Notat med forklaringer i forbindelse med gjennomgangen av Moratoriefordringene, september 2012 GIEK har i forbindelse med gjennomgangen av utestående moratoriefordringer laget en totaloversikt over nøkkelinformasjonen i hver enkel fordring, samt informasjon om saksgangen for beslutning. okumentene GIEK har valgt å fokusere på for denne gjennomgangen, er korrespondansen mellom departementene og GIEK som belyser hvordan de ulike prosjektene ble godkjent av myndighetene. For de fleste av disse sakene har GIEK laget landnotater, men disse er ikke referert til i denne gjennomgangen. Beslutningsnivået er med i gjennomgangen, men eventuelle notater/referater fra møtene på de ulike beslutningsnivåene er ikke omtalt i gjennomgangen. 1. Hva er en moratoriefordring? En moratoriefordring oppstår når en stats har oppnådd avtale med sine kreditorer om ny tilbakebetaling av sin gjeld. Når kreditorene er statlige samordnes dette i parisklubben og nedfelles i såkalte moratorieavtaler. Statlige norske fordringer på fremmede stater har i så godt som alle tilfeller sitt opphav i lån dekket av GIEK i forbindelse med eksportkreditter. et er U som representerer Norge i Parisklubben. Ved mislighold av lån dekket av eksportkredittgarantier erstatter GIEK långiver, evt. Eksportør, og overtar fordringen. For å sikre en ryddig restrukturering av gjelden og rettferdig byrdefordeling blant kreditorer blir rammene for moratorieavtalene avtalt gjennom felles forhandlinger med debitorlandet i Paris. et oppnås enighet i Parisklubben om at deler av gjelden skal restruktureres eller ettergis, ofte i kombinasjon, med tanke på at landets gjeldsbyrde blir bærekraftig, slik at landets kredittverdighet kan gjenopprettes. I noen tilfeller vil man inkludere forfall som ikke er forfalt for at bærekraftighet skal oppnås. IMF deltar i forhandlingene som en viktig premissgiver. En restrukturering (eller gjeldsslette) i Parisklubben betinger at landet følger et IMF program. e foretar en gjeldsbærekraftighetsanalyse (S ebt Sustainability nalisys), og regner seg frem til hvor mye av gjelden landet kan betjene, hvor mye som bør restruktureres, og hvor mye som bør slettes. nalysen baserer seg delvis på Parisklubbens egne tall. I Parisklubben forhandles det frem en multilateral avtale som legger avgjørende føringer på hvert enkelt lands bilaterale avtale med debitorlandet. Partene blir deretter enige om nøyaktig hvilke fordringer som skal inkluderes, rentesatser, osv. GIEK løper en risiko for tap på et engasjement med statlig debitor og foretar risikovurderinger i forkant av utstedelse av garantiene. Gjenvinning gjennom Parisklubben har vært betydelig og tapene svært begrenset. Imidlertid har det for en del land vært gitt gjeldsslette utover det som fra et kreditorsynspunkt syntes nødvendig. GIEK har fått kompensasjon for en betydelig del av den ettergivelsen av gjeld Norge har foretatt.
2. Eksempel: Hvordan håndterer man Moratorier i GIEK? Eksempel: GIEK har dekket lån for eksportkreditter i forbindelse med eksporten av fire kapitalvarer. Garantiene ble gitt for politisk risiko, og debitoren i mottakerlandet er landets Finansdepartement. Varene er for eksempel: - : Forskningsfartøy, kjøpt i 1977. - B : Kraftverk, kjøpt i 1978. - C : Sosiale boliger, kjøpt i 1981. - : Fiskebåt, kjøpt i 1982. Samtlige av prosjektene får nedbetalingstider på åtte år. Tabellen under viser de ulike garantienes nedbetalingstider. 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 B C I 1982 slutter landet å betale for noen varene. Årsaken er for eksempel politisk uro. Utenlandsgjelden vokser raskt (landet har også kjøpt et kjernekraftverk fra US, et stort hotellkompleks fra Tyskland, og trikkevogner fra Frankrike). Norge får betalt for kraftverket, men ikke for båtene eller boligene. Landet tar kontakt med Parisklubben, og søker om gjeldsbehandling. IMF gjennomfører en S som viser at landets gjeld ikke er bærekraftig. Landet inviteres til Parisklubben, og etter forhandlinger blir det vedtatt at alle forfall fra 1982 til 1986 skal restruktureres. Restruktureringen blir over 10 år, med første forfall i 1986. vtalen heter B1. Tabellen under viser hvordan deler av garantiene - blir restrukturert inn i vtalen B1. 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 B C B1 Krisen i landet pågår, og etter en ny S analyse fra IMF blir det en ny runde med forhandlinger i Parisklubben. Partene forhandler seg frem til at alle forfall mellom 1986 og 1993 skal restruktureres. Restruktureringen blir over 10 år, med første forfall i 1993. vtalen heter B2. Tabellen under viser hvordan garantiene C og samt deler av avtalen B1 blir restrukturert inn i avtalen B2.
1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 c B1 B2 Slike restruktureringer vil pågå frem til gjelden er nedbetalt eller ettergitt i sin helhet. Enkelte land har behov for få avtaler/restruktureringer (Indonesia har kun en B), mens andre har behov for flere (Elfenbenskysten er på sitt tiende B). 3. Om datagrunnlaget. Utestående fordringer per Tabellene under viser utestående fordringer der GIEK har betalt erstatninger. isse er ikke restrukturert inn i moratorieavtalene per. et bemerkes samtlige av disse fordringene er fra før 2000. et alt vesentlige knyttes til gamle kontrakter. eler av Sudans fordringer er restrukturert inn i bilaterale avtaler. Under ser man andelen som ikke er restrukturert inn i nye avtaler. Land Kjøper ntall garantipoliser Hovedstol Rente TOTLT MYNMR* 5 182,0 34,3 216,3 SOMLI* 1 5,5 0,0 5,5 SUN* 2 148,8 44,0 192,8 ZIMBBWE* 7 152,4 3,5 156,0 TOTLT 15 488,8 81,8 570,6 *I tillegg kommer straffe- og forsinkelsesrenter B. Utestående moratoriefordringer per. Tabellen under viser totalt utestående beløp i moratorieavtalene per. For Indonesia ble kun deler av garantiansvaret overført til moratoriene. et betyr at deler av samme garanti ligger under vanlig garantiansvar, og deler under moratorieavtalene. ntall garantier berørt Totalt utestående MNOK pr. Totalt ekskl. forsinkelsesrenter. pr. Renter pr. Land PKISTN 8 174,7 0,0 174,7 SUN 3 77,7 49,4 127,0 INONESI 5 58,3 0,0 58,3 EGYPT 11 31,0 0,0 31,0 Totalt: 30 341,8 178,0 391,2 Utestående ansvar for garantier knyttet til moratorieavtaler: Land nt. Garantier berørt Totalt utestående ansvar MNOK pr. Renter pr. Totalt pr. INONESI 5 289,6 55,6 345,2
4. Spesielle bemerkninger om gjeldsgjennomgangen Egypt Sakene 9286, 9675, 9852, 9966, 10069 og 11075 stammer alle fra den såkalte Skipseksportkampanjen. Gjelden knyttet til Skipseksportkampanjen ble slettet i 2006. Fordi disse 6 garantiene ble restrukturert sammen med Egypts øvrige garantier i de ulike bilaterale avtalene har det ikke vært mulig å slette fordringene isolert fra de andre. et er andelen av gjeld som disse garantiene representerer for Egypt som ble slettet, tilsvarende NOK 158,6 mill. et har ikke lykkes å finne mappen til saken 15135 i arkivet. 5. Gjennomgang av garantiene For gjennomgangen av garantisakene har vi forsøkt å samle den informasjonen som kan være relevant for å skape et nøyaktig bilde av hvor fordringene kommer fra, samt nøkkeltall og nøkkelinfo der disse foreligger. Gjennomgangen er ikke å forstå som en revisjon. Her er informasjonen som er tatt med: Garantinummer: Polisens garantinummer hos GIEK. Kjøperland: Landet som har kjøpt varen/tjenesten. Er landet omfattet av Gjeldsplanen? Kompensasjon til GIEK for gjeldsslette for land som ikke er omfattet av gjeldsplanen belastes Us budsjettpost 172 (minus GIEKs tapsavsetning). Polise utstedt: når polisen ble utsted. Vare solgt: Hvilken vare eller tjeneste ble solgt. Kjøper: Navn på kjøperen Selger: Navn på selgeren Garantiordning: Hvilken ordning garantien ble gitt under (Særordningen, U-landsordningen ) Beslutningsnivå: Hvor avgjørelsen om å utstede garanti ble tatt. Godkjent av Norad: Om prosjektet ble vurdert/godkjent av Norad. Opprinnelig garantert beløp: andelen av totalkontrakten som er garantert av GIEK Kontraktsbeløp: Summen for hele kontrakten/prosjektet. Som regel høyere enn garantert beløp Utestående ansvar: ndel av opprinnelig garantert beløp som gjenstår. Utestående fordringer: Eventuelle fordringer knyttet til originalgarantien som gjenstår å betale, det vil si som ikke er restrukturert inn i moratorieavtaler. Utestående fordringer inkl. forsinkelses-/strafferenter: fordringer inkludert forsinkelses- og strafferenter. Beløp overført til moratorier: ndelen av fordringen, og i noen tilfeller fremtidige forfall fra originalgarantien som restruktureres inn i moratorier. v beløpet som er overført til moratorier, er: (ndel av garantien) innbetalt til Moratorier: Hvor stor andel av originalgarantien er betalt gjennom moratoriene. (ndel av garantien) utestående til Moratorier: Hvor stor andel av originalgarantien gjenstår det å betale gjennom moratoriene Nøkkeldokumenter i garantisaken: Eventuelle dokumenter av interesse. For (land) Første Bilateral vtale: dato for første bilateral avtale Siste Bilateral vtale: dato for siste bilateral avtale
ntall Bilaterale vtaler siden første avtale: Hvor mange bilaterale avtaler er inngått totalt Betjenes moratoriefordringene?: Er debitorlandet à jour med innbetalingene? Siste innbetaling på moratorier mottatt: Når (år) ble siste innbetaling mottatt Totalt innbetalt til moratorier: Hvor mye er innbetalt til moratorier så langt? Totalt utestående i moratorier: Hvor mye gjenstår å betale inn til moratorier Gjeldsslette/ettergivelse i moratorier: Eventuelle ettergivelser / gjeldssletter Kommentarer til Moratoriesaken: Eventuelle kommentarer til moratoriesaken.