Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 01.12.2015 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Korus Nord presenterer UngData undersøkelsen fra kl. 12. Det er satt av to timer til dette.
Saksliste Utvalgssaksnr PS 10/15 RS 7/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Rådmannen orienterer RS 8/15 Organisering av Dyrøy og Sørreisa legetjeneste - Rapport 2010/234 RS 9/15 Melding om vedtak - Rapport Dyrøy og Sørreisa kommuners legetjeneste - og framtidig organisering 2010/234 RS 10/15 Bosetting av flyktninger 2013/682 RS 11/15 Gjennomgang av PRO-tjenestene 2013/132 RS 12/15 Hovedreglement revidert sak 59/12 2012/433 RS 13/15 Rundskriv Q-27/2015 Samarbeid mellom kommunen og arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, erstatter Rundskriv A-27/2007 2012/380 RS 14/15 Ungdata - presentasjon 2015/221 PS 11/15 PS 12/15 Forslag til revidering av «Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy» fra Samarbeidsutvalget i Dyrøy barnehage Valg av representanter oppnevnt av oppvekst- og omsorgsutvalget 2012/454 2015/120 ordfører/utvalgsleder
PS10/15Referatsaker RS7/15Rådmannenorienterer
Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2010/234 Saksbehandler: Erla Sverdrup Dato: 23.09.2015 Saksframlegg Organisering av Dyrøy og Sørreisa legetjeneste - Rapport Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 63/15 30.09.2015 Kommunestyret 36/15 05.10.2015 Oppvekst- og omsorgsutvalget 8/15 01.12.2015 Vedlegg 1 Redigert utgave rapport legetjenesten 2 Signert avtale om felles legetjeneste for Dyrøy og Sørreisa Saksopplysninger Dyrøy kommune og Sørreisa har avtale om vertskommunesamarbeid om felles legekontor. Sørreisa kommune er vertskommune og Dyrøy er samarbeidskommune. Formålet er iht til avtalen at et felles legekontor for Dyrøy og Sørreisa skal være faglig kvalitetsmessig god, nær befolkningen, effektiv økonomisk og ha evne til å rekruttere medarbeidere av god faglig utvikling. I pkt 2 i avtalen; Oppgaver, organisering og delegering står det at samarbeidet skal organiseres slik at legekontoret er tilgjengelig for publikum etter nærmere bestemmelse. Den enkelte kommune avgjør kommunen åpningstid for legekontoret. Rådmannen hadde den 18 februar 2015 sitt første møte med Sørreisa kommune for å få en orientering av legetjenesten. I oversendelse av 1. tertialrapport fra Sørreisa kommune blir Dyrøy kommune gjort kjent med at Legetjenesten har et merforbruk og foreslått tiltak for å oppnå balanse er å drifte Dyrøy legekontor 2 dager pr. uke. Legekontoret i Dyrøy kommune har vært åpent alle hverdager. På grunn av fravær av leger og ferieavvikling ble det inngått avtale om reduserte åpningstider og delvis stenging i uke 28 til med uke 33. Den 11.6.2015 ble det avholdt et samarbeidsmøte og i referat sak 3 heter det: Det ble avtalt at vertskommunesamarbeidsavtalen skal revideres i løpet av siste halvdel 2015. Sørreisa lager en utredning for videre driftsmodeller (1-2). Rapporten oversendes den 15.9.2015 Fastlegetjenesten har de siste årene blitt utfordret av nye lov og forskriftsmessige krav. Dette gjelder både i forhold opp mot faglige kriterier og i forhold som regulerer arbeidstidsbestemmelser for legene mm.
Sørreisa kommune har orientert om at Dyrøy og Sørreisa legekontor har hatt en del ustabilitet i legestillingene, samtidig som fastlegehjemmel fra solopraksis ble flyttet inn i de eksisterende kontor fasilitetene. Dette har gjort driften av kontoret utfordrende og har ført til at det har vært vanskelig å sikre stabil og forutsigbar drift og god tilgjengelighet for innbyggerne i kommunen. For å videreutvikle driften av legetjenesten slik at en kan sikre effektive, gode og tilgjengelige tjenester til befolkningen i kommunene framover, må dagens organisering, oppgaveløsning, bemanning og økonomiske konsekvenser belyses og vurderes opp hverandre. Administrasjonen i Sørreisa kommune utarbeidet en rapport for framtidig organisering av Dyrøy og Sørreisa legetjeneste, som skal danne grunnlaget for videre veivalg for tjenesten. Rapporten ble ferdigstilt 15.09.15 og vil bli lagt fram for Kommunestyret i Sørreisa den 22.10.2015. Den 31.8.2015 mottok rådmannen en mail fra enhetsleder helse og omsorg Sørreisa kommune at Dyrøy legekontor skal ha stengt to dager i uken fra og med 19. oktober 2015 Samtidig som det er avholdt møter med Sørreisa har det blitt startet opp en kartlegging internt hos fagansvarlige og enhetsledere som benytter seg av tjenesten. Hensikten har vært å dokumentere bruk, samt avdekke behovet for legetjenesten i kommunen iht. til krav om forsvarlig tjeneste og tjenestetilbud. Dette vil danne grunnlaget for revisjon av vertskommuneavtalen. Den 17.9.2015 mottok Dyrøy kommune rapporten fra Sørreisa kommune om Dyrøy og Sørreisa legetjeneste. Rapportens konklusjon: For å sikre forsvarlig drift av fastlegetjenesten i kommunen, må det gjøres mer permanente endringer i organiseringen av drifta. Dette vil omhandle både økonomi, kontorstedenes åpningstider og antall leger som skal betjene kontorstedet i Dyrøy kommune. På bakgrunn av dette har Sørreisa kommune beskrevet tre ulike modeller for framtidig organisering. Disse framkommer i rapporten og må danne grunnlaget for videre politisk behandling av vertskommunesamarbeidsavtalen framover. Administrasjonens vurdering Dyrøy kommune ønsker en legedekning som er tilpasset behovet til sine innbyggere og som fyller krav iht lover og forskrifter, samt intensjonen i samhandlingsreformen. Dette burde være grunnlaget for evaluering av avtalen. Avtalen slik den er i dag er lite konkretisert med tanke på åpningstid av legekontoret og hvordan legetjenestetilbudet skal organiseres. Felles møter med rådmennene følges nå opp iht. avtalen hvor man gjennomgår tjenesten og økonomien. Den prosess som er iverksatt både i Sørreisa og Dyrøy kommune med gjennomgang av drift samt behov tjenestetilbud er hensiktsmessig og nødvendig. I Dyrøy kommune ble alle enheter som samarbeider med legetjenesten oppfordret til å gi tilbakemeldinger til Sørreisa kommune i forkant av ferdigstillelse av rapporten. Tilbakemeldinger på rapporten internt i Dyrøy kommune:
PLO Modell 1 Modell 1, 2 leger og 2 helsepersonell 5 dager i uken er den beste modellen for oss. Dyrøy legekontor har i mange år hatt en lege og en turnuskandidat samt hjelpepersonell. Vi ser at de siste årene har det vært problematisk å rekruttere leger. Dette har sammenheng med svangerskapspermisjoner og korte vikariater. Vårt spørsmål blir da, hvordan fremstilles Dyrøy når Sørreisa skal ha leger til Dyrøy legekontor. Det er mer akseptabelt med fire dager åpent og en dag stengt (fagdag). Vi ønsker en grundig kartlegging av ressursbehovet før denne modellen avskrives. Denne modellen kan forsvares i den aldrende befolkningen Dyrøy har. Modell 2 og 3 Vi ser at ved modell 2 og modell 3 kan vi faktisk være uten lege i hele uker ved legefravær. Hvis disse modellene skulle bli valgt, ønsker vi en detaljert oversikt over hvordan legeoppgavene blir ivaretatt. Vi har fremdeles mager informasjon for å kunne ta stilling til en så viktig problemstilling som dette. Modell 2 og 3 er ikke formålstjenlig. Det vil være til ingen nytte at legene har et godt faglig miljø, men ikke er tilgjengelig for befolkningen. Det er vanskelig å se for seg at legen skal kunne utføre oppfølgingsoppgavene, i løpet av to eller tre dager pr. uke. Er visitt på sykehjem innbakt i disse to- tre dager? Hvordan skal legekontoret kunne imøtekomme sine plikter som skadestue og laboratorium to dager i uken? Er legens deltakelse i legevaktsamarbeid tatt høyde for i modell 2 og 3? Hvor mange dager med planlagt fravær vil dette medføre? Rådmannen vurderer innholdet i rapporten samt at en evaluering av de ulike modellene burde være grunnlaget for evaluering av avtalen. Rådmannen tar ikke stilling til de tre modellene på nåværende tidspunkt og ser det i sammenheng med evaluering av avtalen er nødvendig før dette besluttes. Rapporten er ettersendt til Eldrerådet og lagt ut på kommunens nettside med frist for innspill satt til 1. oktober. Saken legges nå frem til politisk behandling for å få innspill som tas med i den videre prosessen og legges derfor fram uten forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Erla Sverdrup rådmann
RAPPORT DYRØY OG SØRREISA KOMMUNERS LEGETJENESTE DYRØY OG SØRREISA LEGEKONTOR Historikk, status og veien videre. 15.september 2015 Rapporten er utarbeidet av enhetsleder Bodil Hansen og Kommunalsjef Ann Kristin Evenstad. 0
Sammendrag/oppsummering: Bakgrunn: Sørreisa kommune er vertskommune for interkommunalt samarbeid med Dyrøy kommune om fastlegelegetjenesten i kommunene. Samarbeidet var oppe og gikk som formalisert ordning fra og med 01.01.2011. I samarbeidet har kontorstedene i begge kommunene fram til sommeren 2014, vært drevet med daglige åpningstider på ukedager gjennom hele året. Fra og med sommeren 2014 ble kontorstedet i Dyrøy kommune stengt i forbindelse med sommerferieavviklingen i tjenenesten. Bakgrunnen for stengingen var -og er- behovet for å sikre en forsvarlig drift av tjenesten også under sommerferieavviklingen. Denne løsningen er også forankret i revidert vertskommuneavtale mellom partene. Innholdet i -og kravet til- fastlegetjenesten har de siste to-tre årene endret seg vesentlig. Dette følger i hovedsak av: -samhandlingsreformen -sentral særavtale (SFS 2305) -fastlegeforskriften - i tillegg til generelle samfunnsutviklingstrender. Disse endringene har medført økt press på fastlegetjenesten og har gitt Dyrøy og Sørreisa legetjenesten betydelige utfordringer med å sikre forsvarlig drift av tjenestene, innenfor de gitte økonomiske rammer. Tjenesten har mottatt flere klager i denne perioden, hvor gjennomgangstema har vært dårlig tilgjengelighet til legekontorstedet i Sørreisa. Dette gjelder både åpningstider på telefon, åpningstider på laboratoriet /skadestue og tilgangen på legetimer. Kontorstedet i Dyrøy kommune har mottatt klager på ustabilitet i legedekning og få valgmuligheter for fastlege ved kontoret. 1
For å imøtekomme de faglige kravene til tjenesten, har tjenesten vært nødt til å endre på organiseringen. En har sett at tidligere fordeling av bemanningsressurser mellom kontorstedene ikke har stått i sammenheng med pasientgrunnlag og offentlige oppgaver som skal serves av fastlegene. Dette har gitt en skjevfordeling, hvor Sørreisa kontorstedet har hatt vesentlig mindre tilgjengelige ressurser for hjelpepersonell og legetimer. Dette ser vi også gjennom hvordan tilgjengelig liste-kapasitet hos fastlegene fordeler seg. Fra april 2015 har det vært prøvd ut modell hvor Dyrøy kommune har hatt redusert åpningstid, hvor kontorstedet har vært stengt en dag per uke og har hatt redusert bemanning i to dager. Denne modellen har vist seg å være sårbar og lite hensiktsmessig. Ny midlertidig modell vil iverksettes fra 19.10.2015, hvor kontorstedet i Dyrøy kommune vil stenges to dager per uke, men ha full drift resterende dager. Konklusjon og veien videre: For å sikre forsvarlig drift av fastlegetjenesten i kommunen, må det gjøres mer permanente endringer i organiseringen av drifta. Dette vil omhandle både økonomi, kontorstedenes åpningstider og antall leger som skal betjene kontorstedet i Dyrøy kommune. På bakgrunn av dette har Sørreisa kommune beskrevet tre ulike modeller for framtidig organisering. Disse framkommer i rapporten og må danne grunnlaget for videre politisk behandling av vertskommunesamarbeidsavtalen framover. 2
Historikk: Etter et møte mellom Rådmenn i Dyrøy og Sørreisa kommuner og Enhetsleder for tjenesten 25. november 2009 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på mulighetene for interkommunalt samarbeid med de to kommuners legekontorer. Arbeidsgruppen møttes første gang 2. desember 2009. Det var lagt som premiss at ingen av legekontorene skulle legges ned og at samarbeidet skulle være på dagtid, altså utenom legevakt. Arbeidsgruppen var representert med personell fra begge legekontorene og skulle gi tilbakemelding på praktiske, tekniske og faglige fordeler og ulemper ved et samarbeid, og erfaringer fra andre kommuner. Arbeidsgruppen presenterte primært fordeler ved et slikt samarbeid og valgte derfor å jobbe videre med følgende: 1. Forutsetninger som måtte være på plass for å få gjennomføre samarbeidet: a. Felles journalsystem måtte på plass b. Felles prisliste og rutiner 2. Basekontor / utekontor: Det ble foreslått at Sørreisa, pga. befolkningsgrunnlag, skulle fungere som basekontor og Dyrøy som utekontor. Utekontoret (Dyrøy) skulle være uten lege en dag / uke. 3. Antall hjemler, turnuslege og fordeling av pasienter: a. Ingen hjemler skal avvikles. Sørreisa hadde 4 legehjemler, hvor ett av disse ble driftet privat. Dyrøy hadde 1 legehjemmel og 1 turnuslege. b. Kommunenes innbyggere skulle fordeles mellom disse 5 fastlegehjemler (turnuslege har ikke egen liste). Listestørrelsen, antall pasienter legen skulle ha ansvaret for, burde ligge mellom 700 770 stk. c. Turnuslege ble foreslått til å være fast i Sørreisa da dette legekontoret var det som alltid ville ha annen lege tilstede for veiledning osv. 4. Offentlige oppgaver: 3
a. Begge kommuners sykehjem hadde på daværende tidspunkt legetilsyn på tilsvarende 10 % stilling (1/2 dag i uken). Dette ble vurdert til og ikke å være tilstrekkelig. Arbeidsgruppen anbefalte å øke dette til 20 % stilling for hvert av sykehjemmene. b. Sørreisa har hatt organiserte legedager. 2 timer / uke til småbarn / førskolebarn og i tillegg 1 time / uke til ungdommens helsestasjon. Dyrøy har ikke hatt organiserte legedager. Oppfølging av småbarn / førskolebarn har vært satt opp etter når legen hadde ledig tid. Dyrøy praktiserte ikke ungdommens helsestasjon. Arbeidsgruppen foreslo å dele de offentlige oppgavene ved at to leger hadde ansvaret for hvert sitt sykehjem og to leger hadde ansvaret for hver sin helsestasjon. På den måten kunne legene vikariere for hverandre ved planlagt fravær. 5. Hjelpepersonell / rullering av kontorer: a. Dyrøy hadde på daværende tidspunkt 1,64 årsverk hjelpepersonell fordelt på tre ansatte. Sørreisa hadde 100 % sykepleier, 100 % bioingeniør og 120 % hjelpepersonell. Til sammen 3,2 årsverk fordelt på 4 ansatte. Arbeidsgruppen foreslo at hjelpepersonell skulle ha en fast rullering mellom de to legekontorene. 6. Øvrige funksjoner: a. Kontorleder: Dyrøy hadde 0,2 årsverk og Sørreisa hadde 0,3 årsverk. Arbeidsgruppen foreslo en felles kontorleder med 0,5 årsverk. b. Medisinskfaglig ansvarlig: Arbeidsgruppen anbefalte at dette kom på plass og at oppgaven lagt til en av de fire legene ved kontoret. c. IT ansvarlig: Arbeidsgruppen anbefalte at dette kom på plass og at oppgaven burde ivaretas av en med interesse for dette. 7. Vertskommune / 1 felles arbeidsgiver: a. Arbeidsgruppen vurderer det som mest hensiktsmessig at én av kommunene er vertskommune for ordningen. b. Arbeidsgruppen foreslår at alle ansatte blir ansatt under én og samme arbeidsgiver. 8. Evaluering: 4
Arbeidsgruppen foreslo at ordningen ble evaluert etter 2 år. Et tidsrom de mente var nødvendig for å få prøvd ut ordningen tilstrekkelig og at ting gikk seg til. Arbeidsgruppen ferdigstilte sitt arbeid til begge kommuners Rådmenn 6. februar 2010 (vedlegg 1). Allmennlegeutvalget hadde arbeidsgruppens forslag oppe til behandling 27.4.10. De (ALU) gav innspill bl. annet: a. Det vil være behov for 6 leger, turnuskandidat i tillegg. Vil således være behov for 8 legekontorer og 8 stillinger med hjelpepersonell. b. Ved å tilsette bare fastlønnede leger kan dette gi utfordringer i forhold til samarbeid ved fravær eller ledige stillinger. Helse og sosialutvalget i Sørreisa behandlet saksutredningen og forslag til avtale 6. september 2010 med følgende innstilling: a. Dyrøy og Sørreisa kommuner vedtar avtale om vertskommunesamarbeid om felles legekontor i hht. Kommunelovens 28 b og med Sørreisa kommune som vertskommune. b. Samarbeidet etableres fra 1. januar 2011. c. Rådmennene delegeres myndighet til å avtale enkelthetene i oppstarten av samarbeidet. d. Rådmennene delegeres myndighet til å avtale praktiske forhold og detaljer i samarbeidet i samsvar med de rammer som er skissert i avtalen og / eller i saksutredningen. Saken skulle videre behandles i Sørreisa kommunestyre 16. september og i Dyrøy kommunestyre 4. oktober 2010. Dette ble sendt ut på høring til og vedtatt av kommunestyrene i begge kommunene. 27. januar 2011 ble det avholdt et møte med ordfører i Sørreisa kommune og leder HSU i Sørreisa kommune, samt Rådmann og nytilsatt leder for tjenesten. 5
Tema for møtet var økning av legehjemler. Bakgrunnen var etter en faglig behovsvurdering vedrørende flere momenter. Saken var drøftet med Rådmann i Dyrøy kommune som gav uttrykk for det burde satses på å opprette en ekstra hjemmel. Fylkeslegen var søkt om oppretting av ekstra hjemmel. Behov for økning av hjelpepersonell ble også vurdert på møtet, men dette ble funnet og ikke å være nødvendig på daværende tidspunkt. Konklusjonen ble at det skulle gjøres en tilsetting av 1,8 leger. Høsten 2012 revideres avtalen mellom kommunene. Av Rådmann i Sørreisa vurderes endringene til å være av vesentlig karakter at de bør politisk behandles av begge. Revidert avtale vedtas av begge kommuner. Arbeidsprosess: Arbeidet med å få på plass det interkommunale samarbeidet viste seg å kreve mer arbeid og ta noe lengre tid enn først antatt. Høsten 2011 var tjenesten oppe og gikk etter følgende modell: Dyrøy legekontor: a. 2 leger og 2 hjelpepersonell hver dag pr. uke (1:1 fordelingsnøkkel). b. Tilsyn sykehjem to halve dager pr. uke c. Tilsyn / oppfølging helsestasjon 1,5 timer en dag pr. uke. Dyrøy legekontor hadde ved oppstart av samarbeidet en fast tilsatt lege som ble overført til Sørreisa kommune som ny arbeidsgiver. Denne legens pasientliste var fordelt med tilnærmet 100 % fra Dyrøy (1000 1100 pasienter på listen). 6
I denne overføring, og ny arbeidsavtale som fulgte, ble det videreført en rett til 12 uker ferie pr. år (dette etter tidligere avtale med Dyrøy kommune). Dette innebar at Dyrøy legekontor og denne legens pasientliste var uten fastlege 3 måneder av året. Hvordan dette fraværet hvert år var forenelig med å ha turnuslege, som skal sikres daglig oppfølging og veiledning av annen lege, kan ikke tjenesten i dag svare på. Medio 2011 ble det tilsatt ny lege, i tillegg til den opprinnelige legen, ved Dyrøy legekontor. Denne legens pasientliste skulle deles mellom kommunene med 60 % tilhørende Dyrøy og 40 % tilhørende Sørreisa. Samlet skulle dette sikre Dyrøy kommunes innbyggere 8 legedagsverk pr. uke. Noe som var mer enn Dyrøy kommunes behov basert på et innbyggertall på rundt 1100 (offentlige oppgaver er medregnet i dette). I tillegg til disse skulle 2 legedagsverk brukes til å ivareta innbyggere i Sørreisa kommune. Til sammen 10 legedagsverk tilknyttet Dyrøy legekontor. Dette gav et pasientgrunnlag pr. kurative dag tilknyttet Dyrøy kommunes innbyggertall tilsvarende 137 personer pr. dagsverk lege. Sørreisa legekontor: a. 3 leger, 1 turnuslege og 3 hjelpepersonell hver dag pr. uke (1:0,75 fordelingsnøkkel). b. Tilsyn sykehjem to halve dager pr. uke c. Tilsyn / oppfølging helsestasjon 3 timer en dag pr. uke. Sørreisa legekontor hadde ved oppstart av samarbeidet en privatpraktiserende lege. Denne hjemmel hadde overvekt av pasientgrunnlag fra Sørreisa kommune, men her var også Dyrøy kommune godt representert. Dette vil ikke bli nærmere beskrevet her da denne drift ble valgt holdt utenfor i det inngåtte samarbeid. 7
Av de tre legehjemler som var tilgjengelig ved oppstart samarbeid hadde ett av disse en kommunalt tilsatt lege mens de øvrige to var vakante. Det ble gjort fast tilsetting av disse to henholdsvis høsten 2011 og sommeren 2013. Samlet skulle dette sikre Sørreisa kommune 15 legedagsverk pr. uke (offentlige oppgaver er medregnet i dette) tilknyttet Sørreisa legekontor. I tillegg til disse tilkom det 2 legedagsverk fra lege i drift ved Dyrøy legekontor. Til sammen 17 legedagsverk som skulle brukes til å ivareta 3500 innbyggere i Sørreisa kommune. Dette gav et pasientgrunnlag pr. kurative dag tilknyttet Sørreisa kommunes innbyggertall på 205 personer pr. dagsverk lege. Allerede her vises det «en mismatch» mellom de to kommunene i forhold til hva ett legedagsverk skulle ivareta av pasientantall. Legedagsverk tilknyttet Sørreisa kommune ivaretok 68 pasienter mer enn legedagsverk tilknyttet Dyrøy kommune, til sammen en listestørrelse tilsvarende en halv legehjemmel. Rekruttering av leger: I våre utlysninger av ledige stillinger søkes det nå primært om leger som kan drive med driftstilskudd, men søkermassen ser ikke ut til å ønske dette. Så i valget mellom å være uten lege eller å tilsette legen kommunalt har vi valgt å sikre tilsetting av leger ved å tilby avtaler som kommunalt tilsatte leger. Ser en tendens til at legene ikke ønsker å drifte privat (i sterk kontrast til landet for øvrig), vises spesielt i de to nordligste fylker. Dette kan sees i sammenheng med at det å drifte en hjemmel privat er svært krevende, legen må jobbe svært mye for å generere den samme inntekt de får ved å være kommunalt ansatt. Og det å være kommunalt ansatt gir mange sterke rettigheter som fratar arbeidsgiver litt handlingsrom når presset er stort på tjenesten (arbeidstid, overtid o.l.). En kommunalt tilsatt lege har lavere antall pasienter på sin fastlegeliste og gjennomfører på generelt grunnlag et mindre antall konsultasjoner pr. dag enn en privat lege. 8
Arbeidsgiver ser at produksjon i forhold til antall pasientkonsultasjoner pr. dag kan påvirkes ved å innføre bonusordning som lønnskompensasjon. Dette sees som å kunne være et positivt insentiv til å øke antall konsultasjoner av den enkelte lege og vil vises direkte i legens lønnsutbetaling (flere pasienter gir større inntjening i form av refusjoner som igjen gir større månedlig utbetaling). Vikarer, utlysning stillinger: Dyrøy legekontor: Helt fra starten av viste det seg spesielt vanskelig å rekruttere vikarer til stillinger tilknyttet Dyrøy legekontor. Behovet for vikar i Dyrøy har vært ganske vedvarende over tid og i antall leger. Den ene tilsatte legen har hvert år frem til høsten 2014 skullet avvikle 12 uker ferie. Den andre tilsatte lege har hatt tre svangerskapspermisjoner i perioden 2012 2015. Samlet har dette medført at Dyrøy legekontor har vært uten en eller begge de fast tilsatt legene store deler av årene fra 2011 til 2015. Mange vikarleger har vært innom i kortere og lengre perioder uten av noen av dem ønsket å forlenge sine vikariater. Våren 2014 ble det gjort fast tilsetting i den legestilling som tidligere hadde vært tilhørende Thomas Fredriksson. Denne lege sa imidlertid opp sin stilling etter ett år og fra og med 1. juli 2015 var denne stilling på nytt ubesatt. Utlysning har funnet sted, 1 2 kvalifiserte kandidater. Jobbes med å få tilsetting på plass, aktuell lege kan starte opp 1.3.16. Søkere ønsker ikke Dyrøy som primærkontor, gir tydelig uttrykk for at de primært ønsker å jobbe i Sørreisa. Sørreisa legekontor: Her ble det gjort en fast tilsetting av en lege som startet høsten 2011. Omtrent på samme tid ble det hentet inn vikarlege, i annen leges svangerskapspermisjon, som senere ble tilsatt fast. Dette medførte at Sørreisa legekontor, fra høsten 2011 og til dags dato, har vært ganske stabile i forhold til legedekning. Selv med ansatte leger som har avviklet flere svangerskapspermisjoner har tjenesten klart å rekruttere faglig dyktige leger 9
som har jobbet gjennom hele vikariatperioder og i noen tilfeller endt opp med å bli fast tilsatt i stillinger som har blitt vakante gjennom vikariatperioden. Generelt har det vist seg mye enklere å rekruttere vikarer til Sørreisa legekontor. Flere søkere til hver utlysning, ikke alle som imøtekommer de krav som stilles av lov, Helfo og SAK. Aktuelle kandidater er tydelige på at de ikke vil jobbe bare ved Dyrøy legekontor, kan godta 1 2 dager pr. uke. Ved tilbud om jobb bare ved Dyrøy legekontor takker de enten umiddelbart nei eller takker ja, for da etter kort tid å presentere arbeidsgiver med et behov for å få jobbe ved begge kontor. Dette vurderer tjenesten til og ikke å handle om Dyrøy legekontor eller Dyrøy kommune. «Distriktslegen» som man kunne få faglige råd fra på butikken og med døgnvakt for kommunens innbyggere er på tur ut. Dagens leger vil ofte jobbe i større kollegium hvor de har flere å støtte seg til faglig enn før. Kan antas at dette tilkommer som følge av strengere krav i forhold til fag, journalføring, mulighet for feil behandling, mulighet til å nyttiggjøre seg en kollega som stedfortreder ved fravær, større pågang fra «nye» brukergrupper (rus og psykiatri) o.l. Kan antas at leger opplever det som tryggere i en større felleskap med andre. Utlysninger vakante legestillinger: Dyrøy legekontor: 6 utlysninger siden ca. 1.4.11, fordelt på de to legestillingene ved kontoret. Få kvalifiserte søkere hver gang, de leger som har takket ja til å vikariere har etter kort tid kontaktet tjenesten med ønske om / behov for å få noen kontordager i Sørreisa. Har ingenting med Dyrøy kommune som så dann å gjøre, eller det hjelpepersonell som jobber der. Handler om å få jobbe i et større kollegium. Sørreisa legekontor: 10 utlysninger siden ca. 1.1.11, fordelt på de fire legestillingene ved kontoret. 10
Søkere hver gang, greit å få inn kvalifisert personell i både vikariat og faste stillinger. Vikarer har flere ganger takket ja til å fortsette når vikariatperioden er over. Klager på tjenesten: Har primært omhandlet lang ventetid for å få legetime, lang ventetid på legekontoret for å komme inn til legetimen, lang ventetid for - og tidvis tungvint å få tatt blodprøve, misnøye med og ikke få time hos fastlege (både der fastlegen har lang ventetid eller der det er vikar for fastlegen), vanskelig å nå tjenesten på telefon (Sørreisa) og misnøye med at det er for få fastleger å velge fra (Dyrøy). a. Lang ventetid for å få legetime: Kontinuerlig ledige legestillinger har medført en tjeneste som i lang tid har slitt med å klare å møte kravet til legetime inne den tidsramme som er satt som utgangspunkt. I henhold til forskrift om fastlegeordningen (vedlegg 2) skal pasienter primært til sin fastlege så tidlig som mulig og normalt innen 5 virkedager (en uke). Det innebærer at det kun unntaksvis skal være mer enn 5 dagers ventetid. Det kan imidlertid være perioder hvor ventetiden vil være lengre og da må de henvendelser som gjøres til legekontoret prioriteres, noe som vil resultere i ulike ventetider for å få legetime. Med så mange leger borte (faste - og vikariatstillinger) har ikke tjenesten klart og imøtekomme og tilby time hos fastlege innen 5 virkedager. Ventetiden for å komme inn til fastlege (eller den lege som vikarierer for denne) har i perioder vært opp til 6 uker. Det påpekes her at dette ikke betyr at pasienter har vært uten legetilbud, dette har vært håndtert som konsultasjoner gjennom kontorenes praksis med Ø hjelp og Daglegevakt (denne legevakt må ikke forveksles med den interkommunale legevakt begge kommunene har med Lenvik på kveld, natt og helg). 11
Trykket for å få time, og ventetid i forhold til dette, har vært sterkest ved legekontoret i Sørreisa. Dette kan videre sees i sammenheng med ledig kapasitet på den enkelte leges liste. Ledig kapasitet på fastlegens liste pr. 13.9.15: Liste 1 Dyrøy: 146 plasser ledig av en liste på 750. Liste 2 Dyrøy: 72 ledige av en list på 750. Liste 1, 2, 3 og 4 Sørreisa: 0 ledige av fire lister på mellom 750-800. b. Lang ventetid for å komme inn til legen: Tjenesten mottar med jevne mellomrom tilbakemelding fra pasienter som opplever at de må vente urettmessig lenge for å komme inn til sin legetime. I enkelte tilfeller har ventetiden vært opp til to timer. Tjenesten mottar noen ganger akutte henvendelser som må prioriteres. I noen av disse tilfellene betyr det at de som venter på å komme inn til vanlig legetime må vente til det akutte er håndtert. I de tilbakemeldingene tjenesten får vedørende dette er det slettest ikke bare ved akutte tilfeller at det oppstår lang ventetid. Noen leger har slitt mer enn andre med å sette begrensninger for den tid pasienten har til rådighet gjennom konsultasjonen. Og dette har igjen resultert i at enkelte pasienter har fått / tatt / blitt gitt mye mer tid med legen, på bekostning av at andre pasienter har måtte vente lenge. Eksempel: En vanlig forhåndsbestilt konsultasjon er på 25 minutt (tjenesten opererer også med andre konsultasjonstider avhengig om dette er ø-hjelp, daglegevakt, oppfølging fra tidligere konsultasjon osv.). Av disse 25 minuttene trenger legen 2 5 minutter på å forberede seg og 5 10 minutter til å avslutte / henvise videre / dokumentere konsultasjonen når den er ferdig. Dette betyr at pasienten har mellom 10 18 minutter til rådighet sammen med legen. 12
På bakgrunn av dette forsøker tjenesten å få på plass en ordning med «en ting pr. konsultasjon». Med dette menes det at pasient, ved start av konsultasjon, presentere sine problemer / behov slik at legen kan gjøre en faglig vurdering av hva som må håndteres først. Og deretter, hvis det er tid igjen av konsultasjonen, hva som evt. må / bør være punkt to for oppfølging. Legene presenterer jevnlig konsultasjoner hvor pasienten presenterer de alvorligste behovene til sist, og at disse ikke kan unnlates å gjøres noe med. Og at dette igjen innebærer at legen blir svært forsinket, i tillegg til at pasienter som har time etter må vente lenge. c. I tillegg får tjenesten tilbakemelding på at det er tungvint å få tatt blodprøver. Noen velger bort Dyrøy på bakgrunn av ulike årsaker og noen velger bort Sørreisa fordi laboratoriet åpner for sent og stenger for tidlig på dagen. d. Det samme gjelder åpningstid av telefon i Sørreisa. Mange melder at det er svært vanskelig å komme i kontakt med tjenesten, da ventetid for å komme igjennom på telefon er lang, i noen tilfeller beskrives det som umulig å komme igjennom. Spesielt den eldre del av pasientgruppen tilkjennegir dette som en utfordring da de ikke er like «flinke» til å benytte seg av timebestilling via SMS. Dette av flere årsaker. Flere ser seg nødt til å ringe kontoret i Dyrøy for å få hjelp. e. Innbyggere i Dyrøy kommune har ved noen anledninger gitt tilbakemelding på at de ønsker å ha mulighet til å kunne velge mellom flere leger som har kontorsted i Dyrøy. Da dette ikke har vært mulig har flere innbyggere valgt seg fastlege med kontorsted i Sørreisa. Dette har igjen resultert i fulle lister i Sørreisa som igjen har medført at innbyggere i Sørreisa har måtte velge fastlege i nærliggende kommuner, primært Lenvik. Dette har igjen medført til fulle lister der og en situasjon som har uholdbar for hele regionen. Lenvik vil ikke åpne flere hjelmer før de kan sikre at disse plassene ikke blir okkupert av innbyggere i Dyrøy og Sørreisa. Når mange av kommunenes innbyggere har valgt seg fastleger i nærliggende kommune, må Dyrøy og Sørreisa kommuner betale tilbake 13
noe av det tilskudd de har mottatt for å skulle drifte fastlegeordningen. Dette skjer i form av at Helfo sender ut faktura knyttet til det som benevnes som «Gjesteinnbyggeroppgjør». Samlet for begge kommunene i 2014 gav dette en negativ balanse på ca. kr 70 000. Offentlige oppgaver: Tilsyn sykehjem: Dyrøy kommunes sykehjem har et pasientgrunnlag på 24 personer. Sørreisa kommunes sykehjem har et pasientgrunnlag på 27 personer. Tilsynsressurs (som Dyrøy kommune betaler legetjenesten for å ivareta) er tilsvarende 20 % stilling (7,5 timer pr. uke fordelt på to ulike dager). Dette var også den tilsynsressurs Sørreisa kommune gikk inn i samarbeidet med. Kort tid etter oppstart samarbeid meldte tilsynslege ved Sørreisa sykehjem om at 20 % ressurs ikke var tilstrekkelig til å sikre faglig forsvarlighet i oppfølgningen av denne gruppe pasienter. Det ble ganske raskt gjort en økning opp til 30 % ressurs for å sikre denne funksjon (11, 25 timer pr. uke). Veileder i Sykehjemsmedisin (vedlegg 3) ble utarbeidet av Interkommunal kommuneoverlege primo 2015. Her fremkommer det følgende anbefaling vedrørende tilsyn av lege i sykehjem: 1 uketime per 3 langtidsplasser, dvs. 100 % legestilling for 90 pasienter. 1,5 uketimer per korttidsplass, dvs. 100 % legestilling for 20 pasienter. 1 uketime per 2 plasser i spesialavdelinger for demente med atferdsproblemer, dvs. 100 % legestilling for 60 pasienter Sett opp mot pasientgruppen i Dyrøy og Sørreisa kommuner, som har en blanding av alle de tre kategoriene over, bør legeressurs for tilsyn være på ca. 0,60 timer pr. sykehjemspasient. For Dyrøy sykehjem tilsier dette en legedekning på 14,5 timer pr. uke. For Sørreisa sykehjem tilsier dette en legedekning på 15,5 timer pr. uke. 14
Videre sier veilederen at om lag 40 % av tilsynslegens arbeidstid bør være ubundet. Ubundet tid er tid legen ikke er fysisk til stedet i sykehjemmet, tid som brukes til å håndtere prøvesvar, sende elektroniske meldinger til ansvarlig avdeling, telefontilgjengelighet innafor vanlig arbeidstid, samt tid til fordypning/fagutvikling og administrasjon av arbeidet på sykehjemmet. Tilsynslegen er medisinsk faglig ansvarlig i sykehjem og det må forstås at dette ikke kan ivaretas kun i visitt-tiden. Tjenesten vurderer at av de 40 % hvor legen ikke skal være tilstede er det naturlig å beregne 10 % til telefontid. For Dyrøy sykehjem: 8,7 timer pr. uke hvor legen er fysisk til stedet gjennom visitt. 4,3 timer pr. uke hvor legen forbereder visitt, behandler prøvesvar o.l. 1,5 timer pr. uke hvor legen er tilgjengelig på telefon. For Sørreisa sykehjem: 9,3 timer pr. uke hvor legen er fysisk til stedet gjennom visitt. 4, 6 timer pr. uke hvor legen forbereder visitt, behandler prøvesvar o.l. 1,6 timer pr. uke hvor legen er tilgjengelig på telefon. Behov for tilsyn fra lege utenom dette oppsett må skje via kontakt med legekontor gjennom daglegevakten. Behovet for tilsyn ved det enkelte sykehjem kan variere avhengig av pasientpopulasjon og lignende. Det skal da begrunnes hvorfor man har valgt å avvike fra anbefalt norm. Legetjenesten ser ingen åpenbare årsaker, på bakgrunn av pasientpopulasjon og lignende, til at noen av kommunen skal velge en lavere grad av tilsyn enn det normen tilsier. 15
Tilbakemeldinger fra Dyrøy sykehjem vedrørende visitt viser følgende: a. Dyrøy sykehjem ønsker navn på hvilken lege som skal gjennomføre visitt en uke i forveien. Dette da de ønsker muligheten til å sende info til denne legen vedrørende den forestående visitt. Tjenesten utnevner alltid en eller to faste leger som skal ivareta visitt ved de ulike sykehjemsavdelinger. Hvis denne legen får et lengre fravær og det er behov for vikar over tid melder alltid tjenesten navn på vikaren når dette er klart. I noen tilfeller er ikke navnet på vikaren klart en uke i forveien og tjenesten vil da ikke klare å imøtekomme ønsket om å gjøre dette kjent så tidlig. Ved dagsfravær av tilsynslege, egen eller barns sykdom, vil oftest visitt utgå (dette praktiseres likt for begge kommuners sykehjem) og det vil ikke være aktuelt å utnevne ny lege for denne dagen. Da forventes det at sykehjemmene gjør egne vurderinger i forhold til om pasientene har behov for legetilsyn som ikke kan vente til neste visitt. Og dernest kontakter legetjenesten for dialog omkring ø-hjelp. b. Dyrøy sykehjem ønsker at avvik i blodprøvesvar meldes fra legen til vakthavende sykepleier. Legen sender elektronisk melding med informasjon omkring de funn som er gjort og plan for oppfølging. Dyrøy sykehjem bør ha rutiner på plass som sikrer at vakthavende sykepleier sjekker opp disse meldinger ved hver vaktstart. Det er ikke alltid at en slik elektronisk melding kommer fra tilsynslegen, her sender både legevakt og spesialisthelsetjenesten meldinger vedrørende kontakt med pasient. Viktig at dette følges opp av pasientens primære omsorgsyter for å sikre at viktig informasjon blir fulgt opp. Dyrøy sykehjem bør videre ha på plass en rutine som sikrer at disse opplysningene blir fulgt opp ved neste visitt. Legetjenesten skal påse at funn gjort under visitt eller andre konsultasjoner blir fulgt opp med elektronisk melding innen tre 16
virkedager (antall dager vil være kortere enn tre dager i de tilfeller behovet for kontakt med lege er av akutt art). c. Dyrøy sykehjem ønsker, på bakgrunn av veileder i sykehjemsmedisin, at tilsynslege holder medisinlister oppdatert. Slik at de som jobber ved sykehjemmet til en hver tid har tilgang til oppdaterte medisinlister. Tilsynslege skal ivareta denne oppgaven gjennom sin funksjon (dette er en oppgave legene gjør i sin «ikke tilstedeværelse» ved sykehjemmet, jamfør veileder i sykehjemsmedisin). Oppdatert medisinliste sendes via elektronisk melding. Hvis endring i medisinliste er av plutselig / akutt art forventes det at ansvarlig sykepleier får legen til å dokumentere dette skriftlig under tilsynet. Dette da legen ofte vil bruke inntil tre dager til å få sendt en slik elektronisk melding. d. Dyrøy sykehjem signaliserer at de ønsker en økning fra 4,5 timer til 5,5 timer visitt (under forutsetning at dette kan åpnes for i neste års budsjett). Legetjenesten forstår dette til å være snakk om det antall timer de ønsker å ha legen til stedet i sykehjemmet. Viser her til den beregning av tidsbruk, og hvilket ressursbehov dette vil innebære for legetjenesten, som er gjort over (side?). e. Dyrøy sykehjem ønsker at visitt gjennomføres på én helhetlig dag, og ikke som to halve dager i henhold til det arbeidsgruppen foreslo før samarbeidet begynte. Dette kan om mulig la seg imøtekomme, men som leder for legetjenesten anses ikke dette til å være det beste faglige tilbudet. Dette vil kunne innebære at Dyrøy sykehjem vil ha stort behov for legetilsyn utenom visittdagen (dette er basert på daglige og ukentlige erfaringer som gjøres i eldreomsorgen). Dette vil igjen kunne innebære at pasienter må fraktes i ambulanse for å få legetilsyn (ø-hjelp eller legevakt), mange ulike leger hver gang osv. Ikke i henhold til intensjonen til veileder i sykehjemsmedisin hvor det er ønskelig å ha en tilsynslege som primært ivaretar de medisinskfaglige behov ved et sykehjem. Dyrøy sykehjem ønsker primært legevisitt på tirsdager. Legetjenesten noterer seg dette, men dette ser ut til å bli vanskelig å imøtekomme dette pr. i dag. 17
Tilsyn Helsestasjon: Dyrøy helsestasjon har 1,5 timer pr. uke. Dyrøy helsestasjon melder at 1,5 timer pr. uke på generelt grunnlag er tilstrekkelig for å ivareta Deres behov. Med fleksibilitet til å tilpasse uketimeantall til mer eller mindre etter behov, men samlet ikke mer enn 1,5 timer / uke i snitt. Dette under forutsetning at lege er til stedet 2 3 dager pr. uke. Dyrøy helsestasjon melder om utfordringen i de siste måneder, ved at det har vært redusert tilgang eller ingen tilgang på lege. Dette gir Helsestasjonen i utfordringer med å ivareta sin drift. Sørreisa helsestasjon har 3 timer pr. uke. Det er ikke mottatt noen tilbakemelding fra Sørreisa helsestasjon. Veiledning turnuslege: Tre timer pr. uke i direkte veiledning av turnuslegen. To timer supervisjon hvor veileder følger opp det arbeid turnuslegen har gjort (uten turnuslegen til stedet). Ad hoc veiledning etter behov. Veiledning EØS leger og andre leger uten godkjenning i Allmennmedisin: Hver lege som må ha denne veiledning skal ha to timer pr. uke. Pr. nå har tjenesten tre leger som krever dette, til sammen 6 timer pr. uke. 18
Medisinskfaglig ansvarlig lege: Er på 2 timer pr. uke. Ser behov for å øke denne til 4 timer pr. uke (økning tilsvarende 5 %). Dette ligger ikke inne i årets driftsbudsjett men vil legges inn som tiltak for 2016. Flyktningelege: Dette er en oppgave vi har valgt å legge til en av våre fast ansatte leger, som en offentlig oppgave. Det erfares at denne funksjonen innebærer tilnærmet 20 % stilling / år. Dette ligger ikke inne i årets driftsbudsjett men vil legges inn som tiltak for 2016. Annet: Fysioterapeut i Dyrøy (ligger ikke inne som en offentlig oppgave for legetjenesten) har gitt tilbakemeldinger om at de opplever det greit å samarbeide med legetjenesten så lenge det er lege til stedet. Samarbeid har vært spesielt vanskelig de siste månedene pga. dårlig legedekning ved Dyrøy legekontor. Fysioterapeut sier videre at det er mulighet for å kontakte legene for dialog, men ikke de siste måneder. Videre uttrykker fysioterapeut i Dyrøy bekymring, gitt til henne fra innbyggere, om at legekontoret i Dyrøy skal bli en salderingspost. Noe de opplever som tilfelle den siste tiden. Fysioterapeut i Dyrøy tilkjennegir videre bekymring for at det har vært lite legetilsyn på sykehjemmet. Legetjenesten tar for øvrig gjerne i mot henvendelser fra fysioterapeut i Dyrøy, vedrørende den brukergruppe som ivaretas der, uavhengig om det er lege til stedet ved Dyrøy legekontor. 19
Status, fakta om: a. Samhandlingsreformen: Første del ble iverksatt 1.1.12 og skal innføres gradvis i løpet av fire år. Det betyr at arbeidet med dette vil fortsette frem til 2016. Målet har vært å få et bedre og mer helhetlig helsetilbud. Hvor strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre slik at pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. Helse og omsorgstjenesteloven, kapittel 6, forplikter kommuner og helseforetak til å inngå samarbeidsavtaler for å bidra til dette. Dette innebærer i stor grad at utredning av - og oppfølging av pasienter skal gjøres i økende grad av kommunehelsetjenestene. Det har vært en gradvis prosess i forhold til hvilke grupper som har blitt «flyttet over» til kommunehelsetjenesten (primærhelsetjenesten) og legetjenesten opplever fortsatt at det tilkommer nye pasientgrupper hvor de som fastleger skal sikre utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging. I tillegg har det vært et sterkt trykk på å få utskrivningsklare pasienter ut fra sykehus. Med dette menes at pasienten er utskrivningsklar, men dog ikke ferdigbehandlet. Noe som fordrer at noen (fastlegen) tar over denne oppgaven når pasienten er tilbake i egen kommune. I dette arbeidet har ikke kommunehelsetjenestene vært tilstrekkelig styrket til å være i stand til å imøtekomme disse økte kravene. Dette merkes spesielt godt i legetjenesten. b. SFS 2305: Gjeldende fra 1.1.13. Innebærer at lege har rett til fri med lønn hele dagen etter legevakt på natt. Utgjør 30 % stilling som går bort fra tjenesten for å sikre denne rett. c. Kvinner som leger: Utdanningsinstitusjonene innen medisin tilkjennegir at det er overvekt av kvinner som utdanner seg til leger. Dette medfører ofte, i og med at utdanningen tar mange år og at kvinnene er voksne når de kommer ut i 20
arbeidslivet, at disse kort tid etter oppstart i jobb går ut i svangerskapspermisjoner. Ofte flere barn på kort tid. Utfordrer tjenesten i form av omstendelig prosess med å få på plass gode legevikarer. d. Flyktninger og arbeidsinnvandrere: Denne gruppen innbyggere havner ofte utenfor fastlegenes liste inntil de er tildelt D nummer eller fødselsnummer. Og selv med dette er det en del som velger og ikke å sette seg på en fastleges pasientliste. Denne pasientgruppe har en del helseplager som trenger medisinskfaglig oppfølging. Det påregnes tilnærmet 20 % stilling til denne funksjonen gjennom året. e. NAV: Oppfølging av sykemeldte pasienter, utforming av diverse erklæringer o.l. har blitt betraktelig mer tidkrevende med årene. Og det vises tydelig at denne tendensen vil vedvare. Kravene vil ikke bli mindre i årene som kommer. f. Generelt: Til stadighet økende krav til at legene skal utforme vurderinger / beskrivelser i forhold til forsikringssaker (vurdering av arbeidsevne, i hvor stor grad denne er redusert som følge av skade, om bedring kan forventes og i så fall fra når osv.). Saker fra barnevern som ber om vurderinger i forhold til både foreldre og barn i den tid de hadde opphold i Sørreisa eller Dyrøy kommuner(disse sakene kommer når vedkommende er flyttet fra kommunen og ikke lengre tilhører legens liste). Elever i skole som nå må ha erklæring fra lege vedrørende fravær. I tillegg sees det tydelige tegn til at pasientgruppene generelt har økte forventninger til hva legetjenesten skal levere på. Generelt i Norge i dag er det ofte avisinnlegg o.l. fra meget erfarne fagfolk som tilkjennegir at vi «behandler oss i hjel» på friske mennesker. Før i tiden behandlet legen i all hovedsak pasienter med større fare for alvorlig helsesvikt / sykdom. I dag ser vi en tydelig tendens til at det i tillegg til slike alvorlige 21
diagnosebilder, behandles stadig flere generelle og «uproblematiske» plager. På bakgrunn av dette, nærmer tjenesten seg en grense for hva som er mulig å ivareta med de gitte økonomiske rammer. Eks: Dyrøy kommune har en høyere gjennomsnittsalder på sine innbyggere (46,1 år) sammenlignet med Sørreisa kommune (40,8 år). Ut fra det en vet om det å bli eldre og sykdommer i kjølevannet av dette øker behovet for å oppsøke lege i takt med alderen. Leger i tjenesten melder imidlertid at de eldste ofte ikke kommer til konsultasjon før situasjonen er blitt mer eller mindre alvorlig. Mens den yngre gruppe presser på for mangt og meget som vanligvis går over av seg selv etter noen dager. Bestilling av time via SMS har mulig vært en pådriver til å forsterke dette problemet, da en lett kan bestille seg en time fra sin egen stue uten å få spørsmål fra fagpersonell som kan nyansere problemet og trygge i forhold til bekymring rundt det. Dette tilbudet benyttes nok en del mer av den yngre del av befolkningen enn den eldre. Legen er av lov pålagt å kunne motta timebestillinger elektronisk (eks: e-post, SMS og forsendelser via nettportaler). De samme krav til ventetid gjelder uavhengig hvordan forespørselen mottas. g. Administrasjonstid: På bakgrunn av punkt f viser det seg at legenes administrasjonstid (3,5 timer pr. uke) ikke strekker til for å imøtekomme disse behovene. Dette resulterer ofte i merarbeid på ettermiddagstid, som dernest skal avspaseres med konsekvens at antall konsultasjoner blir færre. En ond sirkel som er vanskelig å komme ut av. 22
Vurdering av de utfordringer som legekontoret står ovenfor akkurat nå: Hjelpepersonellsituasjonen: Har i lang tid vært uholdbar spesielt ved Sørreisa legekontor. Dette toppet seg juni 2014 når den tidligere private hjemmel ble flyttet opp til det kommunale legekontoret. Normen for / fordelingsnøkkel mellom hjelpepersonell lege er mellom 1:1 og 1,2:1. Med en målsetning å sikre innbyggerne tilgjengelighet til tjenesten og en faglig god vurdering ved timetildeling er det nødvendig å ha dette som utgangspunkt. Under de gitte økonomiske rammer har det vært forsøkt ulike tiltak for å styrke bemanningen for å nærme seg normen: a. Dyrøy legekontor var bemannet med ett hjelpepersonell en dag pr. uke. Sørreisa fikk da tilført 20 % ressurs i form av ansatt hjelpepersonell som tidligere hadde reist ut til Dyrøy denne dagen. b. Dyrøy legekontor var stengt en dag pr. uke, i tillegg til at kontoret driftet med ett hjelpepersonell to dager i uken. Sørreisa fikk da tilført 60 % ressurs i form av at ansatt hjelpepersonell Dyrøy kom til Sørreisa for å jobbe. Både tiltak a og b har gitt Sørreisa legekontor nødvendig tilførsel av sårt tiltrengt ressurs. Samtidig har dette skapt en svært sårbar situasjon, som ikke er forsvarlig å videreføre, ved at hjelpepersonell ved Dyrøy legekontor blir alene så mange dager pr. uke. Hjelpepersonellbemanning ved Sørreisa legekontor er, til tross for tiltak skissert i punkt a og b, ikke tilstrekkelig til å møte de krav som stilles. Tjenesten må få rom til å bygge opp en god, ryddig og effektiv hjelpepersonell organisering. For at dette skal la seg gjennomføre vil det for neste års budsjett bli lagt inn en økning på 1 årsverk hjelpepersonell. Økning av hjelpepersonell søkes primært i form av sykepleierkompetanse. Dette vil sikre at enkelte oppgaver, oppfølging av pasienter, kan overføres fra lege til denne faggruppe i større grad 23
enn i dag. En slik endring vil kunne frikjøpe tid hos legen slik at denne kan ta imot flere andre pasienter til konsultasjon. Det jobbes med å renovere lokaler ved Sørreisa legekontor slik at det legges til rette for å sikre effektiv og hensiktsmessig drift. Evaluering av sommeren, redusert drift og stengt kontor: a. I forkant av redusert drift og stenging av Dyrøy legekontor i sommer ble det sendt ut info til alle samarbeidende avdelinger (sykehjem, helsestasjon, NAV og hjemmetjeneste). Det ble informert om at tjenesten så seg nødt til å iverksette dette tiltak for sommeren, for å sikre faglig forsvarlig drift ved tjenesten. De samarbeidende avdelinger ble oppfordret til å planlegge egen drift i henhold til at legekontorene avviklet ferie og at tjenesten dermed ville kunne måtte avvise / utsette håndtering av visse henvendelser, etter vurdering av prioritetsgrad, til over sommeren. Sommeren har vært hektisk for begge legekontor. Ukene i juli var generelt litt roligere i forhold til pågang for time, men fra slutten av juli og ut har dette bare økt på i henhold til det som er vanlig for kontorene. Selv med samdrift, hvor alle leger og hjelpepersonell jobber ut fra ett og samme legekontor, ser en tegn til sårbarhet ved fravær av personell. b. Driften ved Dyrøy legekontor har vært sårbar de dagene det har vært redusert bemanning av personell og de dagene det ikke har vært lege til stedet c. Interkommunal Legevakt (IKL) melder at de tidvis har fått inn pasienter fra Dyrøy på ettermiddag / kveld / helg. Og at disse tilkjennegir at de ikke hadde lege i Dyrøy og derfor måtte kontakte IKL. Begge kommunene har fått god informasjon vedrørende behov for akutt legetilsyn på hverdager. Sørreisa legekontor har flere ganger fått henvendelser og tilbudt time hos lege i Sørreisa. Noe pasienten har takket nei til, pga. lang kjørevei, og heller valgt å dra til IKL på Finnsnes senere på dagen. 24
d. Innbyggere i Dyrøy er ikke fornøyd med at legekontoret der har stengt / redusert drift om sommeren. Dette gir generelt tjenesten noen utfordringer, men driften har ikke vært uforsvarlig gjennom å ha redusert drift og stengt kontor i Dyrøy disse ukene i sommer. Dyrøy har egen ambulansestasjon, personer som blir syke og må fraktes til et nærliggende legekontor vil over det jevne oppleve å få hjelp innen samme tidsramme som innbyggere i andre kommuner. e. Arbeidsavtale med lege som var tiltenkt drift fra Dyrøy noen dager pr. uke ble avsluttet tidligere enn planlagt. Tjenesten klarte allikevel å hente inn annen vikar som medførte at kontoret kunne åpnes tidligere enn først signalisert. f. Absolutt rom for enda bedre planlegging til neste år. Det er helt nødvendig å sikre samdrift ved ett legekontor ved ferieavvikling årene fremover. Dette for å sikre faglig forsvarlighet og drift i henhold til vedtatte økonomiske rammer. Dyrøy kommune har ikke nok legekontor til at en slik samdrift kan deles mellom kommunene og da blir det naturlig at dette skjer fra Sørreisa legekontor. Veien videre: Samlet sett har ikke tjenesten det økonomiske handlingsrom nødvendig for å opprettholde driften ved begge legekontor slik de var ved inngåelse av samarbeid. På bakgrunn av dette har det vært vurdert / prøvd ut ulike modeller for drift av Dyrøy legekontor (det minnes her om at Dyrøy legekontor ikke har tilstrekkelig med legekontor til at det vil være formålstjenlig å rullere på ulike modeller for drift): Modell 1, 2 leger og 2 hjelpepersonell 5 dager i uken: Bemanning i denne modell er høyere enn det behov Dyrøy kommune har på bakgrunn av innbyggertall. 25