R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. Mandal kommune Rapport ved Vegard Kaasen Engen
R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Gårdsnavn: Gårdsnummer: Bruksnummer: Mandal Tuftenes 76,77,203 og 231. Flere Tiltakshaver: Mandal kommune Adresse: Ytre Sandgate 25 4514 Mandal Navn på sak: Detaljreguleringsplan gang- og sykkelvei. Saksnummer: 10/02778 Registrering utført: 13-15.10, 18.10.2010 Ved: Vegard Kaasen Engen For- og etterarbeid: 12.10.2010. Ved: Vegard Kaasen Engen 17.1.2011 Rapport sluttført: 17.1.2011 Ved: Vegard Kaasen Engen Automatisk fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: 3 Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.rap.10.44. Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner X Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: Det ble påvist flere nyere tids kulturminner som til sammen utgjør et rikt og autentisk kulturmiljø. 2
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø i området... 4 Naturmiljø... 4 Kulturmiljø... 6 Automatisk fredede kulturminner i planområdet... 6 Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet... 6 Undersøkelsesmetoder... 7 Resultat av registreringen... 8 Overflateregistrering... 8 Sjakting... 9 Konklusjon... 11 Vedlegg... 11 Vedlegg 1: Strukturliste... 12 Vedlegg 2: Sjaktbeskrivelse... 12 Forsideillustrasjon: Figurliste Figur 1:Utsnitt viser tiltaksområdet i Mandal kommune.... 5 Figur 2: Fv202 gjennom gårdstunet på Tuftenes. bildet er tatt mot øst.... 6 Figur 3: Kartutsnitt fra Riksantikvarens fornminnedatabase, Askeladden. Utsnittet viser den registrerte gravhaugen på Tuftenes.... 7 Figur 4: Noen av de oppmurte terassene inne på gårdstunet på Tuftenes. Bilde tatt mot vest.. 8 Figur 5: Brønn 1.... 8 Figur 6: Kartutsnitt som viser sjaktene og registrerte brønner.... 9 Figur 7: Avbrutt sjakt.... 10 Figur 8: Sjakt 2, bilde tatt mot sør. I enden kan man se saltvannet som siger inn i sjakten.... 10 3
Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den 5.5.2010 varslet om oppstart ev detaljregulering av gang og sykkelvei langs Landeveien, Mandal kommune. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for gang- og sykkelvei fra fylkesvei 202 og 500 meter innover langs Landeveien. I oversendelsen informeres det om at bygging av gang- og sykkelveien er en del av et rekkefølgekrav før utbygging av kommunedelplanens boligområde B1 kan skje. I kommunedelplanen er området for gang- og sykkelsti satt av til LNF- formål Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den 13-18.10.2010 av Vegard Kaasen Engen. Rapporten ble skrevet den 17.1.2011 Området som skulle undersøkes var på 30 daa. Totalt ble det avdekket ca 300 m² fordelt på områdene hvor det ble sjaktet. Til sammen ble det gravd 4 søkesjakter i området med varierende bredde og lengde. Det ble ikke gjort funn av strukturer i sjaktene. Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Planområdet ligger på Sånum-Lande i Mandal kommune. Området er lokalisert sør for Fv202 mot Lande/Landehobde. Planområdet består av deler av eiendommene gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. Undersøkelsesområdet ligger i en dal som er omkranset av flere skogkledde åser og koller. Dalbunnen består i stor grad av dyrket mark og gårdsbebyggelse. Hele dalbunnen ligger relativt lavt, og er drenert for å kunne benyttes som dyrkbar mark. På tvers av dalen går en rygg hvor tunet til gården Tuftenes ligger på begge sider av vegen. Videre sørover ligger vegen tett inntil berg og i stor grad på utfylte områder. Dalbunnen bærer preg av tidligere å ha vært våtmarksområder. 4
Figur 1:Utsnitt viser tiltaksområdet i Mandal kommune. 5
Tuftenes, Mandal kommune arkeologisk rapport Kulturmiljø Undersøkelsesområdet strekker seg over et relativt stort område. I kjernen av undersøkelsesområdet ligger tunet til gården Tuftenes. Dette tunet ligger på toppen av en rygg som går på tvers av dalen, mellom to koller. Tunet er tettbebygd med flere SEFRAK registrerte bygninger. Ovenfor dette tunet, mot sør, er det et rikt kulturlandskap med flere oppmurte og planerte terrasser. Opp mot dette kulturlandskapet går det en gammel kjerrevei øst for tunet. Langs denne kjerreveien er det flere oppmurte terrasser og steingjerder. I følge lokal informant er ikke disse gjerdene eldre enn de yngste husene på tunet, og stammer trolig fra overgangen mellom 18- og 1900 tallet. Tunet fremstår som intakt og autentisk, og kulturmiljøet er rikt og sammensatt. Flere av bygningene ligger svært nære veien. Figur 2: Fv202 gjennom gårdstunet på Tuftenes. bildet er tatt mot øst. Automatisk fredede kulturminner i planområdet Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i planområdet i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase. På den annen side er det flere SEFRAK registrerte bygninger i planområdet hvor det ene er opplyst å stamme fra ca 1650, og dermed kan være automatisk fredet (objektnr.: 1002/014/007), og et annet opplyses å være over 400 år gammelt (objektnr.: 1002/014/020). Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet Det er registrert ei gravhaug i nærheten av planområdet (id: 136226). Denne ligger på toppen av kollen planområdet går rundt. Gravhaugen måler om lag 12 meter i diameter og har en høyde på 1,5 meter. 6
Figur 3: Kartutsnitt fra Riksantikvarens fornminnedatabase, Askeladden. Utsnittet viser den registrerte gravhaugen på Tuftenes. Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av maskinell sjakting. Maskinell sjakting innebærer lagvis å fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Disse vises eksempelvis som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. 7
Tuftenes, Mandal kommune arkeologisk rapport Resultat av registreringen Overflateregistrering Figur 4: Noen av de oppmurte terrassene inne på gårdstunet på Tuftenes. Bilde tatt mot vest Undersøkelsesområdet ble befart visuelt, og under denne overlateregistreringen ble det registrert flere nyere tids kulturminner. Det ble registrert flere steingjerder og tre brønner. To av disse brønnene (Struktur 1 og 2) er i direkte konflikt med tiltaket, da disse vil ødelegges ved bygging av gang og sykkelstien. Kollene og åsene rundt ble befart og sondert med jordbor uten at sannsynlige steinalderlokaliteter kunne påvises. Figur 5: Brønn 1. 8
Sjakting Figur 6: Kartutsnitt som viser sjaktene og registrerte brønner. Det ble forsøkt åpnet flere sjakter i planområdet, men kun fire lot seg fullføre. I planområdet besto de fleste områdene som var aktuelle for sjakting av dyp myr som var drenert for å lage 9
Tuftenes, Mandal kommune arkeologisk rapport jorder. Når det ble forsøkt sjaktet i disse jordene fyltes sjaktene raskt med vann før man hadde mulighet for å nå undergrunnen. Figur 7: Avbrutt sjakt. I de fire sjaktene som ble fullført ble det åpnet i alt om lag 300 kvadratmeter. Dybden ned til 0undergrunnen var her uniform i alle sjaktene og om lag 40 50 cm. Figur 8: Sjakt 2, bilde tatt mot sør. I enden kan man se saltvannet som siger inn i sjakten. 10
I sjaktene 1,2 og 3 besto undergrunnen av fin strandgrus. I sjakt 1 var det flere dreneringsgrøfter på kryss og tvers i sjakten, noe som viser det store arbeidet som var lagt ned for at dette skulle være dyrkbar mark. I sjakt 2 begynte det å sive inn saltvann lengst sør i sjakten. Det ble derfor ikke vurdert som hensiktsmessig å sjakte videre her. Det ble ikke påvist noen strukturer eller andre funn under sjaktingen. Konklusjon Det ble ikke påvist og registrert noen automatisk fredede kulturminner gjennom de arkeologiske undersøkelsene. Det ble derimot registrert flere nyere tids kulturminner i planområdet. Tiltaket er i konflikt med disse og kulturmiljøet som tunet til gården Tuftenes og området rundt utgjør. Kristiansand 17.1.2011 Vegard Kaasen Engen Vedlegg 1. Strukturliste 2. Sjaktbeskrivelse 11
Vedlegg 1: Strukturliste Str. nr. Sjakt Tolkning Beskrivelse 1 Brønn Brønn oppmurt i naturstein. På toppen er det en støpt kant. Brønnen måler 130X130 cm. Ligger bare 4 meter fra Fv202 på sørsiden. 2 Brønn Brønn, støpt. Er i dag vannkilde for husene på tunet. Ligger inne i tunet, kloss inntil gårdsveien inne på tunet. 3 Brønn Brønn, støpt. Ligger et stykke sørvest for tunet. 130x130 cm, støpt lokk. Vedlegg 2: Sjaktbeskrivelse Sjakt Størrelse Beskrivelse Orientering nr 1 26,5x3,5m Anlagt langs Landeveien. Undergrunnen består av fin n-s strandgrus, grå og rødlig. En del dreneringsgrøfter har ødelagt undergrunnen. Dybde til undergrunn 40 cm. 2 38x3,5m Anlagt på andre siden av Landeveien for sjakt 1. Dybde n-s varierende mellom 40 og 5 cm. Dypest mot sør. Undergrunnen består av den samme strandgrusen, men noe morenegrus i nordenden til 5 meters lengde. De sørligste 4 meter har en marmorering i blåleire. Saltvann siver inn i denne delen av sjakten, så ytterligere sjakting vurderes ikke som hensiktsmessig. 3 8x3,5m Sjakten ble anlagt inn mot østkanten av gårdstunet. Sjakten har ø-v en dybde ned til undergrunnen på 40 cm. Undergrunnen består av en leireholdig masse. 4 12,5x3,5m Sjakten ble anlagt langs med Landeveien, nord for sjakt 1. Dybden tilundergrunn er 40 cm. Undergrunnen består av en fin grålig strandgrus. En dreneringsgrøft løper parallelt med Landeveien. n-s 12