Smart Grid og AMS. Studietur til Nederland. Irena Gajic A



Like dokumenter
Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

AMS og kunderelasjonen Hvilke forventninger har våre kunder?

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier

Lyse AS. BIPV workshop Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Med AMS fra 2011 til AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet

AMS status og strategi. Målerforum Vest, 4. november 2009 BKK Nett AS, Nettforvaltning.

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Fremtidens teknologi

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

Et strømmarked i endring "

Snart f Din ny år du automat e automatisk is e k strømmåler! strømmåler Ford - Enk eler for både deg og sam lere, smartere og sikrere funnet

Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen og 2.

Norge og 2,5 mill målere vs EU og 225 mill målere. Arve Haugseth

Smartgridlandskapet i Norge

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen

01/12/2012. FOU som virkemiddel

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen

Virksomhetsarkitektur og AMS

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge

Alt du trenger å vite om: Ny automatisk strømmåler

Digital Grid: Powering the future of utilities

En smart vei til et smartere sentralnett

Pilotprosjekt Nord-Norge

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Når batteriet må lades

Miljømessige gevinster ved AMS

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Prøveprosjekt vannmålere. Karina Hagerup Vann- og avløpsetaten

ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK?

Kompleksitet i et AMS-program - mer enn bare et målerbytte! Trond Holvik, Programleder AMS-programmet CIO-forum, 30/8-2012

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

(Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi)

Bente Hagem Chair of the Board of ENTSO-E Europadirektør i Statnett. Smartgridkonferansen, 13. September

Fra utrulling til innrullering. Implementering av AMS og smartgrid i Norge

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID

The new electricity age

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

SmartRegions AMS, energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo

NVE Rammevilkår for smartgrid

Nasjonal Smartgrid Strategi

AMS i Norge. Audun H. Wilberg, EnergiAkademiet

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid. Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett)

Smarte Regioner. Harald Yndestad. Sunnmøre Regionråd: Kostnadseffektive offentlige tjenester

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen Administrerende direktør, Tore Engevik

STUDIETUR: DISRUPTIVENESS I BANK OG FINANS. New York, San Francisco og Silicon Valley, mandag 14 torsdag 17. mars 2016

Energiloven og Energieffektivisering

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

NEK Smart Grid Forum

The Norwegian Smartgrid Center Grete H. Coldevin.

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

TERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER

Energisystemet i Os Kommune

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Snart får du ny strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Vedlikehold av nettstasjoner

AMS hva nå? NEKs Elsikkerhetskonferanse Steinar Fines leder NEK NK13 prosjektleder AMS NTE Nett AS

NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER!

Rapportslipp: Solcellesystemer og sol i systemet

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden

Energieffektivisering i Europa

Smart straum. Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet Hans Terje Ylvisåker

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Fagsjef - Lavspenning og forsyningsanlegg 19 Stein Klevan NEK Fagsjef - Ekom 20 Hans Habbestad NEK Fagsjef - Fornybar energi og forsyning

OM REJLERS. » Finnes på 80 steder i Sverige, Norge og Finland.

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as

Smart Grids og personvern

Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: Fra Smart Grid, til Smarte Regioner

Status for arbeidet med AMS

Energirike, Haugesund Ove Flataker Direktør, Reguleringsmyndigheten for energi (RME)

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Transkript:

A Smart Grid og AMS Studietur til Nederland Irena Gajic A Energi Norge, The Norwegian SmartGrid Centre, DNV KEMA og NTE inviterte Smart strøm (AMS) prosjektledere, prosjektansvarlige/eiere, toppledere i norske nettselskaper og IKT-ansvarlige til en studietur til Nederland. Formålet var å få førstehånds erfaring fra Smart Grid piloten i Hoogkerk og besøke husholdninger for å se Smart Grid i praksis. I tillegg ble ulike erfaringer fra prosjektledelse og utrulling, samt teknologiske og strategiske utfordringer, presentert og diskutert. Dette referatet oppsummerer turen.

Dag 1 30.01.12 Besøk i Power Maching City (Hoogkrek) Presentasjon av Power Matching City (PMC) m/diskusjon Presentasjon av Smart Energy Collective Besøk hos PMC demo senter Husholdningsbesøk Presentasjon av Power Matching City (PMC) Frits W. Bilek (PhD), Program Director Smart Grids, DNV Kema Power Mactching City (PM) er et teknologisk demonstrasjons prosjekt hvor avansert Smart Grid teknologi blir testet og utviklet. Denne teknologien optimaliserer energibruken til forbrukerne ved automatisk skifte til lokal energiproduksjon. I 2007 ble Power Matching City lansert og demonstrerer hvordan energisystemet i Nederland kan komme til å se ut i 2030 med fleksibel produksjon av energi. Utvikling av markedsmodell for Smart Grid drift står i fokus. Den skal bestå av optimalisering i hjemmet, teknisk koordinering og kommersiell koordinasjon. PMC består i dag av 25 sammenknyttede husholdninger utstyrt med Smart Grid apparater som gir automatiske løsninger og kommuniserer med nettet. Disse hjemmene er delt inn i to grupper hvor halvparten er utstyrt med en hybrid varmepumpe, de resterende har desentralisert generasjon og bruker μ -CHP. Fase 1 De 25 boligene som er en del av demoprosjektet er plassert i ulike deler av Nederland. En smart måler, smart gass måler, internett forbindelse (bredbånd) er installert i hver husholdning for energihåndtering. All kommunikasjon foregår gjennom internett, men i fremtiden er det planlagt at AMS skal brukes til dette formålet. Fase 2 I fase 2 av PMC vil man kunne se at kundene beveger seg mot å bli Prosumers. I fase 1 av PMC var fokuset rettet mot hvordan de kan produsere kraft til eget forbruk. I fase to vil flere fokusere på kraftkontrakter for å selge overflødig energi gjennom nettsider eller sosiale medier. Husholdningene skal kunne selge egenprodusert energi hvis prisene er høye, såkalt «In Home Market». Prosjektet vil bli utvidet med 20 ytterlige smarte boliger og elbiler og den viktigste delen av prosjektet vil innebære interaksjon mellom «prosumers» og energimarkedet. I dette prosjektet skal husene være plassert i samme område, i tillegg vil en trafostasjon bli installert og spenningsnivåer blir hentet inn hvert minutt. 1

Presentasjon av Smart Energy Collective (SEC) Frits W. Bilek (PhD), Program Director Smart Grids, DNV Kema Smart Energy Collective (SEC) er en allianse med selskap som skal samarbeide for å utvikle et universelt rammeverk for Smart Energi (Universal Smart Energy Framework, USEF). Med USEF rammeverket er det planlagt å sette retningslinjer som vil gjøre det mulig å etablere et fullt funksjonelt Smart Energi System. 26 ulike typer selskap er med i alliansen, blant annet tjenesteleverandører, nettselskap, telecom selskap og programvareleverandører. De forsøker å kutte kostander gjennom samarbeidet, selv om de i utgangspunktet er konkurrenter. I Nederland er fem demonstrasjonsprosjekter er under utvikling for å koble tusenvis av sluttbrukere: 1. Industrielle områder blir Eco-systemer, Industri med Egen Produksjon 2. Kontorer / bygninger vil aggregere «Energy Management Services» 3. Elektrisk distrikt 4. Konkurranse og samarbeid mellom gass og elektrisitet 5. Fleksibel bruk av lokal varme Frits W. Bilek (DNV Kema) presenterer ulike Smart Energi systemer Viktige lærdommer: Personvern og sikkerhet må håndteres med strenge regler for å unngå hacking og motstand Nytte/verdi evaluering Se på Smart Energi Systemet: ikke kun Smart Grid Nødvendig å forstå hvordan systemet /sektoren fungerer Business case er enda ikke utført Trenger tid til å utvikle systemet 2

Omvisning på PMC Demo senter med Smart utstyr PMC Demo senteret i Hoogkrek illustrerer Smart Grid konseptet. Det teknologiske designet har blitt utviklet for å tillate sømløs koordinering av hybride varmepumper, μ-chps, elektriske biler og smarte apparater. Smart Grid instrumenter fra DNV Kema sitt demo senter i Hoogkrek Apparater reagerer automatisk på insentiver fra nettselskapet, optimal utnyttelse av tilgjengelig fleksibilitet i etterspørsel og lokal produksjon av forbrukeren. Samtidig tas det hensyn til grensene forbrukeren har satt. Dermed skal forskjellige og motstridende interesser i verdikjeden bli ivaretatt når kraftsystemet optimaliseres. Likevel skal forbrukenes interesser prioriteres. DNV Kema illustrerer Smart Grids mulige innvirkning på husholdninger 3

Apparater i husholdningen som har en IKT-løsning er blant annet automatiserte frysere og vaskemaskiner. Et eksempel er at forbrukeren selv kan innstille klesvasken til å bli ferdig senest kl.20.00, og dermed settes vaskemaskinen i gang når prisene er lavest. For fryseren blir temperaturinstillingen justert automatisk i forhold til prisen per kwh fordi temperaturen i en fryser kan settes mellom -5 C til -17 C. Gassdrevne apparater vil sikre integrering av gass og elektrisitet på husholdningsnivå og skape fleksibilitet for topplast ut i fra etterspørselen etter elektrisitet. Smarte vaskemaskiner kan settes automatisk i gang ved lav pris per kwh DNV Kema demonstrerer hvordan en smart fryser vil oppføre seg 4

Besøk av Power Maching City husholdninger Beboerne som er med i det første PMC prosjektet har generelt blitt interessert i forbruk og energiproduksjon etter deltagelsen. To PMC husstander ble besøkt under konferansen og beboerne fortalte om sine opplevelser. Erfaringer fra de 25 deltagende husholdningen kan være varierte, og det er dermed ikke sagt at erfaringen fra disse to representerer de resterende. Utvelgelsen av de 25 deltakende husstander var basert på flere kriterier, hvorav 60 husstander var interesserte i å delta. Kriteriene var: Stor nok bolig til å romme installasjonene Tenkemåten, motivet og innstillingen til menneskene i husstandene (de måtte blant annet være klare over uforutsette hendelser, og motivert til å være delaktig) Albert van den Noort (DNV Kema) forteller om den smarte måleren i husstanden Det ene huset var gammelt, stort og det var høyt under taket. Boligen har blitt utstyrt med varmepumpesystem siden 2009 og 2 AMS, en for elektrisitet og en for gass. SMART vaskemaskin, fryser etc. var ikke en del av utstyret. Det ble installert 2 temperaturmålere, en for innetemperatur og en for radiatortemperatur og begge kunne stilles inn til fast temperatur. 5

Deltakerne får en omvisning i en av husstandene fra PMC prosjektet En av beboerne i huset beskrev hvordan det var å være del i prosjektet: Behagelig å bo i huset Liker ikke systemet på grunn av mangel på kontroll Ikke stor forskjell fra før; det eneste er mer forbruk av elektrisitet enn gass og temperatursystemet Strømregningen er den samme som den var før, 120 EURO (I Nederland har strømprisene generelt økt de siste årene, beboerne i dette huset har alltid vært lavforbrukere av strøm, med innetemperatur på rundt 19 C) Hvis hensikten var å minke strømforbruk hadde bedre isolasjon vært den beste løsningen (ikke hva dette prosjektet omfatter) 6

Temperaturmåleren på veggen viser både innetemperatur og radiatortemperatur Huset utenfra med varmepumpe Diskusjon og spørsmål PMC prosjektet er svært kostbart og ikke et positivt «business case». Dermed er et tilsvarende demonstrasjonsprosjekt ikke mulig å utføre for et stort antall husstander. Likevel sees det på som en investering i fremtidens nett, da Nederland har et sparepotensial på 6-12 milliarder EURO ved optimalisering av nettet. For sluttkunder kan det forventes en reduksjon på 5% for strømkostnader. All data fra AMS i demoprosjektet kan ikke analyseres, men kan brukes til: Business case: Se på «prevention costs» Gjøre kost/nytte analyse Måle nøyaktighet av eksisterende modeller Kjennetegn ved deltagende kunder i PMC er at de har skiftet fokus å være mest interessert i AMS, til å bli mer interessert i solcellepanel. Ettersom man kan få mer kjennskap til systemet etter installert AMS, er en mulig trend at folk etter hvert blir mer villige til å gjøre ting selv: Lavere strømregning Produsere kraft til eget forbruk Selge egen overflødig energi 7

Til nå har det vært størst fokus på teknologisk utvikling og prosjektet er fremdeles i integrasjonsfasen. Derfor har det ikke blitt utført omfattende verdivurderinger. Det er observert at topplast har blitt redusert med 30-40% i de deltagende husholdningene. Spørsmålet er om dette er overførbart til hele systemet over en lang tidsperiode. I dag er det for få tall som viser hva utfallene kommer til å bli, og dette kan bli prisavhengig. Erfaring tilsier at det er svært vanskelig å endre vaner. Hvis en eldre mann alltid har vasket klær på søndager vil han mest sannsynlig fortsette med dette uansett. Viktig læring/erfaringer: Stor verdi å sette opp et slikt prosjekt for å få erfaringer for hvordan fremtiden vil bli Anbefales det å se på «business case» på forhånd, før igangsetting av implementering av demo prosjekt Selv om all informasjonen var til stede tidligere, var det vanskelig å forstå innholdet. Dette er lettere nå. Energy Management er essensielt: Folks oppførsel endrer seg Trenger mer tid på å analysere nettet og hvordan nettbehovet vil være fremover Hele verdikjeden blir påvirket/er inkludert i løsningene, må være fordelaktig for alle Hvis alt skal fungere som det skal, må komponentene samkjøres, noe som har vært utfordrende Ulik teknologi krever ulik type fleksibilitet Det trenges mer data på nasjonal basis Motstand mot AMS i Nederland blant kunder er grunnet frykt for overvåkning og personvern, dermed er fordelaktig å introdusere AMS for å vise verdien dette medfører Selv om folk får forklart hvordan systemet virker tar dette lang tid å forstå Erfaringer fra to Nederlandske nettselskap Introduksjon og kjøp av AMS for Nederland Martin van der Heijden, Project Manager Smart Buying, Netbeheer Nederland Alle nederlandske nettselskap samarbeider gjennom foreningen Netbeheer Nederland (NBNL), hvorav 4 (Alliander, Enexis, Delta, Stedin) har etablert et program for AMS. Et juridisk rammeverk som definerer ansvarsroller og rettigheter omkring innføringen av AMS er laget. Blant annet skal nettselskapet dekke alle kostnader for AMS og måledata skal være innsamlet av nettselskapet, men validert og distribueres av strømleverandør. Utrullingen av AMS i Nederland er delt I 3 faser og skal fullføres innen 2020: 1. Pilot utrulling: 2010-2011 2. Utrulling i små skala: 2012-2013 3. Utrulling i stor skala: 2013-2020 8

Smart kjøpeprosess og testing I 2010 startet NBNL et anbuds prosjekt for å kjøpe AMS sentralt for alle nederlandske nettselskap. Det er dokumentert hvordan kjøpsfasene skal foregå. Før smarte målere kan aksepteres de må testes nøye for å sikre at de oppfyller de gitte kravene. Erfaring tilsier at tett samarbeid er nødvendig for å oppnå «interoperabilitet». Små feil har stor innvirkning og fører til at «interoperabilitet» blir vanskelig å opprettholde. Samarbeid under utvikling og testing Felles utvikling og innkjøp av måleren har både fordeler og utfordringer. Fordeler: Forenkling, kostnadsreduksjon på grunn av «economics of scale», effektiv bruk av ressurser, sentral registering dersom vanskeligheter/feil med en AMS Ulemper: Tar veldig lang til å oppnå samspill, ulike prosesser innad i nettselskap gjør at testing blir vanskeligere. Enexis er et statseid nettselskap med omkring 2,6 millioner kunder. Selskapet installerer per dags dato GPRS målere, men har valgt å gå over til å rulle ut G3- PLC i stor skala grunnet egenskaper og pris. De har startet PLC testing og piloter for videreutvikling. Alliander ser etter en bedre løsning for utrulling i stor skala og har ikke foretatt et endelig valg for data kommunikasjonsløsning for smarte målere. I likhet med Enexis mener de har nåværende GPRS ikke er en bra løsning for en utrulling i stor skala, men de hevder også at PLC løsninger heller ikke passer økonomisk for spredte utrullings scenarier. Derfor er Alliander fremdeles i prosessen med å utvikle en strategi for datakommunikasjon. Spørsmål og svar - Det er ikke 100% som er målet, men at 80% av 7 millioner nederlandske sluttkunder skal få installert AMS i løpet av 2020. - På spørsmålet om hvorfor det er leverandør (og ikke nettselskaper) som skal håndtere data fram AMS, er svaret at strømleverandøren er det eneste direkte kontaktpunktet mot sluttkunde, mens nettselskapet skal motta avgifter for forbruk av kapasitet. - Når det gjelder hvilken type AMS er den beste så finnes det ikke noe fasitsvar. Det er det ikke en bestemt strategi eller en type tilnærming som er den rette for valg av AMS. Fordeler og ulemper må vurderes. 9

Dag 2 31.01.12 Bransjeerfaringer og kompetanseoverføring (Arnhem) Introduksjon DNV Kema Strategiske betraktninger/ Teknologiutfordringer WATT Connects Prosjektledelse Hva kan Norge lære? (Panel diskusjon) Erfaring fra planlegging og utrulling av smart strøm (AMS) og Smart Grid prosjekter Besøk til Flex Power Grid og High Power Laboratorier Introduksjon og presentasjon av KEMAs historie og DNV Elizabeth Harstad, Chief Innovation & Business Officer, DNV Kema KEMA ble etablert i 1927 som et uavhengig og kunnskapsbasert selskap med virksomhet over hele verden innen rådgivning, måling, inspeksjon, testing og sertifisering. På 1980-90 tallet ble KEMA privatisert, og dermed eid av et nettselskap. 21.12.11 kjøpte DNV 74% av aksjene til KEMA, hvorav Alliander har resterende eierandel. DNV KEMA er nå en selvstendig enhet i DNV som består av 2300 ansatte, 1800 ansatte fra KEMA og 500 ansatte fra DNVs divisjon for bærekraft og innovasjon. Enheten har sitt hovedkontor i Arnhem i Nederland og tilbyr tjenester som dekker hele verdikjeden; vindenergi, karbonfangst og lagring, karbonhandel, energieffektivisering, kraftproduksjon, kraftdistribusjon og energirelatert testing og sertifisering. 10

Elizabeth Harstad (DNV Kema) holder en presentasjon om Kema sin historie og DNV Kema Smart Meter Strategi Hans de Heer, Service Line Leader Operational Excellence BMEA, DNV KEMA Mye som ble sagt i denne presentasjonen i forbindelse med strategi, innkjøp og utrulling av AMS var likt og stemte med det som ble presentert av Enexis og Alliander. Flere hovedtema ble gjennomgått og spørsmål ble stilt underveis. Hans de Heer (DNV Kema) holder presentasjon om stategi for AMS utrulling Situasjonen i Nederland: markedsmodell for AMS Drivere for AMS i Nederland, utvikling av det Hollandske markedet, roller og ansvarsområder ved innføring av AMS ble presentert. 11

I Nederland har de en «leverandør sentrert» modell: Leverandør utpeker et selskap som samler data, verifiserer og distribuerer dette Leverandør er ansvarlig for å sende strømregning og har førstelinje kontakt med kunden Dersom tekniske problemer forekommer vil nettselskap bli kontaktet Nettselskapet beregner energiforbruket En sammenlikning av AMS funksjoner mellom Nederland og Norge viser at det alt i alt eksisterer en del likheter som gjør situasjonene sammenlignbare. Kostnad- nytte analyse for AMS DNV har sammenliknet fordelene for innføring av AMS gjennom flere kost-nytte analyser. Det er ikke en felles metodologi for kost- nytte analyser. Funnene tilsier at det er nettselskap som vil ha flest fordeler, og kundefordeler er svært vanskelig å kvantifisere. Fokuset bør heller være rettet mot utrulling i stor skala og optimalisering av ledelsesprosesser. Hoved kostnader og nytten av å innføre AMS er analysert av flere konsulentselskap i europeiske land og i Australia. Kost- nytte analyse for Smart Grid En kost- nytte analyse viser at Smart Grid vil kunne gi en positiv business case for Nederland. Dette gjelder dersom Smart Grid vil føre til reduksjon i topplast og større distribusjonskapasitet. Relasjon mellom smarte målere og Smart Grid Smarte målere (AMS) er definert og det er gitt spesifikasjoner, men det fremdeles er mye usikkerhet omkring Smart Grid. Det finnes mye man kan gjøre med en smart måler, men dette er per dags dato ikke underbygd av infrastrukturen i nettet. Smartgrid tjenester: Det er gjort et bevisst valg at AMS skal kun legger til rette, men ikke være en plattform, for Smart Grid tjenester AMS vil kun ha en begrenset rolle i et smart nett Kan ikke bruke kanalen til AMS for informasjon - må bruke internett WATT Connects Peter Vaessen, principal consultant, DNV KEMA WATT Connects en interaktiv tavle som demonstrerer Smart Grid konseptet. Tavlen viser illustrasjon av ulike lag av Smart Grid, og er dermed interessant både for folk som har og ikke har kunnskap om emnet. Tavlen er ment til å være en representasjon av virkeligheten med en netteier og 10 husstander i et område og muliggjør ulik scenario testing. Hva skjer dersom en bedre kabel innføres eller at det er dobbel innmating? Tavlen demonstrerer også blant annet hva konsekvensene vil bli dersom kun solcellepanel blir innført for energiproduksjon. 12

Gjennom Watt Connects har DNV Kema har laget en inspirasjon for Smart Grid Deltakerne på konferansen prøver ut ulike innstillinger for å se utfallet på tavlen 13

Smart Grid blir illustrert gjennom ulike lag som kan endres ut i fra observatørenes interesse I følge Peter Vaessen (DNV Kema) er tanken bak Smart Grid kommunikasjon 14

Alle deltakerne er samlet for å se Watt Connects 4 hovedområder for overføring og distribusjon av strøm: Balanse og kapasitet Spenningskvalitet: mer kritisk Beskyttelse og kontroll Relabilitet og tilgjengelighet Peter Vaessen (DNV Kema) anbefaler boka: "Black out", og sier at man er mer og mer nervøs for dette 15

Prosjektledelses erfaringer fra utrulling M. Hektor, Roll out manager 2006-2011, Eneco- Utiliq Ansvar for utrulling endret har seg fra strømleverandør til nettselskap i 2009 siden fremgangen var alt for langsom. Viktige lærdommer fra omgivelser, planlegging, oppstartsprosess og utrulling: Smart måler er ikke et mål i seg selv, målet bør heller være energisparing Lag business case Arbeid mot å få kunderespons og inkludere kunder i planleggingen (spesielt med tanke på personvern), negative tilbakemeldinger fra kunder blir fanget opp av media Unngå lange diskusjoner i bransjen Få ekte verdiøkende tjenester ved hjelp av Smarte Målere Vær fleksibel med tanke på om underleverandør kan bruke sine egne systemer under utrulling Vedlikehold av det mobile nettverket førte til problemer (alle målerne forsøkte å logge på samtidig) Vær forberedt på funksjonsfeil, tekniske problemer, utsettelser og kommunikasjonsforstyrrelser Kjøp et godt planleggingsverktøy - hyllevare er viktig «Learning by doing» Hva kan Norge lære? (Panel diskusjon) Bakgrunn: 2,5 millioner AMS skal installeres i løpet av 2016. Forskjeller mellom Norge og Nederland: Logistikk Norge har omtrent 140 små/store nettselskap sammenliknet med 6 i Nederland: Kan dette være en hindring for samarbeid? Hva bør bransjen ta tak i? Har vi nok på plass i Norge? Kan man jobbe sammen med prosessindustrien, f. eks. rundt kommunikasjon? Kjøre gjennom Energi Norge eller eget prosjekt? Testregimet Kompliserte, omfattende tester skal gjøres med mange teknologier: Her bør det være mulig å gjøre noe sammen Utvikling av en test-standard Telecom og IT-løsninger må også inkluderes i testmiljøet Leverandørene bør møte samme krav fra hele bransjen Viktig å vite hva som bør testes 16

Fortsett med testing også når utrulling har startet «Use-case» testing er viktig Noe testing bør gjøres «insite» Lag en enkel prosess: ha en avdeling som passer på prosessen, f.eks. om en AMS er koblet til feil husholdning Prosesskvalitet: Bør være en 3. part som kan verifisere at prosessen er god Kan vi forsvare utrulling av smarte målere i Norge? Må ikke overselge hva dette egentlig er Trenger et klart svar på hva vi får: Hva er fordelen i dag? Hva kan skje i fremtiden? Må ha en god kommunikasjonsstrategi: kvalitative og kvantitative fordeler må være synlige Sluttsbrukerfokus Kommunikasjon til folk er viktig (f. eks. 10 kr pr måler brukes på informasjon) Muligens blir folk positive til AMS hvis de er sikker på at dataen er i gode hender Personvern: Hvem stoler kunden på? Forbrukerrådet kanskje? Viktig å inkludere organisasjonene som kundene stoler på i forhold til kommunikasjonsstrategi. Forbrukerrådet er positive til smarte målere - hvordan inkludere disse i kommunikasjonen? Ikke «krangle» gjennom media Vær på lag med kundene og plukk opp signaler Fundamentalt spørsmål: Hva ønsker sluttkunder? Kunnskapsdeling: Se på følgende nettsider: www.smartgrids.no, www.energinorge.no Energi Norge bør være involvert slik at de vet hva som pågår og dermed kan påvirke regulator / myndigheter Energi Norge og Smartgridsenteret utfordres til å ta et initiativ for å se på hvordan kunnskap kan deles på en god og optimal måte Sjekk LinkedIn - mange forum der En stor feil i utrulling kan ha påvirkning for alle, og dermed er det fordelaktig med samarbeid Nederlandske nettselskap har en felles «big blog» for å inkludere kunder og få tilbakemeldinger Implementering av Smarte Målere Claas Hülsen, Director Management & Operations Consulting Europe, DNV Kema Daniel Böhm, Senior Consultant Operational Excellence, DNV Kema Mye som var sagt i denne presentasjonen i forbindelse med utrulling av AMS har blitt gjennomgått i tidligere presentasjoner. Flere hovedtema ble gjennomgått. 17

Claas Hülsen og Daniel Böhm DNV Kema presenterer ulike problemstillinger knyttet til AMS 1.Smarte målere i en konfliktarena Smarte målere er et konfliktområde mellom: EU, nasjonal regulering, kunder og nettselskap. 2.AMS teknologi: trender og utvikling Kommunikasjon mellom ulike utstyr må fungere Tyskland: telecom-operatører vil selge smarte målere 7 målere som ble testet basert på samme spesifikasjon, viste forskjellig resultat Kommunikasjonskostnad vil sannsynligvis synke i fremtiden (basert på kost-nytte analyse) 3.DNV KEMA Best Practice i AMS impementering/ utrulling Krav til utrulling kan deles i 4 områder: Tekniske krav, Organisatoriske krav, krav til logistikk og IT systemer. Sluttskommentarer: Testing og IT-kompetanse er essensielt Erfaringsmessig vil det bli mange utfordringer når man kommer over i driftsfase Det er lurt å sjekke om leverandøren er med i en standardiseringsgruppe i Europa og hva de gjør Endringsledelse i organisasjoner kommer til å bli et viktig område Selv om det er ulike markedsmodeller i andre europeiske land er det viktig å være oppdatert på hva som skjer, deres erfaringer og hvor langt de har kommet 18

Omvisning på Flex Power Grid og High Power Laboratorier DNV KEMA High-Power Laboratory i Arnhem er et laboratorium for testing og sertifisering av komponenter som brukes i den elektriske infrastrukturen. DNV Kema tester medium- og høyspenningskomponenter I deler av laboratoriet er det strengt forbudt å ta bilder siden laboratoriet inneholder høyspenningskomponenter som har tatt mange år å utvikle og bygge. Ikke alle av disse er klare for testing og sertifisering. Besøk hos DNV Kema sine laboratorier 19

DNV Kema vil investere omtrent 70 millioner Euro i utvidelse av High Power Laboratory. Med utvidelsen skaper DNV KEMA det første laboratoriet i verden for testing av «super nett» teknologier. Deltakerne får innblikk i hva som gjøres i laboratoriene hos DNV Kema i Arnhem 20