LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon 29.12.2008 Repvåg Kraftlag Nordkapp kommune 2008 Side 1 av 42
INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON... 5 Mål for arbeidet... 5 Historiske data... 6 Energigradtall for kommunen... 6 Temperaturkorrigering av forbruket... 7 Info Nordkapp kommune... 8 Folketall... 9 Boligtall... 10 ENERGI INFRASTRUKTUR... 11 Strømnettet... 11 Alderssammensetning... 11 Avbruddsdata Repvåg Kraftlag... 11 ENERGIPRODUKSJON... 12 Repvåg Kraftverk... 12 Energibalanse... 13 ENERGIBRUK... 14 Elektrisitet... 15 Andre energikilder... 16 Annen stasjonær energi... 17 ENERGIPROGNOSE... 18 OMRÅDER MED ENDRING... 19 Utnyttelse av lokale energiressurser... 19 VEDLEGG... 20 Energiaktører... 20 Netteier Repvåg Kraftlag... 20 Statkraft AS... 20 PowerON AS... 20 Områdevis utvikling i energibruken... 21 Nordkapp... 21 Skarsvåg... 22 Gjesvær... 23 Kamøyvær... 24 Skipsfjord... 25 Nordmannset/ Flyplassen... 26 Kobbhullet... 27 Nordvågen... 28 Honningsvåg... 29 Side 2 av 42
Storbukt og Holmbukt... 30 Sarnesfjorden... 31 Kåfjord... 32 Repvåg... 33 Energikrav TEK... 35 Kort om aktuelle teknologier... 36 Vannkraft... 36 Naturgass... 37 Vindkraft... 38 Varmepumper... 39 Sjøvannsvarmepumper... 40 Definisjoner... 41 Avbruddsindekser... 42 Side 3 av 42
Lokal energiutredning NORDKAPP KOMMUNE 2008 INNLEDNING Arbeidet med denne lokale energiutredning har vært organisert som et eget prosjekt i Repvåg Kraftlag. Ansvarlig utgiver hos Repvåg Kraftlag har vært Oddbjørn Samuelsen. I tillegg har flere andre personer hos Repvåg Kraftlag bidratt med informasjon og grunnlagsdata. PowerON AS ved Geir Ove Teigen har bistått i arbeidet med denne utgaven av lokal energiutredning for Nordkapp kommune. Prosessen med lokale energiutredninger startet opp i januar 2004 og med offentliggjøring av første utgave i desember 2004. Arbeidet med denne oppdateringen startet medio oktober og vil pågå fram til offentliggjøring av rapporten den 31.12.2008. Arbeidet har bestått av en kombinasjon av møter med utstrakt datautveksling i periodene mellom møtene. I årets utgave er det gjort en del redaksjonelle grep ved å flytte mer bakgrunnsinformasjon til vedlegget, i tillegg til bruk av ny layout. Offentlige møte er planlagt til januar 2009. Honningsvåg 29. desember 2008 Adm. Direktør Oddbjørn Samuelsen Side 4 av 42
FORUTSETNING OG INFORMASJON Utarbeidelse av lokal energiutredning er et forskriftskrav, nedsatt av Olje og energidepartementet, og trådte i kraft 1.1.2003. Frist for offentliggjøring av denne utgave, er satt til 31.12.2008. Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger, som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt innenfor kommunens områder. Mål for arbeidet 1.1.2003 trådte forskrift om energiutredninger i kraft. Gjennom forskriften pålegges områdekonsesjonæren Repvåg Kraftlag å utarbeide årlige lokale energiutredninger, for de kommunene som inngår i områdekonsesjonen. For utredningsansvarlig Repvåg Kraftlag har hovedmålsetningen vært å framskaffe informasjon om energibruk og energiproduksjon og dermed skape større interesse rundt energispørsmål lokalt i kommunen. Med bakgrunn i lokale energiutredninger og det fokuset som nå er på energi og klima, tror områdekonsesjonærene at interessen vil øke hos kommuner og andre energiaktører. Nytt av året er regjeringens økte satsing på energiomlegging. Denne sammen med innføring av energidirektivet og den nye PBL med tilhørende TEK, vil legge sterke føringer for energivalg ute i kommunene. Fra å ha en nasjonal målsetning på energiomlegging på 10 % innen 2010, økes målet nå til 30 TWh innen 2016. 30 TWh tilsvarer 25 % av elforbruket målt mot basisåret 2001. Hvor mye ønsker Nordkapp kommune å bidra med i denne nasjonale dugnaden for energiomlegging? Grunnlaget er beskrevet i denne utredningen, men utfordringen for kommunen blir å styre denne energiomleggingen. For å løfte energiarbeidet opp på et strategis nivå, har ENOVA et eget Energi og Klimaprogram myntet på kommunene. Lokale energimål og forprosjekt på varmeanlegg, vil således kunne bidra til forutsigbarhet for eksisterende og nye energiaktører i kommunen. I så måte er også samarbeidet mellom områdekonsesjonær Repvåg Kraftlag og kommunen viktig, slik at man oppnår de beste energiløsningene lokalt. Opplæring i regi av ENOVA i 2008, vil forhåpentligvis gi motivasjon til å gå i gang med Energi og Klimaplan, slik at også Nordkapp kommune kan delta i den nasjonale energidugnaden. For netteier vil det være vesentlig å vite om energikravene blir fulgt opp lokalt, slik at egne investeringer kan optimaliseres. Uten en klar strategi fra kommunen må netteier ta hensyn til både varmebehovet og annen elektrisk bruk, i sin planlegging av nye anlegg. Dette kan gi en unødvendig overkapasitet i nettet, med påfølgende økte kostnader for kundene. Side 5 av 42
Historiske data Data for andre energikilder enn el og fjernvarme er kun tilgjengelig for 2006. Dette betyr at 2006 er det siste året hvor all sammenlignbar statstikk er tilgjengelig. For el er imidlertid statistikken oppdatert for 2007. Energigradtall for kommunen For å ha et sammenligningsgrunnlag for energibruken over tid, er det valgt å temperaturkorrigere forbruket. Metoden som benyttes er den samme som ENOVA bruker i bygningsnettverk og betegnes gradtallmetoden basert på energigradtallet. Utgangspunktet er en summering av antall grader døgnmiddeltemperaturen ligger under +17 C. Man antar dermed at det ikke er noe fyringsbehov når døgnmiddeltemperaturen er høyere enn +17 C. I litteraturen blir energigradtallet derfor ofte nevnt som fyringsgradtallet, som et mål på oppvarmingsbehovet. Tar man utgangspunkt i døgnnormalen for Nordkapp i perioden 1971-2000 vil det normale energigradtallet være på 5497. Forskjellen mellom årets energigradtall og normalen, brukes til å korrigere det temperaturavhengige forbruket. For alle årene i perioden bortsett fra 1998, har oppvarmingsbehovet vært mindre enn normalt pga høye temperaturer. Energigradtall Nordkapp 8 000 12,5 % 7 000 10,0 % 6 000 7,5 % 5 000 5,0 % 4 000 2,5 % 3 000 0,0 % Norm: 71 00 2 000 1 000-2,5 % -5,0 % 0 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 Norkapp 4 817 4 943 4 968 4 929 5 162 5 198 5 256 5 086 5 236 5 643 Normal gradtall 5 497 5 497 5 497 5 497 5 497 5 497 5 497 5 497 5 497 5 497 Lavere enn normalt 12,4 % 10,1 % 9,6 % 10,3 % 6,1 % 5,4 % 4,4 % 7,5 % 4,7 % -2,7 % -7,5 % Side 6 av 42
Temperaturkorrigering av forbruket For å finne det temperaturavhengige forbruket er det valgt å oversette forbruksdata på de ulike kundesegmentene ved regnskapsrapporteringen, til gjenkjennbare bygningstyper. Eksempelvis blir da 55 % av Bergverksdirft og oljeutvinning 0,40 Annen industri 0,40 Fjernvarmeverk 0,70 Bygge og anlegg 0,40 Varehandel 0,25 Hotell/resturant 0,20 Bank og forsikring 0,40 Off forvaltning 0,40 Undervisning 0,60 Helse/sosial 0,60 Tjenesteyting ellers 0,40 Post og telekom 0,40 Jernbane/forstadsbane Hjelpevirksomhet for transport 0,40 Jordbr, skogbr, fiske 0,70 Drivhus/veksthus 0,70 Husholdninger 0,55 Hytter/fritidshus 0,55 Gate/veilys 0,00 husholdningenes energiforbruk temperaturkorrigert. Det vil si at det settes likhetstrekk mellom eneboliger og husholdninger. Tabellen under viser den temperaturavhengige andelen av forbruket i de ulike delområdene, hvor Repvåg Kraftlag har områdekonsesjon. Tabellen er beregnet ut i fra Temp.andel 2005 Temp.andel 2005 eltariffene i 2005 og er Nordkapp 25,0 % Ingøy 41,3 % brukt som snitt for alle Skarsvåg 48,6 % Rolvsøy 50,8 % årene med Gjesvær 43,7 % Slotten/Lilllefjord 49,6 % temperaturkorrigering. Kamøyvær 46,5 % Snefjord 46,8 % Skipsfjorden 21,7 % Måsøya 49,3 % Normansett/Flyplassen 34,8 % Havøysund 47,6 % Kobbhullet 40,1 % Måsøy kommune 47,3 % Nordvågen 50,0 % Honningsvåg sentrum 46,2 % Områdevis temperaturfølsomhet Storbukt/Holmbukt 49,6 % Basert på NVE/SSB statistikk 2005 Sarnesfjorden 41,3 % Kåfjord 45,2 % Repvåg 42,2 % Nordkapp kommune 45,2 % Side 7 av 42
Info Nordkapp kommune Nordkapp kommune, landets nordligste kommune ligger ut mot Barentshavet. Kommunen omfatter hele Magerøya og fastlandet omkring munningen av Porsangerfjorden. Arealet utgjør 924 km². Nordkapp-platået, det verdenskjente turistmål, ligger på Magerøya og besøkes av ca 200.000 turister årlig. Honningsvåg havn er en av fylkes største fiskerihavner med landets nordligste losstasjon. Havna er Nord-Norge største cruisehavn med anløp av 100 turistbåter hvert år. Kommunen har i tillegg til Honningsvåg, fire aktive og attraktive fiskevær på Magerøya. Disse er Nordvågen, Kamøyvær, Gjesvær og Skarsvåg som verdens nordligste fiskevær. På fastlandet finner du tettstedet Repvåg. Nordkappmuseet, tilknyttet fiskerihavna, et ansvarsmuseum for kystkultur i Finnmark. Hovednæringene i kommunen er fiske og turisme i tillegg til miljøer med mekaniske verksteder, elektronisk- nautisk- og skipselektronisk service. Historie De eldste steinene på Magerøya er ca.60 millioner år gamle, mens de første spor etter mennesker dateres tilbake ca. 10 000 år. Nordkapp kommune er Europas nordligste, et nesten arktisk område på yttergrensen for fast bosetting. Den arktiske naturen er uhyre sårbar. Skal vi klare å redde denne egenartede naturen og det gamle kulturlandskapet for ettertiden, er det helt nødvendig at vi alle sammen viser hensyn. Fisken i havet har alltid vært, og er fortsatt livsgrunnlaget for folket i Nordkapp kommune. Kommunen kan vise til en ca. 10 000 år gammel bosettingshistorie. De første innbyggerne var jegere og fiskere. I middelalderen slo folk seg ned i fiskevær på ytterkysten. Herfra begynte kommersielt fiske for eksport til katolske land i Europa. På 1700-tallet startet Pomorhandelen med salg av fisk til Russland. Høsten 1944 ble alle hus og anlegg i hele kommunen totalrasert under tyskernes tilbaketrekking. Bare kirken stod igjen i Honningsvåg. Gjenoppbyggingen etter krigen skjedde med rekordfart og stor entusiasme. I tillegg til kommunesenteret Honningsvåg finnes en rekke steder av historisk og geografisk interesse. www.nordkapp.kommune.no Side 8 av 42
Folketall Folketallet i Nordkapp kommune er redusert med 9,4 % de siste 10 år. Folketallet pr. 1. Jan. 2008 er 3219. Dette er en nedgang på 55 personer siden 2007. Diagrammet viser også at folketallet har hatt en nedgang på 20,7 % de siste 20 årene. 4,4 % av Finnmarks befolkning bor nå i kommunen. 4500 Befolkningsendring Nordkapp 4000 3500 3000 Nedgang siste 20 årene på 20,7 % Utvikling folketall 2500 Nedgang siste 10 årene på 9,4 % SSB 2000 1500 1000 Resten av fylket 67 847 93,7 % Nordkapp 3 219 4,4 % Måsøy 1 333 1,8 % 4,4 % av Finnmarks befolkning bor i Nordkapp 500 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Folkemengde Nordkapp 4061 3975 3986 3994 3962 3970 3914 3852 3771 3606 3554 3517 3505 3513 3497 3468 3415 3330 3274 3219 Side 9 av 42
Boligtall Det er registrert totalt 1839 boenheter i kommunen i følge SSB. Av dette utgjør eneboliger ca 62,5 %, eller totalt 1093 stykker. Det er 274 tomannsboliger i kommunen tilsvarende ca 15,7 % av den totale boligmassen. Ca 12,6 % av boligene i kommunen er rekkehus. Tomannsbolig 274 15,7 % 2019 Nordkapp Rekkehus, kjedehus og andre småhus 220 12,6 % Boligblokk 99 5,7 % Enebolig 1093 62,5 % Bygning for bofellesskap 62 3,5 % 1839 Boliger i alt! Side 10 av 42
ENERGI INFRASTRUKTUR Infrastruktur for energi i Nordkapp kommune er svært dominert av strømnettet for levering av elektrisk energi. Noen annen rørbunden infrastruktur for energi finnes ikke. Utover dette består infrastrukturen for annen energi av bil og båtbasert distribusjon. Strømnettet Hovedforsyning av elektrisk energi til Nordkapp kommune skjer via 2 stk 66 kv linjer fra Smørfjord sekundærstasjon. Nedtransformeringen til 24 kv skjer i Repvåg, Vesterpollen, Veidnes og Storbukt transformatorstasjoner. Alderssammensetning Ser man på enkeltområdene finnes det eldste nettet i Nordkapp kommune ute i Kjelvik. Anleggene kan grovt tidsfestet til 1950 tallet. Avbruddsdata Repvåg Kraftlag Diagrammet viser at hos Repvåg Kraftlag utgjorde ikke lever energi pga av langvarig avbrudd, 0,073 % av den totale leverte mengden energi i 2007. Det er 5,6 ganger så mye som landsgjennomsnittet, og 1,4 ganger mer enn gjennomsnittet for Finnmark. Tallene viser nesten lik prosentandel i ILE for 2006 og 2007. Tabellen viser en oppstilling av avbruddsindeksene for de ulike nettselskapene i Finnmark. I vedlegget finnes en nærmere beskrivelse av indeksene. SAIFI beskriver for eksempel antallet avbrudd i forhold til antall kunder. Dvs. at Repvåg Kraftlag har 2,0 kortvarige avbrudd og 8,6 langvarig avbrudd pr. kunde. SAIDI viser at hos Repvåg Kraftlag utgjør samla varighet på kortvarige avbrudd 4,4 timer pr kunde, mens samla varighet på langvarige avbrudd utgjør tilsvarende 7,6 timer pr. kunde. Side 11 av 42
ENERGIPRODUKSJON Repvåg Kraftlag har et kraftverk i drift i Nordkapp kommune, som produserer elektrisitet basert på vannkraft. Repvåg Kraftverk Repvåg Kraftstasjon har to aggregater hver på 2850 kva. Midlere årsproduksjon de siste 10 årene er 22 GWh. Stasjonen kan produsere uten å være faset inn mot hovednettet, slik at forsyningen kan opprettholdes for et begrensa område i tilfelle nettutfall. Produksjon Repvåg Kraftverk 30 000 MWh 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Produksjon 19 248 13 600 17 147 21 524 23 984 28 034 26 463 24 499 23 383 22 800 Gjennomsnitt 22 068 22 068 22 068 22 068 22 068 22 068 22 068 22 068 22 068 22 068 Side 12 av 42
Energibalanse Diagrammet under viser energibalansen i hele Repvåg Kraftlag sitt nett. Sammenligner man den totale energimengden ved egenproduksjon og innkjøp, h.h.v. 127,8 GWh, med forbruket på 110 GWh viser tallene et tap i nettet på 17,4 GWh eller 13,6 %. Energibalanse 2007 Luostejok kaft (Valdak); 2,1 Statnett (Skaidi Lakselv); 26,6 Forbruk; 110,4 GWh Havøygavlen; 76,3 Egenprod/innkjøp; 127,8 GWh Repvåg kraftverk; 22,8 Nettap; 17,4 13,6 % Side 13 av 42
ENERGIBRUK Energibruken i kommunen kan henføres til elektrisitet og andre energibærere. Oversikten over elektrisitet er godt dokumentert og basert på virkelige målinger. Andre energibærere er basert på SSB statstikk, hvor innhentet data er fordelt ut på den enkelte kommune. I 2006 var total energibruk i Nordkapp kommune på 125,9 GWh. Av dette utgjorde mobilt forbruk 33 %, mens stasjonær forbruk fordelte seg på 57 % el og 12,4 % andre energibærere. Av alt stasjonært forbruk utgjorde elektrisk energi 85 %. Energibruk 2006 Total energibruk på 125,9 GWh Stasjonær energi Annen energi 12,4 GWh 15 % Mobil energi 42,0 GWh 33 % Stasjonær energi 81,2 GWh 66 % Elektrisk energi 71,5 GWh 57 % Elenergi 71,5 GWh 85 % Annen stasjonær energi 12,4 GWh 10 % Side 14 av 42
Elektrisitet Diagrammet under viser at målt forbruk i hele Nordkapp kommune er gått ned med 2,7 GWh fra 2006 til 2007. Temperaturkorrigert er nedgangen på 2,1 GWh. Høyeste målte forbruk var i 10 års perioden var i 2002 med 82 GWh. Det temperaturkorrigerte forbruket var tilsvarende ca 84 GWh. For øvrig er temperaturkorrigert forbruk høyere enn målt forbruk i alle årene, bortsett fra 1998. Dette året var det kaldere enn normalt i kommunen. I vedlegget er det gitt en nærmere oversikt over utviklingen for enkeltområder i kommunen. KWh 90 000 000 Historisk elforbruk Nordkapp kommune 80 000 000 70 000 000 60 000 000 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: 1 545 17,6 % 100,0 20 000 000 10 000 000 Antall kretser i 2007 Ytelse i bruk [kva] 103 44 570 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Nordkapp kommune 79 072 529 75 564 933 63 886 542 77 999 033 82 077 195 71 930 711 71 194 902 72 740 996 71 547 608 68 847 729 Nordkapp kommune Temp.korr. 78 125 207 77 188 940 66 034 659 79 533 996 84 079 857 73 900 267 74 518 228 75 907 012 74 798 765 72 685 102 Side 15 av 42
Andre energikilder I forhold til energi og klima gir også andre energikilder utslipp til luft. Diagrammet under viser at andre energikilder enn elektrisitet, har hatt en økning fra 2000 og til 2002, før forbruket har gått ned igjen fra 2003 og til 2005. Tallene for 2006 viser igjen en økning. Tallene inkluderer mobil energibruk. Utvikling annen energi 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 1991 1995 2000 2002 2003 2004 2005 2006 Tungolje, spillolje 5,5 0,8 1,5 1,5 1,7 1,9 1,3 2,0 Diesel, etc 30,6 29,7 32,4 31,9 33,4 33,0 32,4 33,7 Bensin, parafin 16,7 14,3 15,3 15,3 15,0 14,6 13,7 12,8 Gass 0,0 0,4 0,1 0,1 0,2 0,2 0,3 0,2 Ved, treavfall, avlut. 2,2 1,8 2,7 2,8 3,8 2,6 2,6 5,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,5 0,6 0,3 0,3 0,2 0,3 0,0 0,1 Sum Andre 55,5 47,6 52,3 51,9 54,3 52,6 50,3 54,5 Side 16 av 42
Annen stasjonær energi I denne sammenhengen er det først og fremst det stasjonære forbruket av annen energi som er interessant. Det stasjonære forbruket i 2006 har hatt en økning på 5,5 GWh fra 2005. Det er i husholdningene og i de tjenesteytende næringene i kommunen, at økningen er kommet. Sist forbruket har vært på denne størrelsesorden var i 1995. Stasjonær forbruk annen energi 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1991 1995 2000 2002 2003 2004 2005 2006 Husholdninger 10,7 7,4 6,8 2,1 2,5 5,6 5,0 8 Tjenesteyting 5,1 4,5 3,1 1,4 2,4 3,1 2,7 4,7 Industri, bergverk 8,6 1,6 2,5 2,1 0,5 0,9 0,8 1,2 Primærnæringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Sum 24,4 13,5 12,4 5,6 5,4 9,6 8,5 14,0 Side 17 av 42
ENERGIPROGNOSE Målt mot temperaturkorrigert forbruk i 1998 har det historiske elforbruket blitt redusert med 7 %. Nedgangen de siste 5 årene har vært på 13,6 %. I framskrivningen av forbruket er det valgt å tru at nedgangen har stoppet opp og at elforbruket igjen vil øke noe. Framover er det derfor lagt inn en liten økning i elforbruket på 1,0 GWh hvert 5 år. Andre energibærere er videreført med dagens nivå. Diagrammet viser da at det totale energiforbruket i kommunen vil nærme seg 85 GWh etter 2020. GWh Energiprognose 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Forutsetnigner Endring el 2002-2007 -13,6 % Endring el 1998-2007 -7,0 % Historisk nedgang i el. Siste 5 år i GWh -11,4 Prognose vekst i energi pr 5 år 1,0 Ved og fossilt ingen vekst Basis 2005 0,0 % Fjernvarme/Nærvarme Fossilt brensel næring Fossilt brensel Husholdning Ved Husholdning Temp.korr el. Historisk Prognose 0,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2012 2017 2022 2027 Side 18 av 42
OMRÅDER MED ENDRING I Nordkapp kommune utgjør energiforbruket av el i Honningsvåg ca 45 % av det totale elforbruket i kommunen. I Honningsvåg finnes også de største kraftforbrukerne og en nærhet som kan være interessant med tanke på andre energiformer. Så langt er det imidlertid ikke vurdert som aktuelt å se nærmere på dette området i denne energiutredningen. Utnyttelse av lokale energiressurser Selv om det ikke eksisterer større problemer på tilgangssiden, vil det alltid være interessant og se på bedre utnyttelse av lokale energiressurser. Med bakgrunn i at myndighetene nå satser stort på energiomlegging, bør lokale energiressurser i kommunen kunne utnyttes enda bedre. Gjennom utarbeidelse av en egen Energi og Klimaplan, kan nye energistrategier utarbeides og forankres. I tillegg kan en slik Energi og Klimaplan også ta for seg bruk av andre lokale energiformer, som for eksempel sjøvannspumper. Diagrammet viser at innbyggerne i Nordkapp kommune slipper ut 4,4 tonn CO 2 ekv. pr. innbygger. 18,0 Kommunevis utslipp av klimagasser pr. innbygger 16,0 Tonn CO2 ekvivalenter pr. innbygger 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Kval sund Tana Kaut okei no Ness by Kara sjok Lebe by Annen mobil forbrenning 0,8 1,9 1,8 1,4 1,4 1,1 1,7 1,1 1,5 1,7 1,1 1,4 1,3 1,3 0,8 1,4 0,6 Veitrafikk 8,3 4,1 3,4 7,2 3,2 2,6 3,4 0,9 2,8 1,9 1,1 1,2 2,0 1,5 2,2 1,1 1,1 Andre prosessutslipp 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 Avfall 3,3 3,0 0,3 0,0 0,2 0,2 1,1 0,1 0,6 0,2 0,1 0,0 0,2 0,3 0,3 0,1 0,0 Landbruk 3,2 3,6 7,4 3,9 5,3 3,6 1,1 4,3 0,9 1,4 3,0 2,6 0,3 0,8 0,6 0,4 0,4 Oppvarming utenom industri 0,4 0,4 0,3 0,5 0,4 0,4 0,5 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 0,5 0,3 0,5 0,3 0,3 Industri og bergverk 0,1 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,2 0,6 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 Olje og gassutvinning, landanlegg 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 I alt 16,1 13,3 13,2 12,9 10,5 7,8 7,8 7,1 6,2 6,0 5,6 5,5 4,4 4,4 4,3 3,5 2,5 Pors ange Mås øy Alta Gam vik Hasv ik Lopp Nor dkap Berl evåg Sør Vara Båts fjord Ham.fest Side 19 av 42
Energiaktører VEDLEGG I det etterfølgende er det gitt en oversikt over viktige energiaktører i kommunen og av de som har bidratt til utarbeidelse av denne rapporten. Netteier Repvåg Kraftlag Repvåg Kraftlag A/L er et produksjons- og fordelingsverk med forsyningsområde i Nordkapp og Måsøy kommuner, samt deler av Porsanger og Kvalsund kommuner. Kraftlaget har leveranse til ca. 4200 kunder, med et totalt forbruk i et normalt år på ca 120 GWh. I 2007 var forbruket 110 GWh, hvorav 60 % ble levert i Nordkapp kommune og 22 % i Måsøy kommune. Leveranser kommuner Totalt 110 GWh Måsøy 25,2 GWh 22,8 % Nordkapp 68,8 GWh 62,4 % Porsanger 13,7 GWh 12,4 % Kvalsund 2,6 GWh 2,4 % Kraftlaget er organisert som et andelslag dannet av Nordkapp, Måsøy og Porsanger kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner. Administrasjonen ligger i Honningsvåg med avdelinger i Havøysund og Olderfjord. Repvåg Kraftlag A/L har fullført utbygging av toveiskommunikasjon til alle kundene. Statkraft AS Selskapet har søkt og fått avslag på konsesjon for en vindpark på Honningsvågfjellet. Avslaget er nå anket. PowerON AS PowerON AS har vært innleid som ekstern prosjektleder med ansvar for oppdatering av energiutredningene. Totalt bidrar PowerON AS ved utarbeidelse av energiutredninger, for 6 ulike kommuner Finnmark i 2008. Selskapet har også vært bidragsyter til Regional Kraftsystemplan for Finnmark 2003-2012. www.poweron.no. Side 20 av 42
Områdevis utvikling i energibruken I det etterfølgende er forbruksutviklingen historisk vist for avgrensede områder i kommunen. Nordkapp Nordkapplatået forsynes av en 24 kv avgrening fra luftledningen i Storbukt trafostasjon Skarsvåg. Luftledningen går over i kabel i Røykholldalen, ca. 3,5 km fra platået. På platået er det 2 nettstasjoner begge med ensidig innmating. 24 kv avgrening Nordkapp forsyner også området Skarsvågkrysset, der det er 2 nettstasjoner samt et mastearrangement ved Rundvannet. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 2,2 GWh og 1,8 GWh de siste 10 årene. 2006 var det året med høyeste målt og temperaturkorrigerte forbruk. Energimessig forbrukes 3,0 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Nordkapp KWh 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: 1 743 19,9 % 3,0 % 500 000 Antall kretser i 2007 Ytelse i bruk [kva] 5 1 180 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Nordkapp 1 909 271 1 906 026 1 868 801 1 825 975 1 980 871 1 878 926 1 939 387 2 008 060 2 151 824 2 056 905 Nordkapp Temp.korr. 1 896 591 1 928 655 1 903 739 1 845 992 2 007 812 1 907 557 1 989 495 2 056 379 2 206 050 2 120 528 Side 21 av 42
Skarsvåg Skarsvåg forsynes av en 24 kv luftledning fra Storbukt trafostasjon. I Skarsvåg går ledningen over i et 24 kv kabel ringnett som forsyner 3 trafokretser på stedet. Det er ingen effektmessige flaskehalser. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 2,7 GWh og 2,2 GWh de siste 10 årene. 2002 var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 3, 4 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Skarsvåg KWh 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: 1 656 18,9 % 3,4 % Antall kretser i 2007 3 500 000 Ytelse i bruk [kva] 1 400 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Skarsvåg 2 630 109 2 570 041 2 151 122 2 614 918 2 647 646 2 431 241 2 406 461 2 491 295 2 495 649 2 317 869 Skarsvåg Temp.korr. 2 596 171 2 629 325 2 229 261 2 670 616 2 717 613 2 503 225 2 527 267 2 607 772 2 617 844 2 457 171 Side 22 av 42
Gjesvær Gjesvær forsynes av en 24 kv luftledning fra Storbukt trafostasjon. Det er 7 nettstasjoner alle med ensidig innmating. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 4,2 GWh og 3,1 GWh de siste 10 årene. 1999 var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 4,2 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Gjesvær KWh 4 500 000 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: 1 739 19,8 % 4,2 % 1 000 000 Antall kretser i 2007 7 500 000 Ytelse i bruk [kva] 1 680 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Gjesvær 3 909 055 4 088 150 3 051 440 3 279 250 3 598 241 3 263 182 3 102 520 3 655 750 2 972 523 2 920 991 Gjesvær Temp.korr. 3 863 727 4 172 895 3 151 048 3 342 018 3 683 690 3 350 005 3 242 481 3 809 345 3 103 315 3 078 747 Side 23 av 42
Kamøyvær Kamøyvær forsynes av en 24 kv luftledning, som er en avgrening fra linja Storbukt trafostasjon Skarsvåg. Stedet forsynes av 5 nettstasjoner, alle med ensidig mating. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 2,8 GWh og 2,1 GWh de siste 10 årene. 1999 var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 2,8 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Kamøyvær KWh 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: 1 355 15,5 % 2,8 % Antall kretser i 2007 5 500 000 Ytelse i bruk [kva] 1 430 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kamøyvær 2 358 038 2 722 071 1 987 041 2 280 148 2 369 347 2 224 538 2 190 223 2 202 179 2 190 220 1 937 785 Kamøyvær Temp.korr. 2 328 893 2 782 217 2 056 178 2 326 669 2 429 321 2 287 626 2 295 541 2 300 801 2 292 941 2 049 337 Side 24 av 42
Skipsfjord I Skipsfjord ligger et stort hotell og en campingplass med drift om sommeren. For øvrig spredt hyttebebyggelse. Skipsfjord forsynes av en 24 kv luftledning fra Storbukt trafostasjon som går gjennom området. Alternativt kan ledningen mates fra andre siden, via tverrforbindelsen. Det er 3 nettstasjoner som forsyner området. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 1,6 GWh og 1,0 GWh de siste 10 årene. 1998 var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes kun 1,7 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. KWh 1 800 000 Historisk elforbruk Skipsfjorden 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: 1 298 14,8 % 1,7 % 400 000 200 000 Antall kretser i 2007 Ytelse i bruk [kva] 915 3 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Skipsfjorden 1 639 463 1 423 786 1 098 680 1 210 474 1 191 815 1 093 574 946 872 1 109 924 1 182 196 1 187 313 Skipsfjorden Temp.korr. 1 630 024 1 438 440 1 116 487 1 221 978 1 205 868 1 108 021 968 081 1 133 078 1 208 023 1 219 151 Side 25 av 42
Nordmannset/ Flyplassen Nordmannset er et område med industri og verkstedbygg, samt viktig anlegg for vannforsyning til Honningsvåg området. Honningsvåg Lufthavn, Valan, er også lokalisert her. Området forsynes over en 24 kv luftledning med mating fra Storbukt trafostasjon, Området har 4 nettstasjoner med kun ensidig mating. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 2,4 GWh og 1,9 GWh de siste 10 årene. 1998 var det året med høyest målt forbruk og i 1999 var det temperaturkorrigert forbruk høyest. Energimessig forbrukes kun 2,7 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Normansett/Flyplassen KWh 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: 1 432 16,3 % 2,7 % 500 000 Antall kretser i 2007 Ytelse i bruk [kva] 4 1 315 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Normansett/Flyplassen 2 314 806 2 311 931 2 019 969 2 280 579 2 232 606 2 112 053 2 223 862 1 817 165 1 942 642 1 883 052 Normansett/Flyplassen Temp.korr. 2 293 424 2 350 107 2 072 493 2 315 352 2 274 839 2 156 817 2 303 778 1 877 982 2 010 731 1 964 063 Side 26 av 42
Kobbhullet Kobbhullet er et område preget av industri, og har forsyning via to kabler fra Storbukt trafostasjon. Det går en 24 kv luftledning fra Kobbhullet og opp til Honningsvågfjellet. Alternativ forsyning via luftledning fra Sarnesområdet. Anleggene i området er av nyere dato og har ingen flaskehalser. Området forsynes i dag av 9 nettstasjoner der 5 har minst to mulige innmatinger. Diagrammet viser at det temperaturkorrigerte forbruket har variert mellom 11,2 GWh og 3,9 GWh de siste 10 årene. 2002 var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 6,9 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Kobbhullet KWh 12 000 000 10 000 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: 933 10,7 % 6,9 % 8 000 000 Antall kretser i 2007 8 Ytelse i bruk [kva] 5 115 6 000 000 4 000 000 2 000 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kobbhullet 4 322 936 3 798 031 5 534 373 9 693 932 11 017 656 7 857 777 5 548 548 5 321 453 5 217 156 4 774 659 Kobbhullet Temp.korr. 4 276 893 3 870 346 5 700 309 9 864 362 11 257 976 8 049 809 5 778 457 5 526 813 5 428 005 5 011 513 Side 27 av 42
Nordvågen Tettstedet Nordvågen forsynes fra Elvedalen Koblingsstasjon og over fjellet til Nordvågen med en 24 kv luftledning. I Nordvågbotn går luftlednigen over i to 24 kv kabler som forsyner stedet via et ringnett. Det er ingen effektmessige flaskehalser. Det er 9 nettstasjoner derav 7 har tosidig mating. Kjelvik er et hytteområde øst for Nordvågen, som forsynes av en 24 kv luftledning fra Nordvågen. Det er 1 nettstasjon (mastearrangement) som forsyner stedet. Diagrammet viser at det temperaturkorrigerte forbruket har variert mellom 7,1 GWh og 5,9 GWh de siste 10 årene. 1998 var det året med høyest målt forbruk, mens 2005 har vært det året med høyest temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 9 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Nordvågen KWh 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: 1 764 20,1 % 9,0 % 2 000 000 Antall kretser i 2007 10 1 000 000 Ytelse i bruk [kva] 3 525 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Nordvågen 7 004 277 6 854 120 5 676 694 6 761 027 6 814 909 5 876 452 6 535 853 6 811 553 6 192 507 6 217 609 Nordvågen Temp.korr. 6 911 294 7 016 779 5 888 834 6 909 182 7 000 183 6 055 449 6 873 401 7 139 185 6 504 440 6 602 039 Side 28 av 42
Honningsvåg Honningsvåg by forsynes av to 24 kv kabler fra Storbukt trafostasjon via Seppoladalen, og videre av to 24 kv luftledninger langs Storfjellet og fram til Elvedalen koblingsstasjon, sentralt i Honningsvåg. Fra Elvedalen koblingsstasjon er det fire kabelavganger som forsyner Honningsvåg via et 24 kv kabel ringnett. En av avgangene har kabel kun ut til masta på utsida av stasjonen, derfra videre på 24 kv luftledning til Nordkapp Helsesenter. Kabelringnettet er dimensjonert slik at delingspunktene kan velges fritt, det er ingen effektmessige flaskehalser. Byen forsynes av 19 nettstasjoner som alle har minst to mulige innmatinger. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 35,4 GWh og 28,4 GWh de siste 10 årene. 2002 var det året med både høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 43,4 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. KWh 40 000 000 Historisk elforbruk Honningsvåg sentrum 35 000 000 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: 2 080 23,7 % 43,4 % 10 000 000 Antall kretser i 2007 19 5 000 000 Ytelse i bruk [kva] 14 350 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Honningsvåg sentrum 32 584 091 32 659 031 27 515 396 32 549 289 34 651 543 30 295 806 31 311 978 32 223 464 31 839 105 29 847 041 Honningsvåg sentrum Temp.korr. 32 184 293 33 375 382 28 465 781 33 208 525 35 522 258 31 148 728 32 806 632 33 656 014 33 321 461 31 552 700 Side 29 av 42
Storbukt og Holmbukt Tettstedet Storbukt forsynes av en 24 kv kabel fra Storbukt trafostasjon, med alternativ forsyning via Elvedalen koblingsstasjon. Det er ingen effektmessige flaskehalser. Stedene forsynes av 11 nettstasjoner, der minst 8 har to mulige innmatingsmuligheter. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 13,6 GWh og 10,8 GWh de siste 10 årene. 1999 var det året med høyest målte og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 17 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. KWh 16 000 000 Historisk elforbruk Storbukt/Holmbukt 14 000 000 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: 1 692 19,3 % 17,0 % 4 000 000 Antall kretser i 2007 11 2 000 000 Ytelse i bruk [kva] 6 900 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Storbukt/Holmbukt 13 269 463 13 343 220 10 461 123 12 122 863 12 486 259 11 678 516 11 915 883 12 160 747 11 973 498 11 677 817 Storbukt/Holmbukt Temp.korr. 13 094 518 13 657 703 10 849 377 12 386 689 12 823 391 12 031 804 12 527 065 12 741 660 12 572 497 12 394 895 Side 30 av 42
Sarnesfjorden Sarnesfjorden er et område med spredt bebyggelse, som består hovedsakelig av fritidsboliger. En 24 kv luftledning går gjennom området og ledningen kan forsynes fra to sider. Området forsynes av 7 nettstasjoner, alle med ensidig mating. Innenfor området finnes også tre veitunneler. De to lengste, derav en undersjøisk, har hver 3 nettstasjoner med tosidig mating. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 5,6 GWh og 1,4 GWh de siste 10 årene. 1998 var det året med høyest målt forbruk mens 2007 har det høyeste temperaturkorrigerte forbruk. Energimessig forbrukes kun 4,0 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. KWh 3 500 000 Historisk elforbruk Sarnesfjorden 3 000 000 2 500 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: Antall kretser i 2007 577 6,6 % 4,0 % 14 2 000 000 Ytelse i bruk [kva] 4 800 1 500 000 1 000 000 500 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Sarnesfjorden 2 901 611 1 644 129 1 381 124 2 015 078 1 736 383 1 785 441 1 914 658 1 796 776 2 119 081 2 771 041 Sarnesfjorden Temp.korr. 2 869 803 1 676 349 1 423 745 2 051 541 1 775 365 1 830 350 1 996 313 1 868 142 2 207 227 2 912 521 Side 31 av 42
Kåfjord Kåfjord og Ytre Kåfjord forsynes av en 24 kv luftledning fra Vesterpollen trafostasjon. Det er 7 nettstasjoner med ensidig mating som forsyner området, der det er fåtall fastboende og ellers hyttebebyggelse. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 4,7 GWh og 0,3 GWh de siste 10 årene. 1998 var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes kun 0,5 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Kåfjord KWh 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: Antall kretser i 2007 256 2,9 % 0,5 % 8 1 500 000 Ytelse i bruk [kva] 1 380 1 000 000 500 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kåfjord 3 110 640 999 936 301 007 256 493 410 592 467 077 191 042 296 235 336 024 353 404 Kåfjord Temp.korr. 3 073 332 1 021 376 311 170 261 571 420 677 479 931 199 956 309 108 351 317 373 146 Side 32 av 42
Repvåg Repvåg med Repvågstranda forsynes av en 24 kv luftledning fra Repvåg kraftstasjon. Området har 6 nettstasjoner alle med ensidig innmating. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 1,3 GWh og 0,9 GWh de siste 10 årene. 1999 var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes kun 1,3 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Repvåg KWh 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 1 556 17,8 % 400 000 Andel av forbruket i kommunen i %: 1,3 % Antall kretser i 2007 6 200 000 Ytelse i bruk [kva] 580 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Repvåg 1 118 769 1 244 461 839 771 1 109 005 939 327 966 128 967 616 846 396 935 183 902 243 Repvåg Temp.korr. 1 106 243 1 269 368 866 238 1 129 500 960 865 990 947 1 009 761 880 731 974 912 949 291 Side 33 av 42
Temperaturavhengighet for ulike bygningstyper Diagrammet viser andelen av energiforbruket som er temperaturavhengig for ulike bygningstyper. Dette ihht ENOVA sitt bygningsnettverk. Prosent % Temperaturavhengig andel for ulike byggningstyper 1,00 0,90 Kilde: Bygningsnettverkets energistatistikk 2004 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Enebolig Rekkehus og kjedehus Boligblokk Industribygning Lagerbygning Kontorbygning Forretningsbygning - og terminalbygn.ekspedisjons Garasje- og hangarbygning Hotellbygning Bygning for overnatting Restaurantbygning Skolebygning.Universitets - og høgskolebygn Laboratoriebygning.Museums- og biblioteksbygn Idrettsbygning Svømmehall Kulturhus.Bygning for religiøse akt Sykehus Sykehjem Primærhelsebygning.Daghjem/ helse- og sosialbygn Fengselsbygning Beredskapsbygning Side 34 av 42
Energikrav TEK Første februar 2007 ble en ny PBL som stiller strengere krav til energiomlegging og energibruk, innført for nye bygg. Riktignok er det innført en overgangsordning, men i utgangspunktet skal minimum 40 % av oppvarmingsbehovet og tappevann dekkes av andre kilder enn el og fossile brensler. I tillegg settes det energikrav til bygninger. Disse kan tilfredsstilles gjennom egne rammekrav eller et sett med gjennomførte tiltak. Rammekravene som er oppgitt er normalisert og gjelder for standardisert klima (Sone 1 Oslo). Ihht Enøk normtall har Sone 7 (Finnmark/Innland Troms) et oppvarmingsbehov, som er ca 42 % høyere. Tabell 6 viser de nye rammekravene for energi, tilpasset Finnmarksklima. Ref klimasone 1 4051 Korriger tabell til klimasone: 7 5766 7. Finnmark/Innland Troms Areal oppvarmet småhus 160 Korreksjonsfaktor varmebehov 1,42 Netto energibehov korrigert for Småhus Bolig blokker Barnehager Kontorbygg Skolebygg Universitetsog høyskole Sykehus Sykehjem Hoteller Idrettsbygg Romoppvarming * 73 43 95 47 56 47 81 70 87 68 64 93 95 Oppvarming ventilasjonsluft * 9 10 37 30 38 34 60 54 41 57 48 37 36 Vannoppvarming 30 30 10 5 10 5 30 30 30 50 10 10 10 Sum varme 111 83 142 82 104 86 171 154 158 175 122 140 141 Vifter og pumper 8 10 23 22 25 27 54 48 35 23 42 24 21 Belysning 17 17 21 25 22 25 47 47 47 21 56 23 19 Teknisk Utstyr 23 23 5 34 13 34 47 23 6 3 4 3 23 Romkjøling 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kjølebatterier 0 0 0 24 0 30 50 0 31 0 47 26 21 Sum Korrigert for Sone: 7 159 133 191 187 164 202 369 272 277 222 271 216 225 Kulturbygg Lett industri, verksted Forretningsbygg Avrundet sone: 7 169 133 191 187 164 202 369 272 277 222 271 216 225 Småhus 160 m 2 Ref: PBL Sone 1 135 120 150 165 135 180 325 235 240 185 235 180 185 Økning i totalforbruket ref. sone 1 25 % 11 % 27 % 13 % 21 % 12 % 14 % 16 % 15 % 20 % 15 % 20 % 22 % * Temp.korrigert Småhus Boligblokker Barnehager Kontorbygg Skolebygg Universitetsog høyskole Sykehus Sykehjem Hoteller Idrettsbygg Forretningsbygg Kulturbygg Lett industri, verksted Romoppvarming 46 % 32 % 50 % 25 % 34 % 23 % 22 % 26 % 31 % 31 % 24 % 43 % 42 % Oppvarming ventilasjonsluft 5 % 8 % 19 % 16 % 23 % 17 % 16 % 20 % 15 % 26 % 18 % 17 % 16 % Vannoppvarming 19 % 23 % 5 % 3 % 6 % 2 % 8 % 11 % 11 % 22 % 4 % 5 % 4 % Sum varme 70 % 62 % 74 % 44 % 63 % 43 % 46 % 57 % 57 % 79 % 45 % 65 % 63 % Vifter og pumper 5 % 8 % 12 % 12 % 15 % 13 % 15 % 18 % 13 % 10 % 15 % 11 % 9 % Belysning 11 % 13 % 11 % 13 % 13 % 12 % 13 % 17 % 17 % 9 % 21 % 11 % 8 % Teknisk Utstyr 14 % 17 % 3 % 18 % 8 % 17 % 13 % 8 % 2 % 1 % 1 % 1 % 10 % Romkjøling 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Kjølebatterier 0 % 0 % 0 % 13 % 0 % 15 % 14 % 0 % 11 % 0 % 17 % 12 % 9 % Side 35 av 42
Kort om aktuelle teknologier I det etterfølgende er det prøvd å gi en kort innføring i de teknologiene som i dag anses som mest aktuelt for Måsøy kommune. Her vil imidlertid en rekke forhold være avgjørende for hvilke teknologier, som kan bli aktuelt. Det kan nevnes at både kostnader og rammebetingelser vil kunne styre valget av løsninger framover. I så måte har Måsøy kommune en unik mulighet til, men også et spesielt ansvar for å styre energiomleggingen i kommunen. Vannkraft Ressursoversikt for Nordkapp kommune utarbeidet i 2004, viser et potensial på 10,3 GWh småkraft, hvor utbyggingsprisen er mellom 3-5 Kr/kWh 1. Konkret har også Repvåg Kraftlag A/L planer om en oppgradering av Repvåg Kraftverk. 12 Nordkapp - Potensiale for småkraftverk 4,0 10 10 anlegg i kommunen 3,5 3,0 8 2,5 GWh 6 2,0 4 1,5 1,0 2 0,5 0 Sam let Plan 1000-9999 kw 50-999 kw under 3 kr 1000-9999 kw under 3 kr 50-999 kw m ellom 3-5 kr 1000-9999 kw m ellom 3-5 kr SUM potensial Nordkapp GWh 0,0 0,0 0,0 10,3 0,0 10,3 Nordkapp MW 0,0 0,0 0,0 2,5 0,0 2,5 0,0 1 NVE Potensialet for småkraftverk i Norge Side 36 av 42
Naturgass Naturgass gir ved forbrenning vesentlige reduksjoner i utslipp av miljøskadelige forbindelser, sammenlignet med annen fossil brensel. I tillegg har gassen forbrenningsmessige fordeler, som gjør gassen til en populær energikilde 2. Myndighetene har i tillegg lagt opp til en satsing på innenlands bruk av gass. For Finnmark og Nord-Norge har også Snøhvitutbyggingen utenfor Hammerfest gjort temaet høyaktuelt. Nøkkelen framover blir imidlertid å finne fram til rasjonelle distribusjonsløsninger, slik at tilgjengeligheten blir større. Ser man på mulighetene til å fase inn gass i eksisterende bygg og anlegg er det i utgangspunktet to muligheter. Den ene er basert på konvertering fra oljefyrte til gassfyrte kjeleanlegg, mens den andre muligheten går på installasjon av gassfyrte strålevarme. Framover vil det være naturlig også å se på andre bruksområder for naturgassen Kogenerering hvor det samtidig produseres to nyttbare energiformer fra en og samme energikilde, kan være interessant i ulike tilfeller. Her vil imidlertid behovet termisk varme og el eller termisk varme og mekanisk energi, være avgjørende for valg av løsning. Det er i dag mulighet å få tak i anlegg fra noen få kilowatt og opp til flere hundre Megawatt. 2 Kilde:http://www.be-as.no/generelt_naturgass_n.htm Side 37 av 42
Vindkraft Statkraft SF har som nevnt anket avslaget om å bygge vindpark i kommunen. Det er i dag ingen andre konkrete planer om vindkraftutbygging i Nordkapp kommune. En ny støtteordning fra ENOVA er omsider på plass og vil i så måte også legge viktige føringer for nye prosjekter. NVE vindatlas viser at kommunen har store områder, med noen av de beste vindforholdene i landet. Side 38 av 42
Varmepumper En varmepumpe 3 henter varme fra luft, jord, fjell, grunnvann eller sjø. Ved hjelp av en mindre mengde elektrisk energi avgis varmen ved høyere temperatur tilpasset oppvarmingsbehovet. Varmepumper er ikke mer mystiske enn kjøleskap. I et kjøleskap hentes varme fra kjølerommet og flyttes ut på baksiden, mens i en varmepumpe hentes varmen i en kilde utenfor boligen, og transporteres inn i boligen. Varmepumper er i dag teknisk sett bedre produkter enn de var for bare ti år siden. Men det er vesentlige forskjeller mellom produktene. Et komplett varmepumpeanlegg for bolig består av flere deler: Et system for å ta opp varmekilden Selve varmepumpeenheten Et varmefordelingssystem i bygget (varmerør i gulvet, radiatorer, eller lignende) Eventuelt en akkumulatortank for å lagre varme Eventuelt en innebygget varmtvannsbereder. Eventuelt tilskuddsvarme (som brukes når det er ekstra kaldt ute) I det etterfølgende kommer en oversikt over ulike typer av varmepumper. For kystkommuner ligger det et stort potensial i forhold til nærhet til sjø. Sjøvannsvarmepumper vil derfor bli beskrevet litt mer utførlig. Uteluftvarmepumper Kan i prinsippet brukes overalt, men er best egnet i kystnære strøk med lang fyringssesong, uten lange perioder med kuldegrader. Når det er under minus 10 C synker energiinnholdet i uteluften så mye at det er mindre interessant å bruke varmepumpe. Begrepet uteluftvarmepumpe dekker svært forskjellige løsninger, både enkle komfortvarmepumper og luft-til-vann-varmepumper. Avtrekksvarmepumper Utnytter energien i avtrekksluften i ventilasjonsanlegg med mekanisk avtrekk. Dette forutsetter at boligens avtrekksluft kan samles i ett punkt. Bergvarmepumper Krever adkomst med boreutstyr for å bore et 80-150 meter dypt hull på 10-15 cm i diameter. Hullet plasseres gjerne så nær som 2-3 meter fra grunnmur. Bergvarme er en mulighet for de fleste boliger. Grunnvannsvarmepumper Kan anvendes der det finnes grunnvann i store mengder, gjerne opp i dagen. Innholdet av metallforbindelser og partikler bør ikke være for høyt, da dette kan tette varmevekslerne. 3 Kilde: Brosjyren "Trippelgevinst med varmepumpe" utgitt av NVE 2000 Side 39 av 42
Jordvarmepumper Krever at det finnes et areal på 200-600 m 2 jord hvor det er mulig å grave 0,6 til 1,5 meter, avhengig av teledybden. Sjøvannsvarmepumper Forutsetter for en vanlig enebolig at avstanden til sjøen ikke er mer enn 100 meter. Rørene må ligge på steder hvor de ikke ødelegges av ankring. Slanger med frostsikker væske senkes ned i sjøen og henter opp lagret solenergi. For å spare 10.000 kwh trengs anslagsvis 200 meter rør. Varmeutbyttet er normalt bedre enn for jordvarme. Det aller beste er om slangene kan ligge i bunnslammet, der temperaturen er enda litt høyere enn i vannet. Jo større dyp, jo mer stabil temperatur gjennom hele året. Rørene legges i stor nok dybde til at rørene får ligge i ro for oppankring, is og bevegelser i vannmassene. Fordeler: Sjøvann har høy og stabil temperatur, og er en meget god varmekilde. Sjøvann er en temperaturstabil kilde også midtvinters. Kan dekke 80-90 % av det årlige energibehovet. Ulemper: Begroing utenpå rørene kan være et problem, især i sjøvann. Fare for slitasje på kollektoren og derav følgende havari. Merk: Lengste avstand fra huset og ned til sjøen er normalt 100 meter. Blir det lengre, vil kostnader og varmetap øke. Anlegget dimensjoneres og ledningene legges så dypt at isdannelser utenpå rørene ikke oppstår. Når is legger seg utenpå rørene reduseres varmeopptaket. I strandsonen blir det stor slitasje. Dekk godt til slik at rørene ikke ødelegges. Kostnadene for sjøvannspumper vil vanligvis være fra 50.000 kroner og oppover til 110 000, avhengig av størrelse fabrikat og leverandør. Anleggsprisen for kollektor i sjø vil variere med forholdene. Side 40 av 42
Definisjoner Aggregat Avbrudd Avkastning Avkastningsgrunnlag Biogass CNG Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator Tilstand karakterisert med uteblitt levering av elektrisk energi til en eller flere sluttbrukere, hvor forsyningsspenningen er under 1 % av kontraktsmessig avtalt spenning, jf. EN 50160. Avbruddene klassifiseres i langvarige avbrudd (> 3 min) og kortvarige avbrudd (< 3 min). Driftsresultat sett i forhold til avkastningsgrunnlaget. Driftsresultatet er gitt ved årlig inntektsramme for eget nett fratrukket kostnader i eget nett. Gjennomsnittet av inngående og utgående saldo for investert nettkapital, tillagt 1 prosent for netto arbeidskapital. Investert nettkapital er gitt ved førstegangs historisk anskaffelseskostnad. Andel av felles driftsmidler er inkludert. Fornybar energigass som dannes når organisk materiale (biomasse, kloakk) brytes ned av bakterier i et anaerobt miljø (uten tilgang på oksygen). Kjemisk har bio- gass mange likheter med naturgass, men metaninnholdet er mindre (60-70 %). For øvrig inngår 30-40 % karbondioksid samt små mengder av H2S (hydrogensul- fid), klorider og ammoniakk. Compressed Natural Gas er en betegnelse på naturgass lagret under trykk i en tank. Gassen er komprimert til et trykk på over 150 bar. Distribusjonsnett Overføringsnett med nominell spenning opp til og med 22 kv, med mindre annet er bestemt. Effekt Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet. Effekt angis i watt (W). 1 kw = 1000W Effe k ti vi te tsk rav Årlig reduksjon i årlig inntektsramme for eget nett og for fellesnett basert på det enkelte nettselskaps effektivitet og et generelt effektivitetskrav. Elektrisk spenning Et mål for den "kraft" som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt [V] eller kilovolt [kv] = 1000 volt. Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer [kwh]. 1 kwh = 1000 watt brukt Energi 1 time. Energigass Samlebegrep for flere ulike brensler i gassform, for eksempel biogass, hydrogen og naturgass. Energigradtall Energigradtall (også kalt fyringsgraddager) er et mål på oppvarmingsbehovet. Energigradtallet (fyringsbehovet) for et døgn defineres som antall grader døgnmiddeltemperaturen ligger under 17 ºC. FordelingstransformatoElektrisk transformator som transformerer ned til forbruksspenning (230V). Generator Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. Hestekraft Hestekraft Enhet for effekt [hk]. En hestekraft tilsvarer 0,736 kw. Elektrisk ledningsnett med spenningsnivå 66-132 kv som binder sammen de lokale fordelingsnett innen den enkelte landsdel. Hovedfordelingsnett Hovedfordelingsnett er bindeledd mellom det landsomfattende hovednettet og de lokale fordelingsnett. Hytan Blanding av naturgass og hydrogen, typisk i forholdet 85:15. Høyspenning Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500V likestrøm (i Norge). Kogenerering Samproduksjon av elektrisk kraft og varme, der begge deler nyttiggjøres. Også kalt kraftvarme og varmeintegrerte kraftverk. Tillatelse fra offentlig myndighet for eksempel til å bygge ut vassdrag for kraftproduksjon, til å bygge og drive høyspenningsanlegg Konsesjon osv. Konsesjonær Innehaver av omsetningskonsesjon. Liquified Natural Gas er en betegnelse for flytende, nedkjølt naturgass. Gassen må normalt kjøles ned til om lag -163 C for å holde LNG seg flytende ved normalt trykk. Liquified Petroleum Gases betegner gassene propan og butan, eller blandinger av disse, når de er i flytende form på grunn av LPG nedkjøling og/eller trykk. Magasinprosent Forholdet mellom magasinvolum og midlere års tilløp regnet i prosent. Positiv differanse mellom faktiske inntekter ved salg av nettjenester fratrukket årlig inntektsramme for eget nett, av innbetalt Merinntekt eiendomsskatt og kostnader ved eksternt kjøp av nettjenester. Negativ differanse mellom faktiske inntekter ved salg av nettjenester fratrukket årlig inntektsramme for eget nett, innbetalt Mindre innte kt eiendomsskatt og kostnader ved eksternt kjøp av nettjenester. Naturgass består hovedsakelig av metan (CH4). Naturgass er den mest anvendelige energibæreren som er tilgjengelig i dag, og kan Naturgass brukes til nær sagt alle tenkelige energiformål. Naturgass kan transporteres i rør, eller i tank som LNG (flytende naturgass) eller som CNG (komprimert naturgass). Normal kubikkmeter - gassmengder oppgis i Nm3, som refererer til 1 atmosfære trykk (1013 mbar) og en temperatur på 0 C. 1 Nm3 Nm3 naturgass inneholder omtrent like mye energi som 1 liter fyringsolje og en Sm3 naturgass, om lag 10 kwh. MNm3 = Millioner (Mega) Nm3, GNm3 = Milliarder (Giga) Nm3. Olje- Oljeekvivalenter brukes når ressursmengdene av olje, gass, NGL og kondensatekvivalenter skal summeres. En slik summering kan skje ved å anvende en felles egenskap, (forkortes o.e.) nemlig energiinnhold. Begrepet oljeekvivalenter er knyttet til den Olje- Oljeekvivalenter energimengden som blir frigjort ved forbrenning av de ulike petroleumstypene. Oljedirektoratet benytter følgende omregningsfaktorer basert på typiske brennverdier fra norsk kontinentalsokkel: Regionalnett Overføringsnett mellom sentralnett og distribusjonsnett Reguleringsperiode Periodisk gjennomgang av beregningsgrunnlaget for årlig inntektsramme for eget nett. Reguleringsperioden er minimum 5 år. Rikgass Betegnelse på gassen som kommer fra Nordsjøen, og er en blanding av "våtgass" og "tørrgass". Sentralnett Anlegg i overføringsnettet på spenningsnivå 132 kv eller høyere og som er definert som anlegg i sentralnettet. Standard kubikkmeter - olje og gassmengder oppgis i Sm3, som refererer til 1 atmosfære trykk (1013 mbar) og en temperatur på Sm3 15 C. 1 Sm3 naturgass inne- holder omtrent like mye energi som 1 liter fyringsolje og en Nm3 naturgass, om lag 10 kwh. MSm3 = Millioner (Mega) Sm3, GSm3 = Milliarder (Giga) Sm3. Småkraftverk Ti l gje n ge l i g vintere ffekt Tørrgas s Våtgass Årlig inntektsramme for eget nett Mikrokraftverk Under 100 kw. Minikraftverk 100 kw - 1000 kw. Småkraftverk fra 1000 kw og oppover til rundt 5000 kw. Høyeste effekt som kan produseres i en sammenhengende 6-timers periode under høyeste vinterforbruk ved normal vannføring for elvekraftverk og normalt magasinnivå for magasinverk, begge referert til uke 3. Det er denne gassen en i daglig tale kjenner som naturgass. Etter at rikgassen fra (Naturgass) Nordsjøen er behandlet er de tyngre komponentene som utgjør våtgassen tatt ut. Den tørre naturgassen består i all hovedsak av metan, og transporteres vanligvis gjennom gassrør. Våtgass består i utgangspunktet av gassene etan, propan, butan, samt kondensat. (NGL) Disse gassene fraktes vanligvis til kundene i tank. Den samlede årlige inntekten fra salg av nettjenester som NVE tillater et nettselskap å hente inn. Årlig inntektsramme for eget nett skal dekke kostnader i egen nettvirksomhet eksklusiv innbetalt eiendomsskatt og kjøp av nettjenester fra andre nett. Side 41 av 42