MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.11.2013 Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Referatsak: - Redegjørelse for utilsiktede utslipp av urenset avløpsvann fra Mjølanodden avløpsrenseanlegg i 2013. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 82/13 13/2022 BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014-2017 83/13 13/2023 FOND 84/13 13/2068 NYTT DELEGERINGSREGLEMENT 85/13 12/1761 OPPGRADERING AV SKOLEANLEGG I RANA HAUKNES SKOLE - OMFANG OG ØKONOMISK RAMME FOR RENOVERING. 86/13 13/1663 OMDISPONERING AV TIDLIGERE AVSATTE TILSKUDD TIL SPILLEMIDLER INNVESTERINGSMIDLER TIL INNKJØP AV NY TRÅKKEMASKIN 87/13 12/55 LUFTOVERVÅKINGSPROGRAMMET, MO I RANA (TIDL.SAK 09/1936) 88/13 13/1983 PRIORITERING AV SPILLEMIDLER - 2014

89/13 10/645 SØKNAD OM KONSESJON FOR SJONFJELLET VINDKRAFTVERK HØRING 90/13 13/2044 HANDLINGSPROGRAM FOR JERNBANEN - HØRING 91/13 13/1900 FRIVILLIGSSENTRALEN - ETABLERING AV STIFTELSE 92/13 13/1750 SØKNAD OM TILSKUDD - JRNM NORDISKE GRENER 2014 Ordføreren i Rana, 19. November 2013 Kai Henriksen Ordfører Tomas A. Bang Sekretær

REDEGJØRELSE FOR UTILSIKTEDE UTSLIPP AV URENSET AVLØPSVANN FRA MJØLANODDEN AVLØPSRENSEANLEGG I 2013. HENDELSER: 1) Dato: 24.februar 2013. Skadesak 1: Oversvømmelse av kontor/sanitærdelen av vårt nye renseanlegg via prosessavluftingen inne i bygget. Skaden ble taksert til 1,6 mill.kr. og gjenoppbyggingen var nesten ferdig den 25.oktober 2013. Sweco as (prosjekterende), Rørco as(utførende innvendige rør) og Salsnes Filter as (prosjekterende og utførende for renseprosess) mottok i mars en nøytral reklamasjon fra Rana kommune, siden man trodde feilen lå inne i bygget. Uavhengig konsulent fra Aquateam COWI ble satt på saken for å finne mulig årsak. Notatet forelå 20/9 og tiltak for videre undersøkelser ble avtalt i tlf.møte på formiddagen den 25/10-13. Anlegget var på tidspunkt for den første hendelsen ikke forsikret. Erfaringen med selv å måtte styre oppfølging av reklamasjons- og regresskrav og juridiske forhold i denne forbindelse medførte at anlegget etter hendelsen ble tatt inn i kommunens portefølge av forsikrede bygg og anlegg. 2) Dato: 25.oktober 2013. Skadesak 2: Ny oversvømmelse (oppdaget etter telefonmøtet) av omtrent samme omfang. Skadetakst: 1 135 500 kr. Anlegget ble i hovedsak kjørt likt i begge tilfellene (på dyputslipp), men en ventil på utløpet som i første tilfelle stod 30 % stengt stod denne gangen helt åpen. At denne ventilen stod delvis stengt ved første tilfellet var vurdert til å kunne være hovedårsaken til problemene. Dette ble dermed motbevist ved det 2. tilfellet. Mistanken går nå til utslippsledningen. Nøytral reklamasjon er derfor også sendt Arctic SeaWorks AS (utførende av utvendige rørledninger).

Anlegget er forsikret gjennom KLP forsikring og riving, desinfeksjon og gjenoppbygging er igangsatt. Selskapets jurister bistår kommunen med oppfølging ovenfor leverandører og konsulenter. KONSEKVENS FOR AVLØPSFORHOLDENE: I begge tilfellene måtte avløpsvannet som pumpes mot Mjølanodden styres utenom renseprosessen og blir i hovedsak kjørt på overløp i anlegget (grønn linje) - til utløp på 30 meters dyp gjennom den gamle utslippsledningen. Fylkesmannens Miljøvernavdeling er blitt orientert om situasjonen i begge tilfellene og ber om fortsatt å bli holdt orientert om framdriften. VIDERE FRAMDRIFT: Renseprosessen vil ikke bli igangsatt før årsaken til oversvømmelsene er fastslått. Salsnes Filter kommer til Mo den 26/11-13 for å bygge om prosessluftingen til over tak og montere trykkføler på utløpsledningen. Det jobbes med å få til en filming utvendig og innvendig i utslippsledningen litt vanskelig da den ligger ned mot 70 m og er 1450 meter lang. Løsningen blir sannsynligvis at vi må kutte ledningen, som har en diameter på 560mm, for å få inn kamera med kabler for lys og trekk. De bygningsmessige skadene må utbedres. Når årsaksforholdene er klarlagt, må skyldspørsmålet avklares og det må søkes regress hos det ansvarlige firmaet. Siden årsaken sannsynligvis er den samme i begge tilfellene, er advokaten hos KLP Skadeforsikring interessert i en samkjøring.

RANA KOMMUNE Sak 82/13 BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014-2017 Saksbehandler: Linda Løvaas Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/2022 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 10.12.2013 82/13 Formannskapet 26.11.2013 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til budsjett for 2014 vedtas som formannskapets innstilling til kommunestyret i henhold til punktene 1-13 i rådmannens forslag. 2. Forslag til økonomiplan 2014 2017 vedtas som formannskapets innstilling til kommunestyret. 3. Fremtidig omstillingsbehov, slik det fremgår av rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan, vedtas som formannskapets innstilling til kommunestyret. Omstillingsbehov 2015 2017 håndteres gjennom politiske vedtak første og andre halvår 2014, samt gjennom revisjon av økonomiplan 2015-2018. 4. Skattesatser for eiendomsskatt i 2014 som følger av vedlegg 3, vedtas som innstilling til kommunestyret i henhold til lov om eiendomsskatt 10. 5. I tråd med kommunelovens 44 legges planen ut til alminnelig ettersyn i perioden 26.11. 10.12.13. Rådmannen i Rana, 19. november 2013 Robert Pettersen Side 3 av 107

Side 4 av 107 Sak 82/13

Sak 82/13 Bakgrunn: Rådmannens forslag til årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017 ble lagt fram i formannskapets møte den 5. november 2013, samt i informasjonsmøte samme kveld. Etter fremleggelse av dokumentet er det oppdaget noen mindre fakta feil i dokumentet. Selv om disse ikke påvirker innholdet i rådmannens innstilling er det valgt å korrigere disse for å øke leservennligheten. Endringene fremgår av logg, se vedlegg 2. Det er utarbeidet premisser for det videre omstillingsarbeidet. Disse vil også inngå i utarbeiding av styringssystem. Partiene ble etter framlegging av forslag til budsjett 2014 og økonomiplan 2014-17 gitt anledning til å stille spørsmål til administrasjonen. Spørsmål og svar på alle spørsmål er distribuert 22. november til samtlige parti ved gruppeleder kommunestyre. Vedlegg: Vedlegg 1. Rådmannens forslag 5.11.13 til budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Vedlegg 2. Endringslogg - forslag til budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017. Vedlegg 3 Protokoll fra kommunestyrets vedtak i sak 76/13. Side 5 av 107

Endringslogg Rådmannens forslag 5.11.2013 Budsjett og Økonomiplan 2014-2017 Side 10 første avsnitt: Rana kommune har fra 2011-2012 hatt en økning i antall over 90 år. Endret til: Rana kommune har fra 1.7.2011-1.7.2012 hatt en nedgang i aldersgruppen over 80 år. Side 10 tekst til figur 5: Vi ser at de senere år har utgiftsbehov og frie inntekter hatt større sammenheng.. Endret til: Vi ser at de senere år har andel befolkning og frie inntekter hatt større sammenheng.. Side 11 tredje avsnitt:..premieinnbetaling til pensjonsleverandørene øker med 6,9 mill. kr. Endret til:..premieinnbetaling til pensjonsleverandørene øker med 6,3 mill. kr. Side 17/18 Figur 9: Erstattet med en tydeligere og mer lesbar figur. Side 31 Finans første avsnitt siste setning: Markedet forventer at den såkalte forwardrenten, som speiler forventningene til fremtidig nivå på kortrenten (NIBOR) vil stige fra under 2 prosent i skrivende stund til noe over 3,5 prosent mot slutten av 2017. Endret til:.. vil stige fra noe over 2 prosent til nærmere 4 % mot slutten av 2017. Side 32 tabell 13: Ny tabell brutto inntekter og utgifter i 2016 og 2017 er korrigert. Side 33 Rente og avdragsbelastning 4. avsnitt, siste setning: Dette gir en rente- og avdragsbelastning på 26 mill. kr til 2017, en økning på 5 mill. kr. Endret til:..en økning på 7 mill. kr. Side 35 Pensjonskostnader 3.avsnitt:..men anslaget for 2014 er foreløpig beregnet til 6,9 mill. kr. Endret til:..er foreløpig beregnet til 6,3 mill. kr. Side 35 Pensjonskostnader 6.avsnitt: Ved utgangen av 2012 var det akkumulerte premieavviket på 303,9 mill. kr. Endret til: Ved utgangen av 2012 var det akkumulerte premieavviket på 319,4 mill. kr. Side 41 tabell 20: Ny tabell brutto inntekter og utgifter i 2016 og 2017 er korrigert. Side 49 Tabell oversikt endringer 2014-2017 Helse- og sosial: Ny tabell: 17 000 kr i reduksjon ramme for 2014, -2,9 mill. kr. i reduksjon rammer 2015-2017 (utfasing av samhandlingsreformen). Årsverk er endret.

Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.11.2013 Sak: 76/13 Arkivkode: 232 &02 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/2236-48 Tittel: SAKSPROTOKOLL: EIENDOMSSKATT 2014 Behandling: Inge Myrvoll(SV) fremmer følgende forslag: Det legges inn to nye punkt: 5. Det gjennomføres taksering i 2014 med sikt på å utvide innkreving i hele kommunen etter Eskl. 3 a. 6. Det bevilges 3 mill. kroner til taksering. Dekning er disposisjonsfond næring. Votering: Det stemmes for de fire første punktene i formannskapets innstilling, enstemmig vedtatt 37-0. Forslag fra Inge Myrvoll(Sv) falt mot 4 stemmer(sv, R, Sp- Haugen) Det stemmes for punkt 5 og 6 i Formannskapets innstilling, vedtatt mot 4(Frp) stemmer. Formannskapets innstilling ble vedtatt. Vedtak: Følgende vedtak er fattet med hjemmel i Eiendomsskattelovens (Eskl) bestemmelser: 1) Eiendomsskatt, Eskl 2 a) Det skal utskrives eiendomsskatt i Rana kommune. 2) Avgrensing av utskrivingen (eiendomsskatteområdet) Eskl 3 Eiendomsskatt skal utskrives etter alternativet i Eskl 3 e) a) - på klart avgrensede områder helt eller delvis utbygd på byvis eller der slik utbygging er i gang, jf. Eskl 3 b). Eiendomsskatteområdets avgrensing beholdes uendret jf. vedlagte kart. b) - på verk og bruk i hele kommunen, jf. Eskl. 3 c) 3) Satser og regler for utskrivingen, jf. Eskl 10 a) Den generelle eiendomsskattesatsen settes til 7 promille. jf. Eskl 11 Postadresse: Besøksadresse: Postboks 173 Telefon: 75 14 50 00 8601 Mo i Rana Mo i RanaTelefaks:

b) Eiendomsskattesatsen for bolig og fritidseiendommer settes til 2 promille jf. Eskl 12 a) c) Bunnfradraget fastsettes til 500.000 kr pr. boenhet på boligeiendommer jf. Eskl 11 2. ledd. Følgende vilkår settes for bunnfradrag: I. Boenheter til bolig på bolig-, nærings-, og landbrukseiendom skal, inneholde kjøkkenløsning, bad og toalett innenfor hoveddel, - være godkjent etter plan og bygningsloven, og - være ført i matrikkelen før bunnfradrag gis. II. Bunnfradrag skal også gis fritidseiendom som ikke har godkjent boenhet, og andre eiendommer som benyttes til fritidsbolig. d) Eiendomsskattene skal betales i 2 terminer, med forfall sammen med øvrige kommunale avgifter. Betalingsterminer jf. Eskl 25 e) Taksering skal foretas av den sakkyndige nemnda med sakkyndig klagenemnd som klageorgan jf. Eskl. 8 AS-3 (4) og Eskl. 20. 4) Fritak for eiendomsskatt, Eskl 5 og 7 a) Vedtaksmyndighet (1) Eiendomsskattekontoret avgjør om eiendom faller inn under bestemmelsene i Eskl. 5, eller kommunestyrets generelle eiendomsskattevedtak om fritak etter 7 jf. Eskl. 14 (2) Ved klage avgjør sakkyndig klagenemnd klagen jf. Eskl. 20. b) Fritak Eskl 5 obligatoriske fritak. Loven angir her eiendommer som skal ha fritak og hva eiendommene benyttes til. c) Fritak Eskl 7 frivillige fritak. Frivillige unntak etter Eskl 7 gis så langt dette ikke strider mot lov og forskrift for eiendommer som fyller følgende kriterier: (1) Eiendommer eid av fylkeskommunen og som benyttes til skole, helse ol. samfunnsoppgaver. (2) Eiendommer som er fredet av riksantikvaren. (3) Eiendommer som brukes til barnehage. (4) Eiendommer som tilhører frivillige lag/foreninger/organisasjoner med samfunnsnyttig formål der eiendommen brukes i henhold til laget/foreningens/organisasjonens formål. (5) Eiendommer som tilhører religiøse organisasjoner og ikke er bolig eller drives i næring. Bolig som eies av organisasjonen og benyttes til bolig for organisasjonens religiøse ledere, skal likevel være unntatt. (6) Eiendommer som eies av menighetsrådene eller kirkelig fellesråd og ikke er bolig eller drives i næring. Prestebolig(er) skal likevel være unntatt. (7) Eiendommer som er felles private veier, - regulerte lekeplasser, grøntarealer og friområder. 5) Det gjennomføres en taksering i 2014 av følgende områder i medhold av Eskl 3b, jf. vedlagt kart: a) Avgrenset områder i Strekningen Åga/Hauknes - Dalsgrenda b) Avgrenset område i Dalsgrenda c) Avgrenset område på Skonseng/Røssvoll d) Avgrenset område strekningen Stenneset Alteren og Alteren Postadresse: Besøksadresse: Postboks 173 Telefon: 75 14 50 00 8601 Mo i Rana Mo i RanaTelefaks:

e) Avgrenset område i Utskarpen 6) Det bevilges 1,7 mill kr til taksering av de beskrevne områdene. Dekningen er disposisjonsfond næring. Rett utskrift: Tomas A. Bang Sekretær Postadresse: Besøksadresse: Postboks 173 Telefon: 75 14 50 00 8601 Mo i Rana Mo i RanaTelefaks:

RANA KOMMUNE Sak 83/13 FOND Saksbehandler: Per Svartvatn Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 13/2023 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 83/13 Formannskapet 26.11.2013 Rådmannens innstilling: Følgende budsjettreguleringer vedtas i drift- og investeringsbudsjett: BUDSJETTENDRING - DRIFTSREGNSKAPET Tall i hele 1000 Tekst Vedtatt Saldert Utgifter: Budsjett Endring Budsjett Avsetning 2560000 Disposisjonsfond 0 3 014 3 014 Inntekter: Bruk bundet driftsfond -38 070-3 014-41 084 Sum utgifter 0 3 014 3 014 Sum inntekter -38 070-3 014-41 084 Netto endringer -38 070 0-38 070 BUDSJETTENDRING - INVESTERINGSREGNSKAP Tall i hele 1000 Tekst Vedtatt Saldert Utgifter: Budsjett Endring Budsjett Ekstra ordinært avdrag 0 43 300 43 300 Avsetning 25300000 Ubundet del av investeringsfond 0 7 176 7 176 Avsetning 25300002 Boligfond 1 079 1 079 Finansiering: Bruk ubundet investeringsfond -3 905-6 561-10 466 Bruk bundet investeringsfond -6 000-44 994-50 994 Sum utgifter 0 51 555 51 555 Sum inntekter -9 905-51 555-61 460 Netto endringer -9 905 0-9 905 Rådmannen i Rana, Side 6 av 107

Sak 83/13 Saksutredning: Bakgrunn Med bakgrunn i spørsmål fra Indre Helgeland kommunerevisjon om status på ulike fondsavsetninger, er det foretatt en gjennomgang av drifts- og investeringsfond. Formål med opprinnelig avsetning til fondene er for mange av de mindre fondene gjennomført og midlene er derfor å anse som frie. Det foreslås at 3,0 mill. kr. av bundne driftsfond omdisponeres til disposisjonsfond. Det foreslås at ubundet investeringsfond styrkes med 7,2 mill. kr. og boligfondet styrkes med 1,1 mill. kr. Det foreslås et ekstraordinært avdrag på lån i Husbanken med 43,3 mill. kr gjennom bruk av avdragsfondet. Det varsles at det vil bli foretatt en ny gjennomgang i forbindelse med årsregnskap for 2014, av mindre drifts- samt investeringsfond hvor det ikke har vært bevegelse siden 3. kvartal 2013. Kommunen har fire typer fond: Ubundne driftsfond (Disposisjonsfond): avsetning av frie inntekter som kan brukes både til drifts- og investeringsformål. Bundne driftsfond: avsetning av inntekter hvor ekstern bidragsyter eller lovverk har satt krav til bruk og/eller rapportering av midlene, og kan bare brukes til driftsformål. Ubundne investeringsfond: avsetning av kapitalinntekter og overføring fra drift som kan brukes til investeringsformål. Bundne investeringsfond: avsetning av kapitalinntekter hvor ekstern bidragsyter eller lovverk har satt krav til bruk og/eller rapportering av midlene, og kan bare brukes til investeringsformål. I forbindelse med Terrasaken ble fondsmidlene gjennomgått. I Ksak 65/08 ble det vedtatt å benytte disposisjonsfond på samlet 55,8 mill. kr. til å dekke forpliktelser i forbindelse med Terra. I Ksak 66/09 ble det vedtatt å bruke 10,9 mill. kr. av bundne fond til samme formål. Det fremgår av årsregnskap at samlede fondsmidler utgjorde 466,8 mill. kr. 31.12.2012 mot 279,5 mill. kr. 31.12.2009. I tabellen under fremgår regnskapsførte fondsmidler siste fire år. Tabell 1 Oversikt over fond 2009-2012 Tekst Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Disposisjonsfond 8 954 000 12 691 535 25 752 535 22 475 191 Bundne driftsfond 66 463 585 88 721 949 107 615 136 122 792 911 Ubundne investeringsfond 171 086 067 190 530 790 235 954 761 249 295 750 Bundne investeringsfond 32 986 551 44 301 184 92 573 608 72 266 376 Sum fond 279 490 203 336 245 458 461 896 040 466 830 228 Flere av de mindre fondene har stått urørt over mange år. Det er nå foretatt en ny gjennomgang av fondsmidlene. Side 7 av 107

Sak 83/13 Beskrivelse Ubundne fond - Disposisjonsfond Disposisjonsfondet var 22,5 mill. kr. 31.12.2012. Tabell 2 Disposisjonsfond bruk og avsetninger i 2013 Disposisjonsfond 22 475 191 Budsjett 2013 bruk -5 000 000 Budsjett 2013 avsetning 5 600 000 K sak 39/13 18 300 000 K sak 40/13-5 000 000 K sak 41/13-150 000 K sak 46/13-400 000 K sak 75/13-8 990 000 Sum 26 835 191 Tabell 3 Disposisjonsfond næring bruk og avsetninger i 2013 Disposjonsfond næring IB 0 Overføring fra næringsfond - Ksak 75/13 20 000 000 Merinntekter eiendomskatt 2013 - Ksak 75/13 12 800 000 Avsetning eiendomskatt 2013 - Ksak 75/13 4 300 000 Sum 37 100 000 Per 19.11.2013 utgjør disposisjonsfondet 26,8 mill. kr. Per 19.11.2013 utgjør disposisjonsfond næring 37,1 mill. kr. Bundne driftsfond Bundne driftsfondene utgjorde samlet 122,8 mill. kr. 31.12.2012 og består av om lag 50 fond. De største fondene per 31.12.2012 var: Næringsfondet 55,3 mill. kr. Tre selvkostfond for feiing, vann og avløp som samlet utgjorde 30,8 mill. kr. ved utgangen av 2012. Disse kan ikke brukes til andre formål. Av øvrige bundne driftsfond, 36,7 mill. kr., har noen fond klare føringer. Dette gjelder for eksempel gaver til kommunen, samlet 3,5 mill. kr., ved utgangen av 2012. Interkommunale ordninger med fond (PPT og RKK) på 6,1 mill. kr. hvor kommunen selv ikke uten videre kan disponere fondsmidlene. Tabell 4 Bundne driftsfond bruk og avsetninger i 2013 Bundne driftsfond 122 792 911 Budsjett 2013 bruk -17 220 000 Budsjett 2013 avsetning 21 153 000 K sak 40/13-800 000 K sak 75/13 eiendomskatt -20 000 000 K sak 75/13 næring -50 000 K sak 75/13-4 300 000 Sum 101 575 911 Basert på dette vil bundne driftsfond utgjøre 101,6 mill. kr. ved utgangen av 2013. For flere av fondene er formål med opprinnelig avsetning gjennomført og midlene er derfor å anse som frie. Det foreslås derfor å omdisponere disse. For noen av fondene er formål med Side 8 av 107

Sak 83/13 opprinnelig avsetning delvis gjennomført og det er klart hva totalkostnadene vil bli. Det foreslås derfor å frigjøre deler av disse fondene. Samlet foreslås det å omdisponere til disposisjonsfond diverse bundne driftsfond, totalt 3,0 mill. kr. Se tabell 5. Det fremmes egen sak angående fond 2510500 Idrett- og friluftslivsformål 1,763 mill. kr. Fondet foreslås brukt til kjøp av ny trakkemaskin. Tabell 5 omdisponering av bundne driftsfond Tekst IB 2013 Omdisponert/bruk UB 2013 2510101 PROSJEKT EDU 152 000-152 000 0 Uendret siden 2011 2510104 TILSKUDDSMIDLER PERSONAL 70 000-70 000 0 Uendret siden 2011 2510219 BARNEHAGEREFORMEN 2 000 000-2 000 000 0 Uendret siden 2009 2510360 BPA VEST 58 490-58 490 0 Uendret siden 2009 2510392 NAV PROSJEKTMIDLER 424 810-191 635 233 175 2510500 IDRETT- OG FRILUFTSLIVSFORMÅ 1 763 000-1 763 000 0 2510501 KULTURSKOLEN 256 534-71 828 184 706 2510506 PROSJEKT FRITIDSAVDELINGEN 470 385-470 385 0 Uendret siden 2011 SUM 5 195 220-4 777 338 417 881 2560000 DISPOSISJONSFOND 22 475 191 3 014 338 25 489 530 SUM 27 670 411-1 763 000 25 907 411 Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond utgjorde samlet 249,3 mill. kr. fordelt på 16 fond 31.12.2012. De største fondene per 31.12.2012 Ansvarlig lån til Helgelandskraft, tre fond samlet 135,2 mill. kr. Dette er avsatte renter og avdrag på lånene. I henhold til tidligere vedtak er midlene reservert til flyplass og kulturhus. Generelt ubundne investeringsfond 70,4 mill. kr. Dette består av generelle kapitalinntekter samt overføring fra drift, og benyttes i sammenheng med avslutning av investeringsregnskapet. I tillegg ble ekstraordinært utbytte fra Helgelandskraft avsatt til fondet. Tomtefond 34,1 mill. kr. er avsatte inntekter fra tomtesalg. Tabell 6 Ubundne investeringsfond bruk og avsetninger i 2013 Ubundne investeringsfond 249 295 750 Budsjett 2013 bruk -2 180 000 Budsjett 2013 avsetning 10 840 000 K. sak 75/13-1 725 000 Sum 256 230 750 Ubundne investeringsfond utgjør per 19.11.2013 256,2 mill. kr. Per 31.12.2012 hadde 10 fond, samlet 7,8 mill. kr., stått urørt over mange år. Det foreslås å omdisponere totalt 6,6 mill. kr., ved at 5,5 mill. kr overføres ubundet kapitalfond samt at 1,1 mill. kr. overføres boligfondet. Formålet med opprinnelig avsetning av midlene er gjennomført og midlene er derfor å anse som frie. I noen tilfeller omdisponeres hele fond, mens en i andre bare omdisponerer deler av fond. Se tabell 7. Følgende fond foreslås ikke omdisponert: 2530005 Parkeringsfond 0,2 mill. kr. innbetalte FRI-kjøpsbeløp etter parkeringsvedtekten. 2530007 Garantier / etterarbeider 0,8 mill. kr. Dette er opprettet av restmidler investeringer bygg. Side 9 av 107

Sak 83/13 2530012 Skoleplass Miljøtiltak 0,04 mill. kr. Trafikksikkerhetsmidler. Tabell 7 omdisponering av ubundne investeringsfond IB 2013 Omdisponering/bruk UB 2013 2530001 NYTT TEATERBYGG 3 110 661-3 110 661 0 uendret siden 2004 2530005 PARKERINGSFOND 200 000 200 000 uendret siden 2004 2530006 OMBYGGING NORDMOHØGDA 11 067-11 067 0 uendret siden 2003 2530007 GARANTIER/ETTERARBEID 824 888 824 888 uendret siden 2006 2530010 STORFORSHEI BOSENTER 528 558-358 558 170 000 uendret siden 2002 2530012 SKOLEPL.MILJØTILTAK 42 520 42 520 uendret siden 2002 2530015 AKSJEFOND 724 677-724 677 0 uendret siden 2002 2530016 OPPUSSING LENSM.OLSENS VE 1 079 455-1 079 455 0 uendret siden 2007 2530017 KONSESJONSKRAFT 1 134 192-1 134 192 0 uendret siden 2005 2530019 Boliger psykiatri 143 003-143 003 0 uendret siden 2008 Sum 7 799 021-6 561 613 1 237 408 2530000 UBUNDET DEL AV KAPITALFOND 70 446 369 5 482 158 75 928 526 2530002 BOLIGFOND 1 768 784 1 079 455 2 848 239 Sum 80 014 173 0 80 014 173 Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond utgjorde samlet 72,3 mill. kr. fordelt på 17 fond per 31.12.2012. De største fondene per 31.12.2012 Fond for ekstraordinære avdrag fra startlån 29,1 mill. kr. Når innbetalte avdrag til kommunen er større enn kommunens avdrag til Husbanken avsettes det overskytende til et eget fond 2550052 Ekstraordinære avdrag formidlingslån. Dette fondet kan kun benyttes til tilbakebetaling av lån i Husbanken. Fond innskudd omsorgsboliger Hauknes 35,5 mill. kr. Boligfond 3,3 mill. kr. Tabell 8 Bundne investeringsfond bruk og avsetninger i 2013 Bundne investeringsfond 72 266 376 Budsjett 2013 bruk -6 100 000 Budsjett 2013 avsetning 21 600 000 Sum 87 766 376 Det er fond på samlet 4,1 mill. kr. hvor det har vært få/ingen bevegelse på mange år. Det foreslås å overføre 1,7 mill. kr. til 2530000 Ubundet kapitalfond. Se tabell 10. Sammenslåing av ulike fond: o 2550005 1000-årssted 0,1 mill. kr. Knyttet til gammeltorget på Moholmen. Rest tilskuddsmidler. o 2550026 Tilskuddsmidler Moholmen 1,7 mill. kr. Dette er hovedsakelig skjønnsmidler knyttet til stormskader infrastruktur ekstremvær «Berit». Bevilgningen bør brukes til formålet sammen med restmidler fra 2550026 Tilskuddsmidler Moholmen. o Totalt 1,8 mill. kr. Følgende fond foreslås ikke omdisponert: 2550014 Statstilskudd Trafikksikkerhet 0,2 mill. kr. Disse øremerkede midlene er tenkt bruk innen formålet. Side 10 av 107

Sak 83/13 2550027 Snuplass for buss 0,4 mill. kr. Snuplass ved sykehuset på Selfors som vi fikk tilskudd fra NFK. Tabell 9 omdisponering av bundne investeringsfond IB 2013 Omdisponering/bruk UB 2013 2550005 1000-ÅRS STED 119 500-119 500 0 uendret siden 2002 2550010 SPILLEMIDLER SKOLEBYGG 143 273-143 273 0 uendret siden 2009 2550011 ERSTATNING MOHEIA BAD 1 820-1 820 0 uendret siden 2003 2550014 STATSTILSKUDD TRAFIKKSIKKERHET 231 589 231 589 uendret siden 2004 2550016 LUFTHAVNA 73 097-73 097 0 uendret siden 2003 2550019 NATURMUSEUM 9 940-9 940 0 uendret siden 2002 2550020 AKSJEFOND 1 052 533-1 052 533 0 uendret siden 2006 2550022 OMLEGGING E-12 28 504-28 504 0 uendret siden 2002 2550023 G/S-VEG TIL SKONSENG SKOLE 4 576-4 576 0 uendret siden 2003 2550025 RESTMIDLER SELVFINANSIERTE PRO 261 000-261 000 0 uendret siden 2006 2550026 TILSKUDDSMIDLER MOHOLMEN 1 759 390 1 759 390 uendret siden 2006 2550027 SNUPLASS FOR BUSS 396 031 396 031 uendret siden 2006 Sum 4 081 254-1 694 244 2 387 010 2530000 UBUNDET DEL AV KAPITALFONDET 70 446 369 1 694 244 72 140 612 Sum 74 527 622 0 74 527 622 Det foreslås at Fond 2550052 Ekstraordinære avdrag formidlingslån, 43,3 mill. kr., benyttes til ekstraordinært avdrag på Husbanklån, se tabell 10. Tabell 10 Bruk av avdragsfond IB 2013 0 UB 2013 2550052 EKSTRAORDINÆRE AVDRAG FORM.LÅN 29 097 111 Anslåtte innbetalinger 2013 14 202 889 Sum ekstraordinære avdrag -43 300 000 0 Side 11 av 107

RANA KOMMUNE Sak 84/13 NYTT DELEGERINGSREGLEMENT Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 13/2068 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 84/13 Formannskapet 26.11.2013 Rådmannens innstilling: Nytt delegasjonsreglement vedtas. Klientutvalget avvikles f.o.m 1.1.2014. Rådmannen i Rana, 19.11.2013. Side 12 av 107

Sak 84/13 Saksutredning: Nytt delegasjonsreglement. Rana kommune har lenge hatt behov for å oppdatere sitt delegeringsreglementet. Nåværende reglement ble utarbeidet i 2003, og er verken ajourført i forhold til politisk omorganisering som har funnet sted, eller oppdatert i forholdt til nytt lovverk. Et nytt delegeringsreglement er blitt etterspurt fra politisk hold, og står sentralt i Rana kommunes arbeid med internkontroll. Forslaget til delegeringsreglementet som nå legges frem til politisk behandling gjelder delegering fra Kommunestyret til andre folkevalgte organer eller til rådmannen. Det vil i tiden framover bli utarbeidet et administrativt delegeringsreglement som omhandler rådmannens fullmakter og videre delegering fra rådmannen. Reglementet har fått en mer fleksibel form, noe administrasjonen mener er hensiktsmessig for å skape et levende dokument. Av den grunn er lovhenvisninger i mindre grad presisert i det nye delegeringsreglementet. Det følger naturlig av kommuneloven at det er prinsipielle saker som skal politisk behandles, så sant det ikke er i strid med lov, forskrift eller reglement, eller hvor kommunestyret ikke har bestemt noe annet. Dette er et overordnet prinsipp som dette delegeringsreglement tar utgangspunkt i. Det er ufravikelig krav at alle vedtak som gjøres av politiske utvalg og administrasjonen etter dette reglement skal iverksettes innenfor de budsjettrammer som kommunestyret har gitt. Foruten endring på dokumentets form, er enkelte konkrete endringer foreslått. De endringer som blir foreslått er dels begrunnet i lovendringer, dels i hensynet til likebehandling og forsvarlig saksbehandling, samt hensynet til effektivitet. Foreslåtte endringer blir begrunnet i saksfremlegg. Formålet med det nye delegeringsreglementet: Delegeringsreglementet er et viktig verktøy for å kunne styre en kompleks organisasjon, og er dermed viktig i et rettsikkerhetsperspektiv. Det er tre overordnede hensyn som gjør seg gjeldende i arbeidet med delegeringsreglement: Effektivitet: Reglementet skal avlaste kommunestyret med underordnede og daglige gjøremål, for selv å bedre kunne ivareta de overordnede styringsoppgaver og trekke opp retningslinjer for kommunenes virksomhet. Målet er å oppnå en mest mulig rasjonell og effektiv forvaltning, og derav en god utnyttelse av kommunens økonomiske og personalmessige ressurser. I reglementet er rådmannen delegert avgjørelsesmyndighet i saker av ikke prinsipiell betydning. Dette dreier seg om drift/- økonomistyring innenfor eksisterende rammer, personalforvaltning, enkeltsaker/forvaltningsvedtak basert på lov eller retningslinjer og tidligere praksis. Side 13 av 107

Sak 84/13 Åpenhet: Rana kommune praktiserer åpenhet, og det skal være klart definert for offentligheten hvem som har myndighet til å gjøre hva i Rana kommune. Forutsigbarhet: Reglementet skal sikre innbyggere og andre brukeres behov på best mulig måte. Innbyggerne i Rana kommune skal sikres at det er likhet ved behandling av saker, og at saksbehandling i alle ledd er forsvarlig og korrekt. Oppbygging og struktur. I reglementet er det tatt utgangspunkt i kommunestyrets kompetanse. Det vil si at det fremgår kun hva kommunestyret har delegert til andre politiske organ eller til rådmannen. Det er avgjørende å skille mellom saker av prinsipiell/ - ikke prinsipiell betydning. Dette innebærer at den eller de som skal utøve myndighet må utvise skjønn i forhold til hva som er saker av prinsipiell betydning. Det også viktig at det er kjent at det organet som har gitt fra seg myndighet, når som helst kan ta tilbake delegert myndighet. Om en sak er prinsipiell, eller at det er nevnt spesifikt i lov, forskrift eller reglement vil avgjøre om den skal politisk behandles. Prinsipielle saker skal være godt politisk forankret. Kommunestyret er etter kommunelovens 6 det øverste kommunale organ og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Kommunestyret kan delegere til andre politiske organ, eller til rådmann der ikke lovverket knytter oppgave til stillingsfunksjon. Kommunestyret er som øverste organ ansvarlig for at det som blir delegert av myndighet blir ansvarlig utført, og står også hovedansvarlig for økonomiske forpliktelser, og eventuelle feil som er begått. Med hjemmel i kommunelovens 23 nr.4 gir kommunestyret rådmannen fullmakt til å ta avgjørelser i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell karakter, så sant det ikke er i strid med lov, forskrift eller reglement, eller hvor kommunestyret ikke har bestemt noe annet. Foreslåtte endringer Nåværende delegeringsreglement har ikke vært oppdatert på lenge, og enkelte ting som står der er falt bort eller blitt endret over tid med etablert praksis. Som eksempel kan nevnes at parkeringsnemnda er nedlagt (jf kst sak 3/08), oppgaver knyttet til vergemål er flyttet til fylkesmannen fra 1.7.2013 og betalingssatser tidligere avgjort i utvalg er blitt en del av budsjettbehandling. Det er også etablert en praksis hvor flere retningslinjer, vedtekter og lignende blir endelig behandlet i kommunestyret. I nåværende dokument er det i tillegg delegert myndighet i saker med store økonomiske konsekvenser, som derav har endt opp i kommunestyret. Saker som har store økonomiske konsekvenser skal avgjøres av kommunestyret. Konkrete endringer: Side 14 av 107

Sak 84/13 Spørsmål knyttet til miljørettet helsevern er tidligere delegert utvalg for helse og omsorg. Dette er et fagområde som krever spesifikk fag kompetanse, og myndighet foreslås derfor delegert til rådmann. Spørsmål knyttet til smittevernloven er tidligere delegert utvalg for helse og omsorg. Dette er et fagområde som krever spesifikk fag kompetanse, samt at beslutninger som oftest bør fattes raskt. Myndighet foreslås derfor delegert til rådmann. Søknader om fritak som lekdommer, jf. Domstolloven 74 er tidligere blitt behandlet i formannskapet. Sakene er ikke av viktig prinsipiell karakter, og foreslås delegert til rådmann. Søknader om støtte til lag/ foreninger/organisasjoner tatt av posten formannskapets reserverte bevilgninger, med inntil kr. 10 000 delegeres til ordfører. Det eksisterer retningslinjer for bruk av bevilgning som ordfører må holde seg innenfor, samt en eksisterende praksis. I tillegg legges det opp til at ordfører skal rapportere til formannskapet om hvilke søknader som er innvilget. Dette vil bidra til mer effektiv saksbehandling. Ordfører og rådmannen har myndighet til å sette krisestab, samt disponere inntil kroner 1 en - million i krisesituasjoner. Ny beredskapsplan er under utarbeidelse, og vil bli behandlet i kommunestyret innen kort tid. Delegeringen skal sikre en effektiv håndtering av en eventuell krisesituasjon. Etablering og forvaltning av idrettsanlegg, turveier og friluftsområder har tidligere vært delegert til formannskapet. Dette er saker av prinsipiell karakter, og bør derfor behandles i kommunestyret. Film og videogram loven er tidligere delegert til utvalg for oppvekst og kultur. Spørsmålet om kinodrift er av en prinsipiell karakter og bør avgjøres av kommunestyret. Politiske saker vedrørende delegering som er tatt inn i nytt reglement: Partssammensatt utvalg skal følge opp kommunens pensjonsordninger (jf fsk sak 18/13) Ved behov, og der det er anledning, kan ordfører supplere med vara ved forfall til styrer, råd, forsamlinger o.l. hvor kommunestyret har vedtatt eller delegert videre til hovedutvalg valg av representanter (kst sak 51/13) Klagebehandling Etter gjeldende reglement er praksis at dersom et administrativt vedtak påklages til et eksternt klageorgan, skal det folkevalgte organ som saken saklig fungere under, behandle klagen. I Reglement for folkevalgte fremkommer det at formannskapet er klagenemd for alle klagesaker Side 15 av 107

Sak 84/13 når klageorganet ikke ligger utenfor kommunen. Praksis for behandling av klager har ikke vært ensartet. Formannskapet skal fortsatt være klageorgan i Rana kommune for saker som ikke skal oversendes til ekstern klageorgan. Dette innebærer at klager som gjelder vedtak truffet av administrasjonen, og som etter klage opprettholdes og ikke skal oversendes ekstern instans, skal behandles av formannskapet som klageorgan. Unntak gjelder for saker vedrørende taksering av eiendommer, hvor det er opprettet en sakkyndig klagenemnd som behandler klager over taksering. Muligheten til å påklage enkeltvedtak er beskrevet i forvaltningsloven 28. Rana kommune skal drive saksbehandling som er basert på faglig skjønn og likhet for loven. Forvaltningen skal være forutsigbar. Det at et vedtak blir påklaget gjør ikke at saken automatisk må anses for å være prinsipiell, og dermed politisk behandles. Praksis i klagesaker som skal oversendes til eksternt klageorgan har vært ulik i Rana kommune. Noen klagesaker har, i tilfeller hvor administrasjonen har opprettholdt sitt vedtak, blitt sendt direkte til et eksternt klageorgan, mens andre klagesaker har blitt vurdert på nytt i utvalgene før de eventuelt ved opprettholdelse av vedtak har blitt oversendt til eksternt klageorgan. Praksis viser at de fleste klagesaker som blir behandlet i et utvalg/- nemd opprettholdes i tråd med administrasjonens innstilling, og blir deretter oversendt ekstern klageorgan. Det er vanskelig å se for seg at et politisk utvalg skal kunne ha samme kompetanse som et eksternt klageorgan, slik som f eks fylkesmannen, til å vurdere en klagesak. Dette skyldes dels at avgjørelsene i fagspesifikke saker skal avgjøres på grunnlag av faglig skjønn, og at det ikke skal legges til grunn politiske vurderinger. I tillegg er kravet til personvernlovgivningen streng når det gjelder hvilke opplysninger som skal tilflyte et politisk organ/utvalg. I klagesaker hvor det i medhold av lov er opprettet et eksternt klageorgan med faglig kompetanse, bør klagesaker uten opphold oversendes dette organet direkte. På denne bakgrunn foreslås det at saksbehandlingen i klagesaker hvor det eksisterer en ekstern klageinstans behandles i administrasjonen, og hvis opprinnelig vedtak opprettholdes oversendes klagen ekstern klageinstans direkte. Dette vil sikre en forsvarlig klagebehandling og en lik praksis på de ulike saksområdene. Dersom det skulle vises seg at Rana kommune bedriver en praksis som er i strid med lov, vil dette gjennom klagesaksbehandlingen bli påpekt av fylkesmannen og vedtak som er truffet vil bli opphevet. Kommunen vil i slike tilfeller måtte endre sin praksis. Utvalgene bør ha en kontrollmulighet for å følge opp praksis i klagesaker, og det er naturlig at utvalgene fungerer som et kontrollorgan hvor tilsvar på oversendte klagesaker blir referert regelmessig. Dette gir utvalget grunnlag for å vurdere om den praksisen som kommunen har etablert på de ulike saksområdene er i samsvar med lov og annet regelverk. Med ny helse- og omsorgstjenestelov er de klageregler som i dag gjelder for de kommunale helse- og omsorgstjenestene harmonisert og forenklet. Reglene er nå samlet i pasientrettighetsloven. Reglene skal sikre klagemulighet og betryggende saksbehandling for pasienter, brukere og pårørende, over et bredt tjenesteområde. Klientutvalgets rolle som klageorgan har opphørt, og det er naturlig å vurdere om kontrolloppgaver som tidligere ble Side 16 av 107

Sak 84/13 utført av klientutvalget, bør videreføres i utvalg for helse og omsorg, og at klientutvalget avvikles. Konsekvenser av endringene. Endring av delegeringsreglement vil føre til at det blir nødvendig med en revisjon av reglement for folkevalgte og av kommunens eget klagereglement (jf. fsk sak 14/06). Klientutvalget foreslås avviklet i forbindelse med denne sak, og med virkning fra og med 1.1.2014. Evaluering av delegeringsreglement Et delegeringsreglement er et levende dokument. Det er viktig at når enkeltsaker blir lagt frem, vurderes det hvor slike sakstyper skal forvaltes. Det kan også lages retningslinjer for administrative avgjørelser og derav delegeres til administrasjonen å ta avgjørelser i enkeltsaker. Kommuneloven ble endret i mai 2012, og av kommuneloven 32 framgår det at kommunestyret skal innen 31.desember året etter at kommunestyret ble konstituert vedta reglement for delegering. Det er viktig at det blir satt av tilstrekkelig med ressurser for et slikt arbeid, og at prosessen er grundig. Et godt og gjennomarbeidet delegeringsreglement er viktig for en god internkontroll. Administrasjonen ønsker at det blir gjort en evaluering av det nye delegeringsreglement våren 2015. Evalueringen vil kunne brukes når det skal arbeides videre med det delegeringsreglement som det nye kommunestyret for perioden 2015 2019 skal vedta. Det er noen temaer som vil være sentrale i en slik evaluering. Rana kommune bør ha en gjennomgang av hvilke organer vi velger representasjon til, utvalgsstruktur og vurdering av et internt klageorgan. Det er også viktig at man etter å ha bestemt politisk organisering ser på rapporteringsrutiner fra administrasjonen til overordnet organ. Vurdering: Rana kommune har behov for et nytt delegeringsreglement. Vedtak fattet av organ uten delegert myndighet kan være ulovlige, og et fleksibelt og gjennomarbeidet delegeringsreglement er et viktig utgangspunkt for god internkontroll. Rådmannen anbefaler derfor at et det nye reglementet vedtas. Samtidig anbefaler rådmannen at klientutvalget avvikles fra og med 1.1.2014. Vedlegg: - Nytt delegeringsreglement. Side 17 av 107

Side 18 av 107 Sak 84/13

Delegeringsreglement for Rana kommune

Delegeringsreglement for Rana kommune Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Bakgrunn... 4 1.2. Retningslinjer i kommuneloven for delegering av myndighet... 4 1.3. Saker av prinsipiell betydning... 5 1.4. Delegering i klagesaker... 5 1.5. Myndighet knyttet til bestemte roller i organisasjonen, og myndighet kommunestyret ikke kan delegere... 6 1.6. Gyldig delegering... 6 1.7. Oppdatering og endringer av delegeringsreglement... 7 1.8. Avgrensninger... 7 2. Politiske organ med beslutningsmyndighet... 8 2.1. Kommunestyrets oppgaver og myndighetsområde.... 8 2.2. Fordeling av saker mellom kommunestyret og faste utvalg... 8 2.3. Ordfører... 8 2.3.1. Ordførers oppgaver... 8 2.3.2. Delegering av myndighet til ordfører... 9 2.4. Formannskapet... 9 2.4.1. Formannskapets ansvarsområde... 9 2.4.2. Delegering av myndighet til Formannskapet... 9 2.5. Utvalg for oppvekst og kultur... 10 2.5.1. Utvalgets ansvarsområde... 10 2.5.2. Delegering av myndighet... 10 2

Delegeringsreglement for Rana kommune 2.6. Utvalg for helse og omsorg... 11 2.6.1. Utvalgets ansvarsområde... 11 2.6.2. Delegering av myndighet... 11 2.7. Utvalg for miljø, plan og ressurs... 11 2.7.1. Utvalgets ansvarsområde... 11 2.7.2. Delegering av myndighet... 12 2.7.3. Motorferdselsnemnda... 12 2.8. Sakkyndig nemnd... 12 2.9. Partssammensatt utvalg... 12 2.9.1. Utvalgets arbeidsområde... 12 2.9.2. Delegering av myndighet... 13 2.10. Valgstyret/Samevalgstyret... 13 2.10.1. Styrets arbeidsområde... 13 2.10.2. Delegering av myndighet... 13 3. Delegering av myndighet til rådmann... 13 3.1. Rådmannens ansvarsområde... 13 3.2. Delegering av myndighet til rådmannen... 14 3.2.1. Generell avgjørelsesmyndighet... 14 3.2.2. Personalmyndighet... 14 3.3. Videredelegering fra rådmannen... 14 3

Delegeringsreglement for Rana kommune 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Dette dokumentet er utarbeidet høsten 2013, og tar utgangspunkt i Rana kommune sitt tidligere delegeringsreglement. Det viktigste formålet med delegeringsreglementet er å angi hvem som, foruten kommunestyret, kan treffe avgjørelser. Delegeringsreglementet skal sikre at politiske organer og ansatte i kommunen, samt private parter og publikum for øvrig til enhver tid kan være orientert om hvem som har kompetanse til å treffe beslutninger. Reglementet tar opp delegering av myndighet fra kommunestyret til andre politiske organ, samt delegering av myndighet fra politiske organer til rådmannen. Det vil bli utarbeidet et eget delegeringsreglement fra rådmannen til produksjonssjefer. 1.2. Retningslinjer i kommuneloven for delegering av myndighet Delegeringsreglementet er forankret i kommunelovens bestemmelser om delegering. Loven slår fast at kommunestyret er kommunens øverste organ, og at kommunestyret treffer vedtak så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak (Kommuneloven 6). Formålet med et delegeringsreglement er å avlaste kommunestyret med underordnede og daglige gjøremål, og sikre en effektiv forvaltning. Gjennom reglementet får andre organ og roller legitimitet til å ta beslutninger på vegne av kommunestyret. Delegeringsreglementet er utformet i tråd med de konkrete bestemmelsene om delegering i kommuneloven for de ulike politiske organ og roller som er aktuelle i en kommune. Særlig framheves reglene for delegering til formannskapet (kommuneloven 8 nr. 3), ordfører (kommuneloven 9 nr. 5) og faste utvalg (kommuneloven 10), samt delegering fra politisk nivå til rådmannen, som den øverste leder for den samlede kommunale administrasjon (kommuneloven 23). Rådmannen er også det eneste punktet i administrasjonen som kommunestyret kan delegere myndighet til. Et delegeringsreglement kan ikke ta opp i seg og forutse alle detaljer og problemstillinger som er knyttet til beslutninger for drift og forvaltning. Dette dokumentet forutsetter derfor at de som skal utøve myndighet må utøve et skjønn ut fra hva som er saker av prinsipiell betydning. Kommuneloven presiserer at avgjørelser i saker av prinsipiell betydning bare kan tas av et politisk organ. Saker av ikke prinsipiell betydning kan blant annet delegeres til ordfører (kommuneloven 9 nr. 5), og formuleringen er helt sentral når det gjelder delegering til rådmannen (kommuneloven 23). Det er et ufravikelig krav at alle vedtak som gjøres av politiske utvalg og administrasjon etter dette reglement skal iverksettes innenfor de budsjettrammer 4

Delegeringsreglement for Rana kommune som kommunestyret har gitt. Det forutsettes videre at beslutninger og vedtak gjøres innenfor gjeldende lover, forskrifter og avtaleverk. 1.3. Saker av prinsipiell betydning Om saker er av prinsipiell eller ikke prinsipiell betydning kan være spesifisert i lov, planer, strategivedtak eller praksis gjennom vedtak i saker med prinsipiell betydning. En sak av prinsipiell betydning kjennetegnes ofte av at det er sannsynlighet for eller at det allerede har oppstått uenighet, saken debatteres offentlig og det er signalisert ulike politiske holdninger og synspunkter. Etter kommunelovens 23 nr. 4 kan rådmannen etter delegering avgjøre saker som ikke av prinsipiell betydning. Stort sett får rådmannen adgang i dette reglement til å avgjøre slike saker. For å få belyst om administrativ vedtakspraksis er i tråd med det flertallet i kommunestyret kan stille seg bak, kan kommunestyret eller andre politiske organer be om en redegjørelse om en konkret sak eller saksfelt. På samme måte kan rådmannen fremme en sak som administrasjonen i utgangspunktet har myndighet til å avgjøre, eller på annen måte sondere hva som er flertallets oppfatning før saken behandles videre. Dersom det er tvil om et organ eller en rolle har myndighet til å ta en beslutning, er det en plikt for organet, eller den som innehar rollen, å sjekke dette ut. 1.4. Delegering i klagesaker Enkeltvedtak som er truffet av administrasjonen eller av politiske organer i Rana kommune kan påklages, jf. forvaltningsloven 28 første ledd. Underinstans i klagesaker er administrasjonen eller det politiske organ som har truffet det påklagede vedtak. For underinstansens behandling av klagen gjelder forvaltningslovens regler. Dersom underinstansen ikke finner klagen begrunnet, skal klagen oversendes det organ som etter lov er klageinstans for klagebehandling. Kommunen er selv klageinstans i saker hvor klageinstans etter lov ikke er et eksternt klageorgan. Klagesaksbehandlingen i kommunens interne organer følger forvaltningslovens regler. Formannskapet er klageinstans i alle saker hvor ikke formannskapet selv har truffet vedtak. I slike saker er kommunestyret klageinstans. Unntak gjelder for klager over taksering av eiendommer, hvor det er opprettet en egen sakkyndig klagenemnd, jf pkt 2.8. 5

Delegeringsreglement for Rana kommune 1.5. Myndighet knyttet til bestemte roller i organisasjonen, og myndighet kommunestyret ikke kan delegere Enkelte vedtak må kommunestyret treffe selv. Det fremgår da av loven at det er kommunestyret selv som er beslutningsmyndighet. I administrasjonen er det bestemte roller der loven direkte tillegger myndighet uten å gå veien om delegering fra kommunestyret. Etter særlovgivningen er slik egen myndighet lagt til følgende funksjoner, blant annet: rektor (opplæringslova 9-1) barnevernsleder (barnevernsloven 2-1) kommunelege (helse- og omsorgstjenesteloven 5-5) verneombud (arbeidsmiljøloven 6-1) leder av brannvesenet (brann- og eksplosjonsvernloven 12 og tilhørende forskrift) skatteoppkrever (skattebetalingsloven 2-8(1)) Det er viktig å understreke at myndighet gitt i lov til bestemte faglige roller er begrenset til faglige beslutninger. Stillingene er i alle andre beslutninger underlagt vanlig styring og delegering i linjen. Det finnes dessuten en rekke roller der loven stiller krav til organisering og kompetanse, uten at det er spesifisert en egen myndighet ut over linjen gjennom rådmannen. Eksempel på dette er arkivansvarlig i kommunen, krav til skolefaglig kompetanse på skoleeiernivå, biblioteksjef osv. 1.6. Gyldig delegering For at myndighet til å gjøre en bestemt type vedtak eller beslutning skal være gyldig må følgende vilkår være oppfylt: Det må være anledning etter kommuneloven å delegere vedtaket Det må være gjort et formelt riktig delegeringsvedtak Delegeringsvedtaket må være gjort av et organ som har myndighet til å gjøre det Delegeringen må gjøres til et organ som etter loven har anledning til å ta imot delegeringen Det delegerende organet må være overordnet organet som mottar delegeringen Folkevalgte organ kan ikke delegere myndighet til noen andre i administrasjonen enn til rådmannen. Det organet som delegerer fra seg myndighet, kan når som helst tilbakekalle en delegert myndighet. Organet beholder ansvar og kontroll for beslutninger som er 6

Delegeringsreglement for Rana kommune videredelegert. Det delegerende organet har også rett til å instruere eller overprøve det underliggende organet. Det samme gjelder i forhold til de roller som i henhold til delegeringsreglementet er tildelt myndighet. Det organet som har delegert myndighet til å behandle en sak skal anvende saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, i offentleglova og i særlover, selv om det i delegeringsreglementet ikke er vist til dette. 1.7. Oppdatering og endringer av delegeringsreglement Det framgår av kommuneloven 39 nr. 2 at kommunestyret selv skal vedta delegeringsreglement innen 31. desember året etter at kommunestyret ble konstituert. Sist vedtatte delegeringsreglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. Det skal utformes rutiner slik at delegeringsreglementet er oppdatert til enhver tid. Det legges opp til at delegeringsreglementet i sin helhet blir evaluert av kommunestyret den siste våren i en kommunestyreperiode. I denne saken tar kommunestyret stilling til hvordan delegeringsreglementet har fungert for å overlevere disse erfaringene til neste kommunestyre. Det nye kommunestyret gir på selvstendig grunnlag oppdrag og mandat til en prosess for å vurdere delegering på politisk nivå og til rådmannen. I tillegg til at hvert nytt kommunestyre gjør vedtak om delegeringsreglementet, skal reglementet rutinemessig ta opp endringer i lovverk, organisering og endrede roller. Rådmannen har ansvar for å koordinere og kvalitetssikre at slike endringer blir gjennomført. I tillegg er det et lederansvar innenfor de ulike tjenesteområdene å fange opp endringer i loven som må tas inn i delegeringsreglementet, og ta initiativ til at det blir gjort et gyldig delegeringsvedtak i denne sammenheng. 1.8. Avgrensninger Delegeringsreglementet skiller mellom politiske organ med beslutningsmyndighet, og organer som etter loven har rett til å bli hørt i beslutningsprosesser. Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede og Ungdomsrådet er en del av kommunens beslutningsprosesser. Dette delegeringsreglementet omhandler bare politiske organer og roller med beslutningsmyndighet. Kontrollutvalget er et lovpålagt organ (kommuneloven 77) med faste oppgaver definert i lov og forskrift. Kontrollutvalget er således ikke omfattet av kommunens delegeringsreglement. 7

Delegeringsreglement for Rana kommune 2. Politiske organ med beslutningsmyndighet 2.1. Kommunestyrets oppgaver og myndighetsområde. Kommunestyret treffer selv vedtak i alle saker der kommunen skal treffe en avgjørelse og dersom ikke annet følger av lov eller delegert myndighet. 2.2. Fordeling av saker mellom kommunestyret og faste utvalg Delegeringsreglementet omfatter utvalg som er delegert myndighet til å ta beslutninger, og som kan innstille til vedtak i kommunestyret. Faste utvalg i Rana kommune er formannskapet, utvalg for oppvekst og kultur, utvalg for helse og omsorg, utvalg for miljø, plan og ressurs, partssammensatt utvalg og valgstyret. I tillegg er det opprettet en motorferdselsnemnd under utvalg for miljø, plan og ressurs. Faste utvalg kan fatte vedtak i saker innenfor saksområde tildelt av kommunestyret hvor ikke annet følger av lov (kommuneloven 10 nr. 2). Det kan være saker av prinsipiell strategisk betydning som bør gå videre til behandling. Ordfører har myndighet til å sette saker som er behandlet i faste utvalg på sakskartet i formannskapet og kommunestyret (kommuneloven 32 nr. 2). Alle saker som har økonomiske konsekvenser utenfor økonomisk ramme, skal behandles i formannskapet før behandling i kommunestyret. Slike saker bør fortrinnsvis behandles i forbindelse med ordinær eller revidert behandling av økonomiplan. 2.3. Ordfører 2.3.1. Ordførers oppgaver Ordførers oppgaver går fram av kommuneloven 9 nr. 3. Ordføreren er kommunestyrets og formannskapets leder. Ordføreren er kommunens rettslige representant og underskriver på kommunens vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er delegert til andre. Kommunestyret kan gi ordføreren fullmakt til å treffe avgjørelser i enkeltsaker eller type av saker som ikke er av prinsipiell betydning, når slike etter lovgivning eller kommunestyrets delegasjon ikke skal treffes av annet kommunalt organ eller administrasjonen. 8