativt, altså representerer variasjonene i populasjonen. Derfor kan det være aktuelt å bruke stratifisering i utvelgelsen i denne sammenhengen. Stratifisering gjøres for å sikre at viktige grupper er representert i undersøkelsen, og vil i dette tilfellet være at en sikrer å ha feks både motiverte og umotiverte studenter, studenter i ulike aldre, kjønn osv. Utarbeidelse av spørreskjemaet er også sentralt i planleggingsfasen. Dette er en viktig men tidkrevende prosess. Det er sentralt at utgansgpunktet er problemstillingen. Det er jo dette en ønsker å besvare. Et "item" er et element som skal utløse en reaksjon, og er satt sammen av både spørsmålsformulering og svarformat. Tilsammen utgjør alle itemsene spørreundersøkelsen. Spørsmålet kan være formulert som en påstand eller også som et spørsmål. Generelt om spøsmålsformuleringene kan det trekkes frem som viktig at de er entydige, tydelige, uttryktt enkelt (unngå fremmedord, akademisk språk) og at de ikke stiller flere spørsmål i ett spørsmål. Dette er en del av kvalitetssikringen i forskingsprosessen og viktig for at deltakerene forstår hva de skal svare på, slik at resultatene også kan bli gyldige i den forstand. Det er flere ulike måter å ha svarformatet på. Det kan vere et åpent format der en kan fylle inn egne svar på et blankt felt eller det kan være prekodet, lukket format med allerede bestemte kategorier som en må kanalisere svaret sitt ut i. Sistnevnte kan være at en enten har svaralternativ som feks JA/NEI (forced choice), eller det kan være ulike kategorier tilgjengelig. Sentralt i denne undersøkelsen kunne det vært å bruke likert skala med en gradering fra "aldri - noen ganger- mange ganger- alltid" til påstander om opplevelser rundt plikt og frivillighet. Det er viktig å nøye tenke over rekkefølgen av spørsmålene og hva de ulike spørsmålene måler. Det er lurt å starte med enkle spørsmål. Situasjonsspørsmål er gjerne enklere å svare på en spørsmål

som krever mye bruk av hukommelse osv. I arbeidet med å utarbeide spørreskjemaet vil det være verdifult å få hjelp underveis fra fokusgrupper eller såkallede "cognitive labs" som sier noe om hvordan spørsmålene oppfattes for den aktuelle målgruppen. Det gjennomføres også gjerne en pilottest/pilotering som er en test av spørreskjemaet i forkant av den egentlige undersøkelsen. Ut i fra erfaringer fra denne kan en justere spørreskjemaet. 4. GJENNOMFØRING I selve gjennomførelsen er det lite en kan gjøre for å påvirke utfallet. I hvilken grad en får faktiske svar fra studentene er opp til om hvor tydelig formulert både spørsmålene og instruksene er gjort. Det er ingen direkte kommunikasjon mellom forsker og deltaker her, så derfor er det viktig at spørreskjemaet er selvinstruerende. 5. REGISTRERING AV DATA OG ANALYSE Registrering av data fra spørreskjemaet kan registreres elektronisk dersom det er av lukket format, noe som er en økonomisk måte å gjennomføre undersøkelse på da det ikke krever tolking i seg selv. Videre kan en gå inn og analysere data og sortere hva som vil være sentrale data ut i fra problemstilling og tilhørende forskersspørsmål. 6. KVALITETSSIKRING OG RAPPORTERING Før resultatet kan offentliggjøres må dataen/resultatet vurderes ut i fra kvalitetskriterier. Er undersøkelsen valid, altså har den svart på det den var ment å svare på (problemstillingen)? Er den pålitelig (reliabilitet) mtp deltakerene sin ærlighet, måleinstrumentenes kvalitet osv? Er spørsmålene formulert på en god måte som ikke virker sterkt ledende for resultatet osv? Når disse punktene er redegjort for, kan en publisere resultatene igjennom forskingsrapporter og lignende. Oppgave 7 Livsverden er et begrep som omhandler intervjupersonens livssituasjon. Det handler om alt i fra fysisk og psykisk helse, generelt følelsesliv, familieforhold, studie/jobb-forhold og forhold som er ellers relatert til ulike samfunnsforhold. Mennesket er ikke en brikke, men er enn deltaker i et kompleks system av ulike faktorer. Alle disse faktorene har betydning for hvordan det enkelte mennesket sin livsverden eller livssituasjon oppleves. Det er denne opplevelsen av eget liv, selvforståelse osv som er sentralt å rette fokuset mot i et kvalitativt forskingsintervju. "Hvordan er det å være akkurat deg?". Begrepet respondent viser til at den som blir intervjuet blir utsatt for noe som den skal respondere på med et svar. Gi en respons som ein reaksjon på gitt informasjon. Dette insinuerer en distanse mellom forsker og intervjuperson, og brukes derfor ikke så ofte i kvalitativ sammenheng. Dette gjelder også begrepet intervjuobjekt, fordi det også insinuerer at det er en distanse fordi en kaller mennesket "objekt". Begrepet informant brukes i noen grad, og viser til at personen som blir intervjuet kommer med informasjon som forskeren er interessert i å vite om. Likevel brukes begrepet "intervjuperson" i større grad i kvalitativ forsking enn de 3 andre. Dette fordi det skal vere med å likestille mer den som intervjuer og den som blir intervjuet, fordi kvalitativt forskingsintervju handler om at kunnskapen produseres sosialt. Begge parter skal ideelt sett ha utbytte av prosessen, det er ikke bare intervjueren som skal "trekke ut" informasjon fra et objekt, en respondent eller lignende. Oppgave 8 For å forberede seg til et kvalitativt intervju må en først som alltid klargjøre tema og problemstillingen en ønsker svar på. Videre må en ta stilling til hvem som kan svare på dette på best mulig måte, altså hvem man ønsker å intervjue. I motsetning til i kvantitativ metode der en ønsker et representativt utvalg for å generalisere, ønsker en i det kvalitative intervjuet å velge intervjupersoner som er hensiktsmessige. At de er hensiktsmessige vil si at de og deres livsverden og det de har å dele er fruktbart for vår problemstilling. Eksempel på utvalg i kvalitativt intervju kan vere "typisk kasus", "ekstreme utvalg" og "maksimal variasjon".

Videre må en ta stilling til tispunkt og sted for intervjuet, og hvor lange intervjuene skal være. Dette henger nøye sammen med utarbeidelsen av intervjuguide og intervjuspørsmål. En intervjuguide er et manuskript som skal være veiledende gjennom intervjuforløpet. Den kan være mer eller mindre strukturert. Et strukturert intervju er et intervju som er standardisert med fast rekkefølge på ferdigformulerte spørsmål. Dette gir lite rom for spontanitet og at intervjuet dras i nye retninger. Et semistrukturert intervju er i motsetning til dette et intervju som er noe mindre strukturert. Intervjuguiden inneholder her gjerne heller overordnede tema og stikkord/foreløpige spørsmål som en gjerne skal stille i intervjuet. Det er med andre ord et åpnere intervju som gir mer rom for videre utdyping på de fenomenene som blir trukket frem. Intervjuguiden blir dermed mer som en huskeliste. Arbeidet med utarbeidelsen av intervjuguiden er svært avhengig av om en velger strukturert eller semistrukturert intervju. Dersom en velger førstnevnte er det sentralt at en arbeider grundig med å formulere gode intervjuspørsmål. Disse må vere tydelige og enkelt formulerte, og sikte mot å være HVA eller HVORDAN-spørsmål heller en hvorfor. Dette fordi slike spørsmålsformuleringer gir mer grobunn for å få spontane svar og for å kunne få utdypet mer rundt det aktuelle fenomenet. En bør ta sikte på å formulere spørsmål som åpner opp for beskrivelser av hendelser, situasjoner og opplevelser, følelser knytt til dette. Formålet er å kunne gå i dybden, og dette krever at en åpner opp for slik deskriptiv informasjon. Så er det opp til forskeren å senere tolke hvilken betydning som kan ligge i dette. Av andre sentrale vektlegginger i utarbeidelsen av en intervjuguide kan det trekkes frem at det kan være lurt å bruke traktemetoden; Frå enkle, generelle spørsmål til gradvis mer spesifikke og kanskje sårbare spørsmål. Et annet sentralt aspekt i utarbeidelsen av intervjuguide og foreberedelse til intervjuet er å forberede informasjon som skal gis i forkant av intervjuet. Denne informasjonen om hva som er formålet, hvilke rettigheter intervjupersonen har (anonymitet, rett til å trekke seg osv.) kan gjerne struktureres i en liste og tas opp før selve intervjuet starter. Oppgave 9 Kvaliteten i kvalitativ forsking kan ikke måles på samme måte som den kan i kvantitativ forskning. Dette gjelder særlig med tanke på objektivitet. I kvalitativ forskning er objektivitet så og si umulig og ikke et ideal fordi forskeren i stor grad er i selve forskningsprosessen selv. Dette gjelder særlig i intervjusituasjonen der forskeren (intervjueren) bruker hele seg; både faglig kompetanse og personlige kvaliteter som feks empati og lignende. Det vil være meningsløst å snakke om objektivitet i denne situasjonen fordi en selv deltar i samtalen, og fordi kunnskapen blir produsert sosialt i den dynamiske prosessen mellom intervjuer og intervjuperson. Mangel på objektivitet er ikke å regne som en generell svakhet i kvalitativ forsking. Forskerens tolkning av det som skjer er fundamentetet, ikke å avsløre enn objektiv virkelighet. Vi kan uansett ikke forstå "den andres livsverden" fullt og helt, men gjennom bruk av grundig og varsom tolkningsprosessering som veksler mellom del og helhet kan vi øke påliteligheten i undersøkelsen. Som Habermas fremhever så kan vi aldri bli kvitt vår førforståelse. Førforståelse vil si det vi bringer med oss inn i forskingen av tidligere erfaringer og teorier. Førforståelsen vil vi alltid ha med oss inn i forskingsarbeidet, så det er ikke et mål (og heller ikke mulig) å skille denne fra forskingen. Det som derimot er sentralt, er at vi er bevisst på denne og bruker den på en god måte. Dette innebærer at den ikke tar over og endrer fullstendig det som faktisk skjer eller går inn og påvirker/manipulerer direkte for å få det slik vi ønsker. Det betyr heller at den er med som en sentral del av tolkningen. Førforståelsen har med andre ord stor betydning i kvalitativ forskning, og det er svært viktig å redegjøre for denne som en del av kvalitetssikringen. Dette for å argumentere mot feilkilder knyttet til førforståelsen. Av andre kvalitetsargument i kvalitativ forsking kan det trekkes frem inter-rater-reliabilitet. Dette vil si at viss flere forskerer/tolkerer har kommet frem til det samme, så økes reliabiliteten. Reliabiliteten vil si påliteligheten i data. Påliteligheten økes også ved at innhentingen av data er gjort på systematisk måte, feks. lydopptak ved intervju som er transkribert. Det er også et svært viktig element at en redegjører for validiteten (gyldigheten), altså om undersøkelsen svarte på det den var ment å svare på. I kvalitativ forskning er det imidlertid ikke noe mål om generalisering og repeterbarhet, og fokuset er på dybdeforståelsen og kvaliteten i det enkelte, særegne intervjuet.

Generelt er det sentrale i kvalitetsargumenteringen i kvalitativ forsking at hele forskingsprosessen skal beskrives og være transparent. Dette betyr at hver og et valg og hver del av forskningsprosessen er grundig beskrevet slik at det er mulig for leseren å sette seg inn i disse elementene og selv vurdere om han/hun er enig. Det er med andre ord ikke objektivitet, generaliserbarhet og repeterbarhet som er kvalitetskriteriene for kvalitativ forskning, men heller utdypende og transparent beskrivelse av gjennomførelsen, forskerens førforståelse og undersøkelsens validitet og reliabilitet.