FORORD Vi vil med dette benytte anledningen til å takke representanter for grunneiere og rettighetshavere, for Eidfjord kommune, fra Fagrådet for Eidfjordvassdraget, interesserte sportsfiskere og alle andre som har bidratt til utarbeidelsen av denne driftsplanen for et godt samarbeid i prosessen med å få laget en slik plan. I fra BioVest A/S sin side vil vi ønske lykke til med bruken av planen i åra framover, og håper at den kommer til god nytte. Bergen 10.05.01 Alv Arne Lyse Kristian Pettersen Daglig leder Konsulent 1
KAPITTEL 1 INNLEDNING På møte i Eidfjord 11. mai 1999 ble det gjort avtale med selskapet BioVest A/S om at disse påtok seg jobben som prosjektkoordinator for planlegging av områdetiltak i Varbergsdalen. Planen for områdetiltaka var ferdig i februar 2001. Det ble samtidig avtalt at BioVest A/S skulle utarbeide en samlet driftsplan for hele Eidfjordvassdraget eksklusiv Eidfjordvatnet. Som en del av driftsplanen skulle det også utføres fiskeundersøkelser i Veig, rapporten for fiskeundersøkelsene i Veig var ferdig i september 2000. Eidfjordvassdraget er et av de viktigste lakse- og sjøaurevassdragene i Hordaland. Fra Eidfjorden og opp til Eidfjordvatnet heter elva Eio, mens elvene Veig og Bjoreio renner inn i øvre del av vatnet. Veig er varig verna mot vannkraftutbygging, mens Bjoreio er regulert gjennom Eidfjord nord utbyggingen. Lakse- og sjøaurefisket i vassdraget har alltid hatt stor betydning for grunneiere, og laksen og auren fra vassdraget har dessuten utgjort et vesentlig innslag i sjølaksefisket i Hardangerfjorden. På grunn av vassdragets store betydning som lakse- og sjøaurevassdrag, og siden det tidligere ikke er utarbeidet driftsplaner for noen del av vassdraget var det derfor naturlig å prioritere dette arbeidet nå. Initiativet til driftsplanarbeidet har kommet fra rettighetshaverene, både direkte som i Eio, eller via arbeide med områdetiltaksplaner (Bjoreio) og fiskeundersøkelser (Veig). BioVest A/S har prioritert høyt å informere alle rettighetshavere i de ulike vassdragsdeler løpende om de ulike prosessene som har pågått (områdetiltaksplan, driftsplaner, fiskeundersøkelser) og det er arrangert en rekke møter med grunneiere, kommune, fagråd, og styringsgruppe for områdetiltak i Varbergsdalen. Etter initiativ fra styringsgruppa for områdetiltak i Varbergsdalen ble det startet en prosess med målsetning om å få stiftet elveeigarlag for Bjoreio og Veig. BioVest A/S har hatt ansvaret for den praktiske tilrettelegging av dette arbeidet. Stiftelsesmøte for elveeigarlag i Veig ble avholdt 23. november 1999. Interimstyret for elveeigarlag i Bjoreio overtok selv det videre arbeidet med stiftelse av lag etter møte 22. november 1999. 2
Ungfiskundersøkelser og telling av gytefisk i Veig ble gjennomført av BioVest A/S høsten 1999, og resultatene herfra foreligger i egen rapport (Lyse 2000). Se også Kapittel 4, driftsplan for Veig. På oppdrag av Statkraft SF ble det i 1999 utført fiskeribiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget (eksklusiv Veig). Undersøkelsene ble utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Rådgivende Biologer A/S, og resultatene foreligger i en felles rapport (Nøst & al. 2000). Her konkluderes det med at sjøaurebestanden i vassdraget fortsatt er relativt tallrik, noe som skyldes god rekruttering i alle deler av vassdraget samt lav beskatning. Det påpekes også at konkurranse med den tette røyebestanden i Eidfjordvatnet gjør at det må vurderes hvorvidt regulantens pålegg om utsetting av ensomrig aure bør endres til utsetting av smolt. Utfisking av røye i Eidfjordvatnet vil kunne være et effektivt tiltak for å øke produksjonen av auresmolt, og kanskje laksesmolt, i vatnet. Videre påpekes det at laksefangstene har avtatt sterkt siden 1989, og at mye av de oppgitte fangstene på 1990-tallet må antas være rømt oppdrettslaks. Antall gytefisk av villaks er lavt. Høye lakselus-infeksjoner i sjøen på utvandrende laksesmolt er en sterkt medvirkende årsak til reduksjonen i laksebestanden. Rapporten viser videre at tettheten av ville lakseunger var lav i 1999, særlig i Bjoreio, og man antar at dette skyldes stor dødelighet enten på egg eller yngelstadiet i elva. Dersom lakseeggene dør på grunn av lite vann vinterstid, nevnes økt vintervannføring som et aktuelt tiltak. Undersøkelser i april 2001 viste at en tørr vinter ga betydelig dødelighet av egg hos laks i Bjoreio, mens overlevelsen av lakseegg i Eio var omtrent som normalt for elver på Vestlandet (Sægrov, notat Rådgivende Biologer A/S, 2001). Lavere temperatur etter reguleringene kan også hatt negativ innvirkning på overlevelsen hos lakseyngel, særlig i tida rundt første fødeopptak. I rapporten anbefales det at utsettingene av laksesmolt fortsetter, samt at øvre del av Bjoreio (strekningen Tveitofoss Vøringsfoss) utnyttes som produksjonsområde for lakseunger. Egnet utsettingsmateriale kan være øyerogn eller sommergammel lakseyngel. Supplerende fiskeribiologiske undersøkelser i vassdraget i 2000 viste at tetthetene av lakseyngel i Bjoreio i siste del av september på lav vannføring var høyere enn det fiske med elektrisk fiskeapparat på høyere vannføring i september 1999 og tidlig i september 2000 viste (Berger et. al. 2001). Konklusjonen i forrige rapport (Nøst et. al. 2000) om at det er rekrutteringssvikt for lakseunger i Bjoreio blir derfor trukket tilbake, men det ble likevel funnet forholdsvis få toårige lakseunger i slutten av september 2000 (Berger et. al. 2001). 3
Det ble avholdt åpent møte om driftsplanen for Eidfjordvassdraget søndag 29. oktober 2000 på Eidfjord hotell. Driftsplanen ble her gjennomgått av Alv Arne Lyse fra BioVest A/S. Det kom flere innspill til planen, og disse er tatt inn under de enkelte kapitlene/avsnittene i planen. Etter dette møtet ble planen sendt på en høringsrunde til de involverte parter. Innkomne forslag fra møtet og fra høringsrunden etter dette møtet er skrevet i kursiv i tiltaksplanen. Driftsplanen er inndelt i separate kapitler for hver av de tre elvene i vassdraget. Dette er gjort for å lette oversikten for de respektive brukerene fra de forskjellige elvene. 4
KAPITTEL 2 DRIFTSPLAN FOR EIO 2.1 Forord og innledning På møte i Eidfjord 4. mars 1999 ble det mellom BioVest A/S ved Alv Arne Lyse og Eio Elveeigarlag inngått en avtale om at BioVest A/S skulle utarbeide en driftsplan for Eio. Omfanget av dette arbeidet skulle avgrenses av de bevilgede midler til dette arbeidet. Det ble lagt opp til møter mellom Elveeigarlag og BioVest A/S etter behov, både for å drøfte innkomne innspill til driftsplanen og for å opprettholde løpende dialog mellom Elveeigarlag og selskapet. Driftsplanen har vært ute på høring til rettighetshavere, og driftsplanen vedtas endelig på årsmøte i Eio Elveeigarlag. Figur 1. Lakseførende strekning i Eio fra sjøen og opp til Eidfjordvatnet. Navn og plassering av kjær er inntegnet. Kart fra Eidfjord kommune ved Gunnar Elnan. Målestokk ca. 1 : 13.000 5
2.2 Beskrivelse av vassdraget Før Eidfjord-nord-utbyggingen hadde Eio et nedslagsfelt på 1015,1 km 2 og ei middelvannføring på 44,0 m 3 /s (Jensen & Steine 1990). Lavvannføringa er tidligere estimert til 1,58 m 3 /s (Vasshaug 1971). Etter reguleringene er middelvannføringa redusert til 28,5 m 3 /s, slik at elva i dag har tilbake om lag 2/3-deler av opprinnelig vannføring. Elva er lakseførende 2100 m opp til Eidfjordvatnet 19 m.o.h (Figur 1), er mellom 40 og 60 m bred, og har et fall på 1:111 (Vasshaug 1971). Det har tradisjonelt vært fisket med til sammen seks stenger på elva, tre på Hereid, to på Lægreid og ei på Vik. Antall fiskeplasser i Eio avhenger av vannføringen; jo større vannføring jo færre fiskeplasser. På flomstor elv finner man i hovedsak tre fiskeplasser, disse er Soget, Langhølen og Brohølen. På lita elv er store deler av elva fiskbar. 2.3 Målsetning: hovedmål og delmål Et hovedmål med driftsplanen vil være å legge til rette for arbeidet med å forbedre forholdene i elva for fisk/fiskeproduksjon, samt for sportsfiskere, slik at elva gir større fangstutbytte og det selges flere fiskekort. På grunn av den negative utviklingen i laksebestanden i vassdraget bør det legges særlig vekt på tiltak for å sikre den naturlige rekrutteringen av lakseyngel i elva. Slike tiltak kan være fredning av vill laks i elva i fiskesesongen (gjennomført fra sesongen 2000) samt behandling av utsatt smolt (smolt = unger av laks eller sjøaure fysiologisk tilpasset sjøvann, sølvblanke med sort rygg) med middel som beskytter mot lakselusangrep i sjøen. Utsetting av lakseyngel fra Statkraft SF sitt anlegg i Sima kan være et supplement/alternativ til smoltutsetting. 2.4 Registreringer: status og muligheter Det var viktig å få kartlagt hvor mye lakse- og sjøauresmolt elva produserer etter reguleringene. Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomførte i 1999 ungfiskregistreringer, skjellanalyser av voksen laks og sjøaure samt bonitering av Bjoreio ovenfor lakseførende strekning. Rådgivende Biologer A/S utførte samme år telling av gytefisk av laks og sjøaure, samt prøvefiske med garn i Eidfjordvatnet. Resultatene fra undersøkelsene til NINA og Rådgivende Biologer A/S er gjengitt i rapporten Fiskeribiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke 1999 (Nøst & al., 2000). I 2000 ble det utført supplerende undersøkelser av yngeltettheter og av gytebestand (Berger et. al. 2001), 6
mens det vinteren/våren 2001 ble gjennomført temperaturundersøkelser samt overlevelse av gytte egg av laks og sjøaure i vassdraget (Sægrov 2001). Det er nå allment akseptert at lakselus representerer et alvorlig trussel mot lakse- og sjøaurebestandene på Vestlandet. Spesielt ille har situasjonene vært for lakse- og sjøaurestammene i Hardangerfjorden som i de siste åra har vært utsatt for omfattende angrep av lakselus fra oppdrettsanleggene i området. Dette er godt dokumentert, bl.a. gjennom flere ulike forsøk i regi av Universitetet i Bergen (Grimnes et. al. 2000). Som et resultat av de store mengdene lakselus i fjorden har bestandene av laks og aure i de fleste av elvene i regionen gått sterkt tilbake, noe som resulterte i at 10 elver i midtre Hardangerfjord-området ble fredet for laksefiske fra 1999. Villaksen i Eidfjordvassdraget ble fredet fra og med 2000. Situasjonen for laksestammen i Eidfjordvassdraget er kritisk, og en tidligere meget god laksebestand er nå sterkt svekket. Regulanten Statkraft SF er klar over den alvorlige situasjonen og selv opptatt av å få til en bedre tilbakevandring av utsatt laksesmolt. Statkraft SF legger ned et betydelig arbeid med å få frem smolt til utsetting - når gjenfangsten er svært lav og dette i hovedsak sannsynligvis henger sammen med lakselus er det viktig at egna tiltak iverksettes. Fiskerne i vassdraget har gjennom flere år dokumentert store luseskader, spesielt på sjøaure. Utenom de fysiske luseskadene (sår o.l), har luseangrepene i Hardangerfjorden resultert i for tidlig tilbakevandring hos sjøaure til elva. For grunneierne, kommunen, sportsfiskerne og turistnæringen er det meget viktig å få snudd utviklingen da vi ellers er redd for at alt fiske i vassdraget må stoppes pga. at bestanden av laks er i ferd med å utryddes. For bygda ville dette vært veldig trist. Statkraft SF er selv grunneier i vassdraget og bør være opptatt av problemstillingen også av den grunn. Det arbeides nå aktivt fra mange hold med å prøve å finne fram til effektive mottiltak mot luseproblemene. De siste åra har det for eksempel pågått forsøk i Daleelva i Vaksdal der laksesmolten er blitt behandlet med midler mot lakselus før den er satt ut. Resultatene herfra er udelt positive, og behandlet fisk kom tilbake i rikt monn, mens ubehandlet smolt (kontrollgruppe) omtrent ikke har gitt gjenfangst (Grimnes & al., 2000). 7
Eidfjordvassdraget vil være en meget velegnet lokalitet til å gjennomføre liknende forsøk, særlig siden vassdraget befinner seg innerst i Hardangerfjorden en fjord som tidligere nevnt er svært utsatt for lakselusproblemer. I Eidfjord er det også tilgang på et tilstrekkelig antall smolt til at et forsøk skal kunne gjennomføres på en vitenskapelig korrekt måte, dette p.g.a. Statkraft SF sitt pålegg om årlig utsetting av 15.800 laksesmolt i vassdraget. Eio elveeigarlag har tidligere i brev bedt Statkraft SF om å utføre lakselusbehandling av laksesmolten før utsetting om våren. Dette vil gi en langt bedre overlevelse av den behandlede smolten under utvandring og dermed sikre en viss tilbakevandring om noen år. Skulle man ikke lykkes med å få behandlet smolten er det fare for at laksebestanden på sikt er i ferd med å utryddes i vassdraget. I sin høringsuttale av 11.12.00 til driftsplanen skriver Statkraft SF at det er deres klare intensjon å lusebehandle all smolt som settes ut i 2001. 2.5 Driftsplan med delplaner 2.5.1 Delplan for biologiske tiltak a) Status Eio Rådgivende Biologer A/S og NINA utførte i 1999 omfattende fiskeribiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget (Nøst & al., 2000). Dette inkluderte bl.a gytefisketellinger samt yngeltellinger i Eio. I 2000 ble det utført supplerende undersøkelser av yngeltettheter og av gytebestander av laks og sjøaure (Berger et. al. 2001), mens det vinteren/våren 2001 ble gjennomført temperaturundersøkelser samt overlevelse av gytte egg av laks og sjøaure i vassdraget (Sægrov 2001). Det foreligger også en betydelig mengde eldre data, særlig fra skjønnet i forbindelse med Eidfjord Nord-utbyggingen (f.eks Jensen & Steine 1990). Resultater fra fiskeundersøkelser i Eio høsten 1999 viste et relativt lavt antall gytefisk med 17 laks observert 25. oktober og 36 observert 15. november (Nøst et. al. 2000). Det ble også registrert forholdsvis lave tettheter av lakseyngel i Eio. Høsten 2000 ble det observert 76 gytelaks i Eio, hvilket tyder på at fredningen av laks i fiskesesongen 2000 har gitt resultater (Berger et. al. 2001). Det ble lagt henholdsvis 1,3 lakseegg pr. m 2 (1999) og 2,8 lakseegg pr. m 2 (2000) elveareal i Eio. For å utnytte produksjonskapasiteten av laksesmolt i elver har ulike undersøkelser vist at det bør gytes fra 1,7 egg pr. m 2 (Symons 1979) eller mer (f.eks Chadwick 1988, Buck & Hay 1987). Det er derfor svært sannsynlig at antallet gytefisk av laks og mengde egg gytt i 1999 var noe lavt i Eio, mens antallet gytelaks i 2000 har vært tilstrekkelig for å produsere tilstrekkelig med lakseyngel i forhold til elvas bæreevne. 8
b) Kultivering Statkraft SF har vært pålagt årlige utsettinger av 15.800 laksesmolt og 10.000 ensomrig settefisk (ensomrig settefisk = yngel klekket samme vår og fôret fram til utsetting om sommeren) av sjøaure som kompensasjon for Eidfjord Nord-reguleringene. Det har variert en del hvor i vassdraget fisken er satt ut, men laksesmolten er i hovedsak satt ut i henholdsvis Eio og Bjoreio, mens sjøaureyngelen primært er satt ut i Eidfjordvatnet. I sin høringsuttale av 11.12.00 til driftsplanen påpeker Statkraft SF at pålegget om å sette ut ensomrig settefisk av sjøaure er frafalt. Det er Direktoratet for naturforvatning (DN) som utferdiger slike utsettingspålegg, og som i dette tilfellet har frafalt pålegget. Dette vedtaket er imidlertid reversibelt fra DN sin side, slik at nevnte vedtak må anses som midlertidig. Bilde 1. Nedre del av Eio med terskler og Langhølen ovenfor. c) Tiltak Pålagte tiltak og tiltak mot lakselus Effekten av tiltak som er pålagt regulanten må forbedres. Mye av den utsatte laksesmolten har vært fettfinneklippet, men det er i svært liten grad meldt om gjenfangster av fettfinneklippet 9
fisk. Regulanten må derfor produsere smolt og settefisk av bedre kvalitet, og i tillegg må regulanten forbedre rutinene for utsetting av fisk. På åpent møte 29. oktober ble det presisert fra BioVest A/S sin side at særlig utsetting av (toårssmolt = smolt som settes ut to år etter klekking, i motsetning til ettårssmolt som settes ut ett år etter klekking) og av stor smolt er tiltak som basert på norsk og internasjonal forskning tilsier bedre overlevelse og gjenfangst av utsatt smolt. På grunn av den dramatiske situasjonen i Hardangerfjorden med store angrep av lakselus på utvandrende lakse- og sjøauresmolt må Statkraft SF i tillegg i kommende år behandle all laksesmolt med middel mot lakselus før utsetting. På åpent møte 29. oktober sa Statkraft SF sin representant at lusebehandling vil bli gjennomført i åra framover så sant de aktuelle midlene mot lakselus blir gjort tilgjengelig av veterinærmyndighetene. Bergen Sportsfiskere framhever i sin uttale av 05.01.01 til driftsplanen viktigheten av tiltak mot lakselus. På åpent møte 29. oktober ble det påpekt fra salen at mye smolt tas av måker ved utsetting. Statkraft SF sin representant sa at dette varierer med vannføring, og at lite eller mye vann gir økt dødelighet på grunn av måker og at de derfor prøvde å unngå å sette ut smolt ved slike forhold. Dersom pålegget for utsetting av sjøaure endres fra ensomrig settefisk til smolt bør også sjøauresmolten behandles med middel som beskytter mot lakselus før utsetting. Problem knyttet til konkurranse med den tallrike røyebestanden og med naturlig gytt sjøaureyngel i Eidfjordvatnet unngås også ved utsetting som smolt i stedet for som settefisk. Å fange vill utvandrende lakse- og sjøauresmolt for å behandle disse med middel mot lakselus kan også være et aktuelt tiltak. Det foregår i dag slike forsøk bl.a i Vosso. Sikre nok gytefisk Resultater fra fiskeundersøkelser i Eio høsten 1999 viste et relativt lavt antall gytefisk av laks observert, og det ble også registrert forholdsvis lave tettheter av lakseyngel i Eio. Å frede villaksen i elva for en periode er et virkemiddel som kan bedre rekrutteringen av lakseyngel i Eio. Høsten 2000 ble det observert 76 gytelaks i Eio, hvilket tyder på at fredningen av laks har gitt resultater (Berger et. al. 2001). Det ble lagt 1,3 lakseegg pr. m 2 i 1999) og 2,8 lakseegg pr. m 2 elveareal i 2000 i Eio. For å utnytte produksjonskapasiteten av laksesmolt i elver har ulike undersøkelser vist at det bør gytes rundt 2 lakseegg pr. m 2 eller mer, og det er derfor svært sannsynlig at antallet gytefisk av laks i Eio er tilstrekkelig. Siden gyteplassen på Soget er den desidert viktigste i elva bør det fastsettes et fast minimumsantall gytefisk av laks 10
som skal stå igjen på Soget etter eventuell fangst av stamlaks her. Dette bør gjøres for å sikre at det bare tas ut et overskudd av stamlaks på Soget. For å unngå eventuell uheldig genetisk sammen-blanding er det viktig at stamfisk fra Eio og Bjoreio holdes atskilt, og at smolt fra respektive stammer settes ut i samme elv som stamfisken ble hentet fra. Telling av gytefisk - ungfiskundersøkelser For å ha et godt grunnlag for å evaluere kultiveringsarbeidet bør det årvisst gjennomføres telling av gytefisk samt tetthet av ungfisk av laks og sjøaure i elva. Bare på denne måten kan man til en hver tid kunne ha en brukbar oversikt over tilstanden til fiskebestandene i elva. Sikre vannføring i biløp I Eio finnes to biløp som i svært tørre perioder trolig går tørre. Det største av disse går på innsiden av ei øy på Hereid like ovenfor Langhølen, og er det løpet som vil gå tørt sist. Fra Langhølen og nedover renner et biløp med en lengde på om lag 300 m. Dette løpet går tørt hver vinter, og det vil da bli tørrlagt så vel yngel som rogn. Fysiske tiltak, som å grave dypere renner ved starten av biløpet eller å legge rør i fra bunnen av høl i hovedløpet ned i løpet kan sikre en viss minstevannføring i disse løpene. Dette vil gi økt naturlig yngelproduksjon og er eksempel på tiltak som er prøvd andre steder i Norge med vellykka resultat. BioVest A/S elektrofisket hele dette biløpet i oktober 1999, og fanget mer enn 100 lakse- og sjøaureyngel på strekningen. Disse ble sluppet ut i hovedelva like ovenfor Brohølen. På det tidspunktet elektrofisket ble gjennomført var løpet nesten helt tørrlagt, og en uke senere ville trolig all fisken her vært død. I tillegg fantes det tidligere et biløp som gikk fra nedsiden av Kløvahølen og som munnet ut om lag 300 meter lengre nede ved Prestegårdskjeret (Figur 1). Det finnes også rester av ei mølle som nyttet vannet fra dette biløpet (Lars Lægreid, pers.med.). Dersom dette gjenåpnes vil biløpet kunne bli et produktivt oppvekstområde for yngel. I tillegg kan man vurdere å restaurere den gamle mølla. Bergen Sportsfiskere framhever i sin høringsuttale av 05.01.01 viktigheten av slike sideløp som oppvekstområder for yngel, og er positiv til tiltak som sikrer tilstrekkelig vannføring i disse. Vedlikehold av kjær I Eio er det behov for vedlikehold av mange av ledemurene til kjærene, murer som ofte gir gode fiskeplasser på oversiden eller i kanten av murene. Mange av disse murene har i dag rast ut eller er i ferd med å falle sammen, og gode fiskeplasser forsvinner. Særlig Langhølkjæret, Prestegårdskjæret og Hodnakjæret (Figur 1) har vært gode stangfiskeplasser. Ledemurene til 11
alle disse kjærene er i dag mer eller mindre i ferd med å falle sammen, og fiskeplassene her er i ferd med å forsvinne. Dersom hensynet til sportsfisket i elva er en viktig beveggrunn for å restaurere enkelte kjær i Eio bør de tre nevnte prioriteres. Restaurering eller vedlikehold av kjærene må også ses som en måte å ta vare på viktige kultur- og naturminner, særlig siden det også på landsplan er få vassdrag slike har vært i bruk i. Bergen Sportsfiskere påpeker i sin høringsuttale av 05.01.01 til driftsplanen viktigheten av kjærene i Eio som fiskeplasser og oppvekstområder for yngel. Vedlikehold av fiskebroer, gangbroer, fiskeklosser Flere gangbruer og murklosser med tilkomstmurer er i ferd med å forfalle, og er i enkelte tilfeller direkte farlige for sportsfiskerene å benytte. Murklossene i Langhølen, og særlig den smale muren som fiskerene må benytte når de går til og fra murklossene, er i dårlig forfatning. Her bør i hvertfall murkanten mellom klossene gjøres bredere, og hull fylles ut, slik at fiskerene trygt kommer seg til og fra klossene. Biotopforbedrende tiltak - terskelplan Ulike biotopforbedrende tiltak bør gjennomføres i Eio. Strekningen ovenfor Langhølen er et egnet område for bygging av terskler eller strømbrytere (halvterskel som skrås noe oppstrøms, mye brukt i f.eks Aurlandselva i Sogn) for å skape standplasser for fisk i et område der det i dag finnes få standplasser. Det bør utarbeides en plan for terskler og andre biotopforbedrende tiltak for de regulerte delene av vassdraget, det vil si for Eio og Bjoreio. Terskelplanen utarbeides av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) etter initiativ fra f.eks grunneierene selv eller kommunen. Den praktiske gjennomføringen av planen og påfølgende kostnader dekkes av regulanten etter pålegg fra NVE, j.fr. konsesjonsbetingelsene. Bergen Sportsfiskere er i sin høringsuttale av 05.01.01 til driftsplanen negative til at det gjennomføres biotopforbedrende tiltak i Eio. Bevaring av kantvegetasjon Kantvegetasjon og skog langs elva er viktig som skjul og kilde til mat for fisken i elva. Det er viktig at skog og vegetasjon i umiddelbar nærhet av elva ikke fjernes uten at man har undersøkt med biologisk kompetente personer virkningen av dette på for eksempel mattilgang og skjul for yngel i vassdragsavsnittet. 12
Minstevannføring om vinteren Slipp av en viss minstevannføring i Bjoreio i tidsrommet 15.09 01.06 vil trolig ha en positiv effekt på den naturlige produksjonen av lakse- og sjøaureyngel også i Eio gjennom økt vintervannføring også her. Økt vanndekket areal om vinteren gir økt produksjon av yngel og smolt, noe som er vist f.eks i Orkla i Sør-Trøndelag (Hvidsten & al. 1996). På åpent møte om driftsplan 29. oktober ble det presisert fra representant for Statkraft SF at slipp av en viss minstevannføring i tidsrommet 15.09 01.06 ikke er hjemlet i konsesjonsvilkårene, og at dette vil være et kostbart tiltak å gjennomføre. Representanten så det likevel ikke som umulig at dette på sikt kan bli aktuelt, men han påpekte at dette vil være et langt lerret å bleke. Heving av vanntemperaturen i Bjoreio og Eio Det bør undersøkes hvorvidt man ved å endre utslippet av minstevannføringen fra Sysendammen til andre regulerte deler av Bjoreio, f.eks øvre Bjoreio eller Isdalen kan oppnå en hevet sommertemperatur i forhold til dagens situasjon med slipp fra Sysendammen. Vannslippet fra Sysendammen har senket sommertemperaturen i Bjoreio betydelig, og har også gitt ca. 0,5 C lavere vanntemperatur i Eio om sommeren (Nøst et. al. 2000). Økt temperatur vil gi bedre vekst hos yngel av laks og sjøaure, lavere smoltalder og økt produksjon av fisk i vassdraget. Kontroll av predatorer Det finnes en tallrik bestand av mink og til dels lakseender i Eio. Et positivt kultiveringstiltak vil være å beskatte disse, f.eks ved bruk av minkfeller eller jakt. Dette er en oppgave som kan utføres av lokale jeger- og fiskerlag eller av rettighetshaverene selv. Skjerming av gatebelysning Gatebelysning virker negativt inn på nattfisket med flue etter sjøaure, dette nevnes f.eks i den fiskerisakkyndige uttalen til overskjønnet i 1991 (Jensen og Steine 1990). Det er derfor svært viktig å unngå ytterligere utbygging av gatelys på strekningen fra Kvannsdal pensjonat og opp til Soget, og ved veien langs vatnet ovenfor Soget. Muligheten for å skjerme/slå av gatebeysningen lengre nede i Eio bør også vurderes da dette virker sterkt negativt inn på utøvelsen av fluefisket etter sjøaure om natta. I en situasjon der sportsfiskerene primært fisker etter sjøaure blir disse momentene enda viktigere enn i perioder da man i hovedsak fisket etter laks. Laksefiske er mer et dagslysfiske, og gatebelysning har liten negativ innvirkning på dette fisket. 13
Grenser for dorgefiske ved utløp av Eidfjordvatnet Et problem som pekes på blant sportsfiskerene i Eio er dorgefiskere som fisker langt ned på Soget, og slik forstyrrer fisket til dem som leier fiske i Eio. Nedre grense for dorgefisket må tegnes inn både på land og på fiskekortene som selges til dorgefiskerene. 2.5.2 Delplan for næring og rekreasjon a) Organisering Rettighetshaverene er allerede organisert i Eio Elveeigarlag. I tillegg er det opprettet et fagråd for Eidfjordvassdraget som skal ha en koordinerende rolle i forvaltningen av vassdraget. b) Forvaltning og oppsyn Eio Elveeigarlag vil ha en nøkkelrolle i forvaltningen av elva, både som drivkraft for å få gjennomført nødvendige tiltak, bl.a i henhold til driftsplanen, og i form av innspill til offentlig forvaltning (fylkesmann, kommune) i form av høringsinnspill og uttaler til planer som vedrører elva. Fylkesmannen stiller stadig strengere krav til at det føres pålitelige fangststatistikker i lakseog sjøaurevassdrag. I ytterste konsekvens kan et vassdrag bli stengt for alt fiske dersom ikke statistikk/fangstmelding blir samlet inn og sendt fylkesmannen etter fiskesesongens slutt. Elveeigarlaget bør derfor engasjere seg i arbeidet med å få samlet inn pålitelige fangstdata fra fisket, samt sende inn nødvendig fangststatistikk fra Eio til fylkesmannen etter endt sesong. Både hensynet til den trua villaksbestanden og behovet for tilsyn til at fiskereglene blir fulgt tilsier et behov for et styrka oppsyn i vassdraget. Dette gjelder hele vassdraget inkludert Eidfjordvatnet, samt fjorden i områdene nær utløpet (særlig innenfor fredningssonen). Fiskeoppsynet, politiet, Statens Naturoppsyn (SNO) og grunneierene må i fellesskap planlegge og gjennomføre et effektivt oppsyn. Det er verd å merke seg at den ekstrabelastningen som ulovlig fiske påfører laksebestanden i vassdraget kan være tilstrekkelig til at bestanden ikke klarer å restituere seg, noe som vil medføre tapte inntekter for rettighetshavere til vassdraget og til service- og overnattingsbedrifter i kommunen. 14
c) Tilrettelegging for rettet fiske av oppdrettslaks og sjøaure Fra fiskesesongen 2000 var det kun tillatt å fiske etter sjøaure og oppdrettslaks i Eidfjordvassdraget (jfr. Forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i Hordaland, fylkesmannen i Hordaland, av 15.02.00), mens villaksen var fredet. Fisketiden i Eidfjordvassdraget var i tidsrommet 1. juli 15. september, i Veig 15. juli 30. september. For sesongen 2001 blir det ingen endringer i fisketidene for vassdraget, og villaksen blir fortsatt fredet (Atle Kambestad, pers.med.). Det ble i 2000 også utarbeidet nærmere regler for fiske etter oppdrettslaks og regnbueaure i fisketida for sjøaure i Eidfjordvassdraget og Veig. Det ventes at det blir gjort mindre endringer i disse før sesongen 2001 (Gunnar Elnan, pers.med.). I Hordaland er det først og fremst i Vossovassdraget at man har erfaring med slik organisering av fisket. I Vossovassdraget er det særlig Bolstadelva grunneierlag og Voss klekkeri som har betydelig erfaring med dette. I andre vassdrag, som for eksempel Ekso, Frøysetelva, Haugsdalselva, Matreelva m.fl., har man også hatt disse restriksjonene noen år. I de fleste av disse elvene er imidlertid den opprinnelige laksebestanden klassifisert som utryddet, og behovet for å verne laksen i vassdraget gjennom ulike regler har vært tilsvarende mindre. For å unngå at villaks drepes er følgende viktig: 1. At fiskerettshaverne tar dette helt og fullt på alvor, og signaliserer utad at de mener det er viktig å ta vare på villaksen. 2. At det legges mye vekt på informasjon til fiskerne, både skriftlig i form av et infoark som følger fiskekortet, evt. oppslag på infotavle og muntlig fra fiskekortselger til fisker. 3. At fisketidene er tilpasset slik at det ikke fiskes når det er vesentlig større sannsynlighet for å få en villaks på kroken enn de fiskene det er meningen at en skal fiske. En bør også søke å unngå å fiske når villaksen er ekstra sårbar, dvs. tidlig i sesongen når den ikke har utviklet den mer beskyttende elvehuden. 4. At fiskeredskapene og fiskemetodene er tilpasset det en egentlig skal fiske etter. Dette er ofte et vanskelig punkt, og ikke alltid det viktigste. Men dersom det er særlig et redskap som er effektivt på stor villaks, så bør en søke å unngå det. I mange elver er det enten store 15
sluker, makk eller store tubefluer kombinert med synkesnøre som er effektivt på stor villaks. Det kan da være riktig å forby noen eller alle disse. I en del elver er det innført forbud mot alt sluk- og spinnerfiske. Dette har den uheldige virkning at det utelukker en gruppe sportsfiskere, og tar bort muligheten for lett fiske etter sjøørret. Likeledes vil forbud mot makkfiske utelukke svært mange fiskere. Det er ofte ikke ønskelig å detaljregulere redskapsbegrensninger, men det er viktig at dette blir tatt opp til vurdering når en skal ha åpent for fiske i en elv med fredet laksebestand. Det er vanlig at det settes en vektbegrensning på sluker og spinnere, for eksempel fra 7-12 gram, avhengig av elvens størrelse. I noen elver kan det være riktig å forby all bruk av søkke, -også ved makkfiske. Det kan også settes en maksimums-lengde på fluer, og synkesnører forbys. Ulempene ved for detaljerte regler er at de kan bli vanskelig å både forstå og å kontrollere. Her er det altså at fiskerettshaverne bør ha en grundig diskusjon. 5. Døgnbegrensninger er sjelden noe god reguleringsmetode. Dersom det skulle utelukke laksefiske, men gi mulighet for sjøørretfiske, så måtte det i tilfelle være tillatt å fiske kun om natten. Dette er ikke noe godt grunnlag å selge fiskekort på, og favoriserer dessuten lokalbefolkningen mye. En del undersøkelser i regi av NINA har dessuten vist at dersom en ønsker en generell reduksjon i fangstene, så må en meget stor del av døgnet fredes før det vil ha noen effekt. Det nasjonale minstemålet for fangst av sjøaure og laks er i dag 35 cm. Vi anbefaler likevel at grunneierene selv vedtar et minstemål for Eio på minimum 40 cm for sjøaure, alternativt innfører en døgnkvote på antall sjøaurer pr. fisker pr. dag. Hensikten med dette vil være å unngå at det fanges større mengder med liten sjøaure, såkalt gjellfisk ( blenkje ). Dersom gjellfisken får èn sommer til i sjøen vil den doble vekten, noe som vil gi en langt bedre ressursutnyttelse enn hvis den slås i hjel som liten. d) Tilrettelegging og utnyttelse Rettighetsforholdene i Eio er regulert gjennom et løytesystem, der størrelsen på fiskeretten er bestemt utfra størrelsen på bruket. Løytene fordeles slik at hver rettighetshaver disponerer alle stenger på sin side av elva en viss tid utfra sin bruksrett, og fordelt på hver enkelt måned (i 1999 juli, august, og til og med 14. september). I dag er det tre separate områder (Hereid, Lægreid, Vik) med fiskekortsalg i elva, og kortene selges av et sportsfiskerlag og en lokal 16
butikk (Bergen Sportsfiskere, samvirkelaget). Det er da en del grunneiere som leier ut sine løyter til Bergen Sportsfiskere, eller legger disse korta ut til salg på samvirkelaget. I tillegg leies en del løyter ut privat. Dette vanskeliggjør til en viss grad en rasjonell utnyttelse av den sportsfiskeressurs som Eio utgjør. På grunn av elvas tradisjonelle popularitet som sportsfiskeelv har rettighetshaverene likevel hittil fått leid ut sitt fiske hvert år, på tross av et tungvint opplegg for salg av kort eller alternativt utleie privat. På åpent møte 29. oktober 2000 kom det fram ønske fra sportsfiskerhold om at det vil være enklere og bedre med ett enkelt fiskekort for hver enkelt elv, og ikke flere ulike kort som f.eks i Bjoreio og Eio. e) Markedsføring Markedsføringen av fisket i elva kan gjøres av elveeigarlaget og via kommunen/turistkontor. Dersom man ønsker omfattende markedsføring f.eks i form av egne internettsider, brosjyremateriell eller annonser i relevante blad (Alt om Fiske, Jakt & Fiske o.l) kan det være hensiktsmessig å samarbeide med representanter fra andre deler av vassdraget eller f.eks lokale overnattingsbedrifter. En internettside ( hjemmeside kan være felles for hele vassdraget, for Eio, Bjoreio og Veig, og kan gjerne kombineres med en fangstbørs der siste fangst, tid, sted og redskap føres inn. Dette bidrar til økt interesse blant sportsfiskerene om vassdraget, noe Laksebørsen for Namsen er et godt eksempel på med svært høye besøkstall på nettet i fiskesesongen. Å arrangere en fiskefestival i vassdraget kan være en annen fin måte å markedsføre elva på. Dette gjøres i dag med suksess i flere elver rundt om i landet, men siden det for øyeblikket ikke finnes noen slike festivaler i Hordaland bør mulighetene være tilstede for å få til en god pressedekning av en slik festival i lokale og regionale medier. Bergen Sportsfiskere ga på møtet 29. oktober signaler om at de kunne tenke seg et samarbeid om markedsføring og salg av fiske i Eio med grunneierene i Eio. Dette bekreftes også av Bergen Sportsfiskere i deres høringsuttale av 05.01.01 til driftsplanen. Det bør i tillegg til informasjon/markedsføring om mulighetene utarbeides planer og informasjonsrutiner for å hindre spredning av fiskesykdommer som f.eks lakseparasitten Gyrodactylus salaris til vassdraget. Her bør det trolig utarbeides en egen delplan i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland ved Miljøvernavdelinga og med veterinær. Informasjonsskilt til fiskere, padlere og andre, samt desinfeksjonsstasjoner for fiskeutstyr er ting som snarest bør på plass i vassdraget. På åpent møte 29. oktober var det positiv stemning til at det opprettes et desinfiseringsanlegg for sportsfiskerene i vassdraget. 17
f) Annen næring/reiseliv Et utvidet fiske vil gi ringvirkninger til bl.a detaljhandel og overnattingsbedrifter. Det har imidlertid tradisjonelt vært en betydelig andel tilreisende fiskere fra inn- og utland til Eidfjordvassdraget, slik at sportsfisket i mange år allerede har gitt ringvirkninger til det lokale næringslivet i form av etterspørsel etter overnatting, service- og detaljtjenester. 2.5.3 Økonomisk delplan Finansieringskilder til tiltak kan være: -Eidfjord kommune ved ulike fond -Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga, fiskefondet, post til lokale tiltak -Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga, fiskefondet, post til kommunale tiltak (krever samarbeid med kommunen om søknaden) -Fylkesmannen ved landbruksavdelinga (områdetiltak) -Statkraft SF -Egne midler fra Eio elveeigarlag -Reguleringsfond (Bjoreiofondet, Ulvik-Eidfjordfondet) Det anbefales at en viss andel av inntektene fra utleie av fiske settes av til bruk i regi av grunneigarlaget, til drift av dette eller til aktuelle tiltak i elva. 18
KAPITTEL 3 DRIFTPLAN FOR BJOREIO 3.1 Forord og innledning På møte i Eidfjord 11. mai 1999 ble det gjort avtale med selskapet BioVest A/S om at disse påtok seg jobben som prosjektkoordinator for planlegging av områdetiltak i Varbergsdalen. Det ble samtidig avtalt at BioVest A/S skulle utarbeide en samlet driftsplan for hele Eidfjordvassdraget inklusiv Bjoreio, men eksklusiv Eidfjordvatnet. Som en del av driftsplanen skulle det også utføres fiskeundersøkelser i Veig. Det ble avholdt møter mellom representanter for rettighetshaverene og BioVest A/S etter behov, både for å drøfte innkomne innspill til driftsplanen og for å opprettholde løpende dialog mellom rettighetshaverene og selskapet. Det ble utarbeidet forslag til driftsplan som har vært ute på høring til rettighetshavere og andre involverte parter. Den endelige driftsplanen skal vedtas på årsmøte i Elveeigarlaget, alternativt i form av en skriftlig avtale mellom grunneiere/fiskerettshavere. 3.2 Beskrivelse av vassdraget Før Eidfjord-nord utbyggingen hadde Bjoreio et nedslagsfelt på 506,7 km 2, og ei middelvannføring på 22,9 m 3 /s. Utbyggingen førte bort 374,5 km 2 fra feltet, slik at nåværende nedslagsfelt til Bjoreio ved utløpet til Eidfjordvatnet er 132,2 km 2, og middelvannføringen er redusert til 7,4 m 3 /s etter regulering (Jensen & Steine 1990). I tiden 01.06-15.09 skal Vøringsfossen ha ei minstevannføring på 12 m 3 /s, ellers er det ingen pålegg om minstevannføringer i samband med Eidfjord-nord utbyggingen. 3.3 Målsetning: hovedmål og delmål Et hovedmål med driftsplanen vil være å legge til rette for arbeidet med å forbedre forholdene i elva for fisk/fiskeproduksjon, samt for sportsfiskere, slik at elva gir større fangstutbytte og det selges flere fiskekort. På grunn av den negative utviklingen i laksebestanden i vassdraget bør det legges særlig vekt på tiltak for å sikre den naturlige rekrutteringen av lakseyngel i elva, samt øke effekten av det kultiveringsarbeidet som Statkraft SF er pålagt å utføre. 19
Figur 2. Kart over Bjoreio fra Eidfjordvatnet til Varbergsdalen. Kart fra Eidfjord kommune ved Håkon Gjerde. Målestokk ca. 1 : 15.000 3.4 Registreringer: status og muligheter Det var viktig å få kartlagt hvor mye lakse- og sjøauresmolt (smolt = unger av laks eller sjøaure fysiologisk tilpasset sjøvann, sølvblanke med sort rygg) elva produserer. Dette ble kartlagt gjennom fiskeundersøkelser i 1999, utført av Rådgivende Biologer A/S og NINA. Det ble gjennomført elektrofiske på flere stasjoner, samt telling av gytefisk (Nøst et. al. 2000). Supplerende fiskeribiologiske undersøkelser ble utført i 2000 (Berger et. al. 2001) og 2001 (Sægrov 2001). 20
3.5 Driftsplan med delplaner 3.5.1 Delplan for biologiske tiltak a) Status Bjoreio Rådgivende Biologer A/S og NINA utførte i 1999 omfattende fiskeribiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget (Nøst & al. 2000). Dette inkluderte bl.a gytefisketellinger samt yngeltellinger i Bjoreio. Rapporten viste at tettheten av ville lakseunger var lav i 1999, særlig i Bjoreio, og man antok at dette skyldes stor dødelighet enten på egg eller yngelstadiet i elva. I rapporten anbefales det at utsettingene av laksesmolt fortsetter, samt at øvre del av Bjoreio (strekningen Tveitofoss - Vøringsfoss) utnyttes som produksjonsområde for lakseunger. Egnet utsettingsmateriale kan være øyerogn eller sommergammel lakseyngel. Dersom lakseeggene dør på grunn av lite vann vinterstid, nevnes økt vintervannføring som et aktuelt tiltak. Supplerende fiskeribiologiske undersøkelser utført i 2000 (Berger et. al. 2001) fant ved elfiske i slutten av september under lav vannføring høyere tettheter av lakseyngel i Bjoreio enn påvist tidligere. Det foreligger derfor ikke en rekrutteringssvikt av laks i Bjoreio som antydet i forrige rapport (Nøst et. al. 2000), men undersøkelsene i 2000 viste likevel lave tettheter av toårige lakseunger (Berger et. al. 2001). Antall gytelaks i Bjoreio var lavt både i 1999 og 2000, henholdsvis 28 og 30 fisk. På grunn av en større andel smålaks i 2000 ble det gytt færre egg dette året enn i 1999. Antall egg pr. m 2 vanndekket areal var i 2000 kun 0,2 i Bjoreio, mot 0,8 egg pr. m 2 i 1999. For å utnytte produksjonskapasiteten av laksesmolt i elver har ulike undersøkelser vist at det bør gytes fra 1,7 egg pr. m 2 (Symons 1979) eller mer (f.eks Chadwick 1988, Buck & Hay 1987). Det er derfor svært sannsynlig at antallet gytefisk av laks og mengde egg gytt i 1999 og 2000 har vært for lavt i Bjoreio, og at dette medfører reduserte tettheter av lakseyngel i elva. Sægrov (2001) fant en dødelighet på hele 75 % på egg i gytegropper av laks våren 2001 i Bjoreio. Den sannsynlige årsaken til den høye dødeligheten er trolig at en nedbørsfattig vinter har medført tørrlegging eller frost i gytegropene, og Sægrov antyder at et vannslipp på f.eks 0,1 m3/s i den kaldeste og tørreste perioden denne vinteren kunne ha gitt bedre overlevelse. Undersøkelser har vist at Bjoreio har en bra vannkvalitet med surhet (ph) målt til mellom 6,7 og 6,9 sommeren 1998 (Aanes 1999), hvilket er noe bedre enn tidligere målinger fra perioden 21
1993 til 1996. I henhold til SFT sitt system for klassefisering av surhet i vassdrag kommer Bjoreio midt i mellom kategoriene meget god og god. b) Kultivering Statkraft SF er pålagt årlige utsettinger av 15.800 laksesmolt og 10.000 sjøaureyngel som kompensasjon for Eidfjord Nord-reguleringene. Det har variert en del hvor i vassdraget fisken er satt ut, men laksesmolten er i hovedsak satt ut i henholdsvis Eio og Bjoreio, mens sjøaureyngelen primært er satt ut i Eidfjordvatnet. I sin høringsuttale av 11.12.00 til driftsplanen påpeker Statkraft SF at pålegget om å sette ut ensomrig settefisk av sjøaure er frafalt. Det er Direktoratet for naturforvatning (DN) som utferdiger slike utsettingspålegg, og som i dette tilfellet har frafalt pålegget. Dette vedtaket er imidlertid reversibelt fra DN sin side, slik at nevnte vedtak må anses som midlertidig. c) Tiltak Pålagte tiltak og tiltak mot lakselus Effekten av tiltak som er pålagt regulanten må forbedres. Mye av den utsatte laksesmolten har vært fettfinneklippet, men det er i liten grad registrert gjenfangster av fettfinneklippet fisk. Regulanten må derfor produsere smolt og settefisk av best mulig kvalitet, og i tillegg må regulanten forbedre rutinene for utsetting av fisk. På åpent møte 29. oktober 2000 ble det presisert fra BioVest A/S sin side at særlig utsetting av toårssmolt og av stor smolt er tiltak som basert på norsk og internasjonal forskning (f.eks Crozier & Kennedy 1987, Crozier & Kennedy 1988) tilsier bedre overlevelse og gjenfangst av utsatt smolt. På grunn av den negative utviklingen i laksebestanden i vassdraget bør det legges særlig vekt på tiltak for å sikre den naturlige rekrutteringen av lakseyngel i elva. Slike tiltak kan være fredning av vill laks i elva i fiskesesongen og behandling av innfanget vill laksesmolt med middel som beskytter mot lakselusangrep i sjøen. Det siste foregår i dag bl.a i Vosso. Vill laks I Bjoreio er fredet fra og med fiskesesongen 2000. På grunn av den dramatiske situasjonen i Hardangerfjorden med store angrep av lakselus på utvandrende lakse- og sjøauresmolt bør Statkraft SF i tillegg i kommende år behandle all laksesmolt med middel mot lakselus før utsetting. På åpent møte 29. oktober sa Statkraft SF sin representant ad lusebehandling vil bli gjennomført i åra framover så sant de aktuelle midlene blir gjort tilgjengelig av veterinærmyndighetene. I sin høringsuttale til et utkast til 22
driftsplan av 11.12.00 skriver Statkraft SF at det er deres klare intensjon å lusebehandle all smolt som settes ut i 2001. For å unngå eventuell uheldig genetisk sammenblanding er det viktig at stamfisk fra Eio og Bjoreio holdes atskilt, og at smolt fra respektive stammer settes ut i samme elv som stamfisken ble hentet fra. På åpent møte 29. oktober ble det påpekt at mye smolt tas av måker ved utsetting. Statkraft SF sin representant sa at dette varierer med vannføring, og at lite eller mye vann gir økt dødelighet på grunn av måker og at de derfor prøvde å unngå å sette ut smolt ved slike forhold. Ta i bruk nye oppvekstområder for laks i Bjoreio Utsetting av lakseyngel eller utlegging av klekkekasser med rogn ovenfor Tveitofoss og opp til Vøringsfossen bør gjennomføres. Også yngelutsetting på strekningen Tveitofoss Eidfjordvatnet bør vurderes siden undersøkelser i 1999 viste at tettheten av lakseyngel på denne strekningen var lav (Nøst & al. 2000). Undersøkelser av bestander av gytefisk og yngel For å ha et godt grunnlag for å evaluere kultiveringsarbeidet bør det årvisst gjennomføres telling av gytefisk samt tetthet av ungfisk av laks og sjøaure i elva. Bare på denne måten kan man til en hver tid kunne ha en brukbar oversikt over tilstanden til fiskebestandene i elva. Habitatforbedringer - terskler På deler av strekningen kan det være aktuelt med fysiske tiltak for å forbedre forholdene for fisk og fiskere. Dette kan være bygging av terskler i nedre deler av Bjoreio mot Eidfjordvatnet, og eventuelt utgraving av høler i samme området. Det bør utarbeides en plan for terskler og andre biotopforbedrende tiltak for alle de regulerte delene av vassdraget, det vil si for Eio og Bjoreio. Terskelplanen utarbeides av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) etter initiativ fra f.eks grunneierene selv eller kommunen. Den praktiske gjennomføringen av planen og påfølgende kostnader dekkes av regulanten etter pålegg fra NVE, j.fr. konsesjonsbetingelsene. Sikre vanntilførsel i biløp I deler av Bjoreio finnes enkelte biløp som trolig i svært tørre perioder går tørre. Det vil da bli tørrlagt så vel yngel som rogn. Fysiske tiltak, som å grave dypere renner ved starten av biløpet eller å legge rør i fra bunnen av høl i hovedløpet ned i løpet kan sikre en viss minstevann- 23
føring i disse løpene. Dette vil gi økt naturlig yngelproduksjon og er eksempel på tiltak som er prøvd andre steder i Norge med vellykka resultat. Kantvegetasjon Kantvegetasjon og skog langs elva er viktig som skjul og kilde til mat for fisken i elva. Det er viktig at skog og vegetasjon i umiddelbar nærhet av elva ikke fjernes uten at man har undersøkt med biologisk kompetente personer virkningen av dette på for eksempel mattilgang og skjul for yngel i vassdragsavsnittet. Tilrettelegging for sportsfiskere Tilrettelegging for sportsfiskere gjennom oppsetting av gapahuker og gjerdestiger bør gjennomføres, likeledes tilrettelegging av stier langs elva for å lette utøvelsen av sportsfiske. Dette kan også ses i sammenheng med områdetiltaksplan for Varbergsdalen som ble ferdigstilt i februar 2001. Her foreslås det blant annet bygging av gangsti fra vatnet og oppover til Lunde bro. Vedlikehold av kjær I Bjoreio er det, i likhet med i Eio, et behov for vedlikehold av enkelte av ledemurene til kjærene, murer som ofte gir gode fiskeplasser på oversiden eller i kanten av murene. Mange av disse murene har i dag rast ut eller er i ferd med å falle sammen, og gode fiskeplasser forsvinner. Vedlikehold av kjærene må også ses som en måte å ta vare på viktige kultur- og naturminner, særlig siden det også på landsplan er få vassdrag slike har vært i bruk i. Minstevannføring om vinteren Undersøkelser i andre norske elver har vist at vintervannføringen i elver er begrensende for smoltproduksjonen (Hvidsten & al. 1996), slik at redusert vintervannføring som i Bjoreio etter regulering gir redusert smoltproduksjon. Svikten i rekruttering av lakseyngel i Bjoreio skyldes høyst sannsynlig at vintervannføringen er redusert med om lag 70 til 80 %. Slipp av vann i perioden 15.09 01.06 bør derfor vurderes sterkt, f.eks et slipp på 0,5 m 3 /s. Dette tilsvarer et tap av vann for Statkraft SF på drøyt 11 millioner m 3 i året. Et alternativ kan være at det settes ei definert grense for vannstand ved et gitt målepunkt i Bjoreio der Statkraft SF slipper vann når vannstanden kommer under dette målepunktet. En slik ordning er f.eks gjennomført av regulantene Oslo Energi og BKK i henholdsvis Aurlandselva i Sogn og Matreelva i Nordhordland, begge steder på frivillig basis fra regulantenes side. En alternativ mulighet i 24
Bjoreio vil være å redusere minstevannføringen i Vøringsfossen om sommeren fra 12 m 3 /s til f.eks 11 m 3 /s og omdisponere innspart vannforbruk til minstevannføring om vinteren. På åpent møte om driftsplan 29. oktober ble det presisert fra representant for Statkraft SF at slipp av en viss minstevannføring i tidsrommet 15.09 01.06 ikke er hjemlet i konsesjonsvilkårene, og at dette vil være et kostbart tiltak å gjennomføre. Representanten så det likevel ikke som umulig at dette på sikt kan bli aktuelt, men han påpekte at dette vil være et langt lerret å bleke. Unngå brå stenging ved slutt minstevannføringsperiode, lokkeflommer senhøstes Det er også viktig med en myk overgang når minstevannføringsperioden opphører om høsten etter 15.09. Reduksjonen i vannføring bør trolig skje over minimum to til tre døgn slik at fisken får tilstrekkelig tid til å forflytte seg til dypere standplasser og tørrlegging av yngel og gytrfisk unngås. På åpent møte om driftsplan 29. oktober ble det fortalt fra representant for Statkraft SF at dette tiltaket ble gjennomført i år 2000. Ved tørre høster med påfølgende lav vannføring i Bjoreio i tida etter 15.09 bør det vurderes slipp av lokkeflommer for å få fisk som står i vannet opp på gyteområdene i elva. Slike flommer bør trolig slippes i tida mellom 10. og 20. oktober, slik at de kommer før gytetiden for både sjøaure og laks i vassdraget. Heving av vanntemperaturen i Bjoreio og Eio Det bør undersøkes hvorvidt man ved å endre utslippet av minstevannføringen fra Sysendammen til andre regulerte deler av Bjoreio, f.eks øvre Bjoreio eller Isdalen kan oppnå en hevet sommertemperatur i forhold til dagens situasjon med slipp fra Sysendammen. Vannslippet fra Sysendammen har senket sommertemperaturen i Bjoreio betydelig, og har også gitt ca. 0,5 C lavere vanntemperatur i Eio om sommeren. Økt temperatur vil gi bedre vekst hos yngel av laks og sjøaure, lavere smoltalder og økt produksjon av fisk i vassdraget. Kontroll av predatorer Det finnes en tallrik bestand av mink og til dels lakseender i vassdraget. Et positivt kultiveringstiltak kan være å beskatte disse, f.eks ved bruk av minkfeller eller jakt. Dette er en oppgave som kan utføres av lokale jeger- og fiskerlag eller av rettighetshaverene selv. 25