Når bedriften rammes av konflikt

Når bedriften rammes av konflikt

Innhold Når bedriften rammes av konflikt Forord... 1 Konfliktberedskap... 2 Når inntrer streiken?... 2 Hvem kan arbeide under en streik?... 2 Unntak gjennom forhåndsavtaler... 6 Unntak gjennom dispensasjoner... 6 Konsekvenser for lønn m.v... 7 Permittering av andre arbeidstakere... 8 Lojalitetsregler... 9 Lockout... 10 Forholdet til tillitsvalgte... 10 Behandling av ulovligheter... 11 Streikeerstatning... 12 Vedlegg 1 Forholdet til mediene og publikum under konflikt... 13 Vedlegg 2 Medieplan Innledning... 15 Mediemangfoldet... 16 Forholdet til mediene... 16 Hva må gjøres?... 17 - Før sentral forhandlingsstart... 17 - Underveis i oppgjøret... 17

Forord NHO Mat og Drikke har mange tariffavtaler som skal reforhandles annet hvert år. Dette betyr at våre medlemmer kan bli rammet av konflikt i forbindelse med disse forhandlingene. I tillegg blir bedriftene våre også rammet indirekte av konflikter i andre tariffområder (f. eks. transport- og grossistavtalene). NHO Mat og Drikkes administrasjon prøver i slike situasjoner å hjelpe bedriftene så godt som mulig. I denne lille folderen har vi samlet en del erfaringer om det å være rammet av konflikt i egen bedrift, samt det å bli rammet som tredjemann. I en konfliktsituasjon er forholdet til media særdeles viktig. Derfor har vi lagt ved en del nyttige råd for håndtering av media i en slik situasjon. Vi har også lagt ved noen råd om forholdet til media i forkant av et tariffoppgjør. Håper den kommer til nytte dersom konflikten skulle inntre. Oslo, april 2016 Med vennlig hilsen NHO Mat og Drikke Petter Haas Brubakk Adm. direktør Nikolai Astrup Westlie Direktør 1

Når bedriften rammes av konflikt Konfliktberedskap Bedriften bør ha en intern medieberedskap i forkant av forhandlinger/mekling. NHO Mat og Drikke har ut fra erfaringer fra tidligere konflikter utarbeidet en medieplan for konfliktberedskap, se vedlegg 2 side 19. Når inntrer streiken? Formelt inntrer streiken 4 døgn etter at meklingen er begjært avsluttet d.v.s. kl. 00.00 det femte døgnet. I praksis fastsettes tidspunktet for når streiken inntrer under meklingen. Vanligvis skjer dette kl. 06.00 morgenen etter at meklingen skal være avsluttet. Dersom det mekles på overtid, utsettes streiken så lenge meklingen pågår. Hvem kan arbeide under en streik? Streikebryteri? Det er streikebryteri når arbeidstaker som er i streik gjenopptar arbeidet til tross for at streiken ikke er avsluttet. Videre er det streikebryteri når ikke-streikende overtar arbeidet til en arbeidstaker som er i streik. Det er likevel en del tilfeller hvor ikke-streikende kan overta arbeidet uten at dette er å anse som streikebryteri. Fagforeningens medlemmer - innmeldte/utmeldte Ansatte som er medlem av det streikende forbundet og som omfattes av varsel om plassfratredelse, kan tas ut i streik. Arbeidstakere som har 2

meldt seg inn i forbundet etter at plassoppsigelsen ble varslet skal fortsette å arbeide. Dersom forbundet ønsker å ta disse ut i streik, må det sendes ny plassoppsigelse og det løper en ny 14- dagers varslingsfrist. Hvem er organisert? Tariffbundne bedrifter er forpliktet til å trekke fagforeningskontingent for de organiserte. Vanligvis vil derfor bedriften ha god oversikt over hvem som er organisert i de ulike forbund. Dersom det er fare for streik bør bedriften be om en fullstendig liste av de tillitsvalgte. Dersom det er uklarheter skal NHO Mat og Drikke kontaktes. NHO Mat og Drikke mottar også liste fra forbundene samtidig med plassoppsigelsen med det antall organiserte som finnes i den enkelte bedrift. Når det gjelder funksjonæravtalene mottar NHO Mat og Drikke lister med navn samtidig med plassoppsigelsen. Ikke adgang til å nedlegge deler av arbeidsoppgavene Når streiken inntrer må den streikende fratre hele sin stilling. Det er ikke anledning til å streike for deler av stillingen. Rullerende streik, overtidsnekt, nekte enkelte arbeidsoppgaver er derfor forbudt. Uorganiserte og andre Uorganiserte og andre som ikke er tatt ut i streik har både rett og plikt til å utføre det arbeid som følger av arbeidsavtalen. Det er anledning til å omdisponere de ikke-streikende arbeidstakerne for å unngå hull i turnus eller skiftplan. Det vil for eksempel være anledning til å drive enkelte produksjonslinjer videre med ikke-streikende arbeidstakere ved å omorganisere driften. 3

Ledere/eiere Eier av bedriften og eierens nærmeste familie som arbeider i bedriften har anledning til å søke å avverge virkningene av streiken ved eget arbeid. Dette gjelder alle arbeidsoppgaver, også de som normalt ble utført av de streikende. Daglig leder og overordnede arbeidstakere kan også utføre alt arbeid som hører inn under deres arbeidsområde. For at en overordnet skal kunne overta arbeidet til en underordnet under en streik må lederen ha et reelt lederansvar for oppgavene man overtar. Under NOFUstreiken i 2002 aksepterte forbundet at hele ledergruppen kunne utføre alle arbeidsoppgavene til underordnede, uavhengig av ansvarsområde. LO har i rundskriv av april 1993 presisert at: «Bedriftens innehaver og øverste ledelse kan ellers ved eget arbeid søke å avverge virkningene av konflikten». Det følger av dette at det kan være uenighet mellom organisasjonene i forhold til hvem som kan utføre de streikendes arbeid i en konfliktsituasjon. Lærlinger Lærlinger omfattes som regel ikke av plassoppsigelsen og følgelig heller ikke av streiken. Stenge bedriften? Bedriften plikter, så langt det er rasjonelt, å holde driften i gang med de gjenværende arbeidstakere. Dette er også viktig med tanke på NHOs streikeerstatning. Det forutsettes at bedriften har forsøkt å drive videre dersom man skal ha krav på erstatning. 4

Forholdet til leverandører Bedriften kan under streiken fortsette å bruke leverandører til reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid, transport eller annet, forutsatt at de ikke utfører arbeidet de streikende normalt utfører. Streik hos kunder eller leverandører (streik i annen bedrift) Dersom bedriftens leverandør er i streik kan bedriften velge å få utført arbeidet eller motta leveranser fra bedrifter som ikke er i streik, dog lojalitetskrav i forhold til NHOs medlemmer. Dette betyr at under en konflikt må ingen medlemmer handle mot NHO, landsforeningenes eller de konfliktrammede medlemmers interesser. (NHOs vedtekter 11-4). Bedriften kan også velge å la egne ansatte utføre arbeidet. Det følger av dette at dersom for eksempel transportøren er i streik vil bedriften kunne benytte en annen transportør. Vi anbefaler likevel at man tar kontakt med opprinnelig transportør og opplyser om hvilke tiltak man iverksetter og at man vil gå tilbake til opprinnelig transportør etter at konflikten er avsluttet. Dersom bedriftens kunder blir tatt ut i streik, må bedriften ha en fortløpende dialog med kunden når det gjelder omfanget av videre leveranser. Dersom kunden ikke har kapasitet til å motta varer og dette medfører sysselsettingsproblemer i bedriften kan bedriften permittere. Det gjelder ingen varslingsplikt eller arbeidsgiverperiode m.h.t. lønn ved konflikt i annen bedrift. 5

Unntak gjennom forhåndsavtaler I henhold til Hovedavtalen 3-3 kan bedriftsledelsen og de tillitsvalgte inngå forhåndsavtaler om at visse arbeidsoppgaver skal kunne utføres under streiken. Dette gjelder for arbeidsoppgaver som har betydning for en teknisk og vernemessig forsvarlig avslutning og gjenopptaking av driften. Avtalene må inngås før konflikt oppstår og det anbefales at dette gjennomføres rutinemessig i god tid før de sentrale forhandlingene starter. Innenfor bryggerisektoren er det derfor vanlig å sørge for at gjærkulturen, som er en forutsetning for driften, ikke skades av en streik. En slik avtale krever godkjenning av forbund og landsforening. Bedriftsledelsen og de tillitsvalgte kan også inngå forhåndsavtale om å utføre arbeidsoppgaver som er nødvendige for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. Utkast til slik avtale finnes på NHO Mat og Drikkes hjemmesider, www.nhomatogdrikke.no. Unntak gjennom dispensasjoner Det kan unntaksvis gis dispensasjoner under en streik dersom det er fare for liv eller helse for dyr eller mennesker eller fare for betydelige materielle skader. Det gis ikke dispensasjoner på rent økonomisk grunnlag. Dispensasjonssøknadene sendes via NHO Mat og Drikke til det streikende forbundet dersom NHO 6

Mat og Drikke går inn for at dispensasjon skal gis. Dispensasjonssøknader behandles av et utvalg nedsatt av, og blant NHO Mat og Drikkes styremedlemmer. Konsekvenser for lønn m.v. Lønn Når arbeidsstans inntrer opphører bedriftens lønnsforpliktelser. Opptjent lønn i perioden før arbeidsstans utbetales senest første lønningsdag etter at konflikten er avsluttet. Ferie Ferie som er avtalt før konflikten inntrer og feriepenger for denne løper uavhengig av konflikten. Bedriften kan ikke ensidig endre tiden for fastlagt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp. Helligdagsgodtgjørelse Helligdagsgodtgjørelse skal ikke utbetales under en streik. Kost- og losjigodtgjørelse Fra det tidspunkt streiken er et faktum har arbeidstaker som er i streik ikke krav på disse ytelsene. De har heller ikke krav på reisepenger. Sykepenger Arbeidstakere i streik eller lockout har ikke krav på sykepenger. Ved eventuell permittering av andre arbeidstakere på grunn av arbeidskamp, opphører bedriftens sykepengeansvar fra permitteringsdatoen. 7

Permittering av andre arbeidstakere Fare for streik i egen bedrift Hvis de gjenværende arbeidstakere under en konflikt ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte kan de permitteres, jf. Hovedavtalen 8-1. Det forutsettes at bedriften har gitt et betinget permitteringsvarsel jf. Hovedavtalen 8-5. Betinget permitteringsvarsel bør gis rutinemessig i forkant av enhver mekling og senest 14 dager før streiken kan bli en realitet. Det betingede varselet må senere suppleres med skriftlig varsel til den enkelte dersom det ikke er mulig å beskjeftige dem på en rasjonell måte. Eksempel på et slikt varsel finnes på www.nhomatogdrikke.no. Streik i annen bedrift Ved konflikt i annen bedrift gjelder ingen varslingsfrist, men det skal varsles så tidlig som mulig, jf. Hovedavtalen 8-3 nr. 4. Lærlinger Lærlinger kan permitteres med minst 7 dagers varsel dersom streiken medfører at det ikke er mulig å drive opplæring på en rasjonell måte, jf. Hovedavtalen 3-2 nr. 2. Lønnsplikt under permittering Etter lov om lønnsplikt under permittering bortfaller plikten til å betale permitteringslønn (arbeidsgiverperioden) dersom permitteringen er en følge av arbeidskamp. Dette gjelder både ved streik i egen og annen bedrift. 8

Dagpenger Det ytes ikke dagpenger til arbeidstakere som deltar i streik eller annen arbeidstvist. Det samme gjelder arbeidstakere som er permittert på grunn av arbeidstvist i egen eller annen bedrift dersom deres lønns- eller arbeidsvilkår kan bli påvirket av utfallet av tvisten. Dersom deres vilkår ikke vil bli påvirket av resultatet av streiken gjelder de vanlige reglene. Varsling til arbeidskontoret Dersom permitteringene omfatter mer enn 10 arbeidstakere skal Aetat ha skriftlig melding om dette, jf. Sysselsettingsloven 14. Lojalitetsregler NHOs vedtekter NHOs vedtekter har regler om hvordan medlemmene skal forholde seg i en konfliktsituasjon. Forbud mot ansettelse av streikende eller arbeidstakere i lockout Under streik eller annen arbeidstvist kan NHO forby at streikende arbeidstakere sysselsettes hos medlemmer av NHO, jf. vedtektene 11-3. Et slikt forbud vil regelmessig bli meddelt og ingen medlemsbedrifter må derfor ansette arbeidstakere som deltar i en arbeidsstans. 9

Forbud mot å overta oppdrag fra andre Det følger av vedtektene 11-4 at ingen medlemsbedrift må, uten tillatelse fra NHO, overta oppdrag som en konfliktrammet bedrift hadde påtatt seg før konflikten brøt ut. Dersom du er i tvil bør du ta kontakt med NHO Mat og Drikke. Brudd på vedtektene kan straffes med bøter eller eksklusjon. Lockout Med lockout menes hel eller delvis arbeidsstans som arbeidsgiverne iverksetter for å tvinge frem en løsning i en arbeidstvist. I praksis vil det vanligvis være snakk om passiv lockout. Det vil si at lockout benyttes som forsvar i en situasjon hvor streikeuttaket fra forbundets side har uheldige konkurransevridende effekter som vanskeliggjør situasjonen på arbeidsgiversiden. Forholdet til tillitsvalgte Det forutsettes i Hovedavtalen 3-3 at partene drøfter og forsøker å avklare forskjellige forhold som kan oppstå under konflikten. Dette bør skje før tariffavtalen utløper. Det kan være nyttig å avklare hvordan kommunikasjonen skal være mellom bedriften og de streikende. Videre vil det være fornuftig å avtale hvor streikevakter skal plasseres og hvordan disse skal opptre overfor andre ansatte, kunder og leverandører. Det vil også være fornuftig å orientere de tillitsvalgte om bedriften vil holde driften i gang under streiken og hvordan dette skal organiseres. Dette vil kunne medføre at man unngår konflikter knyttet til påstander om streikebryteri. 10

Dersom funksjonærer omfattes av streiken vil det være nyttig å klargjøre hvorvidt mobiltelefoner, PC-er, biler og andre goder som er knyttet til arbeidsforholdet skal innleveres dersom det blir streik. I utgangspunktet skal slike hjelpemidler innleveres/avstenges. Vi har også sett at streikende går inn og blokkerer bedriftens datasystem under en streik. Forhold rundt datasikkerhet og driften av datasystemene bør drøftes i forkant av en eventuell konflikt. De streikende har i utgangspunktet ikke adgang til bedriften mens streiken pågår. Normalt bør derfor streikende arbeidstakeres adgangskort trekkes tilbake under konflikten. Dersom bedriften ønsker at de tillitsvalgte for eksempel skal ha tilgang til klubbkontoret bør dette avtales på forhånd. Behandling av ulovligheter Boikott/blokade I en konfliktsituasjon kan det hende at de streikende eller andre sympatisører rent fysisk forsøker å hindre ansatte som ikke omfattes av konflikten, kunder eller leverandører i å komme inn på bedriften. I våre bransjer er det vanlig at vareleveranser og utkjøring blir blokkert. Dette gjøres ofte under påskudd om at bedriften begår streikebryteri. Denne typen blokade er i utgangspunktet ulovlige aksjoner og rammes av lov om boikott. Forsettlig overtredelse kan straffes med bøter eller fengsel, bedriften kan bli tilkjent erstatning. Det kan kreves midlertidig forføyning for å få en ulovlig aksjon til å opphøre. 11

Arbeidstakerorganisasjonene plikter å bidra til at ulovlige aksjoner ikke skjer. Hvis ulovlige aksjoner oppstår plikter arbeidstakerorganisasjonene å prøve å få avsluttet disse umiddelbart. Dersom organisasjonene ikke avslutter aksjonene kan dette medføre erstatningsansvar. Det er derfor viktig at NHO Mat og Drikke snarest varsles for å ta dette opp med arbeidstakerorganisasjonene så raskt som mulig. Bevis/bevissikring Den som mener å ha vært utsatt for en ulovlig aksjon må føre bevis for at dette har vært tilfelle. Det er derfor viktig å sikre bevis i slike situasjoner. Ta vare på avisartikler og sørg for å ta opp eventuelle reportasjer i radio og fjernsyn. Det viser seg at det kan være vanskelig å få utlevert dette materialet etterpå. Bedriften bør også vurdere å filme eller fotografere ulovlighetene. Streikeerstatning Medlemsbedrifter i NHO kan få erstatning dersom de rammes av konflikter. Hovedregelen er at det utbetales 2 promille av brutto utbetalt arbeidslønn pr. dag. Det regnes 6 dager pr. uke. I enkelte tilfeller der streiken har en særlig prinsipiell betydning kan erstatningen forhøyes. Det er en forutsetning for erstatningsutbetaling at bedriften forsøker å videreføre driften under konflikten dersom dette er rasjonelt. Ta kontakt med NHO Mat og Drikke for nærmere opplysninger. 12

For mer detaljerte opplysninger om tariffoppgjøret og bedriften se NHOs hjemmeside: www.nho. no Tariffoppgjøret og bedriften. Vedlegg 1 Forholdet til mediene og publikum under konflikt NHO Mat og Drikkes mediestrategi. 1. I god tid på forhånd bør bedriftene ha en omforent, forankret og vel informert strategi for håndteringen av eventuell mediepågang i tilfelle bedriften kommer i konflikt. 2. I den grad det er hensiktsmessig bør en slik strategi gjelde for alle parter på bedriften i konfliktperioden, og i så måte må både ledelse, klubb og ansatte forøvrig erkjenne nytten av det og av den konkrete strategi for seg selv, for bedriften og for fremtiden. Avtale spilleregler m.a.o. 3. Uansett tidspunkt er det en god regel at representanter for bedriften konsentrerer sine pressefremstøt, -reaksjoner, -kommentarer etc. om konsekvenser for egen bedrift. 4. Synspunkter på krav, standpunkter, begivenheter etc. tilknyttet tariffoppgjøret bør i utgangspunkt forbeholdes NHO Mat og Drikke sentralt. Alle spørsmål til bedriften om slike uttalelser bør henvises til NHO Mat og Drikke. 5. Uansett pressehenvendelsenes art og timing, er det nødvendig å forberede seg før man uttaler seg: 13

14 bring på det rene status i oppgjøret ved å ringe NHO Mat og Drikke, bring på det rene status for bedriftens del, ha klar facts til bruk i intervjuet, sjekk NHO Mat og Drikkes hjemmesider. 6. Straks man har uttalt seg, bør følgende informeres om hva man mente å gi uttrykk for: NHO Mat og Drikke, eier, kollegaer i ledelsen, klubben (om mulig), kunder og leverandører (de viktige). Om alle eller bare noen av disse skal informeres, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 7. Send kopi av avisuttalelser til NHO Mat og Drikke. Dersom det er radio og TV-opptredener, gi beskjed til NHO Mat og Drikke om hvilken stasjon, hvilket program, hvilket tidspunkt etc., slik at NHO Mat og Drikke kan holde seg informert. Betydningen av slik oversikt kan ikke vurderes høyt nok for den som skal forsøke å manøvrere en konflikt til en bra og hurtig ende. 8. Mange medier oppfatter det slik at deres journalister alltid er på jobb, uansett hvor og når du møter dem. Det du da sier til dem kan lett oppfattes som informasjon til bruk i journalistens jobb. Vær varsom. Se an journalistene, skill mellom de du har tillit til og de du ikke har tillit til, mellom de du kjenner og har gode erfaringer med, og de du ikke har slike opplevelser med. 9. Det du uttaler i en konflikt skal du også kunne leve med etter at tilstanden på bedriften skal normaliseres. 10. Mediene har behov for bilder, enten levende (TV) eller still (aviser). TV og radio har dessu-

ten behov for lyd/lydkulisser. Det er et godt råd å være svært kritisk med å slippe medienes fotografer og opptakspersonell forøvrig inn på fabrikkområdet. 11. Møt mediene med vennlighet og bestemthet, vis at du forstår at de har en jobb å gjøre, men at du har hensyn og ansvar å ta. Det betyr altså ikke at mediene skal få det slik de vil; det betyr at du tar vare på deg og bedriften etter beste skjønn. Er ikke dette godt nok for mediene, må du ikke la deg presse lenger for å komme i mediene - med mindre det i seg selv er et overordnet mål for deg og bedriften. 12. Betenk kroppspråk, sted, ingredienser osv. som er med på å prege billeddekningen av din egen deltakelse. 13. Følg avtalt spill gjennom hele presseopptredenen (budskap, uttalelser etc.). 14. Fordel klart ansvaret for å uttale seg til/legge til rette for pressen i konfliktsituasjon. 15. For øvrig henvises til de mer tekniske rådene som er gjengitt i selve medieplanen. Vedlegg 2 Medieplan NHO Mat og Drikke-bedrifter Innledning Det er klokt å være forberedt på medieinteresse underveis i en forhandlingsprosess. En enkel beredskapsplan bør ligge tilgjengelig og være 15

såpass innarbeidet at om noe skjer, vet man hva man skal gjøre for å komme ut i mediene på den måten man ønsker. Mediemangfoldet Mangfoldet i medieverden er ytterligere øket, spesielt i radio og TV. Mye av ekspansjonen er skjedd lokalt og regionalt - dels innenfor bestående selskaper, dels innenfor helt nye. Den kommersielle vinkling, reklamefinansieringen, er enda sterkere nå enn tidligere. Stoff som kan dramatiseres, som gjelder mange og som er hentet fra nærmiljøet er en av de beste inngangene til høy lytter-, leser- eller seeroppslutning. Tariffoppgjør er et slikt tema. Forholdet til mediene Noen av bedriftene har presse- og informasjonstjeneste. Mange har ikke dette, men andre i bedriftene pleier et normalt og sunt forhold til stedets medier. I noen tilfeller er ikke slik kontakt opprettet, eller den er for tiden anstrengt. I forbindelse med et tariffoppgjør kan mediene «benyttes» til å skaffe seg selv posisjoner til bruk i forhandlingene lokalt (offensiv). Det krever spesiell planlegging. For de aller flestes vedkommende foretrekker man en avventende holdning. Det er først når mediene tar konktakt at det er aktuelt med mediekontakt (defensiv). Er man da ikke profesjonell nok kan man lett skaffe seg ubehag i forhandlingene. Det kan unngås ved å ha trent litt på forhånd og ha en enkel beredskapsplan for påkommende tilfelle. 16

Hva må gjøres? Nedenfor følger noen råd, der utgangspunktet er god forberedelse, ikke til aktiv bruk av mediene men for å skaffe seg ønskede posisjoner i forhandlingene. De er satt opp i kronologisk rekkefølge: Før sentral forhandligsstart 1. De som skal forhandle må avklare med sine nærmeste hva slags holdning man skal ha til lokalmediene: a) mens de sentrale forhandlingene pågår, b) mens de lokale forhandlingene pågår. 2. Uansett konklusjon blir man enige om hvem som skal svare om det blir mediekontakt. Jo færre, jo bedre. Og: man blir enige om å være helt lojale mot beslutningen. 3. Ønsker man et kort kurs i medietrening, kan NHO Mat og Drikke gi råd. 4. Ønsker man å forberede f.eks. de lokale journalister på forhandlingene, slik at mediene er best mulig forberedt i fall det dukker opp noe, bør man ta kontakt og finne en egnet form for slik informasjon. Konferer gjerne med NHO Mat og Drikke først. Underveis i oppgjøret 5. Om en medieperson ringer/tar kontakt, sjekk grundig følgende før du svarer: - når starter egentlig eventuelt intervju, - hva er det egentlig personen vil, - i hvilken sammenheng skal intervjuet brukes, - kan jeg høre/få lese det som skal skrives, innspilles. 17

Er det helt enkle spørsmål, er siste strekpunkt ikke nødvendig. Heller ikke om du kjenner og har litt tillit til mediepersonen som tar kontakt, eller om sammenhengen er harmløs. 6. Ikke spør og grav om hvor mediepersonen har fått sine opplysninger fra - det røper de allikevel ikke, men elsker å demonstrere overfor intervjuobjektet at de ikke røper kilder. Det kan komme deg til gode en annen gang. 7. Er spørsmålene av en slik karakter at du ønsker å konferere, er forespørselen omfangsrik eller du p.t. har tidsnød, be om å få ringe tilbake til personen til en avtalt tid. 8. Bruk tidsrommet fram til avtalt tid til å diskutere med nære medarbeidere den foreliggende forespørsel, om vi skal svare (det er ingen skam å si at man ikke vil kommentere eller svare, men det er ikke alltid spesielt smart - fordi lesere/lyttere/ seere lurer da på hva du skjuler), hva skal vi svare (ett-to poenger!) - skal vi være offensive og svare pågående, - skal vi være defensive og svare så avmålt som mulig, - hvem bør svare. Hva som avgjør disse spørsmålene er,ved siden av hensynet til bedriften, hensynet til forhandlingenes gang og muligheter for å nå de satte mål. Kommer mediepersonen mens de sentrale forhandlinger pågår, bør NHO Mat og Drikke kontaktes for råd før man svarer. 18

9. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å informere tillitsvalgte om forespørselen og hva man har tenkt å svare før svarende avgis. 10. Etter at man har svart - husk alltid å ta kontakt til avtalt tid, bør så mange berørte som mulig (NHO Mat og Drikke, forhandlingsmotpart, kunder, leverandører etc.) informeres om at det kommer noe i avisen/i radio/ på TV. Det er innholdet i innslaget/reportasjen som bestemmer eventuelt iverksettelse av et slikt tillitsvekkend tiltak. 11. Svar alltid ærlig, si sannheten og vær så åpen du kan. 12. Om mediene skriver ubehagelige ting om bedriften, sjekk først om det er riktig før du lar din frustrasjon gå ut over mediene og omverdenen. 13. Svar kortfattet, klart og i så store bokstaver som mulig - du har få linjer eller sekunder til disposisjon. Alltid rett på sak! 14. Mener du likevel at du er kommet altfor galt ut i mediene, ta kontakt med profesjonelle miljøer for å få råd om hva du nå gjør. NHO Mat og Drikke kan hjelpe... Lykke til! 19

Postadr: Postboks 5472 Majorstuen Besøksadr: Middelthunsgate 27 0305 OSLO Tlf. 23 08 87 00 Faks: 23 08 87 20 E-post: firmapost@nhomd.no Internett: www.nhomatogdrikke.no