Sosiale normer og tilgang til uføretrygd Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB
Stor økning i antall uføretrygdede I dag mottar 11% av befolkningen i alderen 18-67 år uføretrygd I 1997 var uføreraten 8.5%. Det vil si at uføreraten har økt med 30% siden 1997. Stor geografisk variasjon i uførhet
Hvorfor økt tilgang til uføretrygd? Vi blir statig friskere Selvrapportert uførhet har heller ikke økt Viktige forklaringsfaktorer Endringer i demografiske forhold Betingelser på arbeidsmarkedet Stress og omstilling på arbeidsplassen Dette forklarer bare deler av den økte tilgangen og den geografiske variasjonen i uførhet
Kan sosial interaksjon bidra til å forklare tilgang til uføretrygd? Kan deler av variasjonen i uførhet over tid og sted forklares med sosial interaksjon? Bør vi være bekymret for en utvikling av trygdekulturer?
Sosial interaksjon Vi påvirkes av adferden i vår omgangskrets Min tilbøyelighet til å bli uføretrygdet øker dersom flere i min omgangskrets blir uføretrygdet Sosiale normer: Stigma ved å leve på trygd kan være mindre dersom mange i omgangskretsen lever på trygd Nytte av fritid: Nytten av fritid kan øke når du har mange i omgangskretsen å tilbringe den sammen med Informasjon: Kostnaden ved å finne ut hvordan man får uføretrygd kan være lavere når du har mange i omgangskretsen som har erfaring med trygdesystemet
Hvorfor studere sosial interaksjon? Sosial interaksjon gir oss en sosial multiplikator Den sosiale multiplikatoren forstørrer effekten av politikk, demografiske endringer og økonomiske sjokk på antall uføretrygdete Forståelsen av sosial interaksjon er derfor viktig for planlegging og politikkutforming Ingen tidligere studier om effekten av sosial interaksjon på overgangen til uførepensjon
Empirisk definisjon av omgangskrets Empirisk vanskelig å identifisere den sosiale gruppen man interagerer med Vi definerer individ i s omgangskrets som alle personer som Bor i samme grunnkrets som individ i i 1995 Er om lag på samme alder som individ i Er i arbeid i 1995
Naiv empirisk tilnærming Avgrens til personer som er i arbeid i 1999 Estimer sannsynligheten for å bli uførepensjonist (UP) innen 2003: UP2003 i =a+b*omgup2000 i +c*x i +e i - OmgUP2000: Uføreraten i 2000 i i s omgangskrets - X: vektor med observerbare kjennetegn på individet (1999) og dets omgangskrets (1995)
Utelatt-variabel-skjevhet Personer med liknende uobserverbare egenskaper selv-selekterer seg inn i de samme grunnkretsene Mye er likt for alle innenfor samme grunnkrets På grunn av slike uobserverte kjennetegn er det grunn til å tro at b estimeres for høyt
Vår empiriske tilnærming Vi utnytter bedriftsnedbemanning som en eksogen kilde til variasjon i uføreraten Nedbemanning defineres som prosentvis endring i antall ansatte i i s bedrift i perioden 1995-1999 Fra tidligere studier vet vi at nedbemanning øker uføretilgangen Dersom det finnes en sosial interaksjon effekt, så vil omgangskretser som i større grad ble rammet av nedbemanning (95-99) oppleve større økning i tilgang til uføretrygd (99-03) også blandt personene som ikke ble direkte rammet av nedbemanning
Instrumentvariabelmetode (2SLS) 1. trinn: OmgUP2000 i = a +b *Nedb9599 -i + c *X i +e I 2. trinn: UP2003 i =a+b* OmgUP2000 +c*x i +e i
Potensielle problemer Nedbemanning kan være høyere i nabolag med høyere uføretilbøyelighet i så fall skulle dette også være tilfellet forut for nedbemanningen Nedbemanning kan skyldes lokal økonomisk tilbakegang som også forårsaker høyere uføretilgang i så fall er estimatet sensitivt for inkludering av proksier for regionale forhold Nedb9599 -i kan være korrelert med nedbemanningsraten i egen bedrift i så fall er estimatet sensitivt for inkludering av Nedb9599 i og/eller Nedb9903 i
Data Individdata for alle nordmenn fra FD-trygd (SSB) 1992-2003 Vi inkluderer arbeidstakere som (bl.a.) Er full- eller deltidsansatte, ikke mottar trygd (alderspensjoner, uføretrygd, rehabiliteringspenger, dagpenger, sykepenger) eller sosialhjelp i 1999 Er 45-63 år, og jobber i en bedrift med mer enn 5 fulltidsansatte i 1999 Bor i en grunnkrets med minst 10 slike arbeidere i 1995 Omgangskretsen defineres på tilsvarende måte basert på 1995-karakteristika Full- eller deltidsansatte Bor i samme grunnkrets Er 41-62 år Kontrollerer for en masse individkarakteristika (1999) og omgangskretskarakteristika (1995) Totalt gir dette ca. 380 000 lønnsmottakere i over 10 000 grunnkretser
Hovedresultater Sosial interaksjonkoeffisienten b estimeres til ca. 0.5 (signifikant) Dette betyr: En persons sannsynlighet for å bli uføretrygdet øker med 0.5 prosentpoeng dersom uføreraten i omgangskretsen øker med ett prosentpoeng. Anta den direkte effekten flytter en andel x av arbeiderne (i 1995) over på uføretrygd innen 1999, da utgjør den indirekte effekten (SIeffekten) en tilleggsøkning på ca. 0.5(1-x)x Hvis x=0.01, så blir SI-effekten ca. 0.005, og totaleffekten ca. 0.015 Hvis x=0.05, så blir SI-effekten ca. 0.024, og totaleffekten ca. 0.074
Oppsummering En persons tilbøyelighet til å bli uføretrygdet påvirkes av andelen uføretrygdede i hans eller hennes omgangskrets Politikkimplikasjoner Effekten på tilgangen til uføretrygd av endringer i trygderegelverket, demografiske endringer og økonomiske sjokk forsterkes av en indirekte sosial interaksjon effekt
Tester og robusthet Nedbemanningen høyere i grunnkretser med stor uføretilbøyelighet (selv-seleksjon)? Tester om Nedb9599 forklarer individers sykepengebruk og arbeidstid forut for 1995, tyder ikke på slike problemer Tester om Nedb9599 forklarer raten av uføre og sysselsatte i nabolaget forut for 1995, tyder ikke på slike problemer Nedbemanningen skyldes lokal økonomisk tilbakegang som også forårsaker høyere uføretilgang? Inkludering av proksier for lokale økonomiske forhold (nedb9903, inntekt, ledighetsrate i kommune) har svært liten innvirkning på den estimerte effekten Nedbemanningen (Nedb9599- i ) er feilaktig utelatt fra 2. trinn? Inkludering av Nedb9599 i og/eller Nedb9903 i har svært liten innvirkning på den estimerte effekten