Cape Town 2011 Education International 6 th World Congress Ressurshefte 2011: Building the Future through Quality Education Om EIs 6. verdenskongress Cape Town 2011 Education International 6 th World Congress Education International Internationale de l Education Internacional de la Educación Bildungsinternationale 2011 www.utdanningsforbundet.no 2011
Ressurshefte 2011: Building the Future through Quality Education. Om EIs 6. verdenskongress Sentralstyret i Utdanningsforbundet vedtok i 2008 at Utdanningsforbundet årlig skulle utgi et ressurshefte om sentrale internasjonal utviklingstrekk og aktiviteter som påvirker nasjonal utdanningspolitikk. Et hovedformål med å utgi et slikt hefte er å vise omfanget av og kompleksiteten i det internasjonale arbeidet, og å vise viktigheten av å styrke bevisstheten rundt sentrale internasjonale begreper og prosesser. Ressursheftet for 2010 het Internasjonale trender i utdanning, i år er temaet viet Education Internationals 6. verdenskongress i Cape Town i juli 2011. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf. 24 14 20 00 post@utdanningsforbundet.no
3 Innledning... 4 Presentasjon av Education International... 5 Hva er Education International?...5 Hvem representerer EI?...5 Hvordan foregår de politiske beslutningsprosesser i EI?...6 EIs 6. verdenskongress... 7 Tema...7 EIs utdanningspolitiske dokument...7 Resolusjonene... 10
4 Sentralstyret vedtok i sak 175/08 at Utdanningsforbundet skal utgi et årlig ressurshefte om sentrale internasjonale utviklingstrekk og aktiviteter som påvirker nasjonal utdanningspolitikk. I fjor var første gang det ble laget et slikt ressurshefte, den gang var søkelyset på en rekke internasjonale trender i utdanning. I år holder vår internasjonale lærerorganisasjon Education International (EI) sin sjette verdenskongress. Stedet er Cape Town i Sør-Afrika og tidsrommet er 21. til 26. juli. Årets ressurshefte handler av den grunn dels om EI mer generelt og dels om å bli kjent med den politiske agendaen på verdenskongressen i sommer. I en stadig mer globalisert verden er alliansebygging internasjonalt helt sentralt for Utdanningsforbundet som samfunnsaktør. Gjennom vårt medlemskap i EI, er vi en del av en verdensomspennende allianse av lærerorganisasjoner som står samlet i arbeidet for felles målsettinger med utdanningspolitikken. Eksempler på slike felles mål er en bred tilnærming til utdanningens betydning for samfunnet og utdanning som en menneskerett. Det internasjonale arbeidet har de senere årene økt i omfang. Utdanningsforbundet mener at kjennskap om hva som skjer internasjonalt er nødvendig for å kunne bygge gode nasjonale og offentlige utdanningssystemer. Utdanningsforbundet ønsker å være en viktig arena for kunnskap og debatt. Forståelse og innsikt i sammenhenger kan gi tillitsvalgte og medlemmer muligheten til å være kritiske og konstruktive samfunnsdebattanter. Slik kunnskap og forståelse er relevant for å forstå forhold i eget land og for å utvikle solidaritet med lærere, førskolelærere, ledergrupper og annet utdanningspersonell i andre deler av verden. Målgruppen for dette ressursheftet er primært Utdanningsforbundets tillitsvalgte. I tillegg håper vi at en rekke medlemmer vil finne innholdet interessant og tankevekkende. Heftet er tilgjengelig på Utdanningsforbundets hjemmesider, og kan inngå som materiale i tillitsvalgtopplæring. Årets ressurshefte blir offentliggjort til, og vil bli brukt aktivt på det sentrale kurset om internasjonalt perspektiv, som avholdes i månedsskiftet mars/april 2011. Når EI er tema er det noen spørsmål som det er naturlig å stille seg. Hvilken betydning har det for Utdanningsforbundet at vi engasjerer oss i EI? Hva har Utdanningsforbundet å bidra med og hva kan vi lære av andre når det gjelder fagbevegelsens rolle i utviklingen av et globalisert samfunn? I dette ressursheftet er disse spørsmålene sentrale. Før vi kan drøfte dette er det nødvendig å bli mer kjent med hva slags organisasjon EI er og hvordan den fungerer. Dernest er det viktig å få oversikt over hvilke saker som skal opp på årets verdenskongress og hvilke problemstillinger de reiser. Det er ikke unaturlig å se disse sakene i lys av Utdanningsforbundets verdier og prinsipper, og i forhold til saker vi har på dagsorden her hjemme. Vi ønsker derfor at dette ressursheftet kan bidra til gode debatter om videreutviklingen av utdanningssystemer, så vel globalt som nasjonalt.
Et annet hovedformål med å utgi et årlig hefte er å vise omfanget og kompleksiteten i det internasjonale arbeidet vi er engasjert i, og å styrke bevisstheten rundt sentrale internasjonale begreper og prosesser. 5 Ressursheftet er utarbeidet i avdeling for profesjonspolitikk ved Ingrid Convery og Harald Skulberg. Education International (EI) er verdens største globale fagforening, og representerer mer enn 30 millioner lærere, førskolelærere, forskere og annet utdanningspersonell. Organisasjonen har 402 medlemsorganisasjoner fra 173 land og områder. EI er den eneste globale verdensorganisasjonen som representerer utdanningspersonell fra alle deler av verden og forener lærerne der de er og arbeider. Organisasjonen er således den globale stemmen for utdanningssektoren. EI er uavhengig av alle regjeringer og har et eget styre. Den er ikke underlagt noe politisk parti, religiøs bevegelse eller ideologisk retning. En overordnet utdanningspolitisk målsetning for EIs arbeid er barns rett til offentlig finansiert utdanning av god kvalitet. Slik utdanning er et gode og en menneskerett. De nasjonale myndighetene i hvert enkelt land har ansvar for at alle kvinner og menn, jenter og gutter har tilgang til utdanning. EI forsvarer rettighetene til alle lærere og studentene de underviser. De bidrar i arbeidet med å utvikle demokratiske organisasjoner. Solidaritet og gjensidig samarbeid er en sentral del av dette arbeidet. EI kjemper mot diskriminering og rasisme i utdanningssektoren og i samfunnet for øvrig. EI inngår i den internasjonale fagbevegelsen (International Trade Union Confederation som forkortes til ITUC). Sammen med andre globale fagforeninger danner de en sammenslutning av globale fagforeninger i Council of Global Unions (CGU). I 2005 etablerte EI et forskningsnettverk (EI Research Network). Utdanningsforbundet er blant organisasjonene som er representert i nettverket som består av personer med utrednings- og forskningsansvar i EIs medlemsorganisasjoner. Medlemmene i nettverket møtes en gang i året. De utveksler ideer og kommer med innspill til temaer og problemstillinger der det er behov for forskning og dokumentasjon. I tillegg bidrar de til å spre informasjon om prosjekter, forskningsresultater og ulike databaser som kan være av nytte for de enkelte organisasjonenes utredningsarbeid. EI representerer ansatte i utdanningssektoren fra hele verden. Medlemsorganisasjonene har ulike kriterier for hvem de organiserer. Noen organiserer kun lærere som arbeider i deler av sektoren, som
6 for eksempel førskolelærere, mens andre organiserer alle som er ansatt på skolen, fra vaktmester til spesiallæreren. EI har derfor ingen kriterier om at medlemsorganisasjonene kun skal organisere lærere med godkjent lærerutdanning. EIs medlemsorganisasjoner organiserer ansatte i både offentlig og privat sektor. Et kriterium for å bli medlem i EI er at organisasjonen har en demokratisk struktur og har representasjon i hele landet. Etter hver kongress oppnevner styret i EI en ekspertgruppe for medlemskap. Hvis en organisasjon søker medlemskap og det ikke er tydelig for styret at organisasjonen fyller alle kriteriene, vil denne gruppen vurdere søknaden og komme med et råd til styret. Kongressen er EIs øverste beslutningsorgan og arrangeres hvert fjerde år. Kongressen fatter de overordnede politiske vedtak. I tillegg presenteres politiske dokumenter, strategier for iverksetting og rapporter som baserer seg på tidligere vedtatt politikk. Kongressen velger styre Styret består av 26 medlemmer, og plassene er fordelt på følgende måte: President 5 visepresidenter o En fra hver av de fem regionene (se eget punkt under) 10 regionale seter o To fra hver region, en kvinne og en mann Ni åpne seter. Tillitsvalgte i medlemsorganisasjoner fra hele verden kan stille til valg på disse styreplassene I tillegg har generalsekretæren fast plass i styret. Alle medlemmene i styret velges for en periode på fire år og kan gjenvelges to ganger det vil si at de kan sitte i styret totalt 12 år. Det er ingen tidsbegrensninger for generalsekretæren. Styret tar beslutninger mellom kongressene og skal møtes minst en gang i året. Minst tre medlemmer av presidentskapet (president, generalsekretær og visepresidentene) skal være kvinner. De skal møtes minst én gang mellom styremøtene. Haldis Holst, 1. nestleder i Utdanningsforbundet, har vært visepresident fra Europa siden 2009. Hun stiller til gjenvalg som visepresident på EI-kongressen i sommer. Status of Women Committee er etablert som et rådgivende organ til styret og består av alle kvinnene i styret. Komiteen skal gi råd om likestilling for kvinner og jenter i samfunnet, i utdanningssektoren og i fagbevegelsen. I tillegg behandler denne komiteen minoritetsspørsmål og diskrimineringssaker. EI har etablert fem regioner. Regionene velger et styre som har rådgivende funksjon overfor styret i saker som berører regionen. I tillegg kan regionen utvikle og iverksette politikk overfor regionale beslutningsstrukturer og representere EI i disse organene/organisasjonene.
Regionene er delt inn på følgende måte: Afrika Nord-Amerika og Karibia Asia og Oseania Europa Latin-Amerika. 7 Kongressen arrangeres på rundgang i de fem regionene, denne gangen i den afrikanske regionen. I tillegg til at kongressen behandler og vedtar politiske dokumenter og velger styret, legger EI til rette for foredrag, paneldebatter, og erfaringsutveksling innenfor prioriterte tema. Dette skjer i form av seminarer og workshops i forkant av kongressen (såkalte pre-congress events ) og gjennom parallellsesjoner en dag under kongressen (på engelsk breakeout sessiones ). Hovedtema for årets kongress, Building the Future through Quality Education, danner rammen rundt følgende undertema: Achieving Quality Education Inclusive Quality Education for an Inclusive Society Trade Unions Working Together at National and International level Future of the Education beyond the Economic Crisis Disse temaene danner rammen for de politiske dokumentene (resolusjonene, politikkdokumentet og program/budsjett) og temaene som diskuteres på seminarene og parallellsesjonene. Nedenfor følger en kort beskrivelse av politikkdokumentet samt forslag til resolusjoner utarbeidet av styret i EI. Prosessen frem til et overordnet politikkdokument For første gang skal EI utarbeide en overordnet politisk plattform for organisasjonen. Arbeidet med å utvikle og formulere et slikt dokument i en organisasjon som EI, er en utfordrende oppgave. EI har 402 medlemsorganisasjoner over hele verden, og har fire offisielle språk. Arbeidet startet i 2010 med å redegjøre for EIs utvikling og vedtatte politikk siden etableringen av organisasjonen i 1993. Dette skulle danne grunnlaget for EIs politiske plattform i et bredt perspektiv. EI sendte deretter ut dokumentet på høring til medlemsorganisasjonene for å få innspill og kommentarer. På bakgrunn av høringsuttalelser og diskusjoner i styret, ble et nytt utkast utarbeidet og sendt ut på høring.
8 Intensjonen var at medlemsorganisasjonene skulle få mulighet til å påvirke utviklingen av dokumentet i flere faser av arbeidet. Utdanningsforbundet har gitt innspill ved begge anledninger og fått gjennomslag for flere synspunkt og endringsforslag. I Utdanningsforbundets innspill har vi forsøkt å vektlegge argumenter som vi mener EI og medlemsorganisasjonene kan bruke politisk i møte med aktører på ulike nivå: sosiale parter, nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner og fora. Vi har også trukket frem noen overordnede problemstillinger som vi mener lærerorganisasjonene i EI kan drøfte mer inngående, for eksempel utviklingstrekk som innsnevrer utdanningens rolle, funksjon og betydning. I mars 2011 behandlet styret dokumentet for siste gang og medlemsorganisasjonene vil få en siste sjanse til å påvirke dokumentet før det presenteres på kongressen i Cape Town. Med bakgrunn i denne prosessen vil det ikke bli åpnet for endringsforslag under selve kongressen. Det er imidlertid utarbeidet en resolusjon, Resolution on the Education Policy Paper, som skal debatteres og vedtas på kongressen. Innholdet i det utdanningspolitiske dokumentet: Dokumentet tar utgangspunkt i kongressens overordnede tema; Building the Future through Quality Education. Policydokumentet starter med en innledning som beskriver EIs verdigrunnlag etterfulgt av åtte kapitler som tar for seg hovedpilarene i EIs utdanningspolitiske- og fagforeningspolitiske plattform. De åtte kapitteloverskriftene er: 1. Promoting Education as a Public Good EI presiserer at all utdanning skal være av god kvalitet og er et offentlig ansvar, og at utdanning ikke er en handelsvare. Det legges vekt på at det er et stort behov for solidaritet på tvers av landegrenser i nedgangstider. Viktigheten av at regjeringer ratifiserer og implementerer internasjonale konvensjoner og reguleringer understrekes (som for eksempel ILOs kjernekonvensjoner). 2. Improving the Quality of Education Det viktigste i dette kapittelet er EIs definisjon av kvalitet i utdanningen: EI defines quality education in terms of context and culture. Quality is neither onedimensional nor straightforward. Quality education is defined by its inputs (including students, teachers qualifications, working conditions, class-size and investment in education); by the education process (including teaching, parenting and related processes of learning) and by projected outcomes (including social, cultural, economic and environmental needs). A contextual approach to quality is never deterministic, as it is contingent upon creativity and constant development. I tillegg nevnes viktigheten av forskning og profesjonalitet i læreryrket. EI understreker sin motstand mot en instrumentell tilnærming til evaluering av utdanning og av lærere.
3. Promoting Equality through Inclusive Education EI understreker at det er myndighetenes ansvar at alle har tilgang til kvalitetsutdanning som tilfredsstiller deres behov. EI presiserer at myndighetene bør legge til rette for undervisning som inkluderer alle. Skolene må ha tilstrekkelige støttefunksjoner og alle elever, uansett behov, skal ha tilgang til høyere utdanning. Likestilling har en sentral plass i et inkluderende utdanningssystem. Så vel lærerutdanning som etterutdanning må ta høyde for målet om et inkluderende utdanningssystem. 9 4. Promoting Teaching as a Profession I dette kapitlet legger EI vekt på at lærere må bli anerkjent som en profesjon. Myndigheter og ledere må respektere lærernes profesjonelle handlingsrom og akademiske frihet. Lærerne er ansvarlige for å utvikle egne etiske retningslinjer og verdier for profesjonen og selv ta ansvar for å etterleve dem. EI og medlemsorganisasjonene må arbeide for å øke lærernes status. EI presiserer at de som ivaretar støttefunksjonene i skolen skal ha lik status og rettigheter som lærerne. 5. Strengthening Trade Unions as an Essential Part of Civil Society Det understrekes at uavhengige, demokratiske og representative fagforeninger for lærere er effektive bidragsytere i utviklingen av utdanningspolitikk nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Fagforeninger spiller en nøkkelrolle i trepartssamarbeidet og som en del av et regulert arbeidsliv. EI viser til at alliansen med frivillige organisasjoner gjennom Global Campaign for Education er viktig i arbeidet med å oppnå EFA, Education for all. 6. Promoting Solidarity in Education at the International Level Internasjonalt samarbeid og erfaringsutveksling er viktig i arbeidet med å utvikle utdanningspolitikk i dagens globaliserte verden. EI representerer en internasjonal fagbevegelse, der partnerskap og solidaritet blir verdsatt, og ikke endres i motgang og kriser. EI presiserer at vi må vie spesiell oppmerksomhet til Afrika der behovet for langsiktig utvikling er stor. EI legger videre vekt på at utdanning ikke er en handelsvare som skal brukes for å oppnå profitt. 7. Improving the use of Technology for Quality Education EI ser verdien av ny teknologi og presiserer at dette gir flere muligheter for lærerne i undervisnings- og opplæringsprosesser. Ny teknologi krever at lærerutdanningsinstitusjonene tilpasser sin undervisning til denne. 8. Promoting Education for Living and for Life Dette kapitelet understreker viktigheten av etter- og videreutdanning for lærere (livslang læring). Det presiseres at dette er spesielt viktig i yrkesopplæringen og i høyere utdanning. Utdanningsinstitusjonene må være fleksible og relevant i forhold til sosiale, økonomiske og teknologiske endringer.
10 Mulige temaer til diskusjon i gruppearbeid: Hvilke tiltak er nødvendige fra myndighetenes side for å bevare retten til utdanning som en menneskerett og et offentlig gode? Hva vil være hovedutfordringene for å rekruttere, kvalifisere og profesjonelt utvikle kvalitativt gode lærere/førskolelærere? Hvordan kan vi sikre at utdanning blir mer inkluderende og bidrar til sosial rettferdighet? Hvordan kan vi sammen sikre at lærerorganisasjoner får en sterkere stemme for utdanning i de neste tjue årene? Resolusjonene danner grunnlaget for EIs politiske plattform. Alle medlemsorganisasjonene kan sende inn resolusjonsforslag som vil bli lagt frem for kongressen. I tillegg utarbeider EI-styret forslag til resolusjoner. Utkastene til resolusjonene som er beskrevet nedenfor er fremmet av styret. Det presiseres at det kan bli foretatt endringer under styremøtet og kongressen. De endelige resolusjonene foreligger ikke før etter kongressen. Resolution on Teacher Migration and Mobility Mobilitet og migrasjon er et sentralt tema internasjonalt, også i fagbevegelsen. EI argumenterer for viktigheten av å ivareta rettighetene til lærere som reiser til andre land for å arbeide. EI vil arbeide mot hjerneflukt og utnytting av lærere. EI anerkjenner samtidig at mobilitet kan være viktig og positivt, men vil sikre at den enkelte arbeidstakers rettigheter blir ivaretatt. Resolution on Education Unions Mobilising Against Climate Change Resolusjonen vektlegger ansvaret som hviler på lærerorganisasjoner når det gjelder arbeidet mot endringer i klima og miljø. EI oppfordrer medlemsorganisasjonene til å bevisstgjøre medlemsmassen, være null-utslippsarbeidsplasser, og ta med klimaperspektivet i kollektive forhandlinger. EI argumenterer for at hver enkelt arbeidsplass skal engasjere seg i dette arbeidet. EI vil bl.a. organisere en årlig global rundebordskonferanse om miljø, og etablere en Task Force (arbeidsgruppe) som skal arbeide for mobilisering mot klimaendringer. Resolution on Organising Student Teachers, Early-Stage Teachers and Researchers EI erkjenner at gjennomsnittsalderen på lærere blir stadig høyere. I resolusjonen tas det til orde for å henvende seg til studenter, nyutdannede lærere og forskere. EI oppfordrer organisasjonene til å
utarbeide spesielle tiltak for å tiltrekke seg og beholde disse gruppene i læreryrket og i fagforeningene. 11 Resolution on Respect for Diversity EI skal arbeide for at rettighetene til utdanningspersonell ikke skal ha diskriminerende innhold. EI oppfordrer til å skape inkluderende skoler og -undervisning, og å arbeide for et godt arbeidsmiljø for lærere der alle får likeverdig behandling. Resolution on Education Support Staff EI vil med denne resolusjonen gi anerkjennelse til arbeidet som utføres av de såkalte støttefunksjonene i skolen, og vil arbeide for at de skal ha sin rettmessige plass i utdanningssystemet. Fagforeningene oppfordres til å kjempe for deres lønn- og arbeidsvilkår. Resolution on Sustained Funding of Public Education and the Impact of the Economic Crisis EI og mange av EIs medlemsorganisasjoner er hardt rammet av finanskrisen. Denne resolusjonen skal gi politisk retning til arbeidet med å møte/demme opp for konsekvensene av finanskrisen i offentlig sektor generelt og i utdanningssektoren spesielt. Det betyr bl.a. å arbeide mot nedskjæringer i utdanningssektoren nasjonalt, hindre at regjeringer bruker finanskrisen som unnskyldning for å pålegge studenter og familier økte utgifter. EI argumenterer for et mer regulert finansmarked. Det presiseres at utdanning er en menneskerett og at det ikke er et alternativ å gå på akkord med menneskerettene for å løse finanskrisen. EI ønsker å øke det internasjonale samarbeidet for å påvirke myndigheter og multilaterale organisasjoner Resolution on the Future of the Teaching Profession Resolusjonsteksten er bygd opp med en introduksjon som fanger opp mange av momentene fra vår (Opplæringslovens) gamle formålsparagraf og som setter fingeren på hva som skjer når New Public Management-metoder slippes løs på skolen. Eksempelet på dette er penger-følger-eleven, og andre økonomiske insentiver, samt et testvelde som ikke har utarbeidet de riktige styringsverktøyene, og måler feil eller for få ting hos eleven. Deretter følger tre strategiske prinsipper som fremheves som grunnleggende: Lærerens betydning for et utdanningssystem av høy kvalitet, anerkjennelsen av lærere og deres fagforeninger som jevnbyrdige partnere i arbeidet med å oppnå gode utdanningssystemer og viktigheten av å opprette vennskapsskoler på tvers av landegrensene. Resolution on Recruitment and Organising I resolusjonen legges det vekt på utfordringer knyttet til at medlemmer i fagforeningene blir færre og eldre, til privatisering som bidrar til fragmentering og redusert investering i utdanning og dermed til en reduksjon i antall lærere. EI-styret oppfordrer alle medlemsorganisasjonene til å arbeide målrettet med å fremme fagforeningsbevissthet i alle ledd av utdanningssystemet. EI skal gjennomføre kampanjer og samarbeide med andre globale fagforeninger for å sette i gang debatt om rekruttering og påvirke internasjonale aktører.
12 Resolution on defending freedom of association and collective bargaining Denne resolusjonen bekrefter at en av EIs hovedformål er å forsvare arbeidstakeres fundamentale rettigheter og arbeide for at nasjonalstatene ratifiserer ILOs kjernekonvensjoner. EI fordømmer alle overgrep mot arbeidstakere og gir sekretariatet i oppdrag å lansere en kampanje i forsvar for alle fundamentale rettigheter. Denne resolusjonen er lansert som et svar på at opparbeidede rettigheter er under press i mange deler av verden. Regionale resolusjoner Det vil for første gang bli utarbeide resolusjoner fra alle de fem regionene. De vil ta for seg regionale utdanningspolitiske utfordringer. I resolusjonen for Europa ber EI om at regjeringene øker rekrutteringen av høyt utdannede lærere til alle nivåer i utdanningssystemet. Sosial dialog og kollektive forhandlinger må prege kontakten mellom arbeidsgivere innenfor utdanningsområdet og lærerorganisasjoner. EI ber også om at politikerne må utarbeide og iverksette en politikk som sikrer utdanningssystemer med høy kvalitet. Utdanningen skal være preget av likeverd og den skal være bærekraftig. Regjeringene oppfordres til å føre en rettferdig og progressiv skattepolitikk for at investeringene til utdanningsområdet kan økes og at privatisering og kommersialisering kan unngås.
Mulige temaer til diskusjon i gruppearbeid: 13 Kan dere se sammenfallende temaer som vektlegges i EI og i Utdanningsforbundet? Diskuter EIs definisjon av kvalitet i utdanning. Kan Utdanningsforbundet stille seg bak denne definisjonen? Resolusjonen om internasjonal solidaritet: Hvorfor er utviklingssamarbeid en av EIs kjernevirksomheter og hvordan kan dette arbeidet bidra til å implementere EIs politikk? Utdanningsforbundet arbeider med å utvikle en profesjonsetisk plattform. Følgende avsnitt er hentet fra EIs policydokument: Teaching is a profession that lies at the heart of social, cultural and economic development. It is crucial to transmitting and implanting social values, such as democracy, equality, tolerance, cultural understanding and respect for each person s fundamental freedoms. The profession should have a set of professional standards, ethics, conditions and rights. These should be similar to professional and ethical standards for other professional groups which require comparable qualifications. The professional standards in the teaching profession should be applied to teachers at all level, in both the public and the private sector. The basis for such professional standards should be inculcated during teacher education programmes. På hvilken måte kan dette være relevant for debatten i Utdanningsforbundet?
14
Alle publikasjoner fra Utdanningsforbundet finnes på www.utdanningsforbundet.no
Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon 24 14 20 00 Faks 24 14 21 00 post@ utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no