Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1
Er det ett svar? 2
Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy for å dokumentere klimaeffekt for de ulike returordninger for emballasje Grønt Punkt Hver enkelt vederlagsbetaler Hver enkelt kildesorterer Eventuelle gevinster kan motivere alle som bidrar til at returordningen fungerer en felles utfordring 3
Systemskisse materialflyt emballasje Emballasje generert Vederlag betalt Gratispassasjerer Husholdning Næring Retur Restavfall Materialgjenvinning Forbrenning med energiutnytting 4
Prinsipper for klimaregnskap Bygger på relevante livsløpsanalyser (LCA) Klimaeffekter per tonn til materialgjenvinning, framfor emballasje i restavfall til anlegg for energiutnyttelse Følger brukt emballasje fra kilden til utnyttelse og hvordan det påvirker forbruk råvarer og energi Åpenhet om forutsetninger, etterprøvbare beregninger og mulighet for enkel oppdatering. Avgjørende for faglig diskusjon og utvikling metoder 5
Resultater fra kalkulator Samlet for emballasje 2007; 513.000 tonn tilført markedet 409.000 tonn betalt vederlag 341.000 tonn til materialgjenvinning 344.000 tonn CO2-ekvivalenter klimagevinst Dette tilsvarer klima fotavtrykk for 31.000 privatpersoner i Norge 6
Oppsett for beregning i kalkulator Type emballasje Plastemballasje Vederlag emballasje (tonn) Mengde resirkulert (tonn) Mengde spart CO2 (tonn) Folie 40 034 14 755,3 32 834,5 Flasker, kanner, brett 20 625 4 250,0 9 269,5 PP-sekk 4 435 3 787,2 8 521,2 EPS 4 553 1 756,0 3 951,0 Bærepose og serviceemb. 20 037 4 246,7 9 130,3 Landbruksfolie 8 561 7 232,3 16 272,6 Papirfiber Drikkekartong 19 565 10 152,8 7 107,0 Kartong 32 647 19 472,2 23 366,6 Bølgepapp 185 850 212 699,0 202 064,1 Glass/metall Glass 61 640 55 919,0 13 979,8 Metall (Fe+Al) 10 780 7 013,0 17 532,5 7
Resultater - hovedgrupper emballasje Mengde til materialgjenvinning og CO 2 gevinst 2007 300 000,0 250 000,0 Materialgjenv. (tonn) CO2 gevinst (tonn) 200 000,0 150 000,0 100 000,0 50 000,0 0,0 Plastemballasje Fiberemballasje Glass/metall 8
Kalkulatorens muligheter: Omregning fra stykk til vekt Bæreposer, drikkekartong, glass, metall Mulig å spesifisere egne forutsetninger for andel som ender i husholdning og næring. Standard verdier; Folie (43% husholdning, inkl. bæreposer) Flasker/kanner (67% husholdning) Kan legge inn årlige data for returordningene Vederlagsdekning, returgrad, andel materialgjenvinning Oppdatering av LCA-data ved vesentlige endringer 9
Forutsetninger husholdning resultat materialgjenvinning 120 100 Returordninger husholdninger - grunnlagsdata Total mengde Rapportert vederlag Materialgjenvinning 80 % 60 40 20 0 Plast (mix) Drikkekartong Kartong Glass Metall 10
Forutsetninger klimagevinst basert på kilder Klimagevinst ved materialgjenvinning Glass Drikkekartong Bølgepapp Kartong Plast husholdning Metall (Fe+Al) 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 tonn CO2-ekv/tonn emballasje 11
Forutsetninger for bruk av livsløpsanalyse Bygger på en analyse av en rekke relevante kilder for gjennomførte livsløpsanalyser Valgt kilder som mest mulig bygger på relevante systembetraktninger for analysen: Formål; betydning av å være med i en returordning Komparative løsninger, konsekvensbasert modell Kilder med alternativ bruk av fornybare råvarer (trevirke) Marginale energibærer for el-forbruk og utnyttelse av avfall som energikilde 12
Forutsetninger for bruk av livsløpsanalyse Følgende valgt: Metall; Østfoldforskning AS for Avfall Norge Plast; Østfoldforskning AS for Avfall Norge, scenario med 75%olje/25% el Fiberfraksjoner, Instituttet for produktudvikling ITU og Teknologisk Institutt for Miljøstyrelsen Danmark 2005 (+ logistikk fra Østfoldforskning) Glass, Enviros Consulting for British Glass, 2003 13
Forskjeller mellom ulike kilder kan forklares Klimagevinst materialgjenvinning vs. energiutnyttelse Glass Drikkekartong Bølgepapp Norsk Industri Avfall Norge GPN Kartong Plast husholdning Metall (Fe+Al) -1 0 1 2 3 4 tonn CO2-ekv. per tonn til gjenvinning 14
Systembetraktning: Materialgjenvinning Trevirke en ressurs Bioenergi i stedet for restavfall m/papir Marginal el-energi 15
Aftenposten 5.02.2009: Best for klimaet å brenne papir Materialgjenvinning av papir og papp gir her positiv klimagevinst i forhold til energiutnyttelse 16
Et globalt perspektiv ressurser: Felles europeisk mål for gjenvinning emballasje Felles marked for råvarer, produksjon, gjenvinning Felles energimarked Felles prinsipper for forvaltning av energi og råvarer Reduction? Reuse Recycling Energy recovery Landfill 17
18
Oppsummering Enkelt verktøy for synliggjøring av relativ klimagevinst ved å være med i returordning Direkte kobling mellom betalt vederlag og miljønytten ved å bidra til at returordningene opprettholdes og utvikles Viktig med gode systembetraktninger, kilder og forutsetninger. 19
Videreføring Snart: Lansering av kalkulatoren på hjemmesiden Trinn 2: Lage egne LCA - beregninger som oppdateres årlig Dokumentere samlet klima fotavtrykk i hele verdikjeden Verktøy for å optimalisere ulike emballasjeløsninger 20