Møteinnkalling Utvalg: Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner Møtested: Lokalene til båtklubben, Dybfest kai, Bjugn Møtedato: 12.04.2016 Tid: 12:00 Forfall meldes til postmottak@orland.kommune.no eller på telefon 72 51 40 00, for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. NB! Husk befaring Tarva ferge kl. 13.30 fra Dypfest retur kl. 16.10. Ta med varme klær! Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Laila Iren Veie Leder BK-SP Nina M. Brækstad Aune Nestleder OK-SP Geir Finseth Medlem OK-SP Ole Martin Hågård Medlem OK-H Roar Hegvik Medlem OK-AP Kjersti Groven Medlem BK-AP Ole Hyllmark Medlem BK-AP Jan Vollan Medlem BK-H Vel møtt! Laila Iren Veie Leder
Saksnr. Innhold Lukket RS 16/7 Referatsaker Svar på søknad fra Forsvarsbygg om fradeling av grunn til etablering av utrykningsvegt til ØHFfra eiendommen 1621/74/12 - Utstrand Ole Gunnar og Bjørg Gilde,samt omdisponering av arael til utrykningsveg på 1621/74/377 tilhørende Forsvarsbygg. Innvilget. RS 16/8 Delvis godkjenning av tilleggsareal til hytte - 1627/40/13 - Brit Barø RS 16/9 Svar på krav om matrikulering av enhet - 1621/71/33 - Arve Ophaug. Innvilget RS 16/10 Svar på søknad om salg av deler av landbrukseiendom - 1621/82/24 - Arild og Vivian Aannø.Innvilget. RS 16/11 Svar på søknad om konsesjon for erverv av eiendommen Hellemsvik gnr 8, bnr 4 i Bjugn. Gretha M. og Aage Stenvik Tanem RS 16/12 Svar på søknad om konsesjon for erverv av en ideell 1/2 del av Norheim gård gnr 12, bnr 12 i Bjugn. Sissel Rønning. Innvilget. RS 16/13 Svar på søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 82, bnr 496 i Ørland, Bjørnar Bakken. Innvilget. PS 16/6 Konsesjon for erverv av del av eiendommen 1621/82/24 - søker Aage Malvin Gjernes PS 16/7 Klage på avslag om fradeling av 2 boligtomter - 1627/77/1 - Ove Leseth PS 16/8 Jordlovssak, fradeling av Nordvika - 1627/1/28 m.fl. - Sørstø Nordre - Ann Jorun Grøttan / Oddbjørn Grøttan / Asbjørn Grøttan
Referatsaker RS16/7SvarpåsøknadfraForsvarsbyggomfradelingavgrunntiletableringav utrykningsvegttiløhffraeiendommen1621/74/12-utstrandolegunnarogbjørggilde,samt omdisponeringavaraeltilutrykningsvegpå1621/74/377tilhørendeforsvarsbygg.innvilget. RS16/8Delvisgodkjenningavtilleggsarealtilhytte-1627/40/13-BritBarø RS16/9Svarpåkravommatrikuleringavenhet-1621/71/33-ArveOphaug. Innvilget RS16/10Svarpåsøknadomsalgavdeleravlandbrukseiendom-1621/82/24 -ArildogVivianAannø.Innvilget. RS16/11SvarpåsøknadomkonsesjonforervervaveiendommenHellemsvik gnr8,bnr4ibjugn.gretham.ogaagestenviktanem RS16/12Svarpåsøknadomkonsesjonforervervavenideell1/2delav Norheimgårdgnr12,bnr12iBjugn.SisselRønning.Innvilget. RS16/13Svarpåsøknadomkonsesjonforervervaveiendommengnr82,bnr 496iØrland,BjørnarBakken.Innvilget.
Arkiv: 1621/80/207-2016/493 Dato: 05.04.2016 Saksbehandler: Ketil Kvam SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/6 Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner 12.04.2016 KONSESJON FOR ERVERV AV DEL AV EIENDOMMEN 1621/82/24 - SØKER AAGE MALVIN GJERNES Rådmannens innstilling 1. Med hjemmel i konsesjonslovens 2 innvilges Aage Malvin Gjernes konsesjon for erverv av parsell av eiendommen gnr 82 bnr 24 (i kontrakt benevnt gnr 80/207) i Ørland. 2. Det settes som vilkår for konsesjonen at konsesjonseiendommen legges til og drives sammen med erververens landbrukseiendom gnr 80, gnr 22 i Ørland. Sakens bakgrunn og innhold Aage Gjernes søkte 29.02.2016 om konsesjon på erverv av parsell av naboeiendommen gnr 82 bnr 24 på Opphaug i Ørland. Parsellen er i kontrakten benevnt med gnr 80, bnr 207. Den omsøkte parsellen er godkjent fradelt i sak 2016/143 etter søknad fra eierne Vivian og Arild Aannø. Den er på 44 daa, derav 42 daa fulldyrka jord og 2 daa uproduktivt areal. Parsellen ble godkjent fradelt under forutsetning om at den selges i sin helhet som tilleggsjord til aktive bruk i området. Parsellen som det nå søkes konsesjon på grenser inn mot søkers nåværende eiendom. Gjernes har vært gårdbruker i mange år, driver nå med kornproduksjon og har tidligere også drevet grønnsakproduksjon. Parsellen som det søkes konsesjon på har tidligere tilhørt eiendommen «Vangenstein» gnr 82 bnr 24 som altså eies av Vivian og Arild Aannø. De selger denne parsellen av eiendommen som ledd i nedtrapping av gårdsdrifta på grunn av alder og helsemessige årsaker. Søker Aage Gjernes sin nåværende eiendom gnr 80, bnr 22 ligger på Opphaug i Ørland kommune. Eiendommen består av 2 parseller i ulike deler av Opphaug på til sammen 102 daa, derav 88 daa fulldyrka jord og 14 daa anna areal. Prisen for hele arealet er satt til 430 000 + kjøpsomkostninger. Dato for overtakelse er ifølge kontrakt 01.03.2016. Arealet er i kommuneplanens arealdel utlagt som LNFR-område. Rettslig utgangspunkt, konsesjon:
Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Dette blant annet for å tilgodeselandbruksnæringen og hensynet til bosettingen. Dette følger av konsesjonslovens formålsparagraf ( 1). I følge konsesjonsloven 11 kan konsesjon gis på slike vilkår som anses påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Departementet har i rundskriv M- 2/2012 med endring datert 23.02.2016 fastsatt at prisvurderingen skal unnlates for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under 3,5 mill.kr. Det skal videre legges særlig vekt på om erververs formål med ervervet vil ivareta hensynet til bosettingen i området, om ervervet innebærer en god løsning, og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I tillegg skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Erververens tilknytning til eiendommen og livssituasjonen kan tillegges vekt som korrigerende momenter, dvs liten vekt. Folkehelsevurdering En vurderer ikke saken å ha videre folkehelsemessige konsekvenser av betydning. Her er det snakk om å videreføre drift av jordbruksarealer med samme innsatsfaktorer som tidligere drivere. Administrasjonens vurdering Det omsøkte arealet ligger samlet, men deles i to på grunn av en gjennomgående kanal. Arealet bindes sammen med kjørebru over kanalen i nordenden. Området er klassifisert som svært god dyrkajord. Arealet er godt drevet og dreneringstilstanden er god. Jorda er flatt og enkel å drive, og slik det framgår av kart grenser arealet i nord mot dyrkajorda til søker. En anser salget å være en driftsmessig god løsning. Planen på kort sikt er at jorda skal drives med korn som tidligere. Men arealet er dog av en slik kvalitet at det er fullt mulig å drive med grønnsaker slik søker har gjort tidligere. Parsellen vil uansett driftsform bety en betydelig styrking av areal- og driftsgrunnlaget for søker. Den avtalte prisen er satt til 430 000 kr + omkostninger. Settes det udyrka arealet til 0 kr blir dekarprisen kr 430 000:42 daa = kr 10 240/daa. Vanlig pris for god dyrkajord har tidligere ligget i området 5 7 000 kr i de beste områdene i Ørland. Det er de siste to årene omsatt store arealer i Ørland i forbindelse med kampflybaseetableringa. Staten v/forsvarsbygg har kjøpt opp flere eiendommer for videresalg/jordbank til eiendommer som ønsker erstatningsarealer etter arealoppkjøp og utvidelse av basens arealer i nord. Mye av dette er god jord i god stand. Oppgjørene viser seg å være i øvre sjikt rent prismessig, og trenden siste år er en økning av dekarprisen ved omsetning av dyrkjajord i de beste jordbruksområdene i kommunen. Prisen pr daa er svært høg i forhold til konsesjonssaker av tilsvarende art i samme område fordi dagens driftsform er kornproduksjon. Det er, med dagens priser, svært krevende å legge opp til en kornproduksjon som over tid skal gi en avkastning som forsvarer så høg jordpris. Hvis en legger til grunn at dette faktisk er arealer som kan brukes til framtidig grønnsakproduksjon så kan det være med å forsvare en høgere pris på grunn av betydelig større avkastningsmuligheter på grønt enn på korn. Dette tatt i betraktning, i tillegg til at en oppnår en arronderingsmessig meget god løsning, vil en derfor anbefale at prisen allikevel aksepteres. 2
Vedlegg: 1 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 2 Signert kjøpekontrakt 3 Situasjonskart 3
Arkiv: 1627/77/1-2015/1976 Dato: 06.04.2016 Saksbehandler: Tine Søfteland SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner 12.04.2016 KLAGE PÅ AVSLAG OM FRADELING AV 2 BOLIGTOMTER - 1627/77/1 - OVE LESETH Rådmannens innstilling Med hjemmel i jordlovens 12 opprettholder Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn avslaget på fradelingen av 2 boligtomter hver på ca 0.7 daa skogsmark fra landbrukseiendommen Leset gnr 77, bnr 1 i Bjugn kommune. Bakgrunn for avslaget: Fra et landbruksfaglig ståsted er det ulemper for drift av omkringliggende dyrkajord, som gjør at søknaden ikke imøtekommes. Med hjemmel i jordlovens 12 innvilger Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn fradelingen av 2 boligtomter hver på ca 0.7 daa skrinn fastmark fra landbrukseiendommen Leset gnr 77, bnr 1 i Bjugn kommune. Det forutsettes at tomtene ikke blir liggende i tilknytting til dyrkajorda, og at de blir plassert vest for gnr 77, bnr 17 og nord/nordvest for gnr 77, bnr 9. Det settes som vilkår for godkjenningen at plasseringen av tomtene skal godkjennes av landbrukskontoret. Sakens bakgrunn og innhold Ove Leseth søkte 24.11.2015 i forbindelse med generasjonsskifte på eiendommen Leset gnr 77, bnr 1 i Bjugn om samtykke til fradeling av et tilleggsareal på ca 1 daa til en boligtomt, to boligtomter hver på ca 0.7 daa og en bebygd hyttetomt også på ca 0.7 daa. Arealene skal benyttes som tilleggsareal til egen boligtomt gnr 77, bnr 17, og til boligtomter for 2 av hans barn som ikke får overta gården. I utgangspunktet ble det søkt om fradeling av hyttetomter. Dette ble senere endret til boligtomter. Hytta med tomt i Asserøymarka skal beholdes av Ove Leseth i forbindelse med overdragelsen av gården. Eldste sønnen, Børge, tok over gården fra årsskiftet 2015/16. Han har pr telefon 03.02.16 bekreftet at han er kjent med søknaden, og at han ikke har noen innvendinger til den. Sønnen Frank Leseth har overtatt og bor i dag på landbrukseiendommen Valmyra gnr 76, bnr 15, som ligger ca 1 km unna heimgården, mens datteren Tone Leseth bor på gård med melkeproduksjon i Åfjord. Omsøkte boligtomter ligger i tilknytting til boligeiendommen som Leseth nå skal tilflytte, gnr 77, bnr 17. Arealene ligger inntil hverandre, og består av grunnlendt skogsmark som har vært beplantet med furu og sitkagran. Skogen ble fjernet for 2-3 år siden. Omsøkte tomter ligger i tilknytting til dyrkajorda med en liten buffersone.
Saken ble behandlet i sak 16/4 i Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn 11.02.2016 med følgende enstemmige vedtak: Med hjemmel i Jordlovens 12 godkjenner Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn fradeling av ca 1 daa skogsmark til tilleggsareal til gnr 77, bnr 17 fra landbrukseiendommen Leset gnr 77 bnr 1, i Bjugn kommune. Landbruksnemnda godkjenner også fradeling av en bebygd hyttetomt i Asserøymarka fra samme eiendom. En tomt på inntil 0.7 daa skogsmark godkjennes i forbindelse med denne hyttetomta. Det forutsettes at det lages en avtale med eierne av veien fram til hytta om veirett og deltagelse i vedlikehold av veien. Med hjemmel i Jordlovens 12 avslår Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn fradeling av to boligtomter hver på ca. 0.7 daa fra landbrukseiendommen Leset gnr 77, bnr 1. Bakgrunn for avslaget: Fra et landbruksfaglig ståsted er det ulemper for drift av omkringliggende dyrkajord, som gjør at søknaden ikke imøtekommes. Ove Leseth klaget i brev datert 06.03.16 på avslaget om fradeling av boligtomtene for sine barn. I klagen blir det påpekt at søknaden er en del av generasjonsskiftet og arveoppgjøret på eiendommen Leset, og at ny eier har samtykket i tiltaket. Avslaget skaper «splid» i familien. Det blir videre påpekt at det er lagt inn en buffer mellom de omsøkte tomtene og den tilgrensende dyrkamarka. De omsøkte boligtomtene ligger i tilknytting til 2 eksisterende bolighus, noe som vil gi rimeligere løsninger på vei, vann og kloakk. Eiendommen Leset gnr 77, bnr 1 er på totalt 451 daa, fordelt på 104 daa fulldyrka jord, 3 daa overflatedyrka jord, 14 daa innmarksbeite, 139 daa produktiv skog og 191 daa annet areal. Arealet er fordelt på 2 parseller med forholdsvis lang avstand mellom dem. Produksjonen på bruket er korn, melk- og kjøtt med en grunnkvote på 122 020 liter i 2016. Det er ikke registrert spesielle naturverdier eller kulturminner akkurat der tomtearealene er omsøkt. Områdene like vest for de tre tomtearealene, er imidlertid registrert som verdifull naturtype som henger sammen med havstrømmen fra Koet. De nærmeste områdene rundt er viktige for vilt, og det er ofte rådyr og elg å se i området. Det omsøkte arealene på eiendommen Leset er i kommuneplanens arealdel utlagt som LNFR-sone. Det må derfor søkes om dispensasjon ved fradeling av arealer. Rettslig utgangspunkt: Jordloven 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord Bruk av dyrka og dyrkbar jord: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan 2
førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett i gang innen tre år etter at vedtaket er gjort. Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, det vil si å sikre matproduserende areal. 12 Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Naturmangfoldloven (forkortet) 8. Kunnskapsgrunnlaget: 3
Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arter..., samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen. 9. Føre-var-prinsippet: Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning: En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning på økosystemet. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut i fra nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Administrasjonens vurdering Eiendommen Leset gnr 77, bnr 1 er med sine ca 104 dekar fulldyrket jord en forholdsvis liten landbrukseiendom. Arealet er fordelt på 2 parseller med noe avstand i mellom dem. Eiendommen drives med melk- og kjøttproduksjon, samt korn. For å kunne drive denne produksjonen er en avhengig av en del leiejord. Da er blir det ekstra viktig at det ikke legges noen form for restriksjoner på det arealet som ligger nærmest, og som også er på egen eierhånd. Det er positivt at det etableres attraktive boligtomter i distriktet, så lenge det ikke skjer på eller i tilknytting til dyrkajord. Selv om fradeling til boligtomter er ønskelig for å få ungdom til å bosette seg og ellers styrke bosettingen i området, er omsøkt plassering av boligtomtene lite ønskelig i forhold til drift av arealene. Dette skyldes avstanden til dyrkajorda. En slik plassering vil medføre miljø- og driftsmessige ulemper for gårdsdrifta, og vil legge begrensninger på drifta. Eiendommen drives med husdyr, noe som vil medføre bla støv, støy, lukt og flueplager. Selv om påtenkte eiere har god kjennskap til landbruket, er det ingen selvfølge at det vil være tilfelle når eiendommene selges senere. Vårt inntrykk er at det klages oftere på "skitkjøring" og onnearbeid på kvelds- og helgetid, enn det gjorde for noen år siden. Plassering av tomtene i tilknytting til eksisterende boligbebyggelse er bra, men ut fra et landbruksfaglig vurdering ville en plassering lengre mot sørvest i tilknytting til de 2 andre eiendommene som ligger der være et bedre alternativ. Tomtene vil da også mest sannsynligvis ligge utenfor 100 meters beltet. Forslag er diskutert med både Børge og Ove Leseth. De har ingen innvendinger mot at tomtene flyttes annet enn at det kan være noe bratt. Nytt forslag til plassering vil gjøre at tomtene blir liggende på skrinn fastmark, vest for gnr 77, bnr 17 og nord/nordvest for gnr 77, bnr 9. Den nye plasseringen gjør at tomtene bli liggende lengre vekk fra dyrkajorda. Områdene like vest for de tre tomtearealene, er 4
imidlertid registrert som verdifull naturtype som henger sammen med havstrømmen fra Koet. I og med at området allerede er bebygd, mener administrasjonen at dette hensynet må vike. Området er et fint jordbrukslandskap, og hensynet til kulturlandskapet kan påvirkes negativ dersom det åpnes for ny boligbygging. På grunn av andre hensyn som 100 meters beltet fra sjøen, registrerte naturtyper og kulturminner er det svært vanskelig å finne egnet plassering for bolig eller fritidstomter på arealene ved Leset. Det som kan tale for å godkjenne fradeling av de to boligtomtene er hensynet til oppgjøret i forbindelse med overdragelse av gården, men dette er ikke noe en egentlig skal ta hensyn til ved vurdering av om fradelingene skal godkjennes. Ubebygde bolig- og hyttetomter blir en form for heftelser på gården som kan legge begrensninger for drifta på eiendommen, og spesielt når de ligger så nært dyrkajorda eller i tilknytting til tunet. I mange tilfeller har dette skapt splid i familien mange år etter at tomta har blitt fradelt. Ved at tomtene trekkes mer til sørvest vil driftsulempene bli mindre. Den omsøkte fradelingen vurderes som forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen som landbrukseiendommen kan gi. Det er lite produktive arealer som søkes fradelt. De omsøkte fradelingene antas å være til forholdsvis liten ulempe for viltet i området. Fradelingen av de to boligtomtene som omsøkt er imidlertid ikke spesielt ønskelig av landbrukshensyn. Det er, slik situasjonen er i dag, lite trolig at disse blir bebygd med bolig av de som skal overta dem. De to nye boligtomtene som omsøkt blir liggende trangt til mellom dyrkamarka og den utvidete tomta med ny garasje/verksted. Adkomst vil sannsynligvis gå over dyrka mark, noe som vil stykke opp dyrkajorda ytterligere. Dette mener vi er en dårlig løsning. Ved at tomtene flyttes kan eksisterende avkjørsel nyttes. Vedlegg: 1 Klage på vedtak i sak 16/4 - Fradeling av 2 boligtomter fra 1627/77/1 Leset i Bjugn 2 Særutskrift Fradeling av tilleggsareal til boligeiendom, 2 boligtomter, samt fradeling av fritidseiendom, 1627/77/1 - Ove Leseth 3 Kartskisser 4 Oversiktskart 1627/77/1 - Ove Leseth 5
I / Ir) / Nb Ove Leseth Leset Gård 7167 Val/ersund Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn Postboks 401 7129 BREKSTAD Leset, 06.03.16 KLAGE PA VEDTAK I SAK 16/4 - FRADELING AV 2 BOLIGTOMTER FRA «LESET» 77/1 I BJUGN Referanse: 1603/2016/1627/77/1/TINSOF Jeg viser til brev fra Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn datert 11.02.16 med melding om at søknaden om fradeling av 2 boligtomter fra «Leset» 77/1 var avslått i Landbruksnemnda. Denne delen av vedtaket vil jeg herved påklage. Klagen begrunnes med følgende: Søknaden er en del av generasjonsskiftet og arveoppgjøret på «Leset» 77/1 som ble gjennomført fra 01.01.16, da sønnen Børgeovertok som ny eier og driver. Avslaget skaper «strid» innad í familien. Ny eier har samtykket i den omsøkte fradelingen. Ved skisseringen av ønsket tomteplassering er det lagt inn en buffer mellom de omsøkte tomtene og den tilgrensende dyrkamarka. De omsøkte boligtomtene ligger i tilknytning til 2 eksisterende bolighus. Dette vil gi rimeligere løsninger på vei, vatn og kloakk. Jeg ser problemer med â finne alternativ tomteplassering uten at det kommer i konflikt med jordbruksarealene på gården. Barna vil gjerne ha ei tomt i nær tilknytning til heimplassen. Håper på positivt svar på klagen. Mvh cfla/iééan Ove Leseth
Ørland kommune Arkiv: 2015/1976 1627/77/1- Dato: 03.02.2016 Saksbehandler: Tine Søfteland SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/4 Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner 11.02.2016 Fradeling av tilleggsareal til boligeiendom, 2 boligtomter, samt fradeling av fritidseiendom, 1627/77/1 - Ove Leseth Vedlegg: 1. Søknad om fradeling 2. Kartskisser 3. Oversiktskart over eiendommen gnr 77, bnr 1 Sakens bakgrunn og innhold: Ove Leseth søkte 24.11.2015 om samtykke til fradeling av et tilleggsareal på ca 1 da til en boligtomt, to boligtomter hver på ca 0.7 daa og en bebygd hyttetomt også på ca. 0.7 daa, fra landbrukseiendommen "Leset" gnr 77, bnr 1, i Bjugn. Arealene skal benyttes til tilleggsareal til egen boligtomt gnr 77, bnr 17, og til boligtomter for sine barn, Tone og Frank. I utgangspunktet ble det søkt om fradeling av hyttetomter. Dette er senere endret til boligtomter. Hytte med tomt i Asserøymarka skal beholdes av Ove Leseth i forbindelse med overdragelsen av gården. Hans eldste sønn Børge har nå overtatt gården fra årsskiftet 2015/16. Han har pr telefon 03.02.16 bekreftet at han er kjent med søknaden og at han ikke har noen innvendinger til den. Frank Leseth har overtatt og bor i dag på landbrukseiendommen "Valmyra" gnr 76, bnr 15, som ligger ca 1 km unna heimgården. Tone Leseth bor på gård med melkeproduksjon i Åfjord. Beskrivelse av arealene som søkes fradelt: 1 da tilleggsareal til boligtomt ligger rett øst for gårdsplass på gnr 77, bnr 17. Bolig og tomt på dette gårdsnummeret er nylig overtatt av Ove Leseth fra hans onkel. Han skal bruke denne som bolig etter at gården er overdratt. Tomta ønskes utvidet da det planlegges bygd garasje og verksted her. De to boligtomtene planlegges overført til de to barna som ikke får overta gården. Disse tre arealene ligger inntil hverandre, og består av grunnlendt skogsmark som har vært beplantet med furu og sitkagran. Skogen ble ryddet bort for 2-3 år siden. Det er dyrkamark rundt disse tre arealene. Det er ikke så lett å finne alternative tomteplasseringer på eiendommen Leset for de to boligtomtene som planlegges fradelt. Hytta som søkes fradelt ble bygd i forbindelse med dyrking av et jordstykke i Asserøymarka. Hytta ligger inntil jorda som ble dyrket opp. Det er ca 2.5 km fra gården til denne hytta. Det går en felles avlingsvei/skogsvei fram til hytta. Det er flere 1
eiendommer som sogner til denne veien. Ove Leseth har i senere tid restaurert hytta, og ønsker å beholde den når gården selges. Det omsøkte arealene på eiendommen Leset er i kommuneplanens arealdel utlagt som LNFR-sone. Det må derfor søkes om dispensasjon ved fradeling av arealer. Det er ikke registrert spesielle naturverdier eller kulturminner akkurat der tomtearealene er omsøkt. Områdene like vest for de tre tomtearealene, som ligger inntil hverandre, er imidlertid registrert som verdifull naturtype som henger sammen med havstrømmen fra Koet. De nærmeste områdene rundt er viktige for vilt og det er ofte rådyr og elg å se i området. Eiendommen "Leset" gnr 77, bnr 1, er på totalt 451 da, fordelt på 104 da fulldyrka jord, 3 da overflatedyrka jord, 14 da innmarksbeite, 139 da produktiv skog og 191 da annet areal. Det er melk- og kjøttproduksjon på bruket. Rettslig utgangspunkt: Jordloven 9: Bruk av dyrka og dyrkbar jord Bruk av dyrka og dyrkbar jord: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett i gang innen tre år etter at vedtaket er gjort. Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, det vil si å sikre matproduserende areal. 12 Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje 2
kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Naturmangfoldloven (forkortet) 8. Kunnskapsgrunnlaget: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arter..., samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen. 9. Føre-var-prinsippet: Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning: En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning på økosystemet. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike 3
driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut i fra nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Folkehelsevurdering Fradelingene vil ha liten innvirkning på folkehelsen generelt. Dersom det bygges nye boliger tett inntil dyrkamark vil det kunne være negative konsekvenser for de som skal bo der. En tenker da på forstyrrelser fra gårdsdrift, samt lukt og støv. Administrasjonens vurdering I henhold til jordlovens intensjoner er det ikke ønskelig å ta i bruk arealer tett inntil dyrkajord til bolig- og hytteformål. Det vil kunne oppstå driftsmessige ulemper med å etablere bebyggelse som ligger slik til. Vårt inntrykk er at det klages oftere på "skitkjøring" og onnearbeid på kvelds- og helgetid, enn det gjorde for noen år siden. Området er et fint jordbrukslandskap, og hensynet til kulturlandskapet kan påvirkes negativ dersom det åpnes for ny boligbygging. På grunn av andre hensyn som 100 meters beltet fra sjøen, registrerte naturtyper og kulturminner er det svært vanskelig å finne egnet plassering for bolig eller fritidstomter på arealene ved Leset. Saken vurderes som forholdsvis vanskelig med motstridende hensyn. Tilleggsarealet til eksisterende boligtomt er likevel uproblematisk. Fradeling av hyttetomta i marka bør også kunne aksepteres. I og med at den ligger helt inntil dyrkamark er det mulig at gården Leset bør tillegges forkjøpsrett hvis denne hytta skal selges. Det må også lages en avtale med eierne av veien fram til hytta om veirett og deltagelse i vedlikehold av veien. Det som taler for å godkjenne fradeling av de to boligtomtene er hensynet til oppgjøret i forbindelse med overdragelse av gården. Den omsøkte fradelingen vurderes som forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen som landbrukseiendommen kan gi. Det er lite produktive arealer som søkes fradelt. De omsøkte fradelingene antas å være til forholdsvis liten ulempe for viltet i området. Fradelingen av de to boligtomtene er imidlertid ikke spesielt ønskelig av landbrukshensyn. Det er, slik situasjonen er i dag, lite trolig at disse blir bebygd med bolig av de som skal overta dem. De to nye boligtomtene blir liggende trangt til mellom dyrkamarka og den utvidete tomta med ny garasje/verksted. Adkomst vil sannsynligvis gå over dyrka mark. Vi er derfor i tvil om dette er en god løsning. Rådmannens innstilling Med hjemmel i Jordlovens 12 godkjenner Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn fradeling av ca 1 da skogsmark til tilleggsareal til gnr 77, bnr 17 fra landbrukseiendommen "Leset" gnr 77 bnr 1, i Bjugn kommune. Landbruksnemnda godkjenner også fradeling av en bebygd hyttetomt i Asserøymarka fra samme eiendom. En tomt på inntil 0.7 daa skogsmark godkjennes i forbindelse med denne hyttetomta. Det forutsettes at det lages en avtale med eierne av veien fram til hytta om veirett og deltagelse i vedlikehold av veien. 4
Med hjemmel i Jordlovens 12 avslår Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn fradeling av to boligtomter hver på ca. 0.7 da fra landbrukseiendommen "Leset" gnr 77, bnr 1. Bakgrunn for avslaget: Fra et landbruksfaglig ståsted er det ulemper for drift av omkringliggende dyrkajord, som gjør at søknaden ikke imøtekommes. Saksprotokoll i Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner - 11.02.2016 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Med hjemmel i Jordlovens 12 godkjenner Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn fradeling av ca 1 da skogsmark til tilleggsareal til gnr 77, bnr 17 fra landbrukseiendommen "Leset" gnr 77 bnr 1, i Bjugn kommune. Landbruksnemnda godkjenner også fradeling av en bebygd hyttetomt i Asserøymarka fra samme eiendom. En tomt på inntil 0.7 daa skogsmark godkjennes i forbindelse med denne hyttetomta. Det forutsettes at det lages en avtale med eierne av veien fram til hytta om veirett og deltagelse i vedlikehold av veien. Med hjemmel i Jordlovens 12 avslår Landbruksnemnda i Ørland/Bjugn fradeling av to boligtomter hver på ca. 0.7 da fra landbrukseiendommen "Leset" gnr 77, bnr 1. Bakgrunn for avslaget: Fra et landbruksfaglig ståsted er det ulemper for drift av omkringliggende dyrkajord, som gjør at søknaden ikke imøtekommes. 5
Tegnet objekt2 Tegnet objekt 31' 77 / 1 416 eg et obje net ob kt 1 67.3 77717 I 6.6 05 10 15m Målestokk 1 : 750 ved A4 utskrift Utskriftsdato: 10.11.2015 GARDSKART1627-77/1 Tilknyttede 77/1 grunneiendommer: skog+ landskap Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord 103.9 Overfiatedyrka jord 3.0 111 Innmarksbeite 14.4 121.3 Skog av særs høg bonitet 0.0 Skog av høg bonitet 16.3 M Skog av middels bonitet 44.3 L Skog av lav bonitet 78.2 I Uproduktiv skog 100.8 239.Q = Myr 6.7 Apen jorddekt fastmark 3.4 Apen grunnlendt fastmark 71 7 81.8 Bebygd, samf, vann, bre 8.8 Ikke klassifisert 0.0 8.t3 Sum: 451.5 451.5 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser
GARDSKART 1627-77/1 Tilknyttedegrunnelendommer 77/1 0 5 10 15m Målestokk1 : 500 ved A4 utskrift Utskriftsdato:10.11.2015 skog+ landaap Markslag(AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL(DEKAR) III nvefulldyrkajord 103.9 BOvertlatedyrka jord 3.0 111Innrnarksbeite 14.4 121.3 Skog av sams heg bonitet 0.0 Slmg av heg bonitet 16.3 Skog av middels bonitet 44.3 LSkog av lav bonitet 78.2 'Uprodukttv skog 100.8 239.Q MYr 6.7 Apen jorddektfastmark 3.4 Apen grunnlendtfastmark 71.7 81.8 Bebygd, samf, vann, bre 8.8 Ikkeklassifisert 0.0 8.4 Sum: 451.5 451.5 Kartetviser en presentasjon av valgt type gårdskartforvalgt elendom. Ifillegg vises bakgrunnskartforgjenkjennelse. ArealstatIsfikkenviser arealer i dekar foralle telger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjelleri arealtallene. Ajourfatingsbehovmeldes tilkommunen. Arealressursgrenser D Eiendomsgrenser
Arkiv: 1627/1/28-2016/188 Dato: 05.04.2016 Saksbehandler: Edmar Bakøy SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/8 Felles landbruksnemnd - Ørland/Bjugn kommuner 12.04.2016 JORDLOVSSAK, FRADELING AV NORDVIKA - 1627/1/28 M.FL. - SØRSTØ NORDRE - ANN JORUN GRØTTAN / ODDBJØRN GRØTTAN / ASBJØRN GRØTTAN Rådmannens innstilling Med hjemmel i Jordlovens 12 avslår Landbruksnemnda i Ørland og Bjugn fradeling av småbruket "Nordvika" gnr 1, bnr 28 fra driftsenheten "Sørstø Nordre" gnr 1 bnr 8 mfl. på Tarva i Bjugn. "Nordvika" har et areal på 79,9 daa fordelt på 10,5 daa fulldyrka mark, 35,8 daa innmarksbeite og 33,6 daa annet areal. Bakgrunn for avslaget: Fra et landbruksfaglig ståsted er det ikke forsvarlig å fradele en så stor del av driftsenheten "Sørstø Nordre", selv om det blir avtale om framtidig leie av arealet på "Nordvika". Deling av eierforholdet på bruket vil kunne gi negative ringvirkninger for utøvelse av landbruksnæringa. Tarva er et av 22 utvalgte kulturlandskap i landet, og således viktig å ta vare på. Det er heller ikke ønskelig at det opprettes sameie for landbruksarealer. Dersom to brødre får overta "Nordvika" vil det bli dannet et sameie her. ---------------------- Landbruksnemnda i Ørland og Bjugn kan imidlertid godkjenne fradeling av ett våningshus med høvelig tomt på "Nordvika" gnr 1, bnr 28. Det forutsettes da at denne fradelingen ikke omfatter fulldyrka jord. Grensene for tomta skal godkjennes av landbrukskontoret. Sakens bakgrunn og innhold Ann Jorun, Asbjørn og Oddbjørn Grøttan søkte 21.01.2016 om samtykke til fradeling av en del av eiendommene på Tarva som tidligere tilhørte foreldrene. Eiendommene består i dag av tre tidligere småbruk. Noen øyer og skjær hører også med. Det søkes om å fradele det ene småbruket gnr 1, bnr 28 "Nordvika". Dette var den opprinnelige heimplassen for familien og har et areal på 79,9 daa fordelt på 10,5 daa fulldyrka mark, 35,8 daa innmarksbeite og 33,6 daa annet areal. Det er et fjøs som delvis brukes i landbruksdrifta, et naust, et fritidshus og et bolighus på Nordvika. I tillegg er det ei løe nedenfor tunet og ei hytte på Strandøya. Dersom fradelingen godkjennes skal Nordvika benyttes til fritidsformål for Asbjørn og Oddbjørn Grøttan. Eiendommen "Sørstø Nordre, Fagervika og Nordvika", gnr 1 bnr 8 m.fl er på totalt 348,5 daa, fordelt på 40,6 daa fulldyrka jord, 133,8 daa innmarksbeite, 0 daa produktiv skog og
174 daa annet areal. Ann Jorun Grøttan og Ole Johnny Barseth benytter jorda på driftsenheten til grasproduksjon og sauehold med utgangspunkt i tunet på "Sørstø Nordre". Fjøset på "Sørstø Nordre" er ordnet opp til vinterforing av sauer. I henhold til søknaden skal arealene på "Nordvika" kunne brukes vederlagsfritt av Ann Jorun Grøttan så lenge det er husdyrhold på bruket. Retten skal også omfatte bruk av driftsbygningen på Nordvika. Det er planer om å tinglyse disse rettighetene. Oddbjørn og Asbjørn Grøttan er tvillinger og bor i dag på Frøya. De har turnusarbeid på båter og har lange friperioder som kan tilbringes på Tarva. Dersom de får overta Nordvika, vil det bidra til økt samferdsel, bruk av ferja og aktivitet på Tarva. De ønsker å bidra med stell av eiendommen i samarbeid med søsteren. De ser for seg at de eksempelvis kan rydde og holde kantsoner i orden. Brødrene ønsker å overta Nordvika i felleskap. Det omsøkte arealet er i kommuneplanens arealdel utlagt som LNFR-sone. Det må derfor søkes om dispensasjon ved fradeling av areal fra landbrukseiendommer. Rettslig utgangspunkt: Jordloven 9: Bruk av dyrka og dyrkbar jord: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett i gang innen tre år etter at vedtaket er gjort. Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, det vil si å sikre matproduserende areal. 12 Deling: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og 2
om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Naturmangfoldloven 8. - 12. Denne saken vil ikke ha noen direkte virkning i forhold til naturmangfoldloven. Aktiv drift av landbruksarealene på Tarva er likevel viktig for bevaring av kystlyngheia. Folkehelsevurdering Etter vår vurdering har saken liten innvirkning på folkehelsen. Administrasjonens vurdering I hht. jordlovens bestemmelser er det ikke ønskelig å fradele produktive arealer fra en driftsenhet selv om denne består av flere gårds og bruksnr. Driftsenheten er allerede liten i utgangspunktet. Det kan medføre driftsmessige ulemper at arealgrunnlaget blir redusert med omtrent en tredjedel. Det er heller ikke ønskelig at det opprettes et sameie av landbruksarealer. Den omsøkte fradelingen vurderes ikke som forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen som driftsenheten kan gi. Hensynet til kulturlandskapet og naturmangfoldet kan påvirkes negativ dersom det ikke drives med husdyr i området lenger. Dette er særlig viktig på Tarva som er et utvalgt kulturlandskap. Vi tviler ikke på intensjonen om å få til et godt samarbeid om drift av eiendommene, men det vil likevel skape usikkerhet for gårdsdrifta. Hadde det vært klart at brødrene ville bosette seg på Tarva ville det muligens være rom for å vurdere søknaden på en annen måte. Det er en positiv tanke at brødrene skal bidra med bla. ved å holde arealer og bygninger i stand. Det samme gjelder økt bruk av ferja og generell aktivitet på Tarva. Det kan imidlertid også oppstå uenighet om hvordan eiendommen skal drives. Eksempelvis: ved investeringer eller "skitkjøring" og onnearbeid på kvelds- og helgetid. Det vises til en delingssak på Storfosna (Halsensaken) der en liten landbrukseiendom ble delt mellom flere søsken. Vi mener at sammenligningen ikke er relevant. Eiendommene "Sørstø 3
Nordre" mfl. har vesentlig mere arealressurser og drives i dag som egen driftsenhet med husdyrhold. Søknaden vurderes som vanskelig å imøtekomme selv om det kan være ting som taler for at brødrene får overta "Nordvika". Det som kan være relevant er å fradele et våningshus på "Nordvika" med en høvelig tomt. Inntil 1,4 daa er det som er rettesnor i kommuneplanen. Det forutsettes at det ikke følger med fulldyrka jord. Vedlegg: 1 Sak til uttalelse - Fradeling av areal til fritidsbolig - 1627/1/28 m.fl. 2 Vedlegg - Begrunnelse for dispensasjon 3 Skifteattest 4 Gårdskart med angitt areal for fradeling 4
, Journalforing/stempel: n I) Søknad om tiltak; oppretting eller endring av U matrikkelenhet kommune (deling). Pbl 20-1in BJUGN KOMMUNE II) Rekvisisjon av oppmålingsforretning U Matrikkelloven A,-eagb,-uk 33 Alf Nebbs gate 2 7160 Bjugn n.kommune.no wwwbu gjelder:» Snknaden/rekvisisjonén Gnr. Elendom 7 Seksjonsnr. Festenr. Z8 Bnr. 7&7 åfl/d ` f/uftøaif - Bruksnavn/adresse: Au (fâqc/leti I r /f/6726!;/14:11.. I) Søknad om av pbl 20.1m,oppretting Sakstype, Dclingi inn. jf.pbl 19-1: Saknadomdispensasjon deling etter Pbl 20-lm etter Og matrikulering Ml 5. flny grunneiendom/tilleggsareal U Ny anleggseiendom U Nyttjordsameie U Reguleringsplan U Bebyggelsesplan(eldre lovverk) U Plan-og bygningslov U Kommuneplan U Reguleringsplan U Ny festegrunnover 10 år U Prwa f 5'ag U Bebyggelsesplan(eldrelowerk) D A a' V 'f ""g D Annet Rekvisisjon av oppmålingsforretning, MI 33. NB!Begrunnelse- se s. 3 Oppmålingsforretning for matrikkeienhet(er) i henhold til tillatelse (delingsvedtak) etter Pbl 20 lm: U Grunneiendom U Anleggseiendom U Jordsameie U Festegrunn U Arealoverføring..... Dersom ikke annet ønskes/avtales, vil oppmålmgsforretnlngen bli utført innen 16 uker etter endelig vedtak etter pbl. Angi eventuelt særskilt ønske om tidspunkt og gjennomføring av oppmàlingsforretningen: Oppmålingsforretning Pbl 20-lm: for matrikkelenhet(er) som ikke krever tillatelse (delingsvedtak) U Klarlegging av eksisterende grenser (eventuelt grensepàvisning) etter (matrikkelforskr. 36) U Grensejustering(matrikkelforskr. 34) U Uteareal til eierseksjon (jf. eierseksjonsloven 7, matrikkelforskr. 35) U Registreringav eksisterendeuregistrertjordsameie(matrikkelforskr. 32) U Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (matrikkelforskr. 31) U Annet (angi hjemmel): Side 1 av 4
Spesifikasjon av parsell(er) som søkes opprettet: Pa rsell nr. Areal ca. m' ska] benyttes til P2_ar/sg-Jlen 775 /m/zzlatnáà; 7 _ U Tilleggsarealtil E Selvstendigbruksenhet G./B./F./S. m m m m _ benyttes U til U Bollghus Varehandel/bank/forsikring/hotell/restaurant U Anne: U Privatveg E Kommunalveg U Fylkesveg om U Industri U Landbruk/Fiske U Fritidshus Adk 9;; ad/5éé1?7vl II P slarlse mm Eventuelt navn og adresse på kjøper/fester Pbl 274 U U Ny avkjørsel fra ofl`entlig veg Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel Vegloven 4043 U Adkoms;Sikretiføjge vedlegges U Søknadomavkjørseltillatelse gitt(vedlegges U Avkjørselstillatelse vedlagte dokument V fotwning U. Offentlig vannverk E Annet: U. _ Avløp _. _. Privat fellesvannverk_ Tilknytningstillatelse E Privatenkeltanlegg U Offentligavløpsanlegg vedlegges Beskriv: Pbl 27-2 U Privatfellesanlegg U Søkn. om utslippstillatelsevedlegges Utslippstillatelsegitt (vedlegges) U i i i U Avløp sikret ifølge vedlagtedokument ` wemfilr.fra - til V lkk rel evant Gjenpartav nabovarsel D Kan og situasjonsplaner U Avtale om veg/adkomst, inkl. kart 5 Andreprivateservitutter/rettigheter D Uttalelser/samtykke fra andre offentlige myndigheter D Andre vedlegg D Bekreftelse på/erklæring om at det er ordnet opp i / ikke foreligger heftelser, urådigheter eller andre restriksjoner som er til hinder for matrikulering E i Ti ogundiwskrlflier): Andreopplysninger Hjemmelshaver(e) / eier I Ad'e55"-3 Hvisflerehjemmelshavere,,. _ Nflvfli. qñfi ÅQiLtn i Öddbiarfi J _J P0 fi fir: I ':I3+ :( 'cr»u Sledí K må alle oppføresog skrive E pos1: under. Dato: Sted: Underskrig {- mmjorun flfiéfifl oq å bl» ' UN 61H&T\ av» i ii Underskrift: Girættvtfi 6r:%c'n áfpäaw f /67 2/ 53 4 15"/0037 Side2 av4
Begrunnelse for dispesasjon (dersom delingen er i strid med lov, vedtatte planer eller andre offentlige bestemmelser? Jamfør plan- og bygningslovens l9-l. Se veiledning neste side. Andre opplysninger: F. eks. rettighetshavere, hvem skal betale gebyr, etc. Gnr.. Fnr. Navn. Adresse. Side 3 av 4
Veiledning vedrørende søknad om deling og oppmåling Generelt Oppmåling av grunn og fastsetting av grenser for nye eiendommer, krever at den aktuelle parsell eller grense er godkjenning etter plan- og bygningsloven (pbl). Dersom denne parsellen eller grensen som skal oppmåles også angår landbrukseiendom, kreves også godkjenning etter jordloven eller skogloven. Søknad om deling må da fremmes (Punkt I på første side). Utfylt søknad om deling på herværende skjema gjelder både for behandling etter plan- og bygningsloven og jordloven/skogloven avhengig av sakens karakter. Behandlingen etter plan- og bygningsloven skjer av enhet for arealbruk mens behandlingen etter jordloven/skogloven skjer av Ørland/ Bjugn landbrukskontor. Enhet for arealbruk sørger for samordning av disse behandlingene. Det må betales separate saksbehandlingsgebyr for de to behandlingene. Gebyr blir utsendt fra kommunene. Disse gebyrene må betales uavhengig av utfallet av behandlingen. Saksbehandlingsgebyr for behandling etter plan- og bygningsloven må betales før saken behandles. r Oppmåling og matrikulering skjer ved enhet for arealbruk. Rekvisisjon av oppmåling skjer ved utfylling av punkt II på første side. For en sak som innbefatter både søknad om deling og rekvisisjon av oppmåling, må både punkt I og II på første side fylles ut. Det må betales saksbehandlingsgebyr for oppmålingsforretninger. Gebyret blir utsendt fra kommunen og må være betalt før forretningen kan gjennomføres. Søknader om deling og oppmåling må være fullstendig og entydig. Dette betyr at selve søknaden på herværende skjema må være komplett og korrekt utfylt og nødvendige vedlegg som gjenpart av nabovarsling og situasjonsskisser (kart) må vedlegges og sistnevnte må være utformet korrekt og entydig. Om tilknytningltilgang til nødvendig infrastruktur og utforming av situasjonsskisserlkart Dersom det skal opprettes ny og selvstendig eiendom, må eiendommen være sikret lovlig adkomst fram til vei for alminnelig ferdsel eller annen løsning som kommunen aksepterer. Eiendommen må også være sikret nødvendige rettigheter og muligheter for vannforsyning og avløp. Også andre rettigheter kan kreves. Sikring av slike rettigheter kan innbefatte andre eiendommer enn den eiendommen fradelingen skjer fra og kan kreve tillatelser etter andre lover og fra andre offentlige myndigheter for eks. veglova/vegmyndigheter. Situasjonsskisser/ kart som viser hvordan parsell(er) eller grense(r) er omsøkt, må være tydelig og entydig vist på skisse/ kart i hensiktsmessig målestokk. For mindre parseller som for eks. vanlige tomter, bør målestokken ikke være større enn l: 1.000. For store parseller eller lange grenseforløp, kan mindre målestokk være akseptabelt. Parsellen(e)s størrelse må være entydig angitt og skissen målsatt (for eks. sidelengder for grenser) og parsellen(e)s beliggenhet korrekt lokalisert. Hvor/ hvordan adkomst og hvordan vannforsyning og avløp skal etableres må angis på skissen / kartet. Merking i marken 0.1. Parsell(er) eller grenser som omsøkes skal på forhånd være tydelig merket i marken (for eks. tomtehjørner, knekkpunkter i grenser 0.1.)med peler eller annet slik at det under befaring og ved behandlingen av saken ikke oppstår uklarhet eller misforståelser. Om dispensasjoner Dersom en søknad /rekvisisjon er i strid med lover, vedtatte offentlige planer eller andre offentlige bestemmelser, vil saken kreve dispensasjon. En dispensasjonssøknad krever en egen begrunnelse. se punkt I og side 3. En sak kan ikke endelig avgjøres før dispensasjonsspørsmålet er avklart. Ingen har krav på dispensasjon og i vurderingen om dispensasjon skal gis skal avgjørelsesmyndigheten veie de forhold som taler for dispensasjonen opp mot de forhold som taler i mot, særlig de forhold som er lagt til grunn i loven, planene eller andre offentlige bestemmelser. Før en dispensasjon eventuelt gis, skal som regel andre berørte offentlige myndigheter høres, men avgjørelsesmyndigheten kan avslå en dispensasjon uten slik høring dersom innvilgelse av dispensasjon vurderes som klart urimelig. Side 4 av 4