Human Rights Alert Norway (HRA-N) er en Non Governmental Organisasion menneskerettsorganisasjon (NGO) som jobber for å forhindre brudd på grunnleggende menneskerettigheter i Norge. HRA-N er i norsk sammenheng en liten organisasjon Vårt verdigrunnlag er forankret i Lov om Menneskerettigheter (1999)HRA-N har jobbet med mange type saker, bl.a i forhold til NAV, pasientskade og klager til ulike instanser som bl.a fylkesmenn og sivilombudsmann, og i forhold til barnevernsaker som det dreier seg om i dag. Advokater dokumenterer at så mye som 80% av bv-sakene der barnevernet velger å skille barnet fra mamma og pappa for hele livet, er unødvendige omsorgsovertagelser. Dette grunnet manglende omsorgssvikt, eller manglende støttende tiltak fra barnevernet som kan kompensere for lettere omsorgssvikt grunnet lav økonomi, omsorgsbyrde eller kultur utfordringer. Dette er alvor. Når man også ser at like stor prosent andel (80%) av fosterbarna får ødelagte liv der psykiske sykdommer, rus og uføre blir deres bane, kan man spørre seg om dette er resultatet av unødvendige omsorgsovertakelser. Helsevesenet gikk bort fra å skille foreldre og barn allerede på 70 tallet. Mange kjempa for at barn og foreldre skulle få vere sammen med barna sine ved sykehusbehandling, og mellom dem var daværende helsedirektør Karl Evang, og mange kloke ord ble sagt. Dette resulterte i at foreldre fikk lovfestet rett til dette, for å forebygge psykiske skader hos barna pga adskillelsen. I forhold til de bv-saker vi har jobbet med kan vi dele disse i tre: 1. Reelle saker hvor barn av ulike årsaker ikke kan eller bør bo sammen med sine biologiske foreldre. Årsaker kan være vold, seksuelle overgrep eller rus. 2. Saker hvor familien har lite ressurser av en eller annen årsak, enten det er av økonomiske eller helsemessige grunner, og hvor hjelpetiltak kunne avhjulpet situasjonen i barnets hjem. I denne gruppen kommer også barn og foreldre med ulike funksjonshemminger, ofte skjulte, som barn med AD/HD, Asbergers, Autisme m.m. inn Ofte bruker foreldrene til barn med slike skjulte funksjonshemminger opp kreftene sine på å kjempe mot en kunnskapsmangel hos bv-ansatte som setter både liv og helse i fare for en god del av de klientene de skal "hjelpe". 3. Den siste gruppen inneholder de som aldri burde hatt kontakt med bv. Ressurssterke familier som ofte får en anonym bekymringsmelding fra en misunnelig nabo eller har hatt en diskusjon ang. barna på skoler og i barnehager som respektive rektorer og ledere ikke liker. Vi har også eksempler på at en del av disse sakene er direkte hevn fra bv-ansatte etter at de det gjelder har tatt til motmæle overfor ett
system som ser ut for å være totalt ute av kontroll. Vi burde kanske tatt med en 4. gruppe: Innvandrere med en annen kultur, språk og verdier enn hva vi nordmenn har. Her brytes loven konsekvent ved at det ikke alltid brukes tolk, ikke opplyses eller feilinformeres om rettigheter, og de blir ofte sykeliggjort og mistenkeliggjort i forhold til sin kultur. Vi har ofte spurt oss: er den norske kulturen feilfri? Kanskje har vi mye å lære fra nettopp denne gruppen både i forhold til samhold, men også i forhold til relasjonen til sine barn... Innvandrere blir vurdert og undersøkt, oftest av ansatte uten fag kompetanse på kultur forskjeller. Dermed har de også overfor denne gruppen mennesker manglende relasjons- og handlingskompetanse. Tolker som har erfaring fra sine saker, er sjokkert. Siste "mote" i Norge er nå at biologi ikke har betydning. Nå skal familiebånd og blodsbånd rives over, og fosterforeldre skal overta omsorg og skape psykologiske "bånd". Slik vil også arvelige anlegg m h t helse, ressurser og svakheter bli mindre åpenbare. Dette kan medføre langt større utgifter for Norge i trygder, samt langt flere år av et liv, før det blir oppdaget arvelige sykdommer, etc. HRA-N ber folk om å tenke selv: er dette det beste for barnet, familien eller Norges fremtid? Nesten hele den norske befolkning har sittet kveld etter kveld foran tv-skjermen med tårer i øynene og sett på Tore på sporet. Dette programmet omhandler nettopp det som bv-ansatte, sakkyndige psykologer, fylkesnemnder og norske politikere nå latterliggjør, biologiens betydning. Barn, lenge etter voksenalder, leter etter sine biologiske foreldre og sine røtter. De beskriver at de hele livet har manglet noe vesentlig: samhørighet med sine, det å få vokse opp og være en del av sin biologiske familie har vært en utålelig smerte som til tider har vært uutholdelig, og mange har brukt år på å finne igjen sine. Vi har sett på hjerteskjærende scener når disse har blitt gjenforent, og vi har sett på det som en "underholdning". Har dere tenkt over at dette er hverdagen for svært mange her i Norge? Har dere tenkt over at barn og foreldre er i konstant krise pga adskillelsen som blir påført de gjennom bv-systemet? Det er enorme skader som blir påført barn og familie gjennom den praksisen som foregår i dag ang. omsorgsovertakelser. Både personlig og samfunnsmessig er skadene og kostnadene enorme, og økonomi er noe de fleste politikere forstår seg på. Økonomisk:
-Det er skjeldent at en sak som går inn for fylkesnemndene koster mindre enn 1 mill. Her inngår lønn til saksbehandlerne i bv, psykolog sakkyndige utredninger som ligger på ca 150.000,- pr stk, lønn til nemndsmedlemmer m.m. lønn til fosterforeldre som har rett på et år permisjon fra arbeid, ved fosterbarn de mottar en time gamle på føden. Og de blir ofte frikjøpt av kommunen til å være hjemme etter dette året med høye lønninger i tillegg til den fosterhjemsgodtgjørelsen de mottar. -plassering i fosterhjem og institusjon koster ca 1 mill. pr.år -Utgifter i form av lønninger i BUP- systemet, da de aller fleste barn får tildelt diagnoser etter plassering. Ofte reaktiv tilknytningsforstyrrelse, som jo jfr ekspertene, er påført barna av foreldrene. HRA-N ser på denne "diagnosen" som en motediagnose på lik linje med de vi så for noen år siden ang Munchausen by proxy syndrome. I dag vet vi at Munchausen var en "diagnose" som ble oppfunnet av dr. Roy Meadow. Diagnosen har navn etter baron von Munchausen, en tysk adelsmann som var kjent for skrønene sine på 1700-tallet, og som navnet tilsier er denne diagnosen også en skrøne. Meadows ble imidlertid stilt til ansvar og innrømmet, etter en del år og mange tragedier hvor barn og foreldre ble adskilt, at dette var fri fantasi, og han mistet lisensen til å praktisere som lege på bakgrunn av dette. Vi håper med tiden at flere som setter falske diagnoser blir holdt ansvarlig for sine handlinger også i Norge. -Utgifter til dekning av utstyr for barna, bl.a har vi eksempler på at ett bv-kontor gikk til innkjøp av en ATV, motorsykkel med utstyr til et barn som da var 3 år til en kostnad på over 20.000,- for at barnet skulle slå seg til ro i fosterhjemmet. Bv dekker sydenreiser for fosterfamilier som tar med barna ofte opptil flere ganger i året. -Dekning av avlastning for fosterfamilien. Ofte er dette nær slekt eller venner av fosterforeldrene. HRA-N har ett eksempel på dette hvor fostermors søster, sønn og fostersønn var ansatt av bv som avlastere for ett barn. Den yngste som da sto på bv sin lønningsliste var selv 15 år og skulle være avlaster for et barn med enorme utfordringer pga sin skjulte funksjonshemming. Det er også vel kjent at flere av NOKAS-ranerne var godkjente fosterforeldre og avlastere. Man kan spørre seg hvor vurderingsevnen til bv-ansatte har tatt veien i slike tilfeller da disse var godt kjent i det kriminelle miljøet lenge før NOKAS-ranet skjedde? -Utgifter til sykemeldinger og uføretrygd, enorme beløp hvert år, da de fleste foreldre knekker sammen under det enorme presset de blir utsatt for. Kun 1 av 4 greier voksenlivet etter å ha vært plassert i fosterhjem og på institusjon. Dvs 3 av 4 ender opp som sosialklienter resten av livet, i tillegg til de økonomiske utgiftene som ofte følger med disse i form av utgifter til bl.a helsevesen, politi, kriminalomsorg m.m. Dette er utgifter det offentlige har påført seg selv nettopp gjennom den praksis Norge gjennomfører ved omsorgsovertakelser. Hvor mange barn og familier kunne vært hjulpet hjemme for disse beløpene?
Personlig: -Det er bl.a 8 ganger høyere selvmordsrate for plasserte barn enn for hjemmeboende barn. Det er faktisk flere som tar livet sitt av både barn og voksne etter at bv har tatt barna, enn trafikkdrepte hvert år. Hvorfor hører vi aldri noe om disse? Hvorfor settes det ikke inn kampanjer som skal redusere dette antallet på lik linje med f.eks trafikkofre..? -Barn introduseres for rus og narkotika etter omsorgsovertakelser. - Ett enormt antall barn utsettes for seksuelle overgrep hos fosterforeldre og i institusjoner. Det er vel kjent at pedofile søker miljø hvor det er lett tilgang til barn, og ingenting er vel enklere å få tilgang til i Norge nå enn fosterbarn. Vi skulle ønske at de samme krav ble stilt til fosterforeldre som til biologisk familie. Kanskje hadde flere overgripere blitt stanset ved en slik praksis? -Krise og sorgreaksjoner er konstante etter en omsorgsovertakelse hos både barn og foreldre. Internasjonal forskning har i mange år vist dette. Vi greier ikke å bearbeide adskillelse som omhandler andre forhold enn dødsfall, og vi blir satt i en konstant krisereaksjon noe som medfører både fysiske og psykiske skader på barn og voksne. Å gå rundt i konstant sorg i år etter år må være den optimale formen for moderne tortur. De som har mistet noen av sine kjære gjennom dødsfall vet hva vi snakker om. Men gjennom dødsfall greier vi å bearbeide og få ting litt på avstand selv om sorgen over å ha mistet noen Ved omsorgsovertakelser er sorgen og krisen konstant og man greier ikke å bearbeide denne. Svært mange blir påført Post Traumatisk Stress Disorder, som er vanlig hos krigsskadde, som følge av dette. -skamfølelse og skyld følger også i fotsporene til omsorgsovertakelser. HRA-N har ofte sammenlignet det som skjer ang. skamfølelsen biologisk familie får med den skamfølelsen seksuelt overgrepne har. Vi håper at dette vil snu og at omsorgsovertakelser blir like vanlig å snakke om som seksuelle overgrep. Overgrep skal snakkes ihjel-ikke ties ihjel! Rettssikkerhet, EMK og FN`s BK: Det finnes lite eller ingen rettssikkerhet i disse sakene. Om man sammenligner dette med en straffesak blir hele problemstillingen snudd på hodet. I en straffesak er man uskyldig inntil det motsatte er bevist, og det er opp til politi og påtalemyndighet å dokumentere at den tiltalte har gjort noe straffbart. I en bv-sak er man "skyldig" fra det øyeblikk man kommer i kontakt med bv, og man må selv bevise at
man er uskyldig. Dette blir som oftest en umulig oppgave for de aller fleste. I årevis har foreldre kunnet dokumentere at påstander fremsatt av offentlig ansatte er feilaktige og til tider direkte løgn, uten at noe har blitt gjort. Lydopptak fra f.eks møter med bv viser ofte det motsatte av hva bv skriver i sine journaler. HRA-N skulle ønske at krav til dokumentasjon når det gjelder bv blir like strengt som kravet til dokumentasjonen i helsevesenet, og at den som skriver usannhet i journal må stå til rette for det.. Når så saken sendes inn til fylkesnemnda vinner det offentlige frem i ca 96% av sakene. Fylkesnemnda består av en fylkesnemndsleder, samt fagkyndige og vanlige medlemmer. De fagkyndige medlemmene er som oftest bv-arbeidere og psykologer. Og når vi snakker om psykologer så er vi ved sakens kjerne: de psykologene dette gjelder opptreder en dag som behandlere, den neste dag som sakkyndige lønnet av bv, og den neste dag som "dommer" i fylkesnemnda. Disse har omsorgsovertakelser som levebrød, og nåde den psykologen som gir biologisk familie en positiv rapport. Det er ensbetydende med at de blir arbeidsløse i årevis fremover da bv ikke ønsker å bruke psykologer som i utgangspunktet er nøytrale. Vi snakker her om privat næringsdrivende psykologer og privat næringsdrivende barnevernsadvokater som har et kunde forhold til barnevernet. Jo flere saker, jo høyere personlig inntekt. Det er ett tett samarbeid mellom de offentlige partene, både før og under en bv-sak, med samarbeidsmøter mellom bv og deres advokater og fylkesnemnd og tingrett, hvor den private part blir holdt utenfor. Dette beskrives også i FAFOS rapport "Det nye barnevernsbyråkratiet; En studie av samarbeid mellom kommune og stat innen barnevernet "fra 2009 Lite eller ingen av de "bevisene" biologisk familie har blir tillatt lagt frem i fylkesnemnd. Bv kan produsere nye argumenter og "bevis" helt frem til saken er over, og biologiske foreldre kjemper en umulig kamp for å få renvasket seg fra disse, i tillegg til at de som oftest står i en sterk krise og sorgreaksjon pga tap av sine barn. Ville dette gått an i en straffesak? En tiltalt i en drapssak er uskyldig inntil det motsatte er bevist! Den 21 mai i 1999 kom menneskerettsloven i Norge, og den inkorporerer flere sentrale menneskerettskonvensjoner i norsk rett. Dvs menneskerettene SKAL ha forrang foran norsk lovgiving. Dette høres flott ut, men dessverre ser vi at dette kun gjelder på papiret og at det har null verdi i praksis. Vi vil ta frem ett par av artiklene i EMK som brytes konsekvent i møte med bv. 1. EMK Art. 3. Forbud mot tortur.
Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. De aller fleste som har fått oppleve bv på sitt verste har fått erfare hva nedverdigende behandling vil si. Alle i Norge er opplært til at vi skal møte andre, og at vi selv blir møtt med respekt og likeverd. De fleste som har opplevd bv-ansatte forteller om respektløshet, paternalisme (vi vet best-vi bestemmer!) og til tider latterliggjøring. Grove overtramp som inneholder sårende og grove beskyldninger som det omtrent ikke nytter å komme seg ut av. Ofte så integritetskrenkende at man bruker det meste av tiden til å prøve å motbevise de påstander som fremsettes. Eks. på dette kan være at man er mangeårig psykiatrisk pasient eller alvorlig psykisk syk uten at bv på noen som helst måte trenger å dokumentere det. Ofte blir også foreldre videreformidlet til psykiatrien av bv i forbindelse med omsorgsovertakelsen, enten de trenger det eller ikke, og dermed har bv den dokumentasjon de behøver til fylkesnemndsaken kommer opp. Barnevernet har i de fleste saker gjort seg skyldige i kriminelle handlinger. Manglende relasjons- og handlingskompetanse er dokumentert fra forskningshold av blant annet professorer. Resultatene er politikerne kjent med og forskningsresultatene vedrørende barnevernsutdanningen er utgitt i bokform i boka Utakter,2006 og manglende lydighet overfor EMD s Regler. De Europeiske Menneskerettighetene står over norsk lov. Likevel blir de ikke ilagt fokus i barnevernssaker. Ofte ser man at fordommer mot utseende, religion, kultur, funksjonsnedsettelser og mer er det egentlige grunnlaget for å tvangsfjerne barn fra mor og far. HRA-N var i møte med bv-leder og nestleder i Kr.sund i januar i 2010 og vi spurte da hva de legger i begrepet "psykisk syk". Vi ble temmelig sjokkerte av svaret vi fikk av nestleder som sa: "ja sorg er jo ett eksempel på psykisk sykdom". Ett slikt utsagn forteller mye om holdning, kunnskap og manglende respekt for andre mennesker, og viser tydelig hvilken nedverdigende holdning som finnes hos bv-ansatte. Sorg er en naturlig reaksjon på adskillelse, både for barn, foreldre og øvrige familie, og både barn og foreldre opplever forferdelige krisereaksjoner ved adskillelse. EMK art 8 Omhandler respekt for privatliv og familieliv, og sammenfaller med FNs BK art.8 Med tanke på den lovendring som nå foregår ang. at det biologiske prinsipp skal tas bort er det ikke rart at Norge i desember 2012 ble degradert fra A til B-nasjon av Høykommisæren for menneskerettigheter i Geneve. Degraderingen kom som en følge av norske myndigheters holdning hos norske myndigheter, som sier at
menneskerettighetsforsvar i Norge er godt nok sikret som det er. HRA-N er helt enig med Høykommisæren om at dette var på sin plass! Men det innebærer også en skam for rettssikkerhetsstaten og menneskerettslandet Norge. En B-status setter oss på samme formelle nivå som land som Tsjad, Bulgaria og Tadsjikistan. Grunnlovens 102 skal forsikre norske innbyggere mot at inntrengere invaderer hjemmet vårt. Unntaket er i dag Barnevernet. Barnevernet konkluderer med at hvis foreldre nekter at barnevernet gjennom måneder og år får invadere hjemmet uanmeldt eller på avtalte tilsyn i undersøkelsessaker, så journalfører barnevernet foreldre ikke samarbeider. I følge lov om barnevern, er manglende samarbeidsvilje god nok grunn for at barnevernet da kan iverksette tvangsvedtak og slik fjerne barna med makt. Oftest skjer slike tvangsvedtak etter kl 16, når fastlege og advokat kontor er stengt, og gjerne på fredag. Oftest haster barnevernets tiltak med å fjerne barna fra foreldrene slik at barna verken får ta med sine kjære leker, klær eller kosedyr. Dette er enda et overgrep mot barna. Vi i HRA-N ønsker at 2013 skal bli Barnas År. Der kommunene tar ansvar for og hjelper barna i egen kommune, der barnevernet overfor politikere må vise til hva og til hvem de bruker pengene sine på. La 2013 bli året da Lov om Barnevern blir kvalitetssikret på linje med Lov om Psykisk Helse. På en slik måte at alle tvangsvedtak skal utføres av en objektiv part, som ikke har noe med dagens barnevernssystem å gjøre. HRA-N ønsker at barnevernssaker må kvalitetssikres og føres innenfor strafferettslig domstor. Foreldre som skal umyndiggjøres og fratas sivile og sosiale rettigheter, bør få en rettferdig saksgjennomgang. BJUGN saken på -90 tallet, er et eksempel på hvor galt det kan gå. De fleste barnevernsaker er eksempel på samme justismordene. Som en avslutning vil vi oppfordre til samhold og samarbeid for å få slutt på de overgrep som praktiseres i dag overfor barn og deres familier. Vi håper at dere som står her vil stå sammen med HRA-N i kampen mot urettferdighet og maktovergrep. Vi vil til slutt gjøre oppmerksom på treff i Ulsteinvik 6 og 7.juli, og vi ønsker alle hjertelig velkommen! Takk for oss.