Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang Cecilie M. Mejdell I samarbeid med Knut Bøe (NMBU) og Grete Jørgensen (Bioforsk) Utgangspunkt i viktige biologiske behov Selskap Lang etetid Bevegelse Frisk luft 1
Kort beitesesong i Norden Gruppehold og uteliv også vinterstid? Premisser? Utfordringer? Hesters termotoleranse Hester holdes som husdyr i både våre varmeste og kaldeste strøk! Ulike genetiske tilpasninger for å kunne opprettholde jevn kroppstemperatur 2
Prinsipper varmehusholdning Varme tapes via Hudoverflate (blodkar) svette utånding, fæces, urin stråling ledning til omgivelsene (liggeunderlag) strømning (vind) fordampning (våt hud, regn) Varme produseres gjennom Stoffskiftet generelt vekst, drektighet mv Overskuddsvarme fra Muskelarbeid Fordøyelse, tarmarbeid Varme tilføres ved Solstråling Anatomiske forhold genetisk tilpasning Forholdet hudoverflate/masse Størrelse: Stor hest mindre varmetap enn liten Fasong: Varmblodshest har større hudoverflate enn en like tung kaldblods Hårlagets og hudens tykkelse Kroppshold (fett isolerer) Hesten har radiatorsystem i beina 3
Aktive tilpasninger, kort og lang sikt Kort sikt Øke varmetap: Utvide blodkar i huden, svette Oppsøke vind Redusere varmetap: Piloereksjon Halen presset inn «Ta liten plass» Oppsøke le/varme Øke varmeproduksjon: Løpe Oppsøke sola Lengre sikt Kort hårlag Langt, tett hårlag Underhudsfett Spise mer Resultater fra prosjekt på utegangerhester i 2001-2003, Tynset kommune (Mejdell og Bøe 2005) HOVEDMÅL: Er utegang forsvarlig om vinteren, i så fall på hvilke vilkår? Studere: Bruk av hus i forhold til klimatiske forhold døgnrytme sosial status Termoreguleringsatferd Hold, vekst, helse 4
Andel hester inne (%) Andel hester inne (%) 18.02.2014 Tidsbruk, 4 vinterdøgn Islandshester valgte å være ute 70-75% av døgnet (fôring ute) Variasjon mellom døgn Flere hester inne om natten, men aktivitet også om natten 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 Døgn1 Døgn2 Døgn3 Døgn4 20,0 10,0 0,0 0 3 6 9 12 15 18 21 24 Time Bruk av hus ved lave temperaturer Mer tid inne i kaldt vær, tross samme temp inne og ute 40,00 35,00 Antatt årsak: Mindre varmetap ved stråling inne, ved samme temp. 30,00 25,00 20,00 15,00-35 -30-25 -20-15 -10-5 0 5 10 Lufttemperatur ( C) Islandshester 5
Andel hester inne (%) 18.02.2014 Bruk av hus ved nedbør og vind (islandshester) Snø: Ingen effekt på tid inne Vind: Oppsøker le (ute/inne) Regn: Tendens til mer inne 50,00 45,00 40,00 Andre studier av utegangshester: 35,00 30,00 25,00 Relativt mer tid inne i vind 20,00 og regn vinterstid og på varme sommerdager 15,00 Uten nedbør og vind Vind Regn/yr Andre funn, 42 unge islandshester i flokk Samtlige individer brukte huset Stor variasjon mellom dager og individer Hestene foretrakk å ligge inne (10 % av tiden lå hestene inne mot 1 % ute) Utnyttet solvarme, bredsiden til Lå av og til ute i sola, og da helst på halm Vedvarende regn verste værtype 6
Hus/leskur ved utegang Plasskrav som for boks Behagelig, tørt leie Åpen vegg/flere dører Plassering viktig - oversikt God utforming av leskur Moduler på 4 m, 8 m dybde, 20 m lengde (Nina Grøvdal, Brydal i Tynset) 7
Gruppehold av hester (nordisk prosjekt) http://group-housing-horses.net Gruppesammensetning Alder Kjønn Sosial stabilitet Effekt på Atferd Skader Sikkerhet Metoder for å introdusere ny hest i gruppe Uteareal Jo større jo bedre Ved samme areal per hest, minst aggresjon i store grupper Egnet grunn Variert innhold Unngå giftplanter Solid gjerde, ikke piggtråd Unngå «dead ends» Spre godene Arealbytte, parasittkontroll 8
Uteområder Utfordring: Søle! Sølekontroll/plastring med grov treflis! Foto: Leon Johansson, Senja 9
Utegang på lite areal Adskilt liggeog fôringsområde inne. Trafikken styrt med dele-gjerde «Aktiv stall» nytt konsept Utegang med liggehall Transponderstyrt fôring Motiverer bevegelse ved å spre godene Kan kombineres med beite 10
Valgforsøk luftegård med leskur med og uten varme (testet uten dekken) (Sandnessjøen 2013-14, Jørgensen et al.) Hester oppstallet, ute på dagtid. Individuell forskjeller i preferanser Ponnier og varmblods foretrakk varmt rom oftere enn kaldblodshester Kroppshold og pelskvalitet påvirket valg Økt fysisk aktivitet i kaldt vær Dekkenbruk Fornuftig ved kaldt regn, om hesten ikke har leskur Nyttig ute på særlig kalde dager Nødvendig for klipte hester Nyttig for hester med spesielle behov (sykdom, stivhet, sommereksem mv.) MEN: Vanskeliggjør sosial hudpleie Forstyrrer hestens egen evne til termoregulering reise hårene i kaldt vær svette i varmt vær Påvirker bevegelsene negativt gnag av dekkenet er vanlig God oppfølging er krevende (ta av når det er varmt, skifte når vått) Ser mye overdreven dekkenbruk 11
Hva foretrekker hesten? Lært opp hester til å kommunisere sine ønsker Bruker symboler «Dekken av» «Dekken på» Eller «Ingen endring» Video 12
Results -15 13
Hvordan hjelpe hestens evne til termoregulering ved utegang/kaldstall? Gradvis tilvenning pelsutvikling, tilpasning av stoffskiftet Fri tilgang på grovfôr med passe energiinnhold Tilgang på le for vinden og beskyttelse mot nedbør Tørt, behagelig og varmeisolerende liggeunderlag Drikkevann (lunkent), ikke frosset fôr Alle individer må ha tilgang til le, få godt nok og nok fôr! Tett oppfølging viktig! Tilleggsvarme / dekken ved ekstremvær og for opptørking Takk for oppmerksomheten! 14