Arbeidstilsynet Arbeidsskadedødsfall Utviklingstrekk og Arbeidstilsynets aktivitet

Arbeidstilsynet Arbeidsskadedødsfall Utviklingstrekk og Arbeidstilsynets aktivitet

Tittel: Arbeidsskadedødsfall Utviklingstrekk og Arbeidstilsynets aktivitet Utgitt av: Direktoratet for Arbeidstilsynet v/avdeling for dokumentasjon og analyse Statens hus, 7468 Trondheim Tlf: 815 48 222 Utgitt dato: Januar 2010 Nettadresse: www.arbeidstilsynet.no ISBN: 978-82-90112-40-5 Foto forside: Arbeidstilsynet Formålet med denne rapporten er å styrke kompetansen om temaet arbeidsskadedødsfall, og å formidle resultater av analyser av etatens registre som også kan være interessante for andre aktører som bidrar i arbeidet med å forebygge denne typen hendelser. Rapporten søker derfor å kartlegge problemets omfang og egenart. 2

RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall Bakgrunn og formål Arbeidstilsynet har som mål at antall virksomheter som arbeider systematisk med å forebygge arbeidsrelaterte ulykker skal øke. Formålet med denne rapporten er å styrke kompetansen om temaet arbeidsskadedødsfall, og å formidle resultater av analyser av etatens registre som også kan være interessante for andre aktører som bidrar i arbeidet med å forebygge denne typen hendelser. Rapporten søker derfor å kartlegge problemets omfang og egenart og er bygd opp rundt fire problemstillinger: Hva kjennetegner arbeidsskadedødsfall i arbeidslivet og hvor stort er omfanget? I hvilke situasjoner oppstår arbeidsskadedødsfall? Hvordan arbeider Arbeidstilsynet med arbeidsskadedødsfall i arbeidslivet? Hva er etatens bidrag til forebygging av arbeidsskadedødsfall? Trondheim, januar 2010. Ann Solberg Røv Marius Søberg Stian Rosenberg Søvik Stig Winge Solfrid Røyset Direktoratet for arbeidstilsynet 3

Innhold 1. Fordeling, omfang og utvikling av arbeidsskadedødsfall 5 1.1. Definisjon, avgrensning og registrering 5 1.2. Omfang og generell utvikling 5 1.3. Arbeidsskadedødsfall i trafikken 7 1.3.1. Arbeidsskadedødsfall i trafikken registrert av Vegdirektoratet 7 1.4. Arbeidsskadedødsfall i utsatte næringer 9 1.4.1. Bygg og anlegg 10 1.4.2. Industri 11 1.4.3. Landbruk 12 1.4.4. Transport 13 2. Kjennetegn ved arbeidsskadedødsfall 14 2.1. Type arbeidsskadedødsfall 14 2.2. Arbeidsskadedødsfall etter måned 14 2.3. Arbeidsskadedødsfall etter virksomhetsstørrelse 15 2.4. Arbeidsskadedødsfall etter kjønn og alder 15 2.5. Arbeidsskadedødsfall etter region 16 2.6. Arbeidsskadedødsfall etter statsborgerskap 17 3. Arbeidstilsynets tilsyn med arbeidsskadedødsfall 19 3.1. Tilsyn og reaksjoner 19 3.2. Utrykningstilsyn 19 3.3. Samarbeid med politi 20 3.4. Politianmeldelse for brudd på lov og forskrift 20 4. Arbeidstilsynets bidrag til forebygging av arbeidsskadedødsfall 21 4.1. Intern gransking i virksomheten 21 4.2. God kompetanse i gransking av ulykker 21 4.3. Risikovurderinger 21 4.4. Rapportering av antall arbeidsskadedødsfall 21 4.5. Regelverksarbeid 22 4

RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall 1. Fordeling, omfang og utvikling av arbeidsskadedødsfall 1.1. Definisjon, avgrensning og registrering Arbeidsskadedødsfall er i Norge definert som en arbeidsulykke * som medfører at den skadede dør innen ett år etter ulykken. Arbeidsulykker med døden til følge på familiebruk og virksomheter i landbruk som ikke sysselsetter arbeidstakere regnes også som arbeidsskadedødsfall. I tillegg til arbeidstakere inkluderes arbeidsskadedødsfall blant selvstendig næringsdrivende i den grad Arbeidstilsynet fanger opp disse. I forbindelse med registrering vektlegges det at skaden har skjedd hos en arbeidsgiver som var underlagt norsk arbeidsmiljølov, uavhengig av den omkomnes nasjonalitet eller om skadestedet var i Norge eller utenlands. Dødsfall er også blitt inkludert når arbeidet ble utført som ledd i skolegang eller utdanning. Arbeidsskader som finner sted offshore, til havs, eller i forbindelse med luftfart inngår ikke i Direktoratets registre. De respektive tilsynsmyndighetene med ansvar for blant annet arbeidsskader på disse områdene er Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Luftfartstilsynet. Hensikten med Arbeidstilsynets registrering av arbeidsskadedødsfall er å kunne følge utviklingen i risikobildet i norsk arbeidsliv. Dette stiller store krav til datamaterialet, både når det gjelder representativitet og kvalitet. Data med lav pålitelighet vil gi et dårlig grunnlag for å fange opp endringer både av positiv og negativ karakter. Datakvalitet er derfor essensielt i forhold til å danne et grunnlag for etatens prioriteringer innenfor dette satsingsområdet. Kort fortalt mottar Direktoratet for arbeidstilsynet meldinger om arbeidsrelaterte dødsfall fra etatens regionkontorer. Meldingene kommer til dels fra arbeidsgiver som etter 5-2 i arbeidsmiljøloven er forpliktet til å melde fra om hendelser som fører til alvorlig personskade og dels fra politiet. Direktoratet og regionene søker dessuten aktivt etter informasjon om dødsfall som er blitt omtalt i pressen, men som ikke er meldt inn i hht. lovens krav. 1.2. Omfang og generell utvikling I løpet av de siste tiårene har en rekke rammebetingelser for arbeidsmiljøet gjenomgått store forbedringer. Tekniske fremskritt har gjort arbeidsutstyr sikrere, og mange risikofylte oppgaver har blir overtatt av maskiner. Et godt eksempel er bruken av skogsmaskiner, noe som har fjernet arbeidsskadedødsfallene blant profesjonelle skogsarbeidere. Arbeidsmiljøloven har gjennomgått revisjoner og skjerpelser. Virksomhetene har et skjerpet fokus på systematisk HMS-arbeid, noe det også er krav om. På individnivå har bruk av verneutstyr i mange næringer blitt utbredt. Dersom vi ser dette i sammenheng er det naturlig å peke på to overordnede og sentrale forklaringsfaktorer. Store fremskritt innenfor medisinsk forskning og praksis innebærer at flere som tidligere omkom etter arbeidsulykker nå overlever. Gitt samme type skade er det med andre ord bedre sjanse for å overleve i dag enn tidligere. Samtidig har sysselsettingsstrukturen i samfunnet endret seg, i hovedsak fra industri og primærnæringene til forvaltning, varehandel og tjenesteproduksjon. Dette er næringer som innebærer mindre risiko for alvorlige ulykker. Det har skjedd et skifte i risikoeksponeringen i arbeidslivet, som til tross for at dødsfallsraten går ned bidrar til å holde skadeomfanget oppe på et høyt nivå men med lavere alvorlighetsgrad. For mange arbeidstagere i dag er hovedutfordringene av organisatorisk art. Mange opplever økt tids- og produksjonspress, med tretthet og utbrenthet som typiske reaksjoner. Tidspresset kan være så stort at det blir for liten tid til å hente seg inn igjen etter spesielt travle arbeidsøkter, eller etter opprivende episoder med kunder og * Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som arbeidstakere har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. 5

brukere. Samtidig preges et presset globalisert arbeidsmarked av innleid og midlertidig arbeidskraft, med utfordringer knyttet til for eksempel kommunikasjon, kultur og manglende opplæring. Effekten av moderne og sikkert utstyr kan bli redusert dersom den ansatte får mangelfull opplæring. En presset bemanningssituasjon gjør belastningen på den enkelte større innenfor noen bransjer og virksomheter. Økt tidspress og stress gjør hverdagen mer slitsom og ulykkesrisikoen høyere. Økt bruk av skiftordninger og nattarbeid har samme effekt. Hyppigere jobbskifter bidrar til at en oftere enn før utfører arbeidsoppgaver en mangler erfaring med. Samtidig har utviklingen i storsamfunnet medført at krenkende adferd, trusler og vold har seilt opp som en hovedutfordring i enkelte utsatte bransjer. I figur 1 ser vi at antallet registrerte arbeidsskadedødsfall har blitt vesentlig redusert i perioden 1970 til 2008. De registrerte dødsfallene varierer betydelig fra år til år, men viser en tydelig nedadgående trend. Antall omkomne i arbeidslivet i 2008 er omkring en tredjedel av tilsvarende tall i 1970. Ser vi isolert på det siste 10-året preges bildet likevel av at nedgangen flater ut. Antallet dødsfall i 2008 er på høyde med tilsvarende tall i 2000. Dette indikerer at fortsatt nedgang ikke kan tas for gitt. 150 Regisrerte arbeidsskadedødsfall pr. år 120 90 60 30 0 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 1979 1978 1977 1976 1975 1974 1973 1972 1971 1970 Arbeidsskadedødsfall Figur 1: Registrerte arbeidsskadedødsfall, 1970-2008 Lineær (Arbeidsskadedødsfall) Det er også sentralt å peke på at nedgangen i arbeidsskadedødsfall har skjedd i en periode med en markant vekst i sysselsettingen. I figur 2 vises utviklingen i total sysselsetting langs høyre akse. Samtidig vises utviklingen i arbeidsskadedødsfall justert for antall ansatte, noe som i større grad viser det reelle risikobildet i arbeidslivet. Vi ser her at i en tidsperiode der sysselsettingen i Norge har nådd rekordhøyder, har antallet arbeidsskadedødsfall justert for antall sysselsatte sett en tydelig nedgang.. 6

RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall 12 3 000 Arbeidsskadedødsfall pr 100,000 ansatte 10 8 6 4 2 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Sysselsetting (x 1000) 0 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 1979 1978 1977 1976 1975 1974 1973 1972 1971 1970 Total sysselsetting Arbeidsskadedødsfall pr 100,000 ansatte Lineær (Arbeidsskadedødsfall pr 100,000 ansatte) 0 Figur 2: Registrerte arbeidsskadedødsfall pr 100,000 ansatte, 1970-2008 1.3. Arbeidsskadedødsfall i trafikken Det er viktig for Arbeidstilsynet å ha kunnskap om arbeidsskadedødsfall og risikoforhold, for å kunne drive godt forebyggende arbeid. Direktoratet for arbeidstilsynet har et eget register for arbeidsskadedødsfall. Registeret er basert på meldinger fra arbeidsgivere, fra politiet og informasjon innhentet på eget initiativ, i hovedsak gjennom medias dekning av arbeidsulykker. Men registeret har en del mangler, spesielt når det gjelder arbeidsskadedødsfall i trafikken som står for en stor andel av arbeidsskadedødsfallene. Wergeland m.fl. (2009) har sammenlignet Arbeidstilsynets register med Folkehelseinstituttets nasjonale dødsårsaksregister for årene 2000 03, og estimerer at Arbeidstilsynet burde ha fått meldt 44 prosent flere arbeidsskadedødsfall i perioden. Undersøkelsen viser at Arbeidstilsynets register i perioden manglet flest dødsfall i Forsvaret og veitrafikkulykker, og at en tredel av dødsfallene skyldtes transportulykker. Direktoratet for arbeidstilsynet registrerer nå, i motsetning til tidligere, kjente arbeidsskadedødsfall i forsvaret. I antall er det imidlertid i trafikken at vi mangler flest dødsfall. Hovedårsaken til at registreringen av arbeidsskadedødsfall i trafikken er mangelfull, er at arbeidsgivere ofte ikke tenker på at trafikkdødsfall i arbeid er arbeidsskadedødsfall, og dermed ikke sender melding til Arbeidstilsynet. Mange av arbeidsskadedødsfallene i trafikken som etaten registrerer, oppdages gjennom media. 1.3.1. Arbeidsskadedødsfall i trafikken registrert av Vegdirektoratet Vegdirektoratet mottar data over førere involvert i trafikkulykker fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dataene er basert på politiets skjema rapport om vegtrafikkuhell. Før politiet sender skjemaene til SSB sladdes alle felter med personinformasjon. Dataene inneholder informasjon om førerne var i inntektsgivende arbeid da ulykken skjedde. Dataene fra Vegdirektoratet gir oss en mer fullstendig oversikt over antallet arbeidsskadedødsfall i trafikken. Men det er en del mangler også i dataene fra Vegdirektoratet, og Arbeidstilsynet og Vegdirektoratet har ulike inklusjonskriterier. Wergeland, E; Gjertsen, F. og J. Lund: Arbeidsskadedødsfall blir underrapportert, Tidsskr Nor Legeforen 2009; nr 10, 129:981-6 7

Dataene til Vegdirektoratet gjelder bare førere, og ikke andre trafikanter som passasjerer, fotgjengere og syklister. I noen ulykker har Arbeidstilsynet registrert to dødsfall der både sjåfør og passasjer var i arbeid, mens Vegdirektoratet har registrert bare sjåføren. Vegdirektoratet inkluderer også ansatte i utenlandske virksomheter på jobb i Norge, f.eks. en trailersjåfør ansatt i utenlandsk virksomhet, mens Arbeidstilsynet ikke inkluderer dem. Likedan inkluderer Arbeidstilsynet arbeidsskadedødsfall der ansatte i norske virksomheter dør i utlandet. Når vi sammenligner de registrerte arbeidsskadedødsfallene i trafikken hos Arbeidstilsynet og Vegdirektoratet, er det i enkelte tilfeller vanskelig å se om vi har registrert de samme dødsfallene. Dataene fra Vegdirektoratet inneholder ikke personidentifiserbar informasjon, så vi kan ikke med sikkerhet si at ulykkene er de samme. Begge datasettene har dato og sted, men det kan være feilregistreringer. Vegdirektoratets data viser uhellskode om det er utforkjøring, samme kjøreretning, motsatt kjøreretning, kryssende kjøreretning eller fotgjenger innblandet. Arbeidstilsynets register har en beskrivelse av ulykken som kan sammenlignes med Vegdirektoratets uhellskode. Når dato er den samme og når beskrivelsen stemmer overens med uhellskode, har vi vurdert at det er samme ulykke. I dataene vi har gjennomgått for perioden 2004-2008, har vi funnet to usikre tilfeller der det er én dags forskjell i uhellsdato, og der beskrivelse og uhellskode gir tvil om det er samme ulykke. I disse tilfellene er hendelsene registrert som to ulike ulykker. Fra 2004 til 2008 har Arbeidstilsynet og Vegdirektoratet til sammen registrert 70 ulike arbeidsskadedødsfall i trafikken. Figur 3 viser at 49 prosent av disse ble registrert bare hos Vegdirektoratet, 27 prosent både av Arbeidstilsynet og Vegdirektoratet, og 24 prosent var registrert bare hos Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet registrerte med andre ord 51 prosent av de 70 kjente arbeidsskadedødsfallene i trafikken i perioden 2004-2008. Flere av dødsfallene som er registrert av Vegdirektoratet skal trolig ikke med i vårt register, blant annet fordi det vil være en del utenlandske sjåfører. Tallene tyder på at vi fortsatt mangler en del dødsfall i vårt register. Figur 3: Registrerte arbeidsskadedødsfall i trafikken 2004-2008 i prosent (N=70) De siste årene har Direktoratet for arbeidstilsynet forsøkt å fange opp flere av arbeidsskadedødsfallene i trafikken gjennom i større grad å overvåke medias beskrivelser av trafikkulykker. Figur 4 sammenligner utviklingen i registrerte arbeidsskadedødsfall i vårt register med tallene fra Vegdirektoratet. Figuren viser at antallet arbeidsskadedødsfall som Vegdirektoratet registrerer går ned. Trenden er sannsynligvis reell fordi også antallet drepte i trafikken totalt går ned. Sammenligner vi treårsperiodene 2000-2002 og 2006-2008, finner vi at antallet vegtrafikkulykker totalt har gått ned med 21 prosent, antallet arbeidsskadedødsfall i trafikken registrert av Vegdirektoratet har gått ned med 35 prosent, mens antallet arbeidsskadedødsfall i trafikken i Arbeidstilsynets register er stabil. Registeret for arbeidsskadedødsfall fanger dermed sannsynligvis opp en større andel av arbeidsskadedødsfallene i trafikken de siste årene enn tidlig på 2000-tallet. 8

RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall Figur 4: Sammenligning av registrerte arbeidsskadedødfall i trafikken i Direktoratet for arbeidstilsynets register for arbeidsskadedødsfall og Vegdirektoratets data. 1.4. Arbeidsskadedødsfall i utsatte næringer Mens utviklingen på et overordnet nivå viser en nedgang i arbeidsskadedødsfall, finnes det stor variasjon dersom en grupperer dødsfall etter næringsområde. Tabell 1 viser at det i niårsperioden 2000-2008 var flest dødsfall i jord- og skogbruk med 91 dødsfall, noe som utgjør nesten en fjerdedel av alle arbeidsskadedødsfallene i perioden. Deretter følger, industrien (66), transport og kommunikasjon (64) og bygge- og anleggsvirksomhet (62). Arbeidsskadedødsfallene fra disse fire næringene utgjør hele 73 prosent av alle arbeidsskadedødsfallene i perioden, mens sysselsettingstallene utgjør under 30 prosent av alle sysselsatte i samme periode. Tabell 1 Arbeidsskadedødsfall fordelt på næring Næring:* 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Totalt Jordbruk og skogbruk 17 9 5 14 11 15 4 4 12 91 Industri 11 9 9 7 2 5 5 8 10 66 Transport og kommunikasjon 11 5 4 9 9 6 3 9 8 64 Bygge- og anleggsvirksomhet 6 4 10 10 2 11 8 5 6 62 Bergverksdrift og utvinning 4 4 0 3 3 2 0 2 3 21 Varehandel. Reparasjon av kjøretøyer og husholdningsartikler 1 2 4 4 1 2 2 1 2 19 Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleie 2 0 1 1 2 0 5 3 2 16 Offentlig forvaltning 3 2 1 0 1 2 0 4 1 14 Andre sosiale og personlige tjenester 0 0 1 1 5 2 0 0 4 13 Kraft- og vannforsyning 1 2 0 0 1 0 1 0 1 6 Helse- og sosialtjenester 0 0 1 0 0 0 2 1 1 5 Havbruk 1 0 0 0 0 1 0 1 1 4 Hotell- og restaurantvirksomhet 0 0 2 0 0 0 1 0 0 3 Undervisning 0 0 1 1 1 0 0 0 0 3 Ukjent 0 0 0 0 0 2 0 0 0 2 Finansiell tjenesteyting og forsikring 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Midlertidig for inv.selskap og hvilende selskap 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 9

Lønnet husarbeid 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Internasjonale organer og organisasjoner 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum 57 37 39 50 38 48 31 38 51 389 * Inndeling ihht NACE 2002 Tallene viser med andre ord at bygg og anlegg, industri, jord- og skogbruk, samt transport har en uforholdsmessig stor andel av arbeidsskadedødsfallene i forhold til sysselsettingen. Det er derfor naturlig å se nærmere på utviklingen innenfor disse næringene. 1.4.1. Bygg og anlegg 50 0,25 Arbeidsskadedødsfall pr år 40 30 20 10 0,20 0,15 0,10 0,05 Arbeidsskadedødsfall pr 1000 ansatte pr år 0 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 1979 1978 1977 1976 1975 1974 1973 1972 - Arbeidsskadedødsfall Arbeidsskadedødsfall pr 1000 ansatte Lineær (Arbeidsskadedødsfall pr 1000 ansatte) Figur 5: Arbeidsskadedødsfall i bygg og anlegg, 1972-2008 I figur 5 vises utviklingen i antall arbeidsskadedødsfall ansatte innenfor bygg- og anleggsnæringen. Langs venstre akse vises dødsfall i absolutte tall, mens antall dødsfall justert for antall ansatte vises langs høyre akse. Bygg og En 27 år gammel mann omkom etter å ha kommet i klem under et betongelement i Mandal kommune i Vest-Agder natt til torsdag. Politiet fikk meldingen klokken 23.43 onsdag om en arbeidsulykke på bedriften Nor Element på Gismerøya i Mandal kommune. En 27- åring var klemt under et betongelement som skulle løftes med kran. Patruljen meldte mannen død ved midnatt. Vi har varslet krimteknisk og skal nå varsle Arbeidstilsynet. Området er sperret av for nødvendige undersøkelser, sier operasjonsleder Asbjørn Enoksen i Agder politidistrikt til NTB. NTB 03.04.08 anleggsbransjen har i hovedsak hatt stigende sysselsetting siden 1990- tallet, og aktiviteten i 2007 er den høyeste i den gitte perioden. Antall arbeidsskadedødsfall i bransjen viser store variasjoner fra år til år, men i hovedsak langs en fallende kurve. På bakgrunn av økt aktivitet i bransjen er dette isolert sett en positiv utvikling. Det er likevel slik at en byggarbeidsplass er et komplekst miljø som typisk inkluderer en rekke aktører, noe som stiller krav til et godt samarbeid. I den senere tid preges byggenæringen av fallende konjunkturer, nedbemanning og redusert oppdragsmengde. Størst usikkerhet knytter det seg kanskje til problematikk knyttet til arbeidsinnvandring og sosial dumping. I den grad utenlandsk, midlertidig innleid arbeidskraft fører med seg arbeidsmiljø- og sikkerhetsutfordringer, kan en tenke seg en positiv effekt av at andelen og antallet av denne arbeidskraften reduseres. Samtidig er dagens utfordringer av en art som gjør at det ikke bare er mindre og useriøse aktører i bransjen som sliter. Tvert imot er det sannsynlig at nedgangssituasjonen og reduserte fremtidsutsikter kan sette arbeidsmiljøfokus under økt press på bekostning av reduserte kostnader. 10

RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall 1.4.2. Industri 50 0,25 Arbeidsskadedødsfall pr år 40 30 20 10 0,20 0,15 0,10 0,05 Arbeidsskadedødsfall pr 1000 ansatte pr år 0 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 1979 1978 1977 1976 1975 1974 1973 1972 0,00 Arbeidsskadedødsfall Arbeidsskadedødsfall pr 1000 ansatte Lineær (Arbeidsskadedødsfall pr 1000 ansatte) Figur 6: Arbeidsskadedødsfall i industri, 1972-2008 I figur 6 vises utviklingen i antall arbeidsskadedødsfall ansatte innenfor industrien. Langs venstre akse vises dødsfall i absolutte tall, mens antall dødsfall justert for antall ansatte vises langs høyre akse. Både i Norge og andre OECD-land er industriens andel av total sysselsetting trendmessig redusert over de siste 30 årene. Fram til midt på 1970-tallet var det økning i industrisysselsettingen. De seneste par tiår har sysselsettingen også i denne sektoren gått tilbake, og sysselsettingsandelen i industrisektoren er nå noe under 15 prosent. I tillegg til konjunktursvingninger og konkurransemessige forhold, vil sysselsettingen i industrien trolig reduseres som følge av produktivitetsforbedringer. Sysselsettingen i industrinæringen har hatt en noe fallende tendens i perioden sett under ett, men er fremdeles vesentlig og økende de årene. Antall arbeidsskadedødsfall i perioden viser totalt sett en klart fallende tendens. Samtidig synes denne å sammenfalle med sysselsettingstrenden i næringen. Isolert sett kan dette bety at økt aktivitet i seg selv vil utgjøre en risikofaktor. 11

1.4.3. Landbruk 50 0,25 Arbeidsskadedødsfall pr år 40 30 20 10 0,20 0,15 0,10 0,05 Arbeidsskadedødsfall pr 1000 ansatte pr år 0 1972 1974 1973 1975 1977 1976 1979 1978 1981 1980 1982 1984 1983 1986 1985 1988 1987 1990 1989 1991 1993 1992 1995 1994 1997 1996 1998 2000 1999 2002 2001 2004 2003 2005 2007 2006 Arbeidsskadedødsfall Arbeidsskadedødsfall pr 1000 ansatte Lineær (Arbeidsskadedødsfall pr 1000 ansatte) 2008 0,00 Figur 7: Arbeidsskadedødsfall i landbruk, 1972-2008 I figur 7 vises utviklingen i antall arbeidsskadedødsfall ansatte innenfor landbruksnæringen. Langs venstre akse vises dødsfall i absolutte tall, mens antall dødsfall justert for antall ansatte vises langs høyre akse. Sysselsettingen i primærnæringene har hatt en fallende tendens over lengre tid. Næringen har tradisjonelt vært utsatt mht. arbeidsskadedødsfall, og ligger fremdeles høyt i absolutte tall tross en fallende kurve. Sett i lys av en fallende og etter hvert relativt liten sysselsetting er primærnæringene fremdeles overrepresentert i statistikken. Landbruket er ei næring som skiller seg ut på mengde områder, bl.a. ved at jordbruksvirksomhetene ofte er familievirksomheter. Det er få virksomheter med heltidsansatte, men mange med deltids- eller sesongansatte. Mange arbeider lengre arbeidsdager enn en vanlig lønnsmottaker. Arbeidsoppgavene er mange og varierte og maskiner, særlig traktor, benyttes ofte. Halvparten av arbeidsskadedødsfallene i perioden 1989-2008 har tilknytning til traktor, 20 prosent skyldes fall i driftsbygning. Å være bonde innebærer en særegen livsførsel, hvor arbeid, hjem og fritid glir over i hverandre. 12

RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall 1.4.4. Transport 50 0,25 Arbeidsskadedødsfall pr år 40 30 20 10 0,20 0,15 0,10 0,05 Arbeidsskadedødsfall pr 1000 ansatte pr år 0 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 1979 1978 1977 1976 1975 1974 1973 1972 Arbeidsskadedødsfall Arbeidsskadedødsfall pr 1000 ansatte Lineær (Arbeidsskadedødsfall pr 1000 ansatte) 0,00 Figur 8: Arbeidsskadedødsfall i transport og kommunikasjon, 1972-2008 I figur 8 vises utviklingen i antall arbeidsskadedødsfall ansatte innenfor transport og kommunikasjon. Langs venstre akse vises dødsfall i absolutte tall, mens antall dødsfall justert for antall ansatte vises langs høyre akse. Transportsektoren i vid forstand har sett en økning i sysselsetting i perioden. Samtidig har antallet arbeidsskadedødsfall vist en fallende tendens, dog med store variasjoner fra år til år. I hovedsak er dette således en positiv utvikling i næringen som sådan. Det er likevel grunn til å presisere at sysselsettingstallene for bransjen også En mann (41) er fraktet til Notodden sykehus med ansiktsskader etter at han fikk aluminium over seg da han skulle laste varer fra en bil på Hjuksebø i Telemark. Ulykken ble meldt til politiet klokken 10.09 torsdag. - Mannen ble skadd i forbindelse med avlastning av varer fra en lastebil. Han falt ned fra lasteplanet, og fikk en aluminiumsgjenstand i ansiktet mens han lå på bakken, sier Danielsen. Nettavisen 12.02.04 inkluderer et betydelig antall ansatte innen for post-, tele, og kommunikasjonssektoren, yrker som forventes å ha en lavere risikoprofil enn de klassiske transportyrkene. Det kan derfor forventes at risikoprofilen for disse yrkene er noe høyere enn det som er indikert. Samtidig er de absolutte tallene også i ferd med å komme ned på et lavere nivå. I forlengelsen av dette er det også en utfordring å fange opp dødsfall som reelt sett skjer innenfor transport, men som inkluderer for eksempel innleid arbeidskraft. Dette er et resultat av at arbeidsskadedødsfall registreres på den næringskoden som den forulykkedes arbeidsgiver tilhører. En næringsgruppe som «utleie av personell» kan derfor fremstå som risikoutsatt. Dette minner oss om at det ved siden av næringsvise tall er sentralt å fokusere på utsatte arbeidssituasjoner og reelle årsakssammenhenger som ligger til grunn for arbeidsskader og arbeidsskadedødsfall 13

2. Kjennetegn ved arbeidsskadedødsfall Forrige kapittel viste i hvilke næringer arbeidsskadedødsfallene de siste årene har skjedd. Dette kapittelet vil ta for seg den utløsende årsaken til dødsfallene, når de skjer i løpet av året, og i hvilken region virksomheten den døde arbeidet for er registrert dødsfallene skjer. I tillegg vil kapittelet si noe om hvem som rammes fordelt på nasjonalitet, alder og kjønn. 2.1. Type arbeidsskadedødsfall Tabell 2 viser antallet arbeidsskadedødsfall fordelt på type ulykke. Når type ulykke registreres benyttes normalt en inndeling med 13 kategorier, hvor annet inngår. Denne kategorien er hyppig benyttet, og i perioden 2000-2008 topper annet statistikken med totalt 119 arbeidsskadedødsfall. For å forbedre informasjonen om type ulykke er kategorien annet delt inn i fire typer basert på de faktiske hendelsene: 1. veitrafikk, tog, helikopter, fly, 2. oksygenmangel, kvelning, drukning, dykking, 3. stanget av storfe, og 4. andre typer ulykker. De hyppigst forekomne ulykkestypene er veitrafikk, tog, helikopter, fly med 79 dødsfall i perioden foran klemt/fanget (71 dødsfall), fulgt av fall (65 dødsfall) og støt/treff av gjenstand (54 dødsfall). Det er verdt å merke seg at kategorien sammenstøt/påkjørsel ikke inkluderer trafikkulykker. Tabell 2: Arbeidsskadedødsfall fordelt på type ulykke Type ulykke 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Totalt Veitrafikk, tog, helikopter, fly 14 6 7 12 7 9 5 10 9 79 Klemt/fanget 7 7 5 6 10 4 5 15 12 71 Fall 9 8 6 10 6 9 8 3 6 65 Støt/treff av gjenstand 7 6 7 6 3 12 5 1 7 54 Oksygenmangel, kvelning, drukning, dykking 4 2 1 7 0 2 3 2 6 27 Sammenstøt/påkjørsel 4 2 4 1 3 3 1 2 3 23 Velt 3 4 2 0 5 1 0 1 3 19 Eksplosjon, sprenging, brann 5 1 1 2 0 1 1 1 2 14 Påført voldsskade 0 0 2 2 2 0 2 1 1 10 Andre typer ulykker 1 0 0 0 0 5 0 1 0 7 Elektrisk spenning 1 0 0 3 1 1 0 0 1 7 Stanget av storfe 1 1 1 1 0 0 1 0 1 6 Stukket/kuttet 1 0 2 0 1 1 0 1 0 6 Høy/lav temperatur 0 0 1 0 0 0 0 0 0 1 Kjemikalier 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Trusler om vold 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum 57 37 39 50 38 48 31 38 51 389 2.2. Arbeidsskadedødsfall etter måned Tabell 3 viser antallet arbeidsskadedødsfall i tidsperioden 2000-2008 fordelt på måned. Primært ser vi at det er en noenlunde jevn fordeling på de ulike månedene i året. Oktober skiller seg likevel noe ut med 45 dødsfall i perioden, ni flere enn i juli med 36 dødsfall og 19 flere enn i måneden med færrest dødsfall (november) i perioden. 14

RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall Tabell 3: Arbeidsskadedødsfall fordelt på måned Måned 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Totalt Januar 8 5 1 3 2 2 5 2 4 32 Februar 2 4 2 3 2 5 7 1 4 30 Mars 3 5 2 2 7 3 1 3 3 29 April 4 3 5 3 2 2 3 2 9 33 Mai 1 0 2 6 3 4 5 0 7 28 Juni 8 3 5 4 2 1 1 4 5 33 Juli 4 2 3 8 4 9 1 2 3 36 August 4 4 2 5 3 2 0 8 5 33 September 6 3 3 6 3 3 2 3 4 33 Oktober 10 3 8 3 1 8 4 6 2 45 November 3 2 3 2 4 5 0 4 3 26 Desember 4 3 3 5 5 4 2 3 2 31 Sum 57 37 39 50 38 48 31 38 51 389 2.3. Arbeidsskadedødsfall etter virksomhetsstørrelse Arbeidstilsynet har også sett på om det er en sammenheng mellom antall arbeidsskadedødsfall og virksomhetsstørrelse. Virksomhetsstørrelsen er en opplysning som kan hentes fra Arbeidstilsynets tilsynsdatabase. Antall sysselsatte i virksomhetene oppdateres når registeret ajourføres i forhold til Brønnøysundregisteret, noe som skjer kvartalsvis Vi har laget en tabell over arbeidsskadedødsfall fordelt på antall ansatte i virksomheten den døde arbeidet i for årene 2006 og 2007. Arbeidsskadedødsfall innenfor kategorien antall ansatte lik 0 topper lista. Deretter følger under 10 ansatte, dvs. summen av 1-4 og 5-9. Tall fra SSB viser at omtrent 30 prosent av norske arbeidstakere er sysselsatt i virksomheter som er enkeltmannsforetak eller har under 10 ansatte. Skal en si noe om overhyppighet og økt risiko må en beregne antall arbeidsskadedødsfall pr. 100 000 sysselsatte innefor kategorien. Beregningen viser en overhyppighet av antall arbeidsskadedødsfall i kategorien under 10 ansatte. Resultatene er imidlertid så usikre at de ikke er tatt inn i denne rapporten. Antagelsen om at de fleste arbeidsskadedødsfall skjer i små virksomheter er sannsynligvis riktig. Det samme har det svenske Arbetsmiljöverket vist i prosjektrapporten: Analys av utveckling av dödfall til följd av olyckor på arbedtsplatser, hvor det står «cirka 60 % av dödsolyckorna sker i företag med färre än 20 anställda». 2.4. Arbeidsskadedødsfall etter kjønn og alder Tabell 4 viser antallet arbeidsskadedødsfall fordelt på kjønn. Menn utgjør ca 95 prosent av alle dødsfallene i perioden. Kun 17 av 389 døde er kvinner. I fire av førstegangsmeldingene til Direktoratet for arbeidstilsynet mangler det opplysninger om kjønn. Tabell 4: Arbeidsskadedødsfall fordelt på kjønn 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Totalt Menn 52 36 35 48 36 47 30 35 49 368 Kvinner 2 1 4 2 2 1 1 2 2 17 Kjønn ikke oppgitt 3 0 0 0 0 0 0 1 0 4 Sum 57 37 39 50 38 48 31 38 51 389 Tabell 5 viser antallet arbeidsskadedødsfall fordelt på alder. Vi ser at aldersgruppen mellom 40 og 54 år er høyest representert i statistikken, noe som er naturlig siden de står for en høy andel av de sysselsatte sammen med gruppen i alderen 25-39 år. Hvis vi ser på gjennomsnittlig antall arbeidsskadedødsfall innenfor hver aldersgruppe 15

i perioden og sammenligner det med aldersfordelingen i sysselsettingen i landet i samme periode finner vi noen forskjeller. Den mest oppsiktsvekkende av dem finner vi hos aldersgruppen 55 og oppover. Sysselsatte over 55 år i perioden 2000-2008 utgjorde 17 prosent av alle sysselsatte, mens andelen av alle døde som følge av en arbeidsulykke over 55 år var nesten dobbelt så høy med 31 prosent. Næringen landbruk skiller seg klart ut når det gjelder alder hos de som rammes av ulykker. Rundt 30 prosent av arbeidsskadedødsfallene skjer hos personer som er over 67 år. Tabell 5: Arbeidsskadedødsfall fordelt på alder 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Totalt 15-19 0 1 0 1 2 1 1 1 2 9 20-24 1 3 7 4 0 1 2 1 1 20 25-39 15 12 14 11 13 15 6 7 10 103 40-54 21 8 9 15 8 19 11 10 22 123 55-66 14 9 5 12 12 9 6 8 12 87 >67 4 4 3 6 3 3 2 5 4 34 Alder ikke oppgitt 2 0 1 1 0 0 3 6 0 13 Sum 57 37 39 50 38 48 31 38 51 389 2.5. Arbeidsskadedødsfall etter region Tabell 6 viser antall arbeidsskadedødsfall fordelt på i hvilken av Arbeidstilsynets sju regioner virksomheten den døde var sysselsatt i er registrert. Vestlandet utpeker seg som den regionen med flest dødsfall i perioden med 89 eller 22,9 prosent av alle arbeidsskadedødsfall i perioden og er regionen med det høyeste antallet arbeidsskadedødsfall i fire av de ni årene i perioden. Regionen med færrest antall dødsfall i perioden er Oslo med 20 eller 5,1 prosent av alle arbeidsskadedødsfallene i perioden. Det må bemerkes at regionene er forskjellige mht sammensetning av næringer, antall virksomheter og antall sysselsatte. Tabell 6: Arbeidsskadedødsfall fordelt på region 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Totalt Oslo 1 1 2 2 4 2 3 3 2 20 Østfold/Akershus 7 3 8 6 5 3 4 4 4 44 Indre Østland 13 8 5 7 12 6 5 8 9 73 Sør-Norge 7 8 7 7 5 5 6 2 5 53 Vestlandet ** 12 7 9 9 5 15 4 11 17 89 Midt-Norge 11 6 4 13 1 12 6 7 7 67 Nord-Norge 6 4 4 6 6 5 3 3 7 44 Sum 57 37 39 50 38 48 31 38 51 389 Oppland, Hedmark og Buskerud Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder ** Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard og Jan Mayen 16

RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall 2.6. Arbeidsskadedødsfall etter statsborgerskap Arbeidstilsynet registrerer ikke rutinemessig statsborgerskap i forbindelse med arbeidsskadedødsfall. De siste årene har dette likevel blitt gjort så langt det har vært praktisk mulig ved at annet statsborgerskap enn norsk oppgis på førstegangsmelding. Tabell 7 viser en fordeling over statsborgerskap til de omkomne i årene 2006-2008. I 2006 forulykket 3 polske statsborgere i samme arbeidsulykke. I 2008 er 3 ukrainske statsborgere omkommet i arbeidsulykker i Barentsburg (Svalbard). Disse inngår i materialet. Tallene er såpass små at det er vanskelig å si hvorvidt det er tilfeldige utslag eller reell økning i andel ikke-norske statsborgere. Tabell 7: Arbeidsskadedødsfall fordelt etter statsborgerskap 2006-2008 2006 2007 2008 Totalt Norsk 24 33 41 97 Polsk 3 0 1 4 Ukrainsk 0 0 3 3 Svensk 0 1 1 2 Litauisk 1 0 1 2 Latvisk 0 0 1 1 Rumensk 0 0 1 1 Nederlandsk 0 1 0 1 Tysk 0 0 1 1 Albansk 1 0 0 1 Finsk 0 0 1 1 Ukjent 2 3 0 6 Sum ikke-norsk 5 2 10 17 Sum totalt 31 38 51 120 For å vurdere disse tallene er det nødvendig å sammenligne med antall sysselsatte med norsk og med utenlandsk statsborgerskap. Det er dessverre vanskelig å finne sikre tall på antall sysselsatte med utenlandsk statsborgerskap. SSB har oversikt over antall sysselsatte registrert med norsk statsborgerskap og de med korttidsopphold, dvs. inntil 6 mnd. For 4.kvartal 2007 er fordelingen slik: Antall sysselsatte registrert som norske: 2 484 000 og antall sysselsatte ikke registrert som norske: 64 297. Tall fra UDI viser at det i 2007 ble utstedt 74 736 tillatelser etter EØS-regelverket til borgere av de nye EUlandene. UDI s tall dekker ikke alle tjenesteytere. Tall fra Skattekontoret for Utenlandssaker viser 93 807 saker i 2007. En god del av disse er overlappende med UDI s saker, men ikke alle. Både UDI s tall og NAV EURES undersøkelsen viser til dels store geografiske forskjeller. Arbeidsinnvandring skjer over hele landet. Av saker behandlet i UDI i 2007 viser at Oslo, Rogaland, Buskerud og Hordaland har det største antallet saker. Skattekontoret for Utenlandssaker i 2007 viser en stor konsentrasjon for Oslo, Rogaland og Møre og Romsdal. Det er grunn til å anta at særlig verftsindustrien er årsaken til at Møre og Romsdal har såpass mange saker hos Skattekontoret for Utenlandssaker. Det er fortsatt byggenæringen som har det største omfanget av arbeidsinnvandrere og utenlandske tjenesteytere. UDI s tall viser at bygg- og anleggsnæringen stod for 27 prosent av innvilgede tillatelser i 2007. Formidling og utleie av arbeidskraft stod for 18 prosent av tillatelsene. Hittil har en stor andel av disse arbeidstakerne gått til byggenæringen. Industrien stod for 15 prosent av tillatelsene og landbruket er fortsatt en stor mottaker av arbeidsinnvandrere med 13 prosent av UDI s innvilgede tillatelser i 2007. Samferdsels-, handel- og hotell- og restaurantvirksomhet stod for 10 prosent av tillatelsene. SSB s statistikk over lønnstakere på korttidsopphold i Norge viser tilnærmet samme bransjeprofil. 17

Det er interessant å se i hvilke næringer de utenlandske arbeidstakerne i Arbeidstilsynets register for arbeidsskadedødsfall var sysselsatt i eller utleid til. I de tre årene 2006-2008 fordeler næringene seg slik: Bygg- og anlegg med 5 stk arbeidsskadedødsfall (inkl 2 fra utleievirksomhet), utvinning med 4 stk, bygging og reparasjon av skip med 2 stk, innsamling og håndtering av annet avfall med 2 stk, transport med 2 stk, produksjon av trevarer med 1, og produksjon av transportmiddel med 1 stk. I sum synes det som at næring er den beste indikatoren på risiko for å dø av ulykker i arbeidslivet. Selv om vi avdekker forskjeller i forhold til for eksempel geografi, kjønn, og alder, er disse i hovedsak relevante i den grad de reflekterer næring. Når eldre menn i små virksomheter er overrepresentert i statistikken er det på grunn av den næringen de arbeider i, ikke fordi de er eldre menn i små virksomheter. Dette betyr at bransjekunnskap og innsikt i kjennetegn ved arbeidsulykker som sådan fremstår som sentralt for forebyggende arbeid med denne problemstillingen. 18

RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall 3. Arbeidstilsynets tilsyn med arbeidsskadedødsfall 3.1. Tilsyn og reaksjoner Etter å ha mottatt melding om at en arbeidstaker er alvorlig skadet er det normalt tilsynsleder som avgjør om det skal gjennomføres tilsyn eller ikke. Ved arbeidsskadedødsfall er det vanlig å gjøre tilsyn. Unntak fra denne praksisen er dersom det er en trafikkulykke og i enkelte tilfeller når en gårdbruker er omkommet. I begge disse tilfellene er det kontakt mellom Arbeidstilsyn og politi. Det er ikke nødvendig at tilsynet må gjøres så tett opp til hendelsen som mulig, dvs. som en utrykning i bokstavelig forstand. Dette skyldes at etatens ansatte ikke skal belastes unødig med å komme tilstede før forulykkede eller skadede er kjørt bort, at politi og skadestedsledelse skal få gjort sitt nødvendige arbeid mht til avsperring og sikring og at det er liten sannsynlighet for at opplysninger mht hendelsesforløp og årsakssammenhenger går tapt selv om Arbeidstilsynet kommer til virksomheten den påfølgende arbeidsdag. Etter at tilsynet er gjennomført fyller inspektøren ut et internt rapportskjema, skriver tilsynsrapport til virksomheten og vurderer om det er brudd på bestemmelser i Arbeidsmiljøloven, eller forskrift til denne. Ved brudd på bestemmelsene blir det gitt pålegg om konkrete forbedringer og disse følges også normalt av krav om forebyggende tiltak og endringer i virksomhetens systematiske HMS-arbeid for å hindre liknende ulykker. I enkelte tilfeller velger Arbeidstilsynet å stanse alt eller deler av arbeidet på plassen. Dette gjøres dersom det er umiddelbar fare for at liknende hendelse kan skje igjen. 3.2. Utrykningstilsyn Arbeidstilsynets tilsyn og oppfølging av innmeldte alvorlige arbeidsulykker utgjør trolig etatens beste kilde til førstehånds kunnskap om alvorlige arbeidsulykker. I 2008 ble det gjort 683 tilsynsbesøk med tilsynsformen Ulykkesutrykking og i 302 av disse ble det gitt reaksjon, til sammen 583 reaksjoner. 18 av disse resulterte i politianmeldelse. 187 reaksjoner ble gitt med hjemmel i arbeidsmiljøloven (AML). og av disse er 91 stk er gitt med hjemmel i AML 18-5 Opplysninger, 36 gitt etter 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og 11 gitt etter 3-2. Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten. 396 reaksjoner ble gitt med hjemmel i forskrift. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr er hyppigst brukt, 144 tilfeller, dvs. 25 prosent av det totale antall reaksjoner. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter internkontroll, er benyttet i 138 tilfeller, dvs. 24 prosent og deretter følger Forskrift om stillaser, stiger, arbeid på tak m.m. med 26 tilfeller, dvs. 4 prosent av det totale antall reaksjoner. Om lag 70 prosent av utrykkingstilsynene foretas i bransjene som er dominerer blant arbeidsskadedødsfallene, dvs. bygg- og anlegg, landbruk, industri og transport. I 2008 var det totalt registrert 51 arbeidsskadedødsfall og som tidligere nevnt gjøres det normalt tilsyn etter disse ulykkene. Dette betyr at det er de fire bransjene også dominerer blant de alvorlige skadene, men det er svært stor forskjell på næringene mht hvor arbeidstilsynet ofte gjør et utrykkingstilsyn. Forskjell i meldeadferd kan være en mulig forklaring. Tabell 9: Tilsynsformen «Ulykkesutrykking» og arbeidsskadedødsfall i fire utvalgte næringer Næring Antall ulykkesutrykking 2008 Antall kontakter med reaksjon 2008 Antall arbeidsskadedødsfall 2008 Bygg- og anlegg 206 80 6 Industri 193 95 10 Transport 40 25 8 Landbruk 36 32 12 19

Ulykkestilsynene utgjør en spesiell populasjon, som forenklet sagt består av de antatt alvorligste hendelsene. De sier derfor ikke noe representativt om risikobildet i arbeidslivet. 3.3. Samarbeid med politi Når det har skjedd et arbeidsskadedødsfall er politiet alltid på plassen. Arbeidstilsynet og politi samarbeider tett i den første fasen hvor det arbeides med å kartlegge de faktiske hendelsene. Arbeidstilsynet kan be politiet avhøre bestemte personer og også be om hvilke spørsmål som skal besvares. Det er stor forskjell på Arbeidstilsynets og politiets rolle og myndighet i slike tilfeller. Arbeidstilsynet gjør tilsyn, politiet avhører vitner og noen vitner kan få status som anklaget. Under arbeidet med rapporter og vurderinger utveksler Arbeidstilsynet og politiet opplysninger. Denne korrespondansen er unntatt offentlighet. 3.4. Politianmeldelse for brudd på lov og forskrift Arbeidstilsynet kan gi pålegg om tiltak virksomheten skal gjennomføre. I tillegg vurderes det om det er brudd på lov eller forskrift hvor arbeidsgiver eller andre bør straffes.. Det er ikke alle saker som egner seg for rettssalen og Arbeidstilsynet må vise vilje til å benytte denne muligheten. Dersom Arbeidstilsynet finner at virksomheten bør straffes ber etaten om at politiet tar ut tiltale. Pr. i dag finnes det ingen oversikt over antall saker hvor Arbeidstilsynet anbefaler tiltale. Det er heller ingen oversikt over hvor mange saker som blir henlagt. Direktoratet for arbeidstilsynet utvikler nå rutiner slik at etaten får bedre oversikt over antallet og om hvordan saker utviker seg. Politiet har statistikk over anmeldelser på bakgrunn av arbeidsmiljølovgivningen, se tabell 10. Tabell 10: Anmeldelser, brudd på arbeidsmiljøloven. Opplysninger fra Politidirektoratet Årsak 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Arbeidsulykke, død 31 28 33 19 21 19 17 30 Arbeidsulykke, personskade 830 746 651 680 687 684 699 727 Internkontrollforskrift 8 8 6 5 16 3 8 9 Fare for arbeidsulykke 37 32 28 15 37 28 17 19 Ulovlig overtid 1 4 1 1 1 2 7 4 Yrkessykdommer 2 0 0 0 0 0 0 0 Arbeidsmiljølov, diverse 97 86 80 79 99 97 120 120 Sum 1006 904 799 799 861 833 868 909 20

RAPPORT: Arbeidsskadedødsfall 4. Arbeidstilsynets bidrag til forebygging av arbeidsskadedødsfall 4.1. Intern gransking i virksomheten Det er krav i AML 5-2 om at arbeidsgiver straks og på hurtigste måte skal varsle Arbeidstilsynet dersom en arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet. I 2007 mottok Arbeidstilsynet ca 2030 meldinger om arbeidsulykker og 627 av disse ble fulgt opp med tilsyn. I 2007 var det registrert 38 arbeidsskadedødsfall. For å forebygge ulykker, både alvorlige og mindre alvorlige er det av betydning at en virksomhet gransker seg mht hva som skjedde, hvorfor og hvordan unngå liknende tilfeller. Dette bør gjøres uavhengig av om Arbeidstilsynet kommer på tilsyn eller ikke. Egenaktivitet er av stor betydning for å øke bevisstheten om risiko på egne arbeidsplass. Arbeidstilsynet kan gi varsel om pålegg om intern gransking til virksomheter som melder om ulykker og hvor det ikke gjennomføres tilsyn I tillegg til varselet vedlegges sjekklister og skjema som kan være til hjelp under granskingen. Denne reaksjonen vil sannsynligvis bli hyppigere benyttet fra 2010. 4.2. God kompetanse i gransking av ulykker Kvaliteten på Arbeidstilsynets tilsyn eller gransking etter at det har skjedd en ulykke vil ha stor betydning for hvordan saken utvikler seg. Den konkrete ulykken er skjedd og det kan ikke endres, men både i virksomheten, i bransjen og i allmennheten vil en god saksbehandling vise at ulykker ikke er noe en må akseptere. Forståelse for årsaker og sammenhenger er nødvendig for å skrive en god rapport og for eventuelt å få saken inn for domstolen. 4.3. Risikovurderinger Kartlegging av risiko er nødvendig for å forebygge arbeidsulykker. Arbeidstilsynet har deltatt i en aksjonsuke sammen med flere andre tilsynetater. I perioden 20.-24. april 2009 gjennomførte tilsynsetatene rundt 900 tilsyn på en rekke virksomheter i Norge. Resultatene viser at 334 av de 561 besøkte små og mellomstore virksomhetene ikke har kartlagt farer og potensielle problemer godt nok. Tallene fra denne fellesaksjon i alle fylker i april viser at jo større virksomhetene er, desto bedre er de til å foreta risikovurdering av sin virksomhet. Mange små og mellomstore virksomheter (1-20 ansatte) har mangelfull skriftlig dokumentasjon på sine kartlegginger og vurdering av risiko. Resultatene viser at et flertall (76 prosent) av lederne i industrien har oversikt over hva som er de største risikoer i egen virksomhet, men fortsatt er det 24 prosent som ikke har en tilstrekkelig oversikt. I varehandelen var tilsvarende tall 58 prosent, mens det her var hele 42 prosent som ikke hadde god nok oversikt over de største farene i egen virksomhet. I bygg- og anleggsbransjen har de bra generell oversikt over potensielle farer i egen virksomhet. I denne bransjen mangler imidlertid en del på skriftlighet på og systematikk i risikoarbeidet. Resultatene fra aksjonen samsvarer bra med tidligere omtale av virksomhetstørrelse og forekomst av alvorlige arbeidsulykker. 4.4. Rapportering av antall arbeidsskadedødsfall Arbeidstilsynet rapporterer årlig antall arbeidsskader og arbeidsskadedødsfall til Eurostat og ILO. I etatens årsrapport til departementet og i publikasjonen årsrapport fra Arbeidstilsynet inngår også oversikter over arbeidsskadedødsfall i tillegg til arbeidsskader og arbeidssykdom. Det er flere utfordringer for å få mest mulig korrekte tall. Antall arbeidsskader får vi fra NAV og det er stor grad av underrapportering. Sammenligning med skadetall fra Trondheim legevakt tyder også på at det er ulik meldeadferd i de forskjellige bransjer og det er derfor vanskelig å uttale seg på generelt grunnlag om utviklingen er negativ eller positiv kun basert på NAV-data. Men 21

trenden i Arbeidstilsynets statistikk over antall meldte yrkesskader er tilsvarende som statistikken fra forsikringsbransjen (DAYSY), dvs. en noenlunde stabil nedgang i antall yrkesskader det siste tiåret. Statistikken over arbeidsskadedødsfall er mer komplett. Foruten meldinger fra arbeidsgivere og politi følger etaten med i media og fanger slik opp hendelser. Det er likevel en del problemer med å få komplette tall. Trafikkulykker er omtalt tidligere. Utenlandsk arbeidskraft og utenlandske virksomheter utgjør et annet problemområde hvor det kan være vanskelig å få opplysninger. Videre her etaten hatt varierende praksis mht dødsulykker i Forsvaret. Det må skilles mellom en krigssituasjon og de oppgaver som inngår i yrkesmilitæres ordinære arbeid. Og selv om arbeidsmiljøloven ikke gjelder for feltmessig øvingsvirksomhet som på en realistisk måte har til hensikt å øve forsvaret i å kunne virke effektivt i en krise- eller krigssituasjon, er det ikke akseptabelt med dødsfall og da bør også uakseptable konsekvenser av aktiviteten synliggjøres i statistikken. Statistikken er i seg selv ikke forebyggende, men en pålitelig statistikk kan si noe om utviklingstendenser. Virksomhetene kan benytte statistikken i sitt forebyggende arbeid. Statistikk og tall er fakta som ofte benyttes når arbeidsmiljøet er på dagsordenen i media og det er mange henvendelser fra bransjeforeninger, studenter og andre. Det er derfor viktig at Arbeidstilsynets registre er gode og pålitelige. 4.5. Regelverksarbeid Et lov- og regelverk som i størst mulig grad sikrer arbeidstakernes liv og helse er et forebyggende virkemiddel for Arbeidstilsynet. Herunder tilhører bestemmelser som sikrer myndighetene både kontrollmulighet og i neste omgang sanksjonsmidler mot de useriøse aktørene. Økt mobilitet av arbeidskraft over landegrensene har ført til behov for nye regler for å sikre myndighetene kontrollmulighet. Forskrift om ny obligatorisk melde- og registreringsordning for bemanningsforetak trådte i kraft 1. januar 2009. Forskriften krever at alle bemanningsforetak som driver utleie av arbeidskraft i Norge skal sende melding til Arbeidstilsynet. Det er innført flere klare krav som tar sikte på å bedre seriøsiteten med bemanningsforetakene (- krav til navngitt, fast representant i Norge for utenlandske foretak, krav til organisering, økonomi og til at virksomheten er lovlig registrert i Enhetsregisteret og hos Skatteetaten - et søkbart register er å finne på Arbeidstilsynets nettsider). Innleie av arbeidskraft var fra 1. mars 2009 kun tillatt fra virksomheter som er registrert i Arbeidstilsynets register, og bemanningsforetak som ønsker å drive virksomhet i Norge må være registrert. Utvidelsen av Arbeidstilsynets sanksjonsmyndighet i lov om allmenngjøring av tariffavtaler og utlendingsloven, gir Arbeidstilsynet samme myndighet til å bruke pålegg, stansing og tvangsmulkt som vi har etter arbeidsmiljøloven. Fra 1. januar 2007 gjaldt reglene om allmenngjøring for byggebransjen i hele landet, dvs at Arbeidstilsynet kan følge opp alle landets byggeplasser med samme krav til lønns- og arbeidsvilkår. En annen forebyggende bestemmelse er ordningen med identitetskort (ID-kort) på bygge- og anleggsplasser som trådte i kraft 1.1.2008. Alle virksomheter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, både norske og utenlandske, er pålagt å utstyre sine arbeidstakere med ID-kort for å kunne identifisere hvem en person er og hvem personen arbeider for. Byggherreforskriften er endret og endringene trådte i kraft 1.1.2010. Byggherren er en svært viktig aktør for å skape et sikkert arbeidsmiljø på byggeplassen og slik unngå både alvorlige skader og arbeidsskadedødsfall. En mer tydelig forskrift vil være viktig for etatens tilsyn i bygg- og anleggsbransjen. Et annet lovarbeid av direkte betydning for det ulykkesforebyggende arbeidet, er bestemmelsen om at arbeidsgiver, dvs. virksomhetens øverste leder, har plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Opplæringen har bl.a. som mål å gi arbeidsgiverne kunnskap om hvordan det skal arbeides systematisk med helse-, miljø og sikkerhet i virksomheten. 22