Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Spiller biblioteket en rolle med hensyn til å hjelpe innvandrerkvinner til å bli integrert i det norske samfunnet?? Hva er denne rollen? Hvordan tar innvandrerkvinner biblioteket i bruk som møteplass og hvilken rolle spiller biblioteket i livene deres?
Masteravhandlingen er gjennomført innenfor rammene av PLACE-prosjektet Migrasjon og flerkulturelt samfunn/ Folkebibliotek Både bibliotekarer og politikere er opptatt av biblioteket som en arena for integrasjon. Dansk og norsk undersøkelse: Innvandrere bruker et noe annet og bredere spekter av tjenester enn den norske befolkningen - blant annet kommer de oftere til biblioteket sammen med andre: de bruker oftere biblioteket som møteplass.
Innvandrerkvinner? Folkebiblioteket og innvandrerkvinner Det lokale folkebiblioteket er en av de få arenaene i lokalsamfunnet som er et åpent tilgjengelig og tillatt rom for mange innvandrerkvinner med muslims bakgrunn.
Masterhandlings prosjektet å gjennomføre kvalitative dybdeintervjuer med til sammen ni kvinner fra Iran, Irak og Afghanistan. har farsi, dari og kurdisk som morsmål intervjuene gjennomføres på kvinnenes morsmål Respondentene bodde alle i Vestfold. Den eldste var 38 år gammel og den yngste 22. De hadde bodd i Norge fra 3 måneder til 10 år.
Kommunikasjon Paul Natorp: Blant mennesker blir mennesket menneske Sosial Kapital: i bred forstand skal forstås som de ressurser som ligger i et nettverkssamarbeide basert på regelmessig personlig kontakt og tillit. Sosial kapital: Bånd og bro Migrasjon kan bety en katastrofe med hensyn til sosial kapital for innvandrere- særlig dersom migrasjonen er påtvunget slik den har vært for dem av våre respondenter som har måttet flykte. Det et overraskende og påfallende funn i denne undersøkelsen at de mange av kvinnene gir uttrykk for lav tillit til andre innvandrere fra samme land, mens de gir uttrykk for en høy grad av tillit til sosiale og politiske institusjoner i Norge.
Bibliotekbruken de rapporterer om er allsidig Biblioteket er et sted som det er lovlig og mulig for innvandrerkvinnene å bruke som møtested uten at det skaper konflikter med ektemannen. De møter venninner, men de rapporterer også eksempler på at de er kommet i kontakt med og blitt kjent med andre, både landsmenn og nordmenn, og ikke bare kvinner men også i noen tilfelle menn.
Sosial kapital: Den reisen var et slag mot min sjel og psyke. Iraks folk har tettere sosiale forhold, og jeg var omgitt av masse venner og en stor og sosial familie i Irak. Reisen til Norge gjorde at jeg mistet alt. Jeg var kommet til et sted der jeg ikke kjente noen unntatt mannen min (Samira fra Kurdistan) Graden av savn forskjellig. Landsflyktighet og livet i eksil plager meg ikke, fordi jeg har hele familien min her ved siden av meg (Ziba fra Kurdistan)
Opplevelsen av å være en innvandrer og bibliotek bruk: et sted for trøst. Å være en nykommer til en fremmed kultur var en viktig Dimensjon av biblioteks rolle i livene til innvandrerkvinnene. Biblioteket ble brukt til å takle en vanskelig livssituasjon preget av følelsesmessig stress, isolasjon og ensomhet: Noen ganger føles det at alt er mørklagt og stille her i byen. Jeg kommer på biblioteket og ser at noen sitter der og prater sammen. Det gir en god følelse (Sima fra Iran) Jeg bodde i en annen by før jeg flyttet til Tønsberg, og jeg hadde nesten ingen bekjente eller venner der. Det var veldig trist. Biblioteket var det eneste stedet som fylte mine tomme dager. (Mina fra Afghanistan)
Biblioteket som en arena for integrasjon: Å lære om det nye landet En gang ville et av barna mine på bursdag til en venn. Jeg viste ikke hvordan man arrangerer bursdagsfest her i Norge. Derfor gikk jeg på bibliotek hvor jeg fant en enkel og lettlest bok om dette (Negar fra Afghanistan)
Kunnskap om Norge og norske lager bro mellom innvandrere og norske Da jeg kom hit, trodde jeg innbyggere i dette landet hadde alt. Jeg trodde folk levde i rikdom og behag og ikke hadde opplevd fattigdom, krig, økonomiske sanksjoner og okkupasjon. Disse forholdene gjør at man ser klare skillelinjer mellom seg selv og de andre. Men denne følelsen mellom meg og dette folket forsvinner når man leser en bok om norsk historie eller en roman eller en novelle som illustrerer forskjellige sider av samfunnslivet i Norge. (Samira fra Kurdistan)
Praksisfelleskap legitim perifer deltakelse Man observerer og lærer ting i biblioteket om skikk og bruk i det nye samfunnet. Biblioteket som en arena der man gradvis kan nærme seg det nye samfunnet gjennom såkalt legitim perifer deltakelse, er sannsynligvis en rolle biblioteket har særlige forutsetninger for å spille og som en vellykket integrasjonspolitikk forutsetter.
Hvordan innvandrerkvinner bruker biblioteket til å bli integrert i det norske samfunnet? Med direkte tilknytning til utdanning/ opplæring og informasjonskilder Med observasjon Med å bruke biblioteket som et sosialsenter og en arena for sosial deltakelse. Med å bruke biblioteket som kultursenter. Leser norsk litteratur for å lære språk og lære om det norske samfunnet
Biblioteket som møteplass Hvorfor velges /velges ikke biblioteket som møteplass? De ser på biblioteket som et tilgjengelig, sentralt og velkjent sted som er i sentrum og er lett å finne. biblioteket er trygt, beroligende og rolig sted biblioteket er lavterskel og lavprofil De skaper ikke familiekonflikter og ubekvemmelighet De bruker biblioteket som møteplass, ikke nødvendig for å prate med noen, men bare for å være med andre og se andre mennesker rundt seg.
Hva slags sosiale møter forteller respondentene om biblioteket som et sted for å møte familiemedlemmer og venner et sted for å bli kjent med andre og komme i snakk med ukjente et sted for å møte bekjente tilfeldig et sted for å møte andres interesse og bli kjent med lokale og aktiviteter og engasjement et sted å gå med venner, kolleger og medelever for å arbeide sammen om en felles oppgave eller felles interesse et sted for å møte seg selv og egne behov et sted for å løse kulturelle begrensninger
En av konklusjonene : at innvandrere generelt og innvandrerkvinner spesielt blir tatt med på råd når tjenester og tilbud utformes. Det igjen forutsetter at de møtes av ansatte som kan kommunisere med dem språklig og som har et forhold til den kulturelle bakgrunnen de har.