HaldenMagasinet ET INFORMASJONSBLAD FRA HALDEN KOMMUNE OKTOBER 2011 FULL FART PÅ DOMINO YDMYK OG SPENT ORDFØRER Positiv næringsutvikling Kirkesang for de minste
2 HaldenMagasinet Næringsliv og kultur Neste utgave kommer 6. desember HaldenMagasinet er et magasin fra Halden kommune for deg som er opptatt av hva som skjer i lokalsamfunnet. Utgitt av Halden kommune Postboks 150 1751 Halden Tlf. 69 17 45 00 haldenmagasinet@halden.kommune.no Haldenmagasinet på nett, se: www.halden.kommune.no eller www. halden.no Ansvarlig redaktør: Jan Bjørkelund Telefon 69 17 48 69 Redaksjon, produksjon og distribusjon: Øyvind Ottersen, Siri M. Dalnoki, Runar Drønen, Sunniva Hansen Øvrige bidragsytere: Jens Bakke Tom Skjeklesæther www.byline.as post@byline.as Telefon 99 22 17 98 Spørsmål om distribusjon: Byline AS, telefon 99 22 17 98 post@byline.as Trykk: Edda Trykk, Stokke Opplag: 16.000 eksemplarer som distribueres i Halden og Aremark. Forsiden: På Domino: Valmir Avdijaj (fra venstre), Henning Hammershaug, Isabell Borg, Becca Alexandra Farstad og Mirlind Qeli. Foto: Siri M. Dalnoki. redaktøren: Halden Næringsråd har et eget profileringsutvalg, som i senere år har hatt som mål å sette byen på kartet. Gjennom aktivt engasjement har man bidradd til at Allsang på Grensen ble etablert, og fortsatt gir byen bred TV-dekning i noen hektiske sommermåneder. Noen har forsøkt å tallfeste markedsføringseffekten av dette prosjektet, og betydelige millionbeløp er antydet. Vi tror imidlertid ikke at denne måten å regne på gir et fullt ut troverdig bilde. Det vi kan konstatere, er at ringvirkningene for lokale reiselivs- og bevertningsbedrifter er store, og at samfunnsregnskapet går i pluss når man tar hensyn til de midlene som tilbakeføres lokale lag og foreninger for den bistand de yter. Dette er midler som Halden kommune i stor grad måtte funnet egen budsjett dekning for dersom engasjementet hadde bortfalt. Kommunen ønsker nå et bredere engasjement på denne sektoren og har planer klare for å etablere et aksjeselskap, der andre aktører har muligheten til å påvirke utviklingen videre. Ikke for å unndra kommunen det økonomiske ansvaret for arrangementet på festningen, men for å få innspill som kan utvikle nye opp levelsespakker og økt meromsetning fordi en stadig større andel av publikum nå kommer fra steder utenfor Halden og Østfold. Et annet viktig område er å effektivisere sponsoropplegget rundt arrangementet. Dette burde det være mulig å få til dersom man starter arbeidet tidligere enn tilfellet har vært i de foregående årene. Det er å håpe at handelsstanden og Næringsrådet tar utfordringen på alvor og på den måten bidrar aktivt til å få enda bedre økonomi i dette viktige prosjektet. Tistedalens Musikforening er hele 140 år i år. Foreningen ble stiftet i mars 1871 av seks arbeidere ved Saugbrugsforeningen i Halden som ønsket å ha en fritidsaktivitet. Den gangen gikk man til disponent Wiel ved Saugbrugsforeningen og spurte om penger til å kjøpe instrumenter for å starte en messingsekstett. Wiel åpnet pengesekken, og dermed var Saugbrugssekstetten et faktum. De ivrige musikerne trengte en instruktør. I 1872 påtok den nyutdannede militærmusikeren Oscar Borg seg denne jobben. Oscar Borg var allerede den gang en særdeles dyktig musiker og utrettet store ting med sekstetten. Dette skriver foreningen på sine hjemmesider tistedalsmusikken.no. Siden 2009 har foreningen holdt en «showkonsert» hvert år. I år er temaet «Grease». Konserten blir i Brygga Kultursal lørdag 22. oktober. Byens næringsliv har på samme måten stilt seg positivt bak Opera Østfold og støttet arrangementene med aktiv sponsing. I et intervju i dette HaldenMagasinet understreker styreleder i Halden Næringsråd Tor Ø. Frydenberg sterkt betydningen av tilbud om allsidige kulturaktiviteter og idrett både i topp og bredde. Etter hans syn er dette viktige suksessfaktorer når det gjelder å tiltrekke seg dyktige medarbeidere som har fullført en utdanning. Slik skapes ny vekst og økt kompetanse i bedriftene, og flere vil ønske å bosette seg her i byen. Kommunens medvirkning vil være å tilrettelegge rammebetingelsene slik at Halden blir mest mulig konkurransedyktig. Det omfatter blant annet å sørge for full barnehagedekning, gode skoler, varierte kulturtilbud, tilgang på rimelige tomter, en effektiv helsetjeneste og vel fungerende idrettsanlegg. Halden har hatt en betydelig netto tilvekst av bosatte de siste årene, noe som kan tyde på at stadig flere synes at disse tilbudene og de nye jobbmulighetene er attraktive. I de kommende årene står byen foran en omfattende utvikling både i sentrum og på Remmen. Lar planene seg realisere i sin fulle bredde, vil Halden om noen år se ganske annerledes ut. Også her har det lokale næringsliv påvirkningsmuligheter og bør komme med mange gode innspill. Vi har grunn til å tro at Halden Næringsråd har sett dette og vil la sin stemme bli hørt både oftere og høyere i tiden som kommer. Jan Bjørkelund Redaktør 140 År med musikk i DÆr n Den etter hvert så berømte norske marsjkongen Oscar Borg var Saugbrugsseksteettens første instruktør.
Haldenmagasinet oktober 2011 3 Mye vann i Halden sentrum har flere enn denne lille pjokken opplevd. Om vannmassene på bildet skyldes nedbør, springflo eller begge deler vet vi ikke. Men helt opp til våre dager har vi opplevd at vannet har dekket store deler av Sydsiden. Mye vann før i tiden også I år har vi her på berget opplevd mer vann enn både bønder og menigmann har godt av. Flom, ras, stengte veier og elendig kornhøst. Regn, regn og atter regn. Men det var da vann i gamle dager også. Det er ikke mye tørke som preger disse gamle bildene fra Halden. Tekst: Øyvind Ottersen For tiden er det mye vann i Haldenvassdraget. Vi skal ikke begi oss ut på noen sammenligning. Da vil sannsynligvis de gamle vassdragsringrevene Tore Paulsen- Næss og Torfinn Moen umiddelbart slå oss i hodet med statistikk. Men kvalifisert synsing, basert på daglig ferdsel langs vassdraget, tilsier at det er mye vann i systemet akkurat nå. Det som vanligvis er halvøyer, er nå blitt til øyer. Eller Tistedalsfossen. Fra brua over fossen har vi mang en gang stått vemodig og sett på det tørre elveleiet. Nå spruter det vann som ikke en vestlandsfoss kan gjøre bedre. Flott skue Tistedalsfossen er et flott skue, vel og merke når det er vann i fossen. Som på disse gamle bildene. Ikke bare viser bildene mye vann. De viser også mye aktivitet. Hele området fra Tistedal og ned til byen var tettpakket med virksomhet. I dag er knapt nok minnene tilbake. Derfor kan det være både morsomt og interessant å studere de gamle bildene fra en tid som aldri kommer tilbake. Tistedalsfossen er flott når vannet velter seg utfor på vei mot byen. I dag som i gamle dager. Disse gamle bildene viser dessuten mye av den aktiviteten som preget dette området før det meste forsvant og restene ble dekket av vegetasjon.
4 Mange ser på valgdagen som noe høytidelig. Byens lokalpolitikere følger spent med etter hvert som resultatene begynner å bli klare utover kvelden. Allerede tidlig skjønte de tilstedeværende i Folkets Hus hvilken vei det bar. Foto: Øyvind Ottersen. «Valggeneral» Sven Stranger er godt fornøyd med hvordan valget ble gjennomørt i Halden. Foto: Siri M. Dalnoki. Kommunevalget gjennom En fornøyd valggeneral, Sven Stranger, synes avviklingen av kommune og fylkestingsvalget har gått uten nevneverdige problemer. Men oppslutningen er han ikke like fornøyd med. Han tror heller ikke at innføring av internett stemming ville ha påvirket stemmeantallet i nevneverdig grad. Tekst: Jan Bjørkelund Teknisk sett kom vi greit i mål. Ingen store tabber er registrert og ingen protester har blitt innlevert. Vi la opp til å presentere resultater så raskt som mulig på kommunens hjemmesider og er overveldet over hvor stor trafikk det var på disse sidene valgdagen. Over 20 000 har vært innom sidene. Dette er en suksess vi ønsker å følge opp ved neste anledning, sier Sven Stranger. Hva er det mest kompliserte med å arrangere et kommunevalg? Det er all logistikken som skal til for å gjennomføre valget. Omtrent 120 personer var direkte engasjert i valglokalene, og mer enn 50 måtte til for å gjennomføre opptellingen etterpå. Dessuten skal alt gå riktig for seg, og feil kan ikke aksepteres i noen ledd av prosessen. Dette skaper en utfordring når man samtidig må få tallene klare på kortest mulig tid. Både Statistisk sentralbyrå og pressen ønsker å få resultatene så fort som mulig. Er du fornøyd med et frammøte på 60,8 prosent slik det ble her i byen? Nei. Det var et langt svakere resultat enn mange hadde forventet etter hendelsene den 22. juli. Verken i Halden eller i de fleste andre kommunene har disse hendelsene gitt nevneverdige utslag på valgdeltakelsen. Jeg har drevet med det tekniske opplegget for valg i en årrekke og er egentlig ikke overrasket over den relativt lave oppslutningen. Den ligger et drøyt prosentpoeng over forrige kommunevalg her i byen. Så lenge deltakelsen ikke synker ned mot 50 prosent, eller enda lavere, får man være rimelig fornøyd, mener Stranger. Ville vi fått større deltakelse dersom det hadde vært mulig å stemme på internett i alle kommuner? Det stiller jeg meg tvilende til. Det å stemme hjemme er heller ikke å gjennomføre et hemmelig valg, slik jeg ser det. Personlig håper jeg ikke at forsøkene med internettstemming blir videreført eller utvidet til å bli en nasjonalt akseptert valgmetode. Det er noe spesielt ved å gjennomføre valgene i egne lokaler slik vi tradisjonelt har gjort her i landet. Mange ser på valgdagen som noe høytidelig og vil nok helst at det skal fortsette slik, avslutter Sven Stranger. Alle stemmesedler sorteres og telles grundig. Foto: Øyvind Ottersen.
Haldenmagasinet oktober 2011 5 Valgresultatet i Halden Tellekorpset, under ledelse av Sven Stranger, hadde en stri tørn i Folkets Hus store sal på valgkvelden. Med spente politikere og noen fotografer og journalister til stede, ble det tellet for harde livet. Årsaken til det høye tempoet var kravet fra NRK og andre medier om å få resultatet raskt. Det er sju valgkretser i Halden. Valgdeltakelsen var totalt sett skuffende. Best deltakelse, eller rettere sagt minst dårlig deltakelse, var det på Hjortsberg med snaut 60 prosent. I valgkretsen «Halden» var det bare 44 prosent av de stemmeberettigede som avla stemme. Det er katastrofalt dårlig. Tabellen under viser det endelige resultatet av opptellingen i Halden. Parti Prosent Stemmer Mandater Høyre 34,4 % (+24) 4 859 18 (+13) Arbeiderpartiet 31,7 % ( 11,9) 4 479 16 ( 5) Fremskrittspartiet 8,4 % ( 7,5) 1 185 4 ( 4) Venstre 5,7 % (+2,1) 805 3 (+1) Kristelig Folkeparti 4,7 % ( 2,7) 660 2 ( 2) Senterpartiet 4,5 % ( 0,5) 634 2 (+0) Sosialistisk Venstraparti 3,8 % ( 3,6) 535 2 ( 2) Miljøpartiet De Grønne 2,8 % ( 0,1) 393 1 (+0) Pensjonistpartiet 1,4 % ( 0,1) 191 1 (+0) Vårt Valg 1,3 % (+1,3) 179 0 (+0) Rødt 1,2 % ( 1,1) 175 0 ( 1) Demokratene i Norge 0,2 % (+0,2) 30 0 (+0) Antall stemmer: 14 125. Forhåndstemmer: 1 848 Valgoppslutning: 60,7 prosent. ført uten problemer Det nye kommunestyret Høyre Thor Edquist Carl-Victor Sundling Lena Beate Karlsen Else-Kathrine Hveding Eirik Milde Jan-Erik Herft Lisa Anker-Rasch Strøm Roar Lund Karsten Wiig Jan-Erik Erichsen Caroline Stranger Arild Klingstrøm Torunn Lund Clasen Ronny Nordmark Bent Asgeir Larsen Stein Bukholm Eivor Held Langseth Svein Håkon Pedersen Arbeiderpartiet Per Kristian Dahl Svein Olaussen Elisabeth Giske John Østensvig Mona Irene Bråthen Ellen Simensen Mohammed Abdi Dahir Håkon Magne Knudsen Joachim Bratteli Ulf-Torben Redi Lars Pedersen Due Nils Sagstuen Linn Victoria Olsen Bente Gulbrandsen Odd Riise Malin Stanes Fremskrittspartiet Per Egil Evensen Egil Lund Pettersen Kurt Vegar Johansen Tove Kristin Fager Venstre Geir Helge Sandsmark Mona Johnsen Roar Günther Andersen Kristelig Folkeparti Gerd-Berit Odberg Erik M. Parmer Senterpartiet Yngvar Holt Anne-Kari Holm Sosialistisk Venstreparti Fridtjof Dahlen Roy Eilertsen Miljøpartiet De Grønne Vibeke Julsrud Pensjonistpartiet Odd A. Sæthre
6 Tekst: Øyvind Ottersen. Foto: Siri M. Dalnoki Han har en fortid som idrettsmann på høyt nivå, og fortsatt trener han et par-tre ganger i uken. Akkurat i disse dager kommer den fysiske formen godt med, for Thor Edquist har vært Haldens mest etterspurte person de siste ukene. Den gamle systemkritikeren har stilt seg til disposisjon for byen, og et valgskred av de sjeldne sørget for at mannen surfet helt inn på ordførerkontoret. Ydmyk og veldig spent Om jeg blir en suksess som ordfører? Jeg håper selvfølgelig det, og jeg kan love at både jeg og mine mange dyktige medarbeidere skal jobbe hardt. Men tiden får vise om det blir slik vi håper og tror, sier Edquist. Vi har avtalt å møte den nye ordføreren midt i hjertet av Halden, på Erlandsens Conditori. Klokka 14.00 på en vanlig hverdag. Vi ankommer heseblesende omtrent på tiden. Thor Edquist er allerede i etablissementet. Nesten brydd spør han pent om vi har noen andre ærend i noen minutter. Vi forstår hvorfor. En fotograf jobber intenst for å få unike bilder av mannen alle vil ha en bit av. Fotografen, med en journalist på slep, kommer fra Kommunal Rapport. Det er ikke første gang dette organet har besøkt Halden det siste året. Nå er det sjefen for det nye regimet som skal spørres og fotograferes. Blid og ydmyk Så er seansen over. Den ble avsluttet med noen utendørsbilder. Etter noen minutter ute i Vi har lovet haldenserne både forandring og større åpenhet og ærlighet. Det skal de få. gågata, avbrutt av stadige gratulasjoner fra forbipasserende, går vi inn og setter oss ved et vindusbord. Thor Edquist må innrømme at han er litt sliten, men likevel veldig glad for det gode valgresultatet. Men jeg er både ydmyk og ikke så lite spent. Jeg håpet jo på et godt valg, men dette var over all forventning. Nå gjelder det å leve opp til både egne og andres forventninger. Men du deler ikke ut garantier? Nei, det gjør jeg ikke. Jo, forresten. Jeg garanterer mer åpenhet og respekt. Og at ting skal gjøres annerledes. Men jeg har aldri vært ordfører før. Dette blir spennende. Vi skal leve opp til det vi gikk til valg på; åpenhet, forandring og respekt. Men utfordringene er mange. Vi må sette oss inn i både kommuneøkonomien og alt annet kommunen driver med. Vi har store utfordringer og masse jobb foran oss, men det blir spennende, og jeg gleder meg. Thor Edquist har snakket politikk i uker og måneder. Først i kampen for å vinne valget. Deretter som valgets store vinner. Vi skal i all hovedsak la politikken ligge i denne omgang. Akkurat nå er det mange som vil vite hvem denne Thor Edquist er. Mannen som de neste fire årene blir Haldens politiske frontfigur. Meldte seg til tjeneste Vi må innrømme at det var med en viss spenning vi avtalte møte med Edquist. Ikke kjenner vi mannen, men som enhver samfunnsbevisst haldenser har vi ikke kunnet unngå å feste oss ved navnet. Allerede for ti-femten år siden drev han en ganske intens ordkrig med tidligere HA-redaktør Anders Wold. Vi var flere som fulgte den «krigen» fra orkesterplass. Edquist laget til og med en egen nettside; Halden Nettavis. Der fikk Wold og andre gjennomgå. Edquist har også gjennom årene bidratt med en rekke systemkritiske innlegg i HAs Fritt ordspalte. Thor Edquist smiler og ler. Det gjør han ofte, svært ofte. Han er åpenbart en gladgutt med masse humor. Ikke virker han særlig selvhøytidelig heller. Oppfatningen av ham som en litt surmaget kritiker av alt og alle har han hørt før. Joda, jeg skjønner at noen har oppfattet meg slik. Men det er også en av grunnene til at jeg meldte meg til tjeneste i politikken. Etter å ha vært både kritisk og krass, kom jeg til et punkt da jeg tenkte: Kanskje bør jeg gjøre noe med det. Kanskje bør jeg jobbe for å komme i posisjon og på den måten prøve ut i praksis de tankene jeg har. Da kan jeg bevise for flere enn meg selv at kritikken hadde noe for seg. Eller kanskje det motsatte skjer. At ideene ikke holder? Det kan også være en mulighet. Men husk at jeg ikke er alene. Vi er mange som har tro på dette, og velgerne ga oss tillit. Om vi ikke lykkes med alt, skal folk i hvert fall vite at vi har jobbet knallhardt for det vi tror på. Vi har lovet haldenserne både forandring og større åpenhet og ærlighet. Det skal de få. Skulle bare mangle. Glad gutt fra Hovsfjellet Men så var det denne Thor Edquist da. Hvem er han egentlig? Fra Eskeviken? Nei, jeg er egentlig fra Hovsfjellet, men jeg bor på Sørhalden. For noen år siden fikk vi kjøpt en bitteliten tomt mellom Petersborg og Roklubben. Der klarte vi å klemme inn et hus. Fint sted å bo, sier Edquist. Forresten, vi kaller ham Thor heretter. Selv må han rette seg selv flere ganger. Han omtaler seg som gutt, men retter det til mann. Vi skjønner det godt, for det er noe gutteaktig over Thor; smilet, latteren, den lune humoren og de helt hverdagslige tankene og interessene. Thor er ingen politisk broiler. Han er prototypen på det norske demokratiet; en helt vanlig gutt som er glad i folk og det lokalsamfunnet han lever i. Og han ønsker rett og slett å gjøre Halden til et enda bedre sted å være. Han prater varmt om byen og folkene her. Uten en eneste gang å si et negativt ord om sine politiske motstandere eller det regimet han nå skal avløse. Fortsetter det slik, har han allerede tatt et langt skritt i retning av å oppfylle ett av slagordene; respekt. Så gjenstår det å se om han også klarer de andre to. Men så var det denne Thor, da. Hvem er han? Fra Hovsfjellet. Min far, farfar og onkel var alle stenhoggere fra Ystehede. Faren min drev dessuten med ved, tømmer, frukt og grønt. Min mor kom fra Ørje. Vi bodde på Hovsfjellet. De siste seksten årene har jeg og familien bodd på Sørhalden. Familien består av min kone Monica, født Damgaard, og barna Petter på 14, Stian på 16 og Stina på 29. Sistnevnte ble giftet bort i Toscana for noen uker siden. Nei da, ikke med en italiener. De bare valgte å gifte seg i flotte Toscana, sier Thor som opplevde familiefesten rundt bryllupet som kjempetrivelig og rørende. Jeg er som tyttebær, veldig lettrørt, sier han med et stort smil. Så begynner han å le. En festlig liten historie dukker opp i minnet. Min datter har en sønn på to år. Han er i en fase da han lærer å snakke. Jeg har jukset litt. Har gitt ham sjokolade hvis han klarer å si «morfar er gør tøff». Midt under bryllupsmiddagen løftet jeg ham opp på armen og spurte ham hva morfar er. «Morfar er gør tøff», sa guttungen foran hele forsamlingen. Et herlig lite øyeblikk som gjorde meg veldig rørt, sier Thor. Så smiler han sitt bredeste smil igjen.
Haldenmagasinet oktober 2011 7 Påtroppende ordfører Thor Edquist er full av humor, ydmykhet og pågangsmot. Samtidig som han har tro på både egne og andres ferdigheter og kunnskap. Han lover et annet politisk klima i Halden. Hvis vi ikke klarer å få dette til, ja da brister en illusjon, sier han. Masse humor Vi har alle vår egen form for humor. Ikke alle ler av min, men sånn er det bare. Men jeg må lufte ut litt. Tror det er viktig. Litt oppstandelse ble det etter valgseieren. Da sendte jeg ut en melding til mine venner på Facebook. Fortalte at kona ble opprørt da hun oppdaget at alle klessnorene på vaskerommet var klippet over. Jeg sa at det var bare jeg som øvde meg på å bli ordfører! En spøk, selvfølgelig. Så gal er jeg tross alt ikke, men litt moro skal vi vel kunne ha det midt oppi seiersrusen. Sier Thor. Så ler han godt igjen. Idrett og næringsliv Thor Edquist har en bakgrunn som idrettsmann og næringslivsleder. Vi tar det første først. Du var god i roing, ikke sant? Joda, jeg var ganske god. Nådde opp i tetsjiktet i Norge. Og på den tiden, med Hansen-brødrene i spissen, var «best i Norge» det samme som verdenstoppen. Jeg nådde aldri helt dit, men jeg trente mye og vant NM i dobbeltsculler sammen med Roy Bjørnstad. Dessuten var jeg som siste års junior ett fattig tiendedels sekund fra NM-gull. Det irriterer Jeg er som tyttebær, veldig lettrørt. meg ennå at gullet glapp, selv om sølv ikke er så verst det heller. Jeg sluttet med topproing litt for tidlig. Det har jeg innsett i ettertid. Men sånn var det. Det har blitt med mosjonsroing og turrenn. Har gått Vasaloppet ti ganger. Ett år var jeg i startgruppe 3. Det er ganske bra. Det vet alle som har vært med, sier Thor. Vi aner en viss stolthet i stemmen. Du er åpenbart glad i sport? Ja, men jeg er mest opptatt av idretter som bruker stoppeklokke eller metermål. Er ikke så engasjert i lagidretter, uten at man skal legge noe mer i akkurat det. Jeg er generelt glad i turer i naturen. Har vært i Nepal i over seks tusen meters høyde. For to år siden gikk jeg over Jostedalsbreen med sønnen min. Han fikk turen i konfirmasjonspresang. Det var en flott firedagers far-sønn tur med telt og sovepose. Absolutt å anbefale. Spedisjon De neste årene vil Thor Edquist ha yrkestittelen «ordfører». I sterk kontrast til den yrkeserfaringen han har fra før. Jeg var fem år i militæret. To av årene som befal i Nord-Norge. Deretter var jeg ti år i tollen på Svinesund før jeg startet et spedisjonsfirma i Strömstad sammen med to andre. Det var i 1988. Et par år senere kjøpte vi KG Hansson. For en del år siden solgte vi firmaet. Jeg har i dag kun en liten eierandel, men jobber fortsatt i selskapet. Har de siste årene vært storkundeansvarlig. Det har medført mye reising i Norge og resten av Skandinavia. Jeg var dessuten tre år i Tulldeklaranterna i Göteborg. Der hadde jeg fokus på Göteborg havn. Jeg lærte mye om havn i de tre årene. Det er kunnskap jeg tar med meg inn i havnesaken her i Halden, sier han. Havnesaken er en av mange store saker du heretter ikke bare skal mene noe om, men faktisk gjøre noe med. Og alt skal på bordet! Ja, jeg er ydmyk etter valgresultatet. Nå kommer hverdagen, og vi skal drive politikk uten grums. Helt åpent og med rene linjer. Tror du det er mulig å gjøre alt for åpen scene? Ja, det tror jeg. Hvis ikke brister en illusjon. Forandring, respekt og åpenhet hører sammen. Jeg tror det skal bli lett å oppfylle dette. Langt verre blir det å få orden på økonomien. Men vi er fulle av pågangsmot. Vi skal jobbe knallhardt for at velgerne ikke skal bli skuffet.
8 Kate Nilsson (til venstre) og Britt Engdahl laget fireretters middag til sine kolleger. Foto: Privat. Økt trivsel i Iddebo Bofellesskap For ett år siden var sykefraværet så høyt ved Iddebo Bofellesskap at det ble et problem for både beboere, pårørende og ansatte. Løsningen fant de ansatte selv. Tekst: Øyvind Ottersen I 2010 hadde vi et sykefravær på 22 prosent blant våre elleve fast ansatte. Flere var langtidssykemeldt, og også korttidsfraværet var høyt, forteller Inger-Lise Brynildsen, leder av bofellesskapet. Økt trivsel Det siste året har vi alle vært opptatt av å gjøre noe med fraværet. Vi har lagt vekt på å øke trivselen på arbeidsplassen vår. Det har ikke minst hatt stor betydning for våre egentlige oppdragsgivere; de sju beboerne og deres pårørende, sier Brynildsen. Inger-Lise Brynildsen berømmer de ansatte for hvordan de har tatt tak i situasjonen: Gunn Midtlien, for eksempel. Hun inviterte i fjor alle hjem til bading i sitt basseng, og på forsommeren i år inviterte Kate Nilsson og Britt Engdahl alle de ansatte til fireretters middag hjemme hos førstnevnte på Fjälla på svensk Svinesund. Alt i beste TV-stil. Og jentene hadde laget all mat selv, fra bunnen av, forteller Brynildsen, som fortsetter: Resultatet? En meget hyggelig kveld der alle de fast ansatte stilte opp. Det gjorde de også til julebordet hjemme hos meg, sier hun. Sosialt samvær Jeg må også legge til at flere av de ansatte det siste året har møttes til kveldsturer i nærområdet. De har også vært på båtturer, blant annet til Kiel i Tyskland. Hva er resultatet av alle disse tiltakene? Sykefraværet har gått ned fra 22 prosent i fjor til 2,2 prosent i år! I flere av årets måneder, blant annet i sommer og i høst, har vi ikke hatt sykefravær i det hele tatt, sier en stolt leder av Iddebo Bofellesskap. Økt trivsel, gjennom for eksempel felles middager og andre sosiale tiltak, har fått sykefraværet kraftig ned ved Iddebo Bofellesskap. Foto: Privat. Vi håper og tror at dette også virker positivt inn på beboerne og de pårørende. Jeg stolt av de ansatte og det vi har fått til sammen, sier Inger-Lise Brynildsen.
Haldenmagasinet oktober 2011 9 Tekst og foto: Jens Bakke Den hvite tømmerkirken i Enningdalen Lengst sør i vår store kommune ligger det minste av Haldens offentlige kirkebygg. Søndre Enningdalen kirke er samtidig den nyeste av Haldens kirker, ikke stort mer enn femti år gammel. Men kirkestedet har tradisjoner. Her lå det en stavkirke i middelalderen.
10 Den gamle nøkkelen ble funnet da man gravde ut grunnen til kirken. Kanskje skriver den seg fra en av de gamle kirkene på stedet. I dag henger nøkkelen over døra i våpenhuset. Søndre Enningdalen kirke ble innviet i 1956. Arkitekt var Dag Borg, sønn av komponist Oscar Borg. Det er ikke mye vi vet om stavkirken i Enningdalen. Den var sponkledd og hadde tårn og svalgang. Kirken var tjærebredd og må ha vært liten og mørk. Kanskje var den prydet med både dragehoder og utskjæringer. Det siste blir gjetninger, for kirken ble revet for mer enn 300 år siden. Det eneste som er bevart fra inventaret, er et krusifiks, et kisteteppe, døpefonten i klebersten og det gamle alterbordet. Teppet og krusifikset er på museum i Oslo, døpefonten står i dag i kirken på Prestebakke, og alterbordet finnes ute ved kirkegårdsmuren. Kirkestedet nedlagt En ny kirke ble på 1680-tallet reist på samme sted som stavkirken. Denne kirken fikk stå i hundre år. Da kom den mektige kanselliråd Truels Wiel på Berby herregård med et tilbud som ingen kunne avslå. Hvis kanselliråden fikk bygge ny kirke på Prestebakke, skulle han stå for ekstrakostnaden dette medførte utover reparasjonen av den gamle. Det ble mumlet i krokene, og det ble sendt inn protester «fra et dog meget mindre antall af Sognets Beboere». Protestene hadde ingen virkning. Kanselliråden fikk tillatelse til å bygge på Prestebakke, og i 1795 ble den nye kirken innviet. Det gamle gudshuset i Enningdalen ble revet, og Søndre Enningdalen ble liggende uten kirke. Som demonstrasjon skal noen av innbyggerne ha tatt med seg dåpsbarna til Naverstad kirke i Bohuslän framfor å la dem døpe i nye Prestebakke kirke. Altertavla gitt til Nössemark Tradisjonene forteller at materialene fra Enningdalskirken ble tatt ned og gjenbrukt i husbygging på Berby. Også den gamle altertavla fikk et nytt liv i Dalsland. Kirken på Prestebakke ble oppført og innredet etter siste mote. Den gamle barokkaltertavla fra Enningdalskirken passet ikke Der sto altertavla i mange år med sine lubne engler og en litt undersetsig Jesus-figur. i den nye kirkedesignen, så i stedet ble den gitt som gave fra Truels Wiel til forbindelser i Dalsland. I Nössemark, like på den andre siden av grensa ved Aremark, reiste bygdefolket ny kirke samtidig med kirkebyggingen på Prestebakke. Kanskje var nössemarkingene mindre opptatt av moter, for de tok imot den gamle altertavla fra Enningdalen og satte den på alteret i den svenske kirken. Der sto den i mange år med sine lubne engler og en litt undersetsig Jesus-figur. Utover 1800-tallet syntes selv nössemarkingene at det fikk være måte på svulstig barokk, og den gamle Enningdals-tavla ble tatt ned fra alteret og erstattet med et enkelt kors. På 1950-tallet arbeidet man med planer om en ny kirke i Søndre Enningdalen. En delegasjon reiste til Nössemark med spørsmål om man kunne få tilbake den gamle altertavla som ikke hadde vært i bruk på flere generasjoner. Spørsmålet satte
Haldenmagasinet oktober 2011 11 Den eldste av klokkene i tårnet ble støpt hos Nauen ved Tønsberg i 1907. Den var en gave fra Inger Hansen på Berg, enke etter kirkesanger Andreas Hansen Berg. Søndre Enningdalen er den eneste kirken i Halden der kirketjeneren fortsatt trekker i tau når han skal ringe med klokkene. Solid stenhoggerarbeid. Kjellermuren og trappa opp til sakristiet er murt i lokal granitt. Langs kirkegårdsmuren står gamle gravstøtter og det gamle alterbordet fra middelalderen. Alterbordet har et hull i midten til relikviegjemme. Her kunne man oppbevare et minne fra en helgen. den svenske menigheten i en knipe skulle man gi fra seg et 300 år gammelt klenodium? Resultatet ble at den gamle altertavla ble sendt til restaurering og igjen satt opp på alteret i Nössemark kirke. Der står den den dag i dag. Kirkegården Om Enningdalskirken var revet, var den middelalderske kirkegården fortsatt i bruk. Det var kun unntaksvis at presten selv deltok i begravelser. I stedet satte man ned en staur på grava. Når presten en sjelden gang var på besøk, tok man opp stauren, og presten foretok den formelle jordpåkastelsen ved å sende tre skuffer jord ned til kistelokket gjennom hullet stauren hadde etterlatt seg. I 1907 ble det reist et enkelt gravkapell i Enningdalen. I tårnet ble det hengt opp en klokke så man kunne ringe ved høytider og begravelser. Likevel var det et savn i bygda at man hadde kirkested og kirkegård, men ingen kirke. Den første kirken etter krigen Dagens kirke ble innviet i 1956. Arbeidet med innsamling startet på 1940-tallet. I tiden etter andre verdenskrig var all nybygging strengt regulert. Forsynings- og gjenreisningsdepartementet måtte gi sin tillatelse, og det tok tid. Nasjonens ressurser skulle brukes til å gjenoppbygge Nord-Troms og Kirkebygging var å anse som luksus rett etter krigen. Finnmark, nedbrente byer og nedslitt industri. Kirkebygging var å anse som luksus rett etter krigen. Da biskop Smemo vigslet kapellet i Enningdalen, var dette den første kirkeinnvielsen han hadde utført i løpet av sine ti år som biskop. «Søndre Enningdalen kapell» var navnet de første årene. Den hadde ikke noe eget sogn å betjene, men hørte under sognekirken på Prestebakke, som i sin tur var annekskirke under Idd. Først i senere år er den oppgradert til «kirke» for å skille den fra gravkapeller. Håndverksmessig Det har ennå ikke gått en mannsalder siden Søndre Enningdalen kirke ble oppført. Likevel representer kirken håndverkstradisjoner som er borte. Kjellermuren er oppført i granitt. Fint hogde blokker er føyd nøyaktig sammen i forband. Dette var et håndverk som mange i Idd behersket for 50 år siden. Den gang hadde de fleste bygningsarbeidere vært innom stenindustrien i ungdommen. I dag er det knapt noen som tør tenke tanken på arbeidet eller kostnaden med å mure en dobbeltmur i granitt. Tømmeret ble samlet inn fra skogeierne, en stokk eller flere fra hver, og kirken ble reist i laftet tømmer. Allerede den gang var dette en alderdommelig måte å bygge på, men det fantes mange byggmestere som hadde erfaring med lafting. Trolig var det et bevisst valg at kirken ble gitt et tradisjonelt utseende med bruk av tradisjonelle byggemetoder. Den nye kirken skulle nettopp være et symbol på tradisjon og kontinuitet, med blikk mot evigheten.
Fra Sommerro til Arem 12 Tekst: Øyvind Ottersen. Foto: Siri M. Dalnoki Etter tjue flotte år i Halden kommune forbereder Geir Aarbu seg på en helt ny tilværelse som ordfører i hjembygda Aremark. Men i en overgangsperiode skal jeg være både ordfører og med i arbeidet med Rokke avfallsanlegg. Det siste for å sikre kompetanseoverføring. Jeg vil sørge for at jobben som er gjort med Rokke de siste årene skal videreføres. For Rokke er allerede blitt en gullgruve for Halden. Og mer vil det bli, sier han. Han har jobbet i ulike lederstillinger i Halden kommune i tjue år. Nå har han søkt og fått innvilget permisjon. Årsaken skyldes en umåtelig suksess i kommunevalget. Aremarkingen Geir Aarbu (43) bytter ut kontoret på Sommerro med ordførerkontoret i hjembygda. Jeg har hatt flotte og spennende år i Halden kommune. At jeg nå blir politiker og ordfører er ikke noe jeg hadde planlagt. Det har skjedd fort. Men det er selvfølgelig spennende og ikke minst hyggelig å få denne tilliten fra velgerne, sier Geir Aarbu. Klar kandidat Situasjonen i Aremark var grei nok foran valget; Tore Johansen (KrF) hadde lenge gjort det klart at han etter 16 år i ordførerstolen ville gi seg. Dermed var det duket for kamp om ordførervervet. Senterpartiet hadde ingen åpenbar kandidat, men det ble jobbet kreativt i kulissene. Geir Aarbu, et ubeskrevet blad i politisk sammenheng, ble forespurt. Jeg hadde nok vært litt løsmunnet i en eller annen privat sammenheng. Antydet at jeg skulle få til ting om jeg var ordfører. Dette kom tydeligvis noen Sp-folk for øret, og de tok meg på ordet. Men jeg brukte god tid på å tenke meg om. Til slutt sa jeg ja til å stå øverst på listen. I ukene før valget skilte Geir Aarbu seg ut blant ordførerkandidatene. Han var den eneste som tydelig sa at han ville bli ordfører og at han trodde at han ville bli det. Og slik gikk det altså. Jeg hadde nok vært litt løsmunnet i en eller annen privat sammenheng. En lederskikkelse Geir Aarbu er økonom og bonde. Han er ingen brautende kar. Mange vil si at han er en typisk aremarking; litt beskjeden, stillfarende og nesten uforskammet rolig. Men dette bildet forteller ikke alt. Geir Aarbu har i nesten hele sitt voksne liv vært en lederskikkelse. Han har hatt ulike sjefsjobber, og det er nettopp denne rollen han trives i. Ja, jeg liker å lede, og jeg liker å få utrettet ting. Men jeg er ikke noe maktmenneske. En god leder skal få mest mulig ut av sine medarbeidere. De siste årene har jeg vært enhetsleder på teknisk. Jeg har ingen teknisk bakgrunn. I etaten har vi mange dyktige folk. De kan faget. Min oppgave er å lede dem og virksomheten, sier han. Men nå blir det en slutt på det, kanskje i mange år? Ikke godt å si. Det er fire år til neste kommunevalg. Klarer vi ikke å utrette nok på de årene, kan ordførerkarrieren få en brå slutt. Det bestemmer velgerne. Men jeg håper og tror det skal gå bra. Senterpartiet i Aremark har brukt tiden godt. De har virkelig klart å motivere meg til oppgaven. Nå gleder jeg meg til å ta fatt. Ser du for deg en retur til Halden kommune i fremtiden? Jeg har fått permisjon, og da ligger det jo en mulighet for en retur. Men lykkes jeg som ordfører, kan det bli lenge til. Vi får se tiden an. Jeg planlegger naturligvis ikke noen retur nå. Rokke gullgruve Du har de senere årene vært sentral i arbeidet med utviklingen av Rokke avfallsanlegg. Nå er søppelhåndteringen blitt en gullgruve for kommunen. Litt vemodig å forlate den oppgaven, som på langt nær er fullført? Ja, det er litt vemodig. Vi har lagt ned en stor jobb med Rokke, og det har båret frukter. Avfallsanlegget vil ha stor økonomisk betydning for Halden kommune i årene fremover. Men jeg gir meg ikke umiddelbart. Jeg har fått til en avtale med Aremark kommune slik at jeg i en overgangsperiode kan bistå Halden kommune i arbeidet med Rokke. Vi har per i dag ingen klar kandidat til å ta over. Derfor er det viktig for Halden at vi får til en kompetanseoverføring. Det betyr at jeg vil så langt jeg makter forsøke å hjelpe Halden i arbeidet med å videreføre det vi har kommet godt i gang med på Rokke. Du blir med andre ord både ordfører i Aremark og syvende far i huset på Rokke? Ja, du kan si det slik. Men det er kun i en overgangsperiode. Økonom fra BI Geir Ragnar Aarbu kom til Halden kommune
Haldenmagasinet oktober 2011 13 og har jobbet mye. Og jeg har ikke vært redd for å si i fra. Skremt av å bli øverste politiske sjef i en kommune? Nei, ikke skremt, men jeg er ydmyk overfor oppgaven. Økonomien blir en stor utfordring. Men vi skal huske på at enheten jeg har ledet i Halden kommune er vesentlig større enn Aremark kommune, og budsjettet er tre ganger så stort. Da jeg ble enhetsleder teknisk drift, hadde jeg 144 ansatte under min ledelse. Etter mange omorganiseringer er det færre i dag, men likevel mange. Jeg er derfor ikke ukjent med store tall. I Aremark blir det mange utfordringer. Jeg skal følge økonomien nøye og komme med innspill, men jeg skal ikke blande meg inn i arbeidet til rådmannen og hans stab, sier Geir Aarbu. ark rådhus i 1991, som nyutdannet økonom fra BI, Bedriftsøkonomisk Institutt. Bondesønnen fra Aremark hadde valgt en økonomisk karriere, og den startet 2. september 1991 da han ble ansatt som vikar på lønningskontoret i Halden kommune. Jeg havnet raskt over i regnskapsavdelingen, og i 1994 ble jeg regnskapskontrollør og jobbet hovedsakelig med bokettersyn. Unge Aarbu må ha gjort sine saker bra, for det varte ikke lenge før han ble avdelingsleder i regnskapsavdelingen. Så ble han fungerende regnskapssjef. I årene 1998 til 2001 var han økonomikonsulent i økonomiavdelingen. Så fulgte tre år som kommunens økonomisjef før han igjen ble økonomikonsulent i 2004. Samme år fikk jeg lyst til å prøve noe annet. Jeg søkte og fikk stillingen som enhetsleder teknisk drift. Siden har jeg holdt til i denne etaten, med kontor på Sommerro. Riktig nok har det vært ulike oppgaver og stillingsbetegnelser gjennom disse årene, men jeg har holdt meg til teknisk. Siden 1. august har John Kvalvik tatt over jobben som enhetsleder teknisk drift. Det skyldes naturlig nok det faktum at Aarbu planla en politisk karriere. Aarbu har siden denne siste Halden kommune har vært en fantastisk god arbeidsplass. rokkeringen vært enhetsleder med ansvar for Rokke og renovasjonsordningen. En funksjon han altså i en periode skal overlappe med ordførerjobben i Aremark. Grip muligheten! Du ser for deg store inntekter fra Rokke. En gullgruve for kommunen, altså? Ja, avfall er blitt en ressurs. For noen måneder siden snakket vi om store inntekter. Allerede nå viser det seg at det kan bli enda mye mer. Jeg håper virkelig at Halden kommune griper denne muligheten. Det vil bety svært mye for Halden. Jeg har sagt til rådmannen at han må be politikerne om ikke å gjøre dette til en politisk sak. I oktober er det konstituerende kommunestyremøte i Aremark. Umiddelbart etterpå inntar Geir Aarbu sitt nye kontor, fem minutter hjemmefra. Gleder du deg? Ja, det gjør jeg. Men det blir både rart og vemodig å forlate Halden. Halden kommune har vært en fantastisk god arbeidsplass. Jeg har vært heldig. Jeg er blitt satset på og har gått gradene. Hvorfor har det vært slik? Jeg tror det er fordi jeg har vært engasjert Store prosjekter Geir Aarbu har hatt mange interessante oppgaver som enhetsleder i Halden kommune. Hvilke prosjekter har vært de største i din regjeringstid? Utviklingen av Rokke avfallsanlegg, utbygging av gang- og sykkelveier, vann og avløp og utbyggingen av Innfart Vest, svarer Geir Aarbu. Hvordan vil Aremark merke at du blir ordfører? Kommunens innbyggere vil merke det, men jeg håper ikke at det skal være negativt. Jeg synes Aremark kommune drives godt, selv om jeg kan ønske enkelte ting gjort annerledes. Men jeg skal jobbe politisk og vil ikke blande meg borti det administrative. Men noen dans på roser blir din nye tilværelse ikke? Nei, jeg ser for meg en tøff periode med fokus på skral kommuneøkonomi. Men jeg gleder meg veldig til å ta fatt. Dette blir noe helt nytt for meg. Men jeg liker utfordringer. Det er også viktig å understreke at jeg ikke er alene. Senterpartiet i Aremark har mange meget dyktige mennesker som jobber godt. Dessuten skal vi samarbeide med Arbeiderpartiet, og det vil helt sikkert fungere utmerket. Du er jo også bonde og familiemann. Nok å gjøre fremover, med andre ord? Ja, men jeg er i riktig alder, har ganske store barn og en familie som har gitt klarsignal. Jeg er heller ingen bonde i tradisjonell forstand, men en stor hobbybonde. Tidspunktet for å gå inn i politikken var riktig nå. Og om noen år ser vi deg på Stortinget? Nei, det vil ikke skje. Jeg har ingen politiske ambisjoner utover Aremark. Det sier du nå. Men ting kan endre seg? Man skal aldri si aldri, men jeg har ingen planer om å satse på en politisk karriere utover lokalpolitikken. Mer sannsynlig med en retur til Halden kommune etter endt politisk gjerning i Aremark? Ja, det er jo derfor jeg har fått innvilget permisjon. Men som sagt, først skal det gjøres en god jobb i Aremark de neste årene. Så får tiden viser hvor veien videre går.
14 Nathalie Hyll, Marius Vegsund Andersen og Sarah Hyll studerer ved Høgskolen i Østfold på Remmen. De er for det meste på hybelen og bruker ikke det lille som er av studenttilbud i Halden. Lite å finne på i Halden Studentene Marius Vegsund Andersen, Sarah og Nathalie Hyll er for det meste på hybelen på Remmen. Det er lite å finne på i Halden for studentene, mener de. Tekst og foto: Siri M. Dalnoki Marius kommer fra Ålesund og jentene fra Oslo. Samtlige studerer digital medieproduksjon ved Remmen og holder på med det siste året av bachelorstudiet. Kort vei Flesteparten av studentene som bor på hybel på Remmen, er utvekslingsstudenter fra alle mulige kanter av verden. Dermed blir det mange forskjellige kulturer blandet sammen på ett sted. Og mange måter å leve på. I fjor var jeg eneste norske blant en masse franskmenn. De hadde besøk hele tiden og festet mye. Jeg pleide å sove med hørselsvern på. Det gjør jeg fortsatt, smiler Marius Vegsund Andersen. Han trives godt med studievalget og kunne tenke seg å jobbe innenfor spill- eller filmbransjen når han blir ferdig med studiene. Det fine med å bo på Remmen er at det er så kort vei til skolen, synes Sarah og Nathalie Hyll. Nathalie har bodd et annet sted i Halden også, men syntes det var mer praktisk å bo nærmere Høgskolen. Studentkro Hvordan er tilbudet for studentene i Halden? Skolen arrangerer jo studentdager, studentcruise og litt sånt forskjellig. På Kongens Brygge er det quiz hver onsdag. Så er det noen fester og konserter. Men utover det er det lite som skjer, sier Sarah. Det var også noen som dro i gang en festival tidligere i år. Det var et bra arrangement, men dårlig oppmøte. Det var vel flest folk på kjøkkenet her, sier Marius, og han fortsetter: Det er kanskje på tide å finne på noe helt nytt. De tre studentene er i hvert fall helt enige om én sak. Det burde i det minste vært en studentkro i Halden. Stor frihet At skolen ligger på Remmen og ikke nærmere sentrum, synes de er fint. Da jeg skulle velge studiested, sto valget mellom Rena og Halden. Tenkte at Halden blir bra, for det ligger i nærheten av Fredrikstad og ikke minst Sverige. Det er fint å kunne handle billig for studentene, sier Nathalie. Hun synes ikke alt ved studenttilværelsen ved Høgskolen i Østfold på Remmen er like positivt. Men likevel sier hun: Det er de beste årene jeg har hatt. Mange elever på videregående er redd for å begynne på høgskoler, med forelesninger i store saler. Men det er det ingen grunn til. Det er mye en velger selv, og studentene har stor frihet. Vi er voksne og må ta ansvar selv. Mesteparten av jobben gjør vi utenom skoletid. Det beste med hele skolen er fadderukene i begynnelsen av skoleåret, mener Sarah. Når de tre er ferdig med dette året, har de ulike planer. Marius vil gjerne prøve å få seg en jobb, mens Nathalie har lyst å bli grafisk designer. Sarah vet ikke ennå. Man må nok ha en mastergrad for å få seg en ordentlig jobb. Mange studerer bare for å gjøre noe og begynner på et nytt studium når de er ferdige. Tror nok jeg skal tilbake til forsvaret når jeg er ferdig, sier Sarah.
Haldenmagasinet oktober 2011 15 Skumringen senker seg over byen og gatene er nesten tomme. En og annen bil, ellers er det rolig i sentrum. Men ikke på ungdomsklubben Domino. Fengende rytmer fra albansk folkemusikk høres på lang avstand. Det er en helt vanlig kveld på Domino i Øvre Bankegate 5. Inne er det tett luft, latter og støy. Når det er mørkt ute, er det fint for ungdommen å ha et sted å samles. Treffer venner og chiller n
16 Domino er åpent fo Ungdomshuset Domino er for ungdom mellom 13 og 18 år. Dette er en møteplass for ungdommen i hele byen. En arena for morsomme aktiviteter, men også for utvikling og læring. Tekst og foto: Siri M. Dalnoki Det sier Tommy Payne, lederen på Domino. Han ble først ansatt i kommunen på prosjektbasis for å starte opp ungdomshuset i Øvre Bankegate 5 for drøyt to år siden. Nå er han fast ansatt i full stilling for å drive huset videre. Imøtekomme ungdommen Det er viktig å presisere at Domino er et sted for ungdommen i hele byen. Det er en fin blanding av gutter og jenter her. Mange bor i sentrum, men ungdommer fra andre kanter av byen kommer også hit. Det er alltid flinke voksne til stede som skal være gode rollemodeller. Siden starten har det aldri vært noe form for bråk her. Heller ikke tilløp til bråk, sier Tommy Payne, som har jobbet med ungdom i over ti år. Han understreker at Domino ikke må forveksles med tidligere ungdomstilbud. Man skal ikke være redd for å sende ungene hit. Vi har nulltoleranse når det gjelder rus, vold og rasisme, sier lederen. Domino skal være brukerstyrt. Ungdommen må gjerne komme med forslag på hvordan de ønsker stedet skal være. Vi har selvfølgelig økonomiske begrensninger, men vi strekker oss så langt som mulig for å imøtekomme ungdommene. Gjøre lekser Domino har egen nettside og Facebookside. Her blir det lagt ut informasjon om aktiviteter som skjer fremover. Ungdommen kan klikke seg inn på disse sidene og melde seg på de aktivitetene de ønsker å være med på. Huset er innredet med en kafé hvor en kan kjøpe seg noe å drikke og en enkel matbit. På innsiden er et rom med to Mac er som står til ungdommens disposisjon, og en sofakrok. Huset har eget studio. Black Box er en del av tilbudet. Her holdes det konserter og diskotek. Dessuten finnes et rom med flatskjerm for tv-spill samt biljardbord. En vanlig kveld er det et sted mellom førti og femti ungdommer her. Da blir det ganske fullt, og en må regne med en del støy, sier Tommy Payne. Dersom lokalene hadde vært annerledes, ville lederen av Domino gjerne tilret- Tommy Payne er lederen for ungdomshuset Domino. Her er alle byens ungdommer mellom 13 og 18 velkommen, sier han. telag et område der ungdommen kunne sitte i ro og fred og jobbe med for eksempel skolearbeid. Dette er vanskelig å få til nå, på grunn av dårlig plass. Men nå har vi startet opp å ha åpent etter skoletid for at ungdom skal kunne komme hit og gjøre lekser. Det er da også en voksen til stede som kan hjelpe til hvis det trengs. Dette tilbudet er først og fremst ment til ungdomsskoleelever. Komme og prate Tommy Payne har utdannelse innen psykologi og psykososialt arbeid med unge. Han har vært SFO-leder og jobbet på forskjellige ungdomshus i Oslo før han og familien flyttet til Halden. Han har også kompetanse innen musikk og har gitt ut plate. Payne er opprinnelig fra England, men flyttet til Harstad i ung alder og senere til Oslo. På Domino står det sosiale i fokus. Dette er en møteplass, men også et sted for utvikling og læring. Vi kan dele våre aktiviteter i to: det er opplevelser, og det er kompetanserelaterte aktiviteter, som for eksempel ulike kurs. Når det gjelder opplevelser, drar vi blant annet på bowling eller go-cart. Det pleier å være populært, sier Payne. Vi opplever at ungdommer som først kommer hit, gjerne kommer igjen. De finner seg godt til rette. Dette er også en god arena for voksne og ungdom å møtes på. Her er det ingen lærer og elev eller far og sønn-relasjoner. Vi stiller likt. Ungdommen kan komme hit og prate om ting hvis det er noe, og vi har taushetsplikt. Vi driver ganske fleksibelt og har tid til ungdommen. På Domino treffer ung Lokalene blir fort fylt På Domino har ungdo I studioet på Domino Alexandra Farstad, Ca
Haldenmagasinet oktober 2011 17 r alle ungdommer dommen vennene sine og tar seg kanskje en matbit. opp når mellom førti og femti ungdommer inntar dem. Tre ungdommer sitter henslengt i sofaen og spiller tv-spill. Noen flyr frem og tilbake mellom kafeen og dansegulvet i Black Box. En gjeng gutter er på dansegulvet og svinger seg etter rytmene. Tuller og ler. Et annet sted i bygningen er det en ung mann som skal spille inn en låt. Halden er en liten by. Det er ikke så mye å finne på. Da er det greit å komme hit og treffe venner. Vi chiller n, hører på musikk, spiller biljard og litt sånn forskjellig, sier ungdommene. Fakta: Ungdomshuset Domino Er et møtested for ungdommen i Halden. Har kveldsåpent tirsdager og fredager. Fast kinodag på tirsdag, hvor ungdommen kan gå på kino for 25 kroner. Åpent for å gjøre lekser tirsdag og fredag fra kl. 14.30 til 17. Ungdomskafé onsdag og torsdag fra kl. 14 til 16. Arrangerer diverse utflukter og kurs. Hjemmesiden er www.ungdomino.no. Er også på Facebook. mmen tilgang til to Mac er. Disse er populære. Noen gutter morer seg med å danse til albansk folkemusikk i Black Box en. en tirsdag kveld i september. Fra venstre Isabell Borg, Becca milla Helene Lund, Mirlind Qeli (bak) og Valmir Avdijaj. Disse tre synes det er like greit bare å slappe av og spille tv-spill.
18 Positiv utvikling for nærin Tor Ø. Frydenberg leder arbeidet i Halden Næringsråd (HNR). Rådet har nylig avsluttet arbeidet med rullering av næringsplanen for 2011 2015. Planen er ennå ikke sluttbehandlet i kommunestyret, men det skjer ventelig i løpet av høsten. Hva betyr en slik plan for næringsutviklingen i praksis og blir næringsrådet lyttet til av kommunens administrasjon og politikere? HaldenMagasinet møter Tor Frydenberg på hans enkle kontor hos NCE Smart Energy Markets, der han er spesialrådgiver. Etter mer enn 19 år i ledende stillinger hos Ericsson AS, hvorav de siste årene som sjef for all virksomhet i Norge, bruker han nå arbeidstiden for å bistå i oppbyggingen av IKT høyteknologivirksomhet som skal skape grønnere markedssystemer for energi og utvikle ny kunnskap og kompetanse, blant annet gjennom målrettet høyere utdanning. I tillegg er han altså leder av Halden Næringsråd. Byen er inne i en vekstperiode Kan du beskrive næringsutviklingen i byen de siste 20 årene og hvordan den har preget det lokale nærings- og arbeidsmarkedet? Utviklingen har avgjort gått i riktig retning, sier Tor Frydenberg. Vi har den laveste arbeidsledigheten blant kommunene i Østfold. Samtidig har vi også kunnet opprettholde en stor industriandel, noe som ikke er typisk for utviklingen i de fleste andre lokalsamfunn. Her har det selvsagt skjedd forandringer over tid, og en del virksomheter har forsvunnet. Men samtidig skjer det også en betydelig utvikling. Dette gjelder for eksempel i bedrifter som Nexans og Fresenius Kabi. En annen viktig næring er IKT-virksomheten, som i stor grad er sprunget ut fra Institutt for energiteknikk (IFE) og den forskningsvirksomheten som gjennom mer enn femti år har vært drevet der. Også på denne sektoren har det skjedd endringer i form av at noen bedrifter er nedlagt, solgt eller har fusjonert med andre selskaper. Likevel har antallet arbeidsplasser holdt seg stabilt, og det er nå gode muligheter
Haldenmagasinet oktober 2011 19 Tekst og foto: Jan Bjørkelund Nyvalgt leder av Halden Næringsråd, Tor Ø. Frydenberg ønsker å vitalisere rådets arbeid. Næringsrådet skal være en viktig arena der ulike virksomheter kan diskutere hvilke behov de har og kommunisere disse på en god måte til kommunens administrasjon og byens politikere, understreker han. gslivet for framtidig vekst og utvikling gjennom nyskapning og systemutvikling. I likhet med IFE er dette høyteknologisk virksomhet beregnet på et internasjonalt marked og typisk for de arbeidsplassene Norge vil ha behov for i årene som kommer. Det er all grunn til å merke seg at Norsk institutt for by- og Regionforskning (NIBR) i rapporten «Regional innovasjon og næringsutvikling» (NIBR-rapport 2011.12) omtaler Halden som «Den mest innovative småbyregionen i Norge». Dette er noe vi bør være stolte av og bygge videre på, sier Frydenberg. Halden mer attraktiv enn noensinne Alt dreier seg ikke bare om næringsliv og arbeidsplasser. Det er mennesker som skal fylle de ulike funksjonene i hver enkelt bedrift, og mennesker lever som kjent ikke av brød alene. Det stilles krav om barnehager, gode skoler, kulturaktiviteter og ulike fritidsmuligheter. Alt dette er godt ivaretatt i Halden, men Frydenberg poengterer spesielt verdien av den kulturoppblomstringen byen har hatt i de senere år med Brygga kultursal, Allsang på Grensen, Opera Østfold og mange andre aktiviteter. Det er også viktig at vi har et allsidig idrettsliv, som på enkelte områder holder både nasjonal og internasjonal standard, legger han til. I NCE Smart Energy har vi i dag praktikanter som jobber med både master- og doktorgrader, og som valgte oss fordi de er knyttet til orienteringsidretten. Dette viser hvor viktig kultur og idrett er for å tiltrekke seg de gode kandidatene, og dette gjelder alle virksomheter her i Halden. Halden Næringsråd hva er det? Hva er egentlig hensikten med et eget næringsråd? Næringsrådet skal være en viktig arena der ulike virksomheter kan diskutere hvilke behov de har og kommunisere disse på en god måte til kommunens administrasjon og byens politikere. Her er det også viktig at vi kan samle oss om de store linjene og framstå som et kreativt forum for lokal næringsutvikling. Men hører kommunen på det dere sier? Ja, vi mener at vi har hatt en veldig god dialog med både administrasjonen og byens politikere. Jeg er sikker på at dialogen vil fortsette etter at vi nå får et nytt og annerledes sammensatt kommunestyre. Kan du gi noen eksempler på saker der dere har hatt innflytelse? De beste eksemplene synes jeg er på kultursiden. Vi var og er varme talsmenn for Allsang på Grensen og mener at dette arrangementet kanskje ikke hadde kommet til Halden uten at Næringsrådet og Profileringsutvalget i sin tid gikk så sterkt inn for dette. Det var ikke vi som fikk Opera Østfold hit, men vi har hele tiden støttet prosjektet både som bedriftssponsorer og gjennom utvikling av tilhørende forretningsprosjekter. I tiden framover skal vi bli flinkere til å følge opp enkeltprosjekter, både hva angår sentrumsutvikling, planer for byutvikling på Mølen, Tyska, Hollenderen og ikke minst utbyggingen på Remmen. Dette er alle saker av stor betydning for hvordan byen skal se ut i årene som kommer og hvilke tilbud vi kan friste med som stimulerer til økt tilflytting, bosetting og trivsel. Ny strategisk næringsplan Hva er de viktigste forslagene i denne planen? Realiseres utbyggingsplanene på Remmen slik de er skissert, vil dette gi helt nye tilbud av høy kvalitet til byens befolkning. Slik jeg ser det, er det viktigste enkeltforslaget å styrke kommunens næringsavdeling. Det vil komme alle bedrifter tilsluttet rådet til gode. Vi har ikke hatt noen intern diskusjon om hvordan en slik styrking best kan gjennomføres i praksis om den skal skje internt i kommunens administrasjon, eller om det kan tenkes et opplegg der for eksempel Halden Byutvikling, som er et heleid kommunalt aksjeselskap, bør påta seg oppgavene. Dette får vi komme tilbake til både internt og i en framtidig diskusjon med kommunen. Dernest vil jeg framheve at planen poengterer hvor viktig det er å samarbeide med skolen ikke minst når det gjelder Høgskolen i Østfold. Her må bedriftene legge forholdene til rette for interessante praksisplasser med oppgaver studentene kan engasjere seg i. Målet er at flest mulig av de ferdigutdannede ungdommene forblir i byen, sier Frydenberg og fortsetter: Jeg vil dessuten understreke betydningen av å satse på lokal topp- og breddeidrett. Et hovedpoeng med næringsplanen er også å dokumentere overfor kommunen og politikerne hva næringslivet i Halden er opptatt av og hvilke løsninger som vi synes er mest hensiktsmessige. Ikke minst gjelder dette utbyggingen på Remmen, som Halden Næringsråd mener er et helt sentralt enkeltprosjekt. Realiseres planene slik de er skissert, vil dette gi helt nye tilbud av høy kvalitet til byens befolkning og samtidig styrke virksomhetene ved Høgskolen i Østfold, understreker Frydenberg. Ønsker debatt Tor Frydenberg påpeker dessuten at den strategiske næringsplanen også skal være et redskap for å organisere virksomheten internt i rådet. Han ønsker en debatt basert på innholdet i hvert enkelt kapittel. Tiltakene som er listet opp der, skal gjennomgås, og de instansene som er oppført som ansvarlige for gjennomføringen, må så rapportere tilbake i et senere møte hva som konkret er gjort for å følge opp. På denne måten mener Frydenberg at planen skal bli mer enn bare papir. Strategisk Næringsplan Halden 2011 2015 er et lettlest dokument som mange kan ha interesse av å studere. Det er ventet at planen kommer til å bli distribuert til alle husstander så snart den er sluttbehandlet i kommunestyret.
20 Tekst og foto: Siri M. Dalnoki Rytmer fenger de små deltakerne på babysangkurs. Noen av babyene ville gjerne være med og spille trommer. Sang blandet med hyggelige babylyder fyller kirkerommet i Immanuels kirke. Hver onsdag samles det til babysangkurs. Kirkesang for de aller Den yngste av deltakerne har kommet til verden for bare noen uker siden. Babysang er for babyer fra null til ett år. Kursleder Ragna Ristesund Hult ønsker babyene og deres mødre hjertelig velkommen til nok en hyggelig stund med babysang i kirken. Flere kurs fremover Trommer, såpebobler og ballonger fenger interessen til de små. Noen mammaer trekker seg tilbake for en ammepause, andre babyer er tilfreds med å være tett inntil mamma gjennom hele sangseansen. Her er det bare å nyte mammatilværelsen sammen med det lille underet og synge med på enkle barnesanger. Babysangkurset går over ni uker og avsluttes med en gudstjeneste. Kurset tar først og fremst sikte på at foreldrene skal lære seg noen kjente sanger, slik at de kan lære sangene videre til barna sine. Det er flest mødre med på kurset, men det hender det kommer noen pappaer også, forteller Ragna Ristesund Hult, babysangkursleder og kateket. Babysangkurset i Immanuels kirke har allerede pågått noen uker. Nytt kurssted blir Idd kirke. Det blir før jul. Etter jul blir det babysangkurs i Berg kirke og i Asak kirke. I mars neste år starter et kurs i Tistedal kirke. For å melde seg på kurs kan man gå inn på kirken.halden.no Ragna Ristesund Hult leder babysangkurset.