ØVRE EIKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Fagkomite 4: Omsorg Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Dato: 19.08.2015 Tidspunkt: 17:00 Følgende medlemmer møtte: Svein Ludvig Larsen Ole-Jørn Dokken Anne Kristin Hov Hilleren Øivind Granlund Anita Hardangen Arne Henrik Moen Følgende medlemmer møtte ikke: Eivind Molven Kai Solberg Aasmund Grasbekk Følgende varamedlemmer møtte: Emil Rabben Brit H. Haugum Uthne Følgende fra administrasjonen møtte: Seksjonsleder K. Hesselberg, rådgiver I. J. Flingtorp og rådmann T. Andresen Diverse merknader: Ingen vara møtte for Kai Solberg og fagkomiteen talte 8 stemmeberettigede. Underskrifter:
Saksnr Innhold Lukket PS 8/15 RS 7/15 RS 8/15 Referatsak Høring - Områdeplan for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF Omstilling av helse- og omsorgstjenestene 2015-2020 - nytt driftskonsept for Haugveien PS 9/15 PS 10/15 PS 11/15 PS 12/15 Høring - nytt kommunalt pasient- og brukerregister. Saksordfører: Aasmund Grasbekk Høring - Demensplan 2020. Saksordfører: Eivind Molven Høring - Et NAV med muligheter. Saksordfører: Ole Jørn Dokken B-sak: Framtidig legevaktsordning: Prinsipper om samarbeid, økonomi, interkommunal løsning og organisering PS 8/15 Referatsak RS 7/15 Høring - Områdeplan for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF RS 8/15 Omstilling av helse- og omsorgstjenestene 2015-2020 - nytt driftskonsept for Haugveien Behandling i Fagkomite 4: Omsorg - 19.08.2015 Sakene referert. Vedtak i Fagkomite 4: Omsorg - 19.08.2015 Sakene referert. PS 9/15 Høring - nytt kommunalt pasient- og brukerregister. Saksordfører: Aasmund Grasbekk Rådmannens anbefaling Samling av forskjellige helseregistre i et nytt kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) anses som en viktig og positiv utvikling for å sikre kommuner og sentrale myndigheter datagrunnlag for å kunne forske på årsakssammenhenger for sykdommer, effekter av behandling og utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Den viktigste grunnen til å opprette et slikt register er at kommunene selv skal bruke informasjonen til styring og kvalitetsutvikling. Registeret må derfor utformes og innrettes slik at den primære målsettingen oppfylles først. Både funksjonsvurderinger og diagnoser må være del av KPR slik at kommunene kan trekke nytte av registeret både innen sine pleie-, omsorg- og behandlingsystemener. Kommunale tjenester er hardt belastet med oppgaver og de fleste kommuner har svak økonomi. Derfor er det nødvendig at driften av KPR ikke øker belastningen på kommunale tjenester uten at det følger med økonomisk kompensasjon. Kommunen må ha minst mulig belastning ved registrering av data mest mulig må skje automatisk gjennom fagsystemer som allerede er i bruk i kommunene.
Kobling til eksisterende registre, f.eks KOSTRA, må skje automatisk og være en del av utviklingsprosjektet slik at dette ikke blir hver enkelt kommunes utfordring når styringsdata skal kobles i den praktiske hverdagen. Det er viktig at de helprivate tjenestene som ytes innbyggerne utenfor det offentlige tas med i oversikter slik at man kan få innsyn i befolkningens totalforbruk av helsetjenester og kvaliteten av disse tjenestene Begrunnelse Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) skal være en viktig datakilde for statistikk, helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid, beredskap, forebyggende arbeid og forskning, som er nødvendig for å sikre gode helse- og omsorgstjenester. KPR er viktig å etablere et register for innsamling og annen behandling av helseopplysninger om bruk og ytelser av kommunale helse- og omsorgstjenester. Behandling i Fagkomite 4: Omsorg - 19.08.2015 Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyre. Vedtak i Fagkomite 4: Omsorg - 19.08.2015 Samling av forskjellige helseregistre i et nytt kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) anses som en viktig og positiv utvikling for å sikre kommuner og sentrale myndigheter datagrunnlag for å kunne forske på årsakssammenhenger for sykdommer, effekter av behandling og utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Den viktigste grunnen til å opprette et slikt register er at kommunene selv skal bruke informasjonen til styring og kvalitetsutvikling. Registeret må derfor utformes og innrettes slik at den primære målsettingen oppfylles først. Både funksjonsvurderinger og diagnoser må være del av KPR slik at kommunene kan trekke nytte av registeret både innen sine pleie-, omsorg- og behandlingsystemener. Kommunale tjenester er hardt belastet med oppgaver og de fleste kommuner har svak økonomi. Derfor er det nødvendig at driften av KPR ikke øker belastningen på kommunale tjenester uten at det følger med økonomisk kompensasjon. Kommunen må ha minst mulig belastning ved registrering av data mest mulig må skje automatisk gjennom fagsystemer som allerede er i bruk i kommunene. Kobling til eksisterende registre, f.eks KOSTRA, må skje automatisk og være en del av utviklingsprosjektet slik at dette ikke blir hver enkelt kommunes utfordring når styringsdata skal kobles i den praktiske hverdagen. Det er viktig at de helprivate tjenestene som ytes innbyggerne utenfor det offentlige tas med i oversikter slik at man kan få innsyn i befolkningens totalforbruk av helsetjenester og kvaliteten av disse tjenestene Begrunnelse Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) skal være en viktig datakilde for statistikk, helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid, beredskap, forebyggende arbeid og forskning, som er nødvendig for å sikre gode helse- og omsorgstjenester. KPR er viktig å etablere et register for innsamling og annen behandling av helseopplysninger om bruk og ytelser av kommunale helse- og omsorgstjenester.
PS 10/15 Høring - Demensplan 2020. Saksordfører: Eivind Molven Rådmannens anbefaling: Øvre Eiker kommunes sender følgende høringsuttalelse: Generelle kommentarer: Demensplan 2020 er en videreføring av Demensplan 2015, som Øvre Eiker kommunes lokale demensplan 2012-2015 også bygger på. Det er mange gode intensjoner i planforslaget, og vi mener strategien og målsetningene i planen svarer til behovene som personer med demens og deres pårørende har. Vi savner likevel linken mellom de store, politisk korrekte begrepene (åpenhet, forståelse, respekt, brukermedvirkning, involvering, personsentrert tilnærming osv.) og den praktiske virkeligheten hvordan skal vi få dette til? Flere steder står det regjeringen ønsker å legge til rette for.., uten at dette kommer ut i konkrete og målbare tiltak. Tiltak for yngre personer med demens er lite spesifikt nevnt i planen dette er en gruppe som krever andre typer tjenester/større grad av tilrettelegging. Spesifikke kommentarer: Forebygging: Øvre Eiker kommune mener det er positivt at planen følger samhandlingsreformen med fokus på forebygging og tidlig intervensjon. Vi savner likevel at planen er noe mer konkret i forhold til hvordan kommunene skal få dette til, og hvilken rolle kommunene kan ha i dette arbeidet. Tiltakene skissert i planen er også for vage når det gjelder hvordan man kan bremse eller utsette et demensforløp ved forebyggende tiltak. Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose: I vår kommune er vi ofte i kontakt med pårørende som forteller at de ikke har fått den oppfølgingen de hadde trodd de skulle få i kraft av at diagnosen har blitt satt. Øvre Eiker kommune mener regjeringen bør stimulere kommunene til å heve kompetansen, etablere gode systemer og rutiner, samt stimulere til et godt og smidig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Vi ønsker imidlertid ikke en lovfestet rett til oppfølging. Planforslaget sier mye om hva som er behovet, uten å komme med forslag til løsninger. Demensteam nevnes i en liten setning, men vi savner noe konkret om demensteamenes rolle. Veiledning og råd om hvordan demensteam kan oppnå gode resultater, gode eksempler på hvilke oppgaver demensteamene kan ha, samt en beskrivelse av hvordan demensteamene kan samarbeide med andre instanser, vil være gode virkemidler. Aktivitet, mestring og avlastning: Lovpålagte dagaktivitetstilbud: Øvre Eiker kommune ønsker ikke en lovendring som pålegger kommunene å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens fra 2020, men støtter intensjonen om at denne gruppen skal ha et godt tilbud. Kommunen ønsker imidlertid å ha frihet til å utforme tilbudet ut fra lokale forutsetninger og behov. Vi mener et lovpålagt tilbud hindrer vår frihet til å skape et godt lokalt tilbud sammen med brukere, pårørende og ansatte. Det er positivt at tilskuddsordningen videreføres, slik at kommunene får anledning til å etablere flere tilrettelagte (dag)aktivitetsplasser i perioden. Aktivitet i heldøgns pleie- og omsorg: Behovet for økt aktivitetsinnhold både i sykehjem og hjemmetjenester blir understreket. Dette krever både ressurser og kompetanse. Det bør sterkere poengteres i plandokumentet viktigheten av å ta i bruk miljøterapeutiske metoder for pasientene som bor i institusjon/omsorgsbolig, og at tjenester til personer med demens må gi større rom for fokus på miljøtiltak, både som behandling og forebygging. Samarbeid med frivillig sektor: Samarbeid med frivillige som ressurs i helse- og omsorg er understreket i en rekke styringsdokumenter allerede. Vi savner en tydeliggjøring av hvordan slikt samarbeid skal driftes. For å lykkes med frivillig-arbeidet, er god koordinering og oppfølging helt avgjørende. Dette bør understrekes tydeligere.
Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud: Hjemmetjeneste: Planforslaget sier lite om organisering, kun at det skal gjennomføres et treårig utviklingsprogram for organisering av hjemmetjenester til personer med demens. Vi ønsker at modeller for organisering av hjemmetjenester i løpet av planperioden kan prøves ut i større skala i kommunene, med finansieringsstøtte fra staten. Dette på bakgrunn av at man allerede kjenner til godt utprøvde modeller på dette området (jfr. Arbeidslag i Hamar). Organisering av hjemmetjenestene vil ha stor betydning for kvaliteten av omsorgen som gis til hjemmeboende personer med demens, og kan være avgjørende for hvor lenge de kan bo hjemme. Involvering og deltakelse: Planforslaget hevder at vi vet for lite om hvordan brukere og pårørende kan involveres aktivt i beslutninger som gjelder dem. Dermed bør det forskes mer på dette området. Øvre Eiker kommune mener at erfaringer fra andre brukergrupper samt det demensrammede og pårørende allerede har gitt uttrykk for, er et bra grunnlag å jobbe videre på. Vi mener at ytterligere forskning på dette området må innrettes som medforskning, der forskningsmiljøer og kommuner arbeider sammen i partnerskap om å utvikle og prøve ut i praksis nye modeller for brukerinvolvering og samskaping av tjenesten. Økonomiske og administrative konsekvenser: Tilskuddsordningen for etablering av nye dagaktivitetsplasser for personer med demens, videreføres inn i ny periode, før lovendring i 2020. Øvre Eiker kommune mener dette er positivt, og gjør det mulig for kommunene å etablere flere plasser i løpet av planperioden. For å stimulere kommunene til å utvide tilbudene ytterligere, bør det vurderes om det også skal gis tilskudd til lønnsutgifter. For å gjennomføre en nødvendig kompetanseheving, er det avgjørende for kommunene at dette følges opp i Kompetanseløftet 2020. Øvre Eiker kommune understreker også betydningen av dagens tilskuddsordning til drift av pårørendeskolen og anbefaler tilsvarende ordning til oppstart av brukerskoler. Det fremkommer at Demensplan 2020 utover dette finansieres innenfor dagens rammer. Øvre Eiker kommune mener at i en ellers stram kommuneøkonomi, bør alle nye tiltak som kommunene forventes å følge opp, følges opp med midler gjennom økt rammetilskudd, evt. mulighet til å søke tilskuddsmidler. Det er harde prioriteringer i kommunene, og tiltak rundt personer med demens må ha stort fokus uavhengig av hvilken kommune man bor i. Behandling i Fagkomite 4: Omsorg - 19.08.2015 Rådmannen fremmet følgende endrede forslag: Rådmannen ba om å få saken tilbake for å bearbeide forslag til høringsuttalelse til kommunestyrets behandling, med bakgrunn i innspill fra fagkomiteen. Fagkomiteen ba spesielt om at problemstillingen knyttet til lovpålagte/ ikke lovpålagte tjenester skal komme tydelig fram i høringsuttalelsen. Avstemming: Enstemmig vedtatt. Vedtak i Fagkomite 4: Omsorg - 19.08.2015 Rådmannen ba om å få saken tilbake for å bearbeide forslag til høringsuttalelse til kommunestyrets behandling, med bakgrunn i innspill fra fagkomiteen. Fagkomiteen ba spesielt om at problemstillingen knyttet til lovpålagte/ ikke lovpålagte tjenester skal komme tydelig fram i høringsuttalelsen.
PS 11/15 Høring - Et NAV med muligheter. Saksordfører: Ole Jørn Dokken Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune sender inn følgende høringssvar med utgangspunkt i Ekspertutvalgets forslag. 1. NAVs rolle i arbeidsmarkedet NAV- kontorene må få en tettere kontakt med arbeidsgiver og i større grad kontakte arbeidsgiverne for å tilby tjenester knyttet til arbeid. Arbeidslivssenteret (ALS) foreslås overført til NAV-kontoret for å sikre bedre koordinerte og mer helhetlige tjenester til arbeidsgiver. NAV får i oppdrag å sikre en nasjonal base med grunnlagsdata for stillingsmarkedet. NAV bør i større grad gjennomføre en aktiv formidlingsinnsats knyttet til arbeidssøkerne. Formidlingsinnsatsen må understøttes av rekrutteringsinnsats ut mot arbeidsgivere. Det må utvikles verktøy for kartlegging av brukernes ferdigheter og egenskaper utover formalkompetanse og arbeidserfaring. Øvre Eiker kommune støtter ikke utvalgets forslag. 2. Oppfølgingsarbeidet i NAV NAV må selv gjennomføre en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av bruker/arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv - arbeidsinkludering. NAV bør fortsatt kjøpe tiltak som krever spesiell fagkompetanse eller tilrettelagte produksjonsmiljøer. Det må utarbeides en konkret plan for hvorledes NAV-kontoret kan øke egenproduksjonen av oppfølging i ordinært arbeidsliv. Summen av ulike styringsmekanismer og prosedyre- og dokumentasjonskrav som definerer NAV-veileders oppgaver og oppgaveløsning må reduseres NAV må sikre at veilederne, som skal gjennomføre arbeidsevnevurderinger, har den nødvendige kompetanse og ferdigheter. Brukermedvirkningen og arbeidsperspektivet i arbeidsevnevurderingen må styrkes. Arbeidsevnevurderinger skal primært rettes mot muligheter og begrensninger for arbeid og ikke domineres av begrensninger av helseplager.
Øvre Eiker kommune støtter forslaget delvis. Kommunen er skeptisk til at NAV-kontoret skal detaljkartlegge brukeres personlige egenskaper i rekrutteringsøyemed. NAV og øvrige myndigheter må tydeliggjøre hva ulike brukergrupper kan forvente av NAV. Krav om aktiv arbeidssøking, dokumentasjon og evt. avstenging må formidles på en klarere måte. NAV-kontoret må få mulighet til å benytte flere og mildere reaksjonsformer i en opptrapping av sanksjoner overfor brukere som ikke følger opp sine forpliktelser. Det må utvikles felles regler for avstengning av stønad. Gjennomføre forsøk med sikte på å finne frem til mer kostnads- og formålseffektive måter å være i kontakt med arbeidssøkere slik at kontakten mellom veileder og den enkelte kan forsterkes. Innføre en forenklet prosedyre for innvilgelse av arbeidsavklaringspenger dersom bruker kan dokumentere at både arbeidsgiver bruker og sykmelder forventer at hun skal vende tilbake til sin arbeidsgiver etter sykdomsforløpet. NAV må komme tidligere i kontakt med arbeidsgiver og sykmeldte der det er sannsynlig at den sykmeldte ikke vil kunne komme tilbake til arbeidsgivere igjen. NAV må raskest mulig sikre konsekvent håndheving av kravet om arbeidsrelatert aktivitet innen 8 ukers sykefravær. Ungdom bør være i utdanning ikke på arbeidsmarkedet. Opplæringstilbudet må videreutvikles slik at en større del av elevene blir værende i skolen og ikke søker til NAV. Som en forsøksordning, f.eks. i utvalgte fylker/regioner, bør aldersgrensen på 26 år for utdanningstiltak senkes til 22 år for videregående opplæring. Øvre Eiker kommune mener at man bør vurdere om de erfaringene man har gjort, etter at aldersgrense 26 år ble innført, kan berettige en reversering, uten at det igangsettes et forsøk.
For noen unge er livsoppholdsytelse i NAV et trekkplaster. Regjeringen bør vurdere livsoppholdsytelsene til ungdom i kommende stortingsmeldinger om livslang læring og om velferdsordningene. Øvre Eiker kommune støtter utvalgets forslag om en utredning. Det må etablere faste rutiner og en tydelig ansvarsfordeling for overgangen fra barnevern til NAV. Samarbeidet må starte i god tid før de fyller 18 år. Ved mange NAV-kontor er innvandrere en brukergruppe med betydelige behov. NAVkontorene må sikres tilstrekkelig kompetanse slik at de kan bistå disse ut i arbeid. NAV Intro foreslås integrert i NAV-kontorene. Kommunene må sikre at de innfrir sin forpliktelse til å gi innbyggerne grunnleggende kompetanse, også overfor innvandrere uten utdanning. Introduksjonsprogrammet må gjøres mer arbeidsrettet, deriblant gi mer arbeidsrelevant kompetanse. NAV må bistå slik at deltakerne får en plan for arbeidsrettede aktiviteter allerede ved oppstart. Realkompetansevurdering og godkjenning av utenlandsk utdanning må gjennomføres som del av introduksjonsprogrammet. Små kommuner anbefales sikre bedre kvalitet i introduksjonsprogrammet gjennom samordning med andre kommuner. NAV må i større grad sikre parallellitet mellom behandling og arbeidsrettede tiltak. Det er behov for en samlet gjennomgang av ansvar, roller og gråsoner på arbeid/helseområdet for å sikre et godt og konsistent tilbud til brukerne. NAV-kontorene må bedre den individuelle tilpasning av kvalifiseringsprogrammet. De svakeste NAV-kontorbrukerne skal gis aktivitetstiltak. NAV må utarbeide en konkret og forpliktende strategi for å ansette kvalifiserte personer med nedsatt arbeidsevne i stillinger med oppgaver og krav tilpasset slik at stillingene kan kombineres med (graderte) ytelser Øvre Eiker kommune støtter forslaget 3. Styring, ledelse, organisering - myndige NAV-kontor NAV-kontorene må gis større frihet til å gi brukerne individuelt tilpassede tjenester og ha større frihet til å bestemme hvordan tiltaksmidlene skal benyttes.
Styring og rapportering må i større grad legge vekt på resultater for brukerne. De to eierne av NAV-kontoret må få en likere forståelse av utøvelsen av mål- og resultatstyring. Kvalitetssikring og kontroll må flyttes fra prosedyrestyring og etterlevelse av dokumentasjonskrav til evaluering av møtene med bruker og resultatene av møtene. Det anbefales en felles tariffavtale for NAV. Evalueringer tyder på at læringsevnen på lokale NAV-kontorer er større under enhetlig enn under todelt ledelse. NAV fylke og de aktuelle kommunene bør jobbe for at alle NAV-kontor på sikt ledes av én leder. Minimumsgarantien for NAV-kontor med færre enn 3 ansatte fra statlig side avvikles. Det må bli færre NAV-kontor med større kompetansemiljøer som kan jobbe ut mot arbeidsgiverne og dekke naturlige arbeidsmarkedsområder I forbindelse med kommunereformen må arbeids- og velferdsetaten vurdere å slå sammen fylkeskontorene til regionale enheter, med mål om flytte personellressurser ut til NAV-kontoret NAV-kontorets omgivelser må bli mer koordinert. Fylkesmannens ansvar for faglig råd og veiledning flyttes til NAV fylke/region. Kommunenes ansvar når det gjelder tiltaksinnsats knyttet til brukergrupper som står langt unna arbeid og har få muligheter på arbeidsmarkedet bør utredes nærmere. Det bør utarbeides et program for etterutdanning i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, blant annet med sikte på å styrke kompetansen på særlig krevende oppgaver, som for eksempel arbeidsevnevurderinger.
Sikre at NAV-kontorene har nødvendige ressurser til arbeidet med læring og innovasjon, og kan få faglig støtte fra utviklings-/kompetanseenheter som etableres på fylkes/ regionalt nivå, i samarbeid med utdannings- og forskningsinstitusjoner. Etablere et lederprogram for ledere i NAV-kontoret, for eksempel inspirert av lederutdanningen innenfor utdanning og helse, som kombinerer kompetanseutvikling i ledelse med relevant fagkunnskap. NAV bør bidra til mer forskning og evalueringer av tiltak og ulike prosjekter som iverksettes. Når NAV skal implementere nye tiltak eller tilbud, bør dette i størst mulig grad følges med implementeringsforskning for å vurdere effekten av tiltakene. Programforskningen på arbeids- og velferdsområdet må bidra til mer forskning knyttet til samordnings- og samarbeidsutfordringene i skjæringspunktet mellom helsetjenester, Arbeids- og velferdsetaten og de arbeidsrettede tiltakene, blant annet for å sikre helhetlige og effektivt brukerforløp som favner både helse- og arbeidsdimensjonene. NAV må utvikles som lærende organisasjon i samarbeid mellom stat og kommune. Det må utvikles informasjons- og læringssløyfer for formidling og implementering av kunnskap fra forsøks- og utviklingsarbeid, både mellom NAV-kontor, og mellom nivåer i NAV. Det bør etableres et forsknings- og utviklingsprogram med tydelig mandat og tilstrekkelig ressurser for å sikre en profesjonell og enhetlig utvikling av tjenester som favner både helse- og arbeidsdimensjonene for å sikre helhetlige og effektive brukerløp. Arbeids- og sosialdepartementet og NAV/kommunesektoren må i ulike pågående prosesser tydeliggjøre hvilken kompetanse NAV etterspør, med sikte på å påvirke innholdet i utdanningene som fører til ansettelse i NAV, slik at disse i større grad enn i dag reflekterer kompetansebehovene i NAV. Begrunnelse Det vurderes som sannsynlig at en iverksetting av tiltakene som støttes av Øvre Eiker kommune, bidrar til å øke kvaliteten på tjenestene og øke måloppnåelsen hos NAV.
Behandling i Fagkomite 4: Omsorg - 19.08.2015 Det fremkom ingen andre forslag under behandlingen. Rådmannens anbefaling ble enstemmig tiltrådt som innstilling for kommunestyre. Vedtak i Fagkomite 4: Omsorg - 19.08.2015 Øvre Eiker kommune sender inn følgende høringssvar med utgangspunkt i Ekspertutvalgets forslag. 1. NAVs rolle i arbeidsmarkedet NAV- kontorene må få en tettere kontakt med arbeidsgiver og i større grad kontakte arbeidsgiverne for å tilby tjenester knyttet til arbeid. Arbeidslivssenteret (ALS) foreslås overført til NAV-kontoret for å sikre bedre koordinerte og mer helhetlige tjenester til arbeidsgiver. NAV får i oppdrag å sikre en nasjonal base med grunnlagsdata for stillingsmarkedet. NAV bør i større grad gjennomføre en aktiv formidlingsinnsats knyttet til arbeidssøkerne. Formidlingsinnsatsen må understøttes av rekrutteringsinnsats ut mot arbeidsgivere. Det må utvikles verktøy for kartlegging av brukernes ferdigheter og egenskaper utover formalkompetanse og arbeidserfaring. Øvre Eiker kommune støtter ikke utvalgets forslag. 2. Oppfølgingsarbeidet i NAV NAV må selv gjennomføre en vesentlig del av tiltakene som innebærer oppfølging av bruker/arbeidsgiver i ordinært arbeidsliv - arbeidsinkludering. NAV bør fortsatt kjøpe tiltak som krever spesiell fagkompetanse eller tilrettelagte produksjonsmiljøer. Det må utarbeides en konkret plan for hvorledes NAV-kontoret kan øke egenproduksjonen av oppfølging i ordinært arbeidsliv. Summen av ulike styringsmekanismer og prosedyre- og dokumentasjonskrav som definerer NAV-veileders oppgaver og oppgaveløsning må reduseres NAV må sikre at veilederne, som skal gjennomføre arbeidsevnevurderinger, har den nødvendige kompetanse og ferdigheter. Brukermedvirkningen og arbeidsperspektivet i arbeidsevnevurderingen må styrkes. Arbeidsevnevurderinger skal primært rettes mot muligheter og begrensninger for arbeid og ikke domineres av begrensninger av helseplager.
Øvre Eiker kommune støtter forslaget delvis. Kommunen er skeptisk til at NAV-kontoret skal detaljkartlegge brukeres personlige egenskaper i rekrutteringsøyemed. NAV og øvrige myndigheter må tydeliggjøre hva ulike brukergrupper kan forvente av NAV. Krav om aktiv arbeidssøking, dokumentasjon og evt. avstenging må formidles på en klarere måte. NAV-kontoret må få mulighet til å benytte flere og mildere reaksjonsformer i en opptrapping av sanksjoner overfor brukere som ikke følger opp sine forpliktelser. Det må utvikles felles regler for avstengning av stønad. Gjennomføre forsøk med sikte på å finne frem til mer kostnads- og formålseffektive måter å være i kontakt med arbeidssøkere slik at kontakten mellom veileder og den enkelte kan forsterkes. Innføre en forenklet prosedyre for innvilgelse av arbeidsavklaringspenger dersom bruker kan dokumentere at både arbeidsgiver bruker og sykmelder forventer at hun skal vende tilbake til sin arbeidsgiver etter sykdomsforløpet. NAV må komme tidligere i kontakt med arbeidsgiver og sykmeldte der det er sannsynlig at den sykmeldte ikke vil kunne komme tilbake til arbeidsgivere igjen. NAV må raskest mulig sikre konsekvent håndheving av kravet om arbeidsrelatert aktivitet innen 8 ukers sykefravær. Ungdom bør være i utdanning ikke på arbeidsmarkedet. Opplæringstilbudet må videreutvikles slik at en større del av elevene blir værende i skolen og ikke søker til NAV. Som en forsøksordning, f.eks. i utvalgte fylker/regioner, bør aldersgrensen på 26 år for utdanningstiltak senkes til 22 år for videregående opplæring. Øvre Eiker kommune mener at man bør vurdere om de erfaringene man har gjort, etter at aldersgrense 26 år ble innført, kan berettige en reversering, uten at det igangsettes et forsøk.
For noen unge er livsoppholdsytelse i NAV et trekkplaster. Regjeringen bør vurdere livsoppholdsytelsene til ungdom i kommende stortingsmeldinger om livslang læring og om velferdsordningene. Øvre Eiker kommune støtter utvalgets forslag om en utredning. Det må etablere faste rutiner og en tydelig ansvarsfordeling for overgangen fra barnevern til NAV. Samarbeidet må starte i god tid før de fyller 18 år. Ved mange NAV-kontor er innvandrere en brukergruppe med betydelige behov. NAVkontorene må sikres tilstrekkelig kompetanse slik at de kan bistå disse ut i arbeid. NAV Intro foreslås integrert i NAV-kontorene. Kommunene må sikre at de innfrir sin forpliktelse til å gi innbyggerne grunnleggende kompetanse, også overfor innvandrere uten utdanning. Introduksjonsprogrammet må gjøres mer arbeidsrettet, deriblant gi mer arbeidsrelevant kompetanse. NAV må bistå slik at deltakerne får en plan for arbeidsrettede aktiviteter allerede ved oppstart. Realkompetansevurdering og godkjenning av utenlandsk utdanning må gjennomføres som del av introduksjonsprogrammet. Små kommuner anbefales sikre bedre kvalitet i introduksjonsprogrammet gjennom samordning med andre kommuner. NAV må i større grad sikre parallellitet mellom behandling og arbeidsrettede tiltak. Det er behov for en samlet gjennomgang av ansvar, roller og gråsoner på arbeid/helseområdet for å sikre et godt og konsistent tilbud til brukerne. NAV-kontorene må bedre den individuelle tilpasning av kvalifiseringsprogrammet. De svakeste NAV-kontorbrukerne skal gis aktivitetstiltak. NAV må utarbeide en konkret og forpliktende strategi for å ansette kvalifiserte personer med nedsatt arbeidsevne i stillinger med oppgaver og krav tilpasset slik at stillingene kan kombineres med (graderte) ytelser Øvre Eiker kommune støtter forslaget 3. Styring, ledelse, organisering - myndige NAV-kontor NAV-kontorene må gis større frihet til å gi brukerne individuelt tilpassede tjenester og ha større frihet til å bestemme hvordan tiltaksmidlene skal benyttes.
Styring og rapportering må i større grad legge vekt på resultater for brukerne. De to eierne av NAV-kontoret må få en likere forståelse av utøvelsen av mål- og resultatstyring. Kvalitetssikring og kontroll må flyttes fra prosedyrestyring og etterlevelse av dokumentasjonskrav til evaluering av møtene med bruker og resultatene av møtene. Det anbefales en felles tariffavtale for NAV. Evalueringer tyder på at læringsevnen på lokale NAV-kontorer er større under enhetlig enn under todelt ledelse. NAV fylke og de aktuelle kommunene bør jobbe for at alle NAV-kontor på sikt ledes av én leder. Minimumsgarantien for NAV-kontor med færre enn 3 ansatte fra statlig side avvikles. Det må bli færre NAV-kontor med større kompetansemiljøer som kan jobbe ut mot arbeidsgiverne og dekke naturlige arbeidsmarkedsområder I forbindelse med kommunereformen må arbeids- og velferdsetaten vurdere å slå sammen fylkeskontorene til regionale enheter, med mål om flytte personellressurser ut til NAV-kontoret NAV-kontorets omgivelser må bli mer koordinert. Fylkesmannens ansvar for faglig råd og veiledning flyttes til NAV fylke/region. Kommunenes ansvar når det gjelder tiltaksinnsats knyttet til brukergrupper som står langt unna arbeid og har få muligheter på arbeidsmarkedet bør utredes nærmere. Det bør utarbeides et program for etterutdanning i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, blant annet med sikte på å styrke kompetansen på særlig krevende oppgaver, som for eksempel arbeidsevnevurderinger.
Sikre at NAV-kontorene har nødvendige ressurser til arbeidet med læring og innovasjon, og kan få faglig støtte fra utviklings-/kompetanseenheter som etableres på fylkes/ regionalt nivå, i samarbeid med utdannings- og forskningsinstitusjoner. Etablere et lederprogram for ledere i NAV-kontoret, for eksempel inspirert av lederutdanningen innenfor utdanning og helse, som kombinerer kompetanseutvikling i ledelse med relevant fagkunnskap. NAV bør bidra til mer forskning og evalueringer av tiltak og ulike prosjekter som iverksettes. Når NAV skal implementere nye tiltak eller tilbud, bør dette i størst mulig grad følges med implementeringsforskning for å vurdere effekten av tiltakene. Programforskningen på arbeids- og velferdsområdet må bidra til mer forskning knyttet til samordnings- og samarbeidsutfordringene i skjæringspunktet mellom helsetjenester, Arbeids- og velferdsetaten og de arbeidsrettede tiltakene, blant annet for å sikre helhetlige og effektivt brukerforløp som favner både helse- og arbeidsdimensjonene. NAV må utvikles som lærende organisasjon i samarbeid mellom stat og kommune. Det må utvikles informasjons- og læringssløyfer for formidling og implementering av kunnskap fra forsøks- og utviklingsarbeid, både mellom NAV-kontor, og mellom nivåer i NAV. Det bør etableres et forsknings- og utviklingsprogram med tydelig mandat og tilstrekkelig ressurser for å sikre en profesjonell og enhetlig utvikling av tjenester som favner både helse- og arbeidsdimensjonene for å sikre helhetlige og effektive brukerløp. Arbeids- og sosialdepartementet og NAV/kommunesektoren må i ulike pågående prosesser tydeliggjøre hvilken kompetanse NAV etterspør, med sikte på å påvirke innholdet i utdanningene som fører til ansettelse i NAV, slik at disse i større grad enn i dag reflekterer kompetansebehovene i NAV. Begrunnelse Det vurderes som sannsynlig at en iverksetting av tiltakene som støttes av Øvre Eiker kommune, bidrar til å øke kvaliteten på tjenestene og øke måloppnåelsen hos NAV.
PS 12/15 B-sak: Framtidig legevaktsordning: Prinsipper om samarbeid, økonomi, interkommunal løsning og organisering Behandling i Fagkomite 4: Omsorg - 19.08.2015 Saken ble drøftet i møtet hvor administrasjonen fikk innspill til videre framdrift. Saken tilbakesendes rådmannen i henhold til vedtatte rutiner for B-saker. Vedtak i Fagkomite 4: Omsorg - 19.08.2015 Saken ble drøftet i møtet hvor administrasjonen fikk innspill til videre framdrift. Saken tilbakesendes rådmannen i henhold til vedtatte rutiner for B-saker. Behandling i Formannskapet - 19.08.2015 Saken ble drøftet i møtet hvor administrasjonen fikk innspill til videre framdrift. Saken tilbakesendes rådmannen i henhold til vedtatte rutiner for B-saker. Vedtak i Formannskapet - 19.08.2015 Saken ble drøftet i møtet hvor administrasjonen fikk innspill til videre framdrift. Saken tilbakesendes rådmannen i henhold til vedtatte rutiner for B-saker. Sakene f.o.m. 8/15 t.o.m. 12/15 tilbakesendes ordfører for videre behandling. Møtet hevet Sekr.: Inger Johanne Flingtorp Sign.