Politiforum 13.11.2013 løssalg kr 55,- nr 11 har slått til igjen Du ser dem ikke. Du hører dem ikke. Sekunder etter pågripelsen er de borte vekk.
10% 25% 15% 30% 15% 25% 15% 10% 25% 15% 20% 10% Kriminelt god deal Politiets Fellesforbund har forhandlet fram en spesielt god avtale til deg fra Hafslund Strøm. Du får opptil 70 % rabatt på fastbeløpet hver måned. Spotpris er en av markedets beste og mest anbefalte strømavtaler. Avtalen koster kun 14,90 i fastbeløp per måned for medlemmer av Politiets Fellesforbund. Ordinær pris kr 49,90 10% 25% 15% 30% 15% 25% Spar penger med Hafslundbonus! Ring 09111 eller bestill på hafslund.no/pf 15% 10% 25% 15% 20% 10% Få gavekort og bonus hos våre samarbeidspartnere. Koster ingenting gir deg mye!
4 Leder Politiforum «Faktum er at politiet tidligere hadde vesentlig kortere responstid ute i små distrikter.» Blir det bedre justispolitikk nå? Landets nye justisminister Anders Anundsen (Frp) går løs på de mange utfordringene i justissektoren med friske krefter. I denne utgaven av Politiforum synliggjør Anundsen på vegne av regjeringen gode ambisjoner om å utgjøre en positiv forskjell. Hadde ikke regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2014 foreslått å øke politibudsjettet, ville det ha blitt møtt med sviktende tiltro til at de høye ambisjonene var annet enn luftige politiske mål. For utfordringene står i kø. Politiets evne til å levere en beredskap som samfunnet krever, ble 4. november satt på en ny prøve. Det tragiske trippeldrapet på Valdresekspressen, viste at politiet nok en gang kom for sent når det var alvor. Over 70 minutters utrykningstid for politiet, mens nærmeste lensmannskontor bare var 20 minutter unna, er vanskelig å forstå. Men både politidirektør og tidligere politiske ledelse har stilltiende akseptert stadig større vaktregioner, og stadig lengre reaksjonstid for politiet. Stikk i strid med det innbyggerne ønsker. Her har Anundsen en viktig jobb å gjøre. I samarbeid med Politiets Fellesforbund (PF) har han gode muligheter til å gjøre noe med dette. Justisministeren med ressurser, fagforeningen med en vilje til å se nærmere på den gamle ordningen med reservetjeneste på de minste stedene. Faktum er at politiet tidligere hadde vesentlig Reservetjeneste: En vaktordning hvor politibetjenten har beredskap hjemmefra, og lokalpolitiet foretar utrykning. kortere responstid ute i små distrikter. Anundsen er forsiktig med å antyde hvilke av rådene i politianalysen han vil følge. Men det bør ikke gå for lang tid før regjeringen setter kurs. Politiet er nå gjennomanalysert og gjennomutredet. Flere av rådene som ligger i analysen er klare for iverksettelse. Her har Anundsen virkelig mulighet til å ta i bruk gjennomføringskraften som følger av å sitte i regjering. En kraftig reduksjon av antall politidistrikter synes lettere å gjennomføre enn å redusere nærværet av politiet i små kommuner. På små steder trenger politiet å beholde en del av de sivile forvaltningsoppgavene - rett og slett for å forsvare å ha en politibemanning på stedet. Det begynner å bli mange episoder nå, hvor vi ser at det lokale politiet med sin lokalkunnskap løser oppgaver langt bedre i samarbeid med lokalsamfunnet, enn et nabopoliti som med fulle sirener kjører utrykning inn i ukjent lende. Det er mye sant i ordtaket: «Godt begynt er halvt fullendt». La det være grunnlaget for å ønske justisminister Anders Anundsen lykke til med en viktig jobb. Ole Martin Mortvedt Redaktør Vi liker At avdelingen for Spesielle operasjoner ved Oslo politidistrikt i denne utgaven forteller om sine helt spesielle kvaliteter. Vi har sansen for deres høye profesjonalitet og vilje til å lykkes i et miljø med de råeste av de råe kriminelle. Vi misliker At NAV legger hindringer i veien for yrkesskadeerstatning til politiansatte som jobber med hemmelige oppdrag. Det strider i mot enhver fornuft at NAV skal kunne kreve å få vite hva betjenten jobbet med for å kunne utbetale erstatning.
5 Innhold nr.11 2013 UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 10 Politiforum www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 104. årgang REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 redaktor@pf.no Agenter i aksjon Spesielle operasjoner er blant Oslo-politiets aller hemmeligste. Politiforum har fått et innblikk i deres hverdag. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 908 64 608 erik@pf.no 6 22 MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 heidib@pf.no Direktøren ble overrasket PDMT-nedleggelsen kom brått på. 26 35 Politiet bør teste taser Er elpistol noe for nordisk politi? LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania www.mediamania.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 12, 2013 sendes på mail til redaksjonen innen 02.12.13 Vil være en tydelig minister Justisminister Anders Anundsen (Frp). Ubeskyttet ved yrkesskade PST-ansatte kan miste erstatningen. ADRESSE- ENDRING adresse@pf.no TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: 15313 ISSN: 1500-6921 FASTE SIDER Respons 50 Sigve sier 51 Vi gratulerer 52 Politijuss 53 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU «Norsk politi er til for publikum, ikke for våre egne interesser.» Politiinspektør Kjell Johan Abrahamsen om politiets rolle, på side 47 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske 40 50 4 Fax: 22 40 50 spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no
6 Særorganer PDMT-Direktør ble ikke v Direktør Lars Henrik Bøhler, var ikke forberedt på at avviklingen av Politiets dataog materielltjeneste (PDMT) skulle skje så snarlig. Tekst og foto: Jorunn Gunnes Den fredagen tuslet jeg rundt i Legoland med datteren min, og så kom beskjeden om at det var vedtatt i statsråd at PDMT avvikles som særorgan påfølgende mandag. Det er ikke så lett å forklare en åtteåring hvorfor det plutselig blir mindre lego og mer telefon, sier Bøhler til Politiforum. 4. oktober ble det vedtatt i statsråd at PDMT skulle avvikles som særorgan og deles i to, med en enhet for IKT og en for fellestjenester i politiet. Dette skulle skje allerede 7. oktober, bare èn uke etter høringsfristen til politianalysen, der nedleggelsen først ble foreslått. Dermed ble det mange telefoner som måtte tas den dagen i Danmark. Det var ikke avviklingen som særorgan som kom overraskende, dette har jo PDMT selv støttet og vært forberedt på. Men at avviklingen skulle skje nærmest over natta, tok oss på senga, forteller Bøhler. Han hadde forventet at en kongelig resolusjon ville gi politidirektøren myndighet til å sette dato for avvikling, og at man sammen skulle bruke tid på å legge rammene for avviklingsprosessen. Det er klart at det skapte noen utfordringer for oss at avviklingen i stedet skulle skje så brått, sier Bøhler. Usikre ansatte I resolusjonsteksten sto det også at IKTenheten skal ligge på Majorstua som i dag, og at ny enhet for «Politiets fellestjenester» (foreløpig navn, journ. anm.) skulle lokaliseres til Jaren. Dette skapte reaksjoner internt i PDMT. Mange av de ansatte innenfor disse tjenesteområdene i dag, har sin arbeidsplass på Majorstua. Det ble stilt spørsmål ved om de nå ville bli flyttet til Jaren, eller kanskje til og med miste jobbene sine. Men politidirektøren kom heldigvis raskt på banen og var tydelig på at det ikke var sånn dette var tenkt. Politidirektoratet (POD) har forsikret oss om at ingen skal miste jobbene sine, så jeg føler meg trygg på det. Men det kan være at det er noen som får andre arbeidsoppgaver, sier Bøhler. Han har også fått garanti for at ingen ansatte skal flyttes mot sin vilje. Bøhler fungerer nå som midlertidig leder av «Politiets fellestjenester». Jeg håper ingen er redde for å miste jobben nå. Men det er alltid et enormt informasjonsbehov i endringsprosesser, og det er vanskelig å fylle dette hundre prosent, da mye fortsatt er uklart, sier Bøhler, som har hatt allmøter med alle ansatte, og prioritert tette dialoger med organisasjonene. Han tror flere ville ha sluttet dersom de var blitt nødt til å flytte, og er glad for at dette spørsmålet nå er avklart. Derfor har jeg har også hatt separate møter med utsatte grupper, slik som for eksempel juristene, som har sin arbeidsplass i Oslo, sier han. Videre utfordringer Bøhler sier han er opptatt av at den videre prosessen nå må bidra til å sikre at de to nye enhetene er rigget og klare for å utføre sine oppgaver når de er etablert. Han støtter avviklingen av PDMT som særorgan og delingen av organisasjonen, og mener det er riktige og helt nødvendige grep som nå har blitt tatt. Gjennom opprettelsen av en egen IKTenhet underlagt POD, vil vi nå få et helt annet fokus på IKT i politiet. IKT-satsingen løftes opp og frem, og det er på høy tid. Jeg tror også det ligger mange gevinster ved opprettelsen av et eget senter for politifaglige og administrative fellestjenester i politiet, sier han. Fram til ny organisering er på plass, er det den daglige driften som har førsteprioritet. Brukerne og etaten skal ikke berøres i særlig grad av endringsprosessene vi nå er inne i. Mange av våre tjenester og produkter til etaten er kritiske for at politiet får gjort jobben sin, og vi skal levere slik vi alltid har gjort, også under denne endringsperioden. Det er mange dyktige folk i PDMT, og jeg er overbevist om at vi er leveransedyktige innenfor våre oppgaver til etaten, sier Bøhler. Han mener PDMTs fremste styrke i tiden som særorgan, har vært evnen til å gjennomføre store leveranser med bruk av kompetanse i eget hus, og håper man nå klarer å sikre at gode arbeidsprosesser fra denne tiden kan føres videre til de nye enhetene. Styring og ledelse I tiden som kommer er det også viktig å legge vekt på en grundig prosess rundt hvem som skal ha hvilke roller og hvilket ansvar. Dette bør forankres hos politidirektøren, for å unngå en hverdag preget av uklare prioriteringer og veivalg i de to nye enhetene, mener Bøhler. Det er min klare oppfordring til POD, at de bør ha som førsteprioritet å ha et klart fokus på dette, sier han. Dernest mener han det er viktig å få styrket fagmiljøene eiendom, bygg og anlegg (EBA) - sammen med juridisk. Ble overrumplet: Tidligere PDMT-direktør Lars Henrik Bøhl Politidirektoratet (POD). Dette er to områder hvor vi har spesielt stor etterspørsel fra etaten. Når strukturreformen eventuelt iverksettes, med nedleggelse av lensmannskontorer og opprettelse av større juridiske enheter, vil etaten få et enormt behov for bistand fra disse to fagmiljøene. Mitt personlige ønske er at vi bygger opp et eget advokatkontor for politiet. Etterspørselen etter juridiske tjenester i dag er større enn vi klarer å levere.
7 arslet før nedleggelse Den fredagen tuslet jeg rundt i Legoland med datteren min, og så kom beskjeden om at det var vedtatt i statsråd at PDMT avvikles som særorgan påfølgende mandag. er var ikke informert om at PDMT skulle avvikles som særorgan så raskt. Nå er han fungerende sjef for Politiets Fellestjenester, mens IKT-delen av PDMT er lagt under Da Politianalysen ble fremlagt, kom lite av innholdet overaskende på Bøhler. Han synes det er bra at det nå foreligger en kvalitativ, faglig gjennomgang av utfordringene politiet står ovenfor. Gjennom å rendyrke leverandørrollen i de to nye enhetene, tror Bøhler det vil bli lettere å få på plass nødvendig sentralisering og standardisering av produkter og tjenester i politiet. Vi bør for eksempel lage en ny standardisert bilavtale, for å oppnå bedre kostnadseffektivitet, og det er også behov for økt standardisering og sentralisering innenfor IKT, sier han. Bøhler ser også for seg at at Politiets fellestjenester på sikt kan overta administrative oppgaver fra POD, og på sikt også bistå distrikter, særorgan og øvrige deler av justissektoren. PDMT foreslo også dette i sitt høringsinnspill til politianalysen. PDMTs tidligere ledergruppe har spilt inn en rekke forslag knyttet til opprettelsen av de to nye enhetene, og forventer tilbakemeldinger på disse. IKT-enheten skal etter planen være oppe og stå som en egen enhet i politiet 1. januar 2014, mens arbeidet med opprettelsen av Politiets fellestjenester vil ta noe lengre tid.
8 KORTNYTT Innstilt til ledervervet PF-leder Sigve Bolstad er av valgkomiteen til PF-landsmøtet enstemmig innstilt som forbundsleder i ytterligere ett år. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Bård Gudim Går for ledervervet: Sigve Bolstad er enstemmig innstilt som forbundsleder i Politiets Fellesforbund (PF). Valget skjer på PFs landsmøte i Sarpsborg. Politiets Fellesforbunds (PF) landsmøte avholdes i Sarpsborg fra 20. til 22. november. Der skal det velges forbundsleder for ett år, fram til avtroppet leder Arne Johannessens valgperiode går ut i november 2014. En enstemmig valgkomité har innstilt fungerende leder Sigve Bolstad på topp i suppleringsvalget. Valgkomitéen har også enstemmig innstilt Unn Alma Skatvold som forbundsnestleder i ett år. I innstillingen er Arild Sandstøl fra PF Rogaland og Odd Børre Hartley Evensen fra PF Østfinnmark foreslått som nye i forbundsstyret, etter Skatvold som rykker opp til å bli nestleder, og Per Øyvind Skogmo, som trekker seg. Også dette gjelder fram til landsmøtet 2014. Av innkomne saker, er blant annet et forslag fra PF Nord- Trøndelag om at PF oppretter et humanitært prosjekt med en årlig avsetting på 500.000 kroner. De kommer også med et forslag om at PFs landsmøte skal avholdes hvert andre år i stedet for hvert år. Alle landsmøtedokumentene finnes på www.pf.no. velkommen til landsmøtet Quality Hotel & Resort sarpsborg ønsker politiets Fellesforbund velkommen til noen flotte dager her hos oss. det vil bli godt faglig innhold, god mat, spennende underholdning og deilige senger å sove i. Vi gleder oss! Quality Hotel & ResoRt sarpsborg // Tel.: +47 69 10 15 00 // choice.no/resort Folkestad tar gjenvalg Anders Folkestad har sagt ja til to nye år som leder av hovedorganisasjonen Unio, hvor Politiets Fellesforbund er medlem. Valget vil skje på Unios representantskapsmøte i desember. Folkestad varslet valgkomiteen tidligere i år om at han ønsket avløsning. Valgkomiteen har i tiden etter hatt en grundig prosess med forbundene i Unio og en god dialog med Folkestad. På dette grunnlaget har vi kommet frem til en løsning der Folkestad har sagt ja til å stille til valg for en ny periode på to år, dersom representantskapetønsker det, sier leder av valgkomiteen, Kolbjørg Ødegaard. PF avvikler traineeordning Politiets Fellesforbund (PF) avvikler sin faste ordning med trainee på forbundskontoret i Møllergata i Oslo. Det har organisasjonen bestemt. I stedet ønsker PF å vurdere om ressursene kan brukes på en annen måte for å nå målsettingen med å få flere kvinnelige tillitsvalgte på sentralt nivå. Vurderingen skal gjøres som en del av den kommende organisasjonsendringen på forbundskontoret.
9 Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Har du Finest «Movember»-bart? Kan du bedre enn disse? Politistudentene Eirik Grønmo og Øystein Antonsen Larsen, begge ved Politihøgskolen (PHS) i Kongsvinger, lar barten gro i november. Mange gjør dette i november, for å skape oppmerksomhet rundt menns helse og prostatakreft. Politiforum og studentene har en ekstra agenda: Nemlig å finne ut hvem i politietaten som klarer å gro den mest imponerende barten i november. Gro bart, og send inn bilde på e-post til redaktor@politiforum.no. Vinneren kommer på trykk i Politiforum. Rune H., politimann i Oslo PD: 30. oktober «Er vi der nå at politiet skal skjelle ut kriminelle foran andre? Bedre oppfølging av de fornærmede er det beste poenget til VGAnders.» Ellen Katrine Hætta, politimester i Østfinnmark PD: 1. november «Oslo kutter millioner til krim forebygging. Har andre kommuner egne budsjett til slikt?» Mrkhoel, motorsykkelpoliti i Oslo PD: 3. november «Ikke en eneste politipatrulje å se i Oslo sa de på dagsrevyen. Det har vel aldri jobbet færre operativt i Oslo politidistrikt enn nå.» John R. Lunder, leder fellesoperativ enhet Østfold PD: 30. oktober «Et døgn på det jevne i Østfold pd. 10 i arrest nå:bla.vold, promille,bortvisning,bedrageri, beruselse,narkotika.» Ønsker bedre OPS-opplæring Et prosjekt i Politidirektoratet (POD) har kartlagt kompetansen på politiets operasjonssentraler, og anbefaler bedre opplæring og krav om formell kompetanse, melder Politi.no. Prosjektet fant at de fleste som jobber på landets operasjonssentraler har «relativt god erfaring fra politiet», men at tilsvarende få har formalkompetanse fra kurs eller studier ved Politihøgskolen (PHS). Prosjektgruppen anbefaler derfor at det utarbeides kompetansekrav for ansatte ved operasjonssentralene, og en nasjonal, operasjonell standard for å «sikre en mest mulig lik prioritering og håndtering av hendelser». De påpeker også at det er behov for større og mer robuste operasjonssentraler. Alt under samme tak i Østfold Fra 1. april 2014 får publikum utført alle politiets forvaltningstjenester på samme sted i Østfold politidistrikt. Både pass- og førerkortsaker, politiattester, våpensøknader og andre bevillinger blir da behandlet i samme hus. Alle forvaltningstjenestene samles på Vansjø i Råde kommune. Bakgrunnen for at Østfold politidistrikt nå samler disse tjenestene under en ledelse, er at vi ønsker å styrke kompetanse og fagmiljø og gi en mer fleksibel ressursutnyttelse, sier Heidi Vinsrud, seksjonssjef for den nye driftsenheten i Østfold. Operasjonssentralen i Haugaland og Sunnhordland PD: 31. oktober «Aksdal: Hysterisk nødanrop fra innvandrerkvinne som snakket dårlig norsk og engelsk. Politiutrykning. Hun var livredd etter Halloween besøk.» Anders Strømsæther, politimann i Østfold PD: 2. november «Antatt dobbeltdrapsmann pågrepet etter sporsøk med politihund. Politihund er en unik ressurs i mange typer oppdrag..!» Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 9. oktober «Vestfinnmark pd mener det er fornuftig å avvente investering i operasjonssentral til ny politistruktur er besluttet.» GJØR SOM over 4900 ANDRE - FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @politiforum Fra politiforum.no Månedens spørsmål Er du tilfreds med regjeringens forslag om fast bevæpning av politiet? 24% Ja, det er bra at politidistriktene får bestemme selv 27% Nei, obligatorisk fremskutt lagring i biler bør prøves ut først 49 % Nei, vi må ha en felles ordning for hele landet Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hvor lang tid synes du det skal ta før politiet ankommer etter en alarmmelding?
10 Spesielle operasjoner «Spesielle operasjoner» Slår til igjen Tekst: Erik Inderhaug Foto: Ruben Skarsvåg og Erik Inderhaug
11 Vi står i en park på Torshov i Oslo. Bak oss, en barnehage. I gaten litt bortenfor kjører en uniformert politibil forbi. Langs en av de klassiske bygårdene, noen titalls meter foran oss, spaserer en mann rolig og uaffektert av bystøyen rundt seg. Følg med nå, sier Trond Ove Bredesen, som står et stykke unna og observerer.
12 Spesielle operasjoner Politioverbetjenten peker mot mannen, som nærmer seg hjørnet av bygården. Bredesen senker stemmeleiet litt før han fortsetter: Gjør klar. Ti meter til hjørnet. Fem meter til hjørnet. Så skjer det. Idet mannen runder hjørnet, kommer to personer tilsynelatende tilfeldig gående inn fra sidegaten. Mannen rekker ikke å reagere før de lynraskt griper ham i begge armene. På ett sekund er han under kontroll. Bra, sier Bredesen. Akkurat slik skal det gjøres. Overfor mannen identifiserer de to personene seg som politi. De får raskt selskap av flere sivilt kledde kolleger. Sammen ransaker de mannen hurtig, og fører ham inn i en sivil bil. Mens bilen kjører av gårde, går polititjenestemennene hver til sitt. Så er de borte. I gaten er det ingen tegn på pågripelsen som nettopp ble gjennomført. Dette er en del av arbeidshverdagen ved «Spesielle operasjoner» (SO). Må være sivile Tre uker tidligere, i et kurslokale på Grønland. Det er den første uken av årets SOgrunnkurs, et kurs som skal ende opp med den avsluttende øvelsen på Torshov. I klasserommet sitter ti kvinner og menn fra fire politidistrikter, nøye utplukket fra de over 60 søkerne til kurset. Instruktørene, selv erfarne tjenestemenn ved SO, demonstrerer hvordan de gjennomfører en pågripelse med såkalt sivil tilnærming. Dere må for det første klare å være sivile. Ikke stirr objektet i øynene. Da skjønner vedkommende at dere er på vei for å pågripe ham, forklarer en av instruktørene. Kursdeltakerne følger nøye med. Det viktigste er at dere kommer nær. Blir dere oppdaget seks, sju, ti meter unna, så får objektet initiativet. Om vedkommende da trekker en pistol, har dere et kjempeproblem. Løper han bort, er det langt ifra sikkert at dere klarer å ta ham igjen. Det er nettopp dette SO er spesialister på innad i politiet: Innhenting og håndtering av informasjon, og å komme tett innpå kriminelle miljøer gjennom sivil tilnærming. Kort sagt betyr det at vi skal være gode på å komme så tett innpå deg som mulig, uten at du forstår at vi er politi før vi eventuelt identifiserer oss. Samtidig skal vi løse oppdraget på en sikker måte, sier Bredesen. Han sitter bakerst i kurslokalet, sammen med Politiforum. Vi bruker mye tid på å finne riktige folk. Vi ser etter ferdigheter, men mest av alt personlige egenskaper. SO jobber med politiets såkalte ulovfestede metoder, så vi må ha folk med høy bevissthet om rolle og etikk. Foran oss orienterer instruktørene i en praktisk øvelse som kursdeltakerne snart skal gjennomføre. En instruktør skal være objekt, mens SO-aspirantene trener på sivil tilnærming. De starter med å få utdelt utstyret de skal ha på seg. Noe de må lære seg, er den store forskjellen mellom en sivil polititjenestemann og en polititjenestemann i sivil. I 2013 har Spesielle operasjoner Pågrepet 400 personer Selv om du tar av feltjakka, kan blikket, ganglaget og hele adferden fortsatt være uniformert. Kanskje buler klærne av verneutstyret. Det må vi ta bort, sier Bredesen. Han påpeker viktigheten av å opptre naturlig. Når vi trener daglig på dette, så blir det naturlig. Det må til, ellers får vi ikke den rette adferden. I SO har vi mellom 200-250 timer øremerket trening i året, men daglige oppdrag med evaluering og refleksjon, er den aller beste treningen. «Potet» OG SPYDSPISS Spesielle operasjoner er en unik gruppe i norsk politi.
13 GREPA TAK: De to sivile politibetjentene har pågrepet den mistenkte. Denne gangen var det kun en øvelse, men dette er hverdagen for noen av Oslo-politiets mest hemmelige tjenester. Organisert under Oslo-politiets seksjon for organisert kriminalitet, har avsnittet tradisjonelt vært myteomspunnet, med politifolk som jobber tett opp mot kriminelle miljøer. Arbeidsoppgavene deres ligger utenfor det ordinære politiarbeidet. Øvelsen på Torshov som Politiforum fikk overvære, utgjør kun en liten del av oppgavespennet til SO. Både informantbehandling, polititaktikk og taktisk etterretning er en del av SO-tjenesten. Vi er vel både en potet og en spydspiss innenfor norsk politi, sier Bredesen. SO har god kompetanse på å sikre spor og gjennomføre avhør i en initialfase, men både her og når det gjelder spaningsferdigheter og aksjonsferdigheter, er det spesialiserte enheter som er enda mer spisset enn oss. Men når det kommer til informantbehandling i kombinasjon med miljøkunnskap og sivil tilnærming, kan du si vi er en spydspiss, fortsetter han. Bredesen har selv fire års operativ SOtjeneste bak seg. Informasjon etterspørres i stadig større grad i politiet, for å finne ut hvor tiltak kan settes inn. SO ble også benyttet 22. juli. Da var det helt avgjørende for politiet å hente inn så mye informasjon som mulig, så raskt som mulig, så vi startet å nøste med én gang. Vi var en rekke andre steder den dagen for å lete etter spor og informasjon. Ikke minst mener Bredesen at SO-gruppen kan utnyttes langt bedre til forebyggende politiarbeid enn i dag. Informasjonen som SO innhenter via kilder og informanter, kan bidra til å avverge alvorlig kriminalitet. Fakta Spesielle operasjoner Er ett av fem avsnitt ved seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt. Dagens Spesielle operasjoner (SO) ble opprettet som et eget avsnitt 1. februar 2012. SO overtok da operative funksjoner fra STOP-prosjektet, gjeng-prosjektet og «gamle» SO. «Gamle» SO vokste i sin tid ut fra URO-patruljen i Oslo politidistrikt. Tradisjonelt sett har SO hovedsakelig jobbet på narkotikafeltet, men jobber i dag også innenfor menneskehandel og gjengbekjempelse. SO settes også blant annet inn i forbindelse med drap, kidnapping, utpressing, vinningsforbrytelser og terror.
14 Spesielle operasjoner KNOCK, KNOCK: Kursdeltakerne uniformerer seg i oppgangen, og tar seg inn i den pågrepne mannens leilighet. Fotofinish: Ingen personer befinner seg i leiligheten, og guarden senkes. Kursdeltakern Forebygging er egentlig det viktigste arbeidet både vi og resten av politiet gjør, enten det er å følge opp ungdom på skråplanet eller å avverge alvorlig kriminalitet, understreker han, og fortsetter: SO er en oppsøkende tjeneste hvor dialog er helt sentralt. Vi jobber mye forebyggende. Ved hjelp av informasjon og analyse kan vi kartlegge kriminelle miljøer og pågående konflikter og avverge alvorlige hendelser. Tidligere i år gikk SO ut i media og meldte at de gjennom sitt arbeid hadde avverget to konkrete drapsforsøk i 2013. Vi må ikke glemme viktigheten av politiets proaktive beredskap, nå som det er så mye fokus på reaktiv beredskap. Beredskap bør også handle om å sørge for at ting ikke skjer. Våre metoder handler jo nettopp om forebygging og avverging, forklarer politioverbetjenten. Intenst stressdøgn Bredesen er leder for grunnkurset, som er det andre i sitt slag. Det var seksjon for organisert kriminalitet som etablerte kurset for to år siden, for å formalisere kompetansen til nye SO-ansatte. Tidligere var det ofte mer tilfeldig hvilken opplæring nyansatte fikk. Det var tidligere et vakuum i faget når det gjaldt sivil tilnærming. Vi så at det ikke var nok organisering eller fagutvikling, slik vi ønsket, forklarer Bredesen. Under det første grunnkurset for to år siden, slapp 16 inn, hvorav 13 fullførte. Samtlige hadde jobb i SO ett år etter kursslutt. De som nå har kommet gjennom nåløyet, må vise at de klarer å ta til seg faget. De må vise progresjon, ellers blir de bedt om å avslutte kurset. De som er her, mener vi er gode nok. Men vi har kjørt en lang og omfattende prosess for å komme hit. Nåløyet må være trangt, understreker han. Prosessen startet med et informasjonsmøte 1. mars i år. Etter at søknadsfristen til grunnkurset gikk ut tre uker senere, ble kandidatene I 2013 har Spesielle operasjoner beslaglagt verdier for 3,3 millioner kroner fra kriminelle gjengmiljøer «grovselektert», slik at kun de som møtte kravene og var klar over hva SO gikk ut på, gikk videre. Deretter testes de gjenværende kandidatene på alle mulige måter. Vi har en produksjonssjekk, for å se om de evner å omsette informasjon til praktisk bruk, og bruker en psykolog fra Universitetet i Bergen til en psykologisk test. Det er en test som også brukes av Forsvaret, hvor en leser hver enkelt kandidat opp mot spesielle kriterier. Tanken er å finne ut hva kandidatene er bygget av, og komme ned til «grunnfjellet» i hver enkelt, forklarer kurslederen. Alle kandidatene må deretter gjennom en grundig referansesjekk, før gruppen skal krympes ytterligere. Det skjer under grunnkursets knalltøffe «stressdøgn». Da møter de opp på en privat adresse i Oslo by. Der blir de tatt i mot. Så blir det kjørt ulike tester i løpet av ett døgn, som avspeiler blant
15 e setter raskt i gang med bevissikring og dokumentasjon. JACKPOT: I en bag dukker det opp noe som etter all sannsynlighet er narkotika. Den beslaglegges. Kandidatene skal ikke vite hva de skal gå gjennom i forkant, det kan påvirke adferden deres. Vi er avhengige av stressdøgnet for å se hvem de egentlig er. annet kommunikasjonsevne og stressmestring. Dette er et krevende døgn. De kommer inn om morgenen, og dimitteres neste morgen. Det er mye case-basert, og vi observerer dem gjennom hele døgnet, sier Bredesen videre. Detaljene i stressdøgnet kan han ikke gå ut med. Kandidatene skal ikke vite hva de skal gå gjennom i forkant, det kan påvirke adferden deres. Vi er avhengige av stressdøgnet for å se hvem de egentlig er. For det er ikke hvem som helst som kommer seg gjennom grunnkurset, og dermed kan søke jobb i SO. Hverdagen som venter dem, kan være tøff, og kravene til opptak er tilsvarende. Minimum tre års tjeneste i stilling med politimyndighet, fysisk og psykisk skikkethet, kreativitet og gode holdninger er påkrevd. Alt gjenspeiles i SOs fem verdier: «Profesjonell», «Ydmyk», «Kreativ», «Innsatsvilje» og «Samarbeidsvilje». Under årets kurs måtte to av de ti deltakerne bite i gresset. Vi har fokus på at alle som blir luket ut, skal få en ærlig og begrunnet forklaring. De får oppfølging og kollegastøtte, og skal være en ressurs for sitt distrikt. Dette er flinke folk. Oftest handler det om en modningsprosess. Det er lov å søke igjen, sier Bredesen. Ønsket fra Bredesen og Oslo politidistrikt, er at søknadene til SO-grunnkursene i framtiden går til Politihøgskolen (PHS). Det finnes ingen nasjonal forankring, derfor ønsker vi å få faget inn på PHS, i likhet med for eksempel teknisk og taktisk spaning, for å formalisere faget, sier Bredesen. Oslo-politiet håper at det vil bli opprettet en nasjonal grunnutdanning i faget, slik Fakta Hovedoppgavene Spesielle operasjoner har følgende hovedarbeidsoppgaver: Produksjon av informasjon for bekjempelse av organisert kriminalitet. Produksjon av informasjon for øvrige, høyt prioriterte saker og oppgaver i distriktet. Skal utgjøre en profesjonell sivil gripegruppe, med høy kompetanse på sivil tilnærming. Forebygging og straffesaksarbeid innenfor seksjonens til enhver tid prioriterte kriminalitetsområder. Metodeutvikling innenfor ekstraordinære etterforskningsmetoder.
16 Spesielle operasjoner PAKKET OG KLART: Bevisene pakkes ned og merkes for senere bruk. SÅ BLEKKET SPRUTER: Rapportskriving er en viktig del av at alle landets politidistrikter kan bygge opp slik spisskompetanse. Politioverbetjent og SO-leder Torstein Holand og Oslopolitimester Hans Sverre Sjøvold har derfor forfattet et brev til Politidirektoratet (POD), hvor de skisserer sitt ønske for framtidens SO-grunnkurs. Vi ønsker at SO blir et nasjonalt kurs i PHS-regi. Det er også viktig for utviklingen av faget, understreker Holand overfor Politiforum. Sivil tilnærming gjøres jo i alle politidistrikter, men hva slags opplæring har de som gjør det fått? De fleste andre enheter i politiet forholder seg i hovedsak til taktikk. Vi bruker også metode, og det er der vi skiller oss ut. Det å skulle sy sammen taktikk og metode, er en vanskelig øvelse, fortsetter SO-lederen. Rask omstilling På grunnkursets siste øvelsesdag skjer denne samkjøringen av metode og taktikk. I forkant av pågripelsen på Torshov, har kursdeltakerne gjennom en informant blant annet funnet ut hvor den pågrepne bor. Under ransakningen av mannen finner kursdeltakerne et nøkkelknippe. Ubemerket samles de ved mannens leilighet. Omstillingen fra å gå inn i en potensiell skarp situasjon, til å senke skuldrene og begynne med bevissikring, er en viktig del å øve på. I oppgangen ikler de seg politivester. De er bevæpnet. Så rykker de inn i leiligheten. SO benyttes i mange skarpe situasjoner. Vi jobber også tett sammen med Beredskapstroppen i skarpe oppdrag som krever slik bistand, sier Holand. Men kursdeltakerne finner ingen andre personer i leiligheten - kun våpen og narkotika. Omstillingen fra å gå inn i en potensiell skarp situasjon, til å senke skuldrene og begynne med bevissikring, er en viktig del å øve på. SO er et mellomledd mellom det operative og etterforskning. Vi starter ofte straksetterforskningen på stedet, forklarer Bredesen. I leiligheten har kursdeltakerne gått fra å være operative til å raskt og effektivt sikre åstedet og gjøre beslag. Så drar de tilbake til kontoret. Rapportskrivingen er også en viktig del av jobben vår, ikke minst når en sak havner i retten. Alt vi gjør, skal tåle kontroll. Derfor er vi opptatt av å ha gode instruksverk og systemer, sier Bredesen. Det handler både om kildevern, beskyttelse av informanter og bruken av ulovfestede metoder. Alt som skal opp i retten må kunne redegjøres for. Det må være juridisk og etisk forsvarlig, forklarer instruktøren med hovedansvar for faget informasjonsbehandling. Kutter ikke etiske hjørner Han understreker at det aldri er snakk om å kutte hjørner når det gjelder etikk. Vi skal være fullstendig redelige i det vi gjør. Våre jurister er dyktige, og det blir gjort kontinuerlige vurderinger av om det vi gjør er etisk forsvarlig. På SO har vi også en veileder som informantbehandlerne snakker med hele tiden. Om de fortsatt er i tvil, løftes saken opp til hovedveileder. Men vi har lagt premisser for hva som er totalt uakseptabelt, og går aldri over grensa, sier instruktøren.
17 jobben i SO. PÅ PINEBENKEN: Kursdeltakerne må også kunne redegjøre for alt som skal opp i retten. SO-leder Holand understreker at de er opptatt av stadig metodeutvikling. Men det er veldig viktig å ha en fot i bakken. Det er mye makt i gode informanter, og da er det spesielt viktig med etikk og riktige holdninger, siden vi opererer i gråsoner. Avslutter i retten Etter at rapportene er skrevet, gjør kursdeltakerne seg klare for siste del av øvelsen. Avslutningen skjer i Borgarting lagmannsrett. Erfarne politiadvokater spiller rollene som henholdsvis dommere, forsvarer og aktor. De skal gi kursdeltakerne en realistisk setting når de skal forklare seg om hendelsene som ledet opp til pågripelsen og gjennomsøkningen av leiligheten. En av kursdeltakerne vikler seg inn i unødig lange forklaringer, og får stadig flere gravende spørsmål fra «forsvareren». Fra tilhørerbenken kan resten av kursdeltakerne smilende observere vedkommende vri seg i setet. Bredesen smiler også. Men han klarte seg godt, I 2013 har Spesielle operasjoner beslaglagt verdier for 5,5 millioner kroner sier kurslederen etterpå. Og erfaringen er god å ha med seg når han som en av åtte kursdeltakere kom gjennom det trange nåløyet. Seks menn og to kvinner ble kvalifisert for SO-tjeneste i høst, og kan søke seg til tjeneste i Oslo - eller på sikt, kanskje også andre steder i landet. Da politidirektør Odd Reidar Humlegård ble intervjuet i forrige Politiforum, brukte han nemlig SO som et eksempel på en spesialkompetanse han så for seg i hver enkelt politiregion, dersom antallet politidistrikter kuttes fra 27 til seks. Det stiller Bredesen seg positiv til. Med færre politidistrikter kan vi skape flere SO-miljøer. Derfor er det viktig å få dette inn på PHS, understreker han. Det, mener politioverbetjenten, kan bidra til å oppfylle SOs hårete mål: Målsettingen vår er at SO skal bli verdens beste, sivile politiavdeling! Fakta Spisskompetansen Spesielle operasjoner skal besitte spesialkompetanse på følgende områder: Informantbehandling Taktisk etterretning Sivil tilnærming Operativ polititaktikk Forebygging/avverging
18 Spesielle operasjoner «Aldri før vært så s Deltakerne på SO-grunnkurset ble utmattet i løpet av de fire kursukene, men skryter av opplegget. Tekst: Erik Inderhaug I 2013 har Spesielle operasjoner beslaglagt 25 våpen Jeg har aldri før vært så sliten i hodet på kvelden som jeg var under kurset. Men det legges litt opp til det, gjennom at vi ikke vet hva som skjer. Det er et høyt fokus på å prestere, sier en mannlig kursdeltaker (33) til Politiforum. Kurset var veldig krevende, og godt organisert. Alt har speilet jobben SO gjør, og veldig mye har vært nytt. Utfordringen har ligget i det å føle at vi ble evaluert hele tiden, og vite at vi kunne ryke. Samtidig har det bidratt til at motivasjonen har økt under kurset, sier en kvinnelig kursdeltaker (33). Ingen av dem kan identifiseres med navn eller bilde. Begge opplyser at det er ønsket om personlig utvikling og jobbutfordringer som gjør at de søkte seg inn i SO. Jeg ønsker å jobbe i et profesjonelt miljø hvor folk bryr seg, og ønsker å gjøre en god jobb. SO har høy kvalitet, sier mannen. Hans kurskollega sier hun etter mange år i ordenstjeneste trengte nye utfordringer. Jeg hadde lyst til å utvide horisonten innenfor politiarbeidet. Dette bidrar til å holde motivasjonen oppe, for man får en dytt og må stå på for å henge med, forklarer hun. De to deltakerne sier det gikk en rød tråd gjennom hele SO-grunnkurset, som gjorde at de så sammenhengen i fagfeltet. Begge to kommer til å søke seg inn til SO ved første anledning. Det kommer til å bli spennende med en ny arbeidsplass og et nytt miljø, sier de. FULL OVERSIKT: To av kursdeltakerne studerer kartet over området hvor de skal inn for å jobbe. Vil ha nasjonal opplæring Politimesteren i Oslo mener Spesielle operasjoner driver godt forebyggende arbeid, og ønsker en nasjonal opplæring. Tekst: Erik Inderhaug Vi må utvide beredskapsbegrepet til å omfatte mer enn bare politiets skarpe ende. Det må være et større mål å sørge for at kritiske situasjoner ikke oppstår, og her er SO veldig viktige. SO er en ressurs som brukes i mange sammenhenger i Oslo, sier politimester Hans Sverre Sjøvold til Politiforum. Denne type forebygging opp mot kriminelle miljøer, er sterkt undervurdert, mener politimesteren. I dag er det altfor mye snakk om det reaktive. SO er et område i beredskapsfeltet det bør satses mer på, sier Sjøvold. Politimesteren fikk gleden av å dele ut vitnemålene til de åtte polititjenestemennene som besto SO-grunnkurset. Sjøvold står bak SO-ledelsens ønske om å sette en nasjonal standard for denne type tjeneste. Vi har tatt et initiativ overfor Politidirektoratet (POD) for å få en nasjonal SO-utdanning på Politihøgskolen (PHS). Det synes vi er viktig
19 liten i hodet» Ønsker flere kvinner To av de åtte som gjennomførte SO-grunnkurset er kvinner. SOledelsen ønsker seg enda flere. Tekst: Erik Inderhaug når det snakkes om politianalysen og større enheter. Med større regioner og kompetansemiljøer, vil norsk politi kunne etablere flere slike spesialiserte enheter, men da er det viktig med en nasjonal utdanning. Det vil være en viktig utviklingsfaktor, sier han. Sjøvold håper POD vil støtte Oslos ønske, og at en slik type utdanning kan bli en realitet. Det er viktig med nasjonal kompetanse på dette området. Å bygge kompetanse for å møte alvorlig kriminalitet blir bare viktigere og viktigere i framtiden. Å bygge kompetanse for å møte alvorlig kriminalitet blir bare viktigere og viktigere i framtiden. Vi ønsker mangfold. SO er for tunge på menn i vår alder, sier kursleder Trond Ove Bredesen. Derfor er vi aktive for å rekruttere kvinner og folk med kompletterende kompetanse. Vi ønsker ulike etnisiteter, mangfold i praksis. Tidligere tror jeg vi har skremt bort jenter, fortsetter han. Både SO-leder Torstein Holand og Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold sier seg enige. Da Sjøvold overrakte diplomer til de åtte personene som besto grunnkurset, sa han dette: Jeg er veldig positiv til å få inn flere kvinner, både i SO og andre steder i politiet. En av de to kvinnene som kom gjennom grunnkurset, tror det er viktig for kulturen med en jevnere kjønnsfordeling i SO. Det har litt med at vi tenker annerledes og ser ting på forskjellige måter. Som lag utfyller vi hverandre bedre når vi er både menn og kvinner. Det merker jeg på arbeidsplassen også. Jeg tør påstå at hele miljøet får et løft når fordelingen er bedre, sier hun. SO vokste i sin tid ut fra UROpatruljen ved Oslo politidistrikt, en gruppe som tidligere slet med et rufsete rykte. Men det er ikke sånn virkeligheten er i dag. Nå jobber vi med å stadig profesjonalisere faget, sier Bredesen. Kurset er kjempeviktig med tanke på å ta SO videre. Der får vi dratt inn den kulturen vi ønsker i framtiden, understreker Holand.
20 Internasjonalt Politiregioner og hovedkvarterer Nord: MIDT: Stockholm: Bergslagen: Vest: Øst: Syd: Umeå Uppsala Stockholm Ørebro Göteborg Linköping Malmö Nord Bergslagen Midt Stockholm Vest Øst En enhet: Polismyndigheten i Sverige blir ett fra 2015. Myndigheten skal bestå av sju regioner. Kart: Polissamordningen Syd Sverige deler landet Svensk politi gjennomfører sin største reform på 50 år, og blir inndelt i bare sju regioner fra 2015. Tekst: Stig Kolstad Foto: Erik Inderhaug I dag styres politiet av Rikspolisstyrelsen og 21 polismyndigheter. Fra 1. januar 2015 blir det èn Polismyndighet med sju regioner og 35 lokalpolitiområder. Skandinavisk politi går dermed samme vei: I Danmark omorganiserte politiet til fem regioner i 2007. Nå står Norge og Sverige for tur. I nabolandet er datoen allerede satt, og arbeidet i full gang med å etablere èn felles politimyndighet for hele landet. De sju regionpolitisjefene blir ansatt innen to måneder. I Danmark forsto mange ikke vitsen med en omorganisering, noe som medførte forsinkelser og misnøye, sier Thomas Rolén, som leder «Polissamordningen», til Svensk Polis. Han har involvert 1000 politiansatte - og selvsagt alle fagforeninger - til reformarbeidet for å skape minst mulig uro og misnøye i Sverige. Ressurser mellom regionene kan bli omfordelt på kort varsel», heter det ifølge dokumenter regjeringen har lagt frem og som Politiforum har lest. Seks beslutningsnivåer Det blir altså en «Polismyndighet» med sju regionale avdelinger og 35 politiområder. Under disse politiområdene skal lokalpolitiet organiseres. Det er allerede besluttet at lokalt politi beholder ansvar for virksomhet, økonomi og kompetanse. Ytterligere lederansvar skal avgjøres i løpet av det kommende året, når regionsjefene er på plass. Regjeringen krever kun seks beslutningsnivåer fra «gølvet» og opp til Rikspolissjefen. All støttevirksomhet innenfor etaten skal organiseres i nasjonale avdelinger, er det besluttet. Det betyr at HR, IT, økonomi, kommunikasjon, juss og utvikling skal samles i egne avdelinger for å gi en lik virksomhet i hele landet. Disse avdelingene utgjør ett av de seks beslutningsnivåene. Mens politiet også i Sverige på begynnelsen av 1900-tallet var kommunalt, med 550 distrikter, endte landet opp med 119 statlige polismyndigheter i 1965. På 1990-tallet kuttet etaten ned til 21. Nå går det altså mot en felles myndighet. De sju regionene den deles opp i, blir Stockholm (inkludert Gotland), Øst (Linköping), Syd (Malmö) Vest (Göteborg), Bergslagen (Örebro), Midt (Uppsala) og Nord (Umeå). Bærekraftige distrikter Argumenter for en politireform i Sverige, er å skape større bærekraftige distrikter slik at man regionalt får spesialistkompetanse og et godt bemannet politi til helkontinuerlig