KUNSTMUSEUM OG KULTURKVARTAL I KRISTIANSAND TRINN 1

PROGRAM PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE KUNSTMUSEUM OG KULTURKVARTAL I KRISTIANSAND TRINN 1 15. FEBRUAR 2016 Sørlandets Kunstmuseum Kanalbyen Eiendom AS Kristiansand kommune

VELKOMMEN TIL ARKITEKTKONKURRANSE INNHOLD Gaven fra Nicolai Tangen løfter byen vår inn i eliteserien for visuell kunst! Nicolai Tangen har tilbudt Kristiansand by en kunstsamling bestående av 1 100 norske verk, bygget opp over 20 år. De 100 verkene utgjør det som av kjennere blir betegnet som den viktigste samlingen av norsk kunst fra perioden 1930 1970. Kristiansand er stolte mottakere av denne gaven. En slik samling fortjener og krever et enestående bygg. Vi har høye forventinger til bygget. Det må være velegnet som kunstarena med visningsrom som legger til rette for å formidle og fremheve kunstsamlingens unike kvaliteter. Vår visjonen er at det skal skapes et kunstmuseum med høy arkitektonisk kvalitet og av internasjonal betydning. Forventningene stopper ikke der. Huset som skal romme samlingen bør også bidra til å løfte byrommet og byen. Den gamle bevaringsverdige og prisvinnende siloen kan gjøre nettopp det, i tillegg til å danne en tidsriktig ramme for en samling av tidlig modernistisk kunst. Kristiansand har en visjon om å doble antallet innbyggere i sentrum. Kanalbyen, ved den gamle silokaia, vil få plass til 4000 byborgere. Siloen og nabobygget, Kilden Teater- og Konserthus, vil skape en attraktiv forbindelse mellom Kanalbyen og Kvadraturen. Høsten 2015 ble ideen om å samle Tangen-samlingen og Sørlandets Kunstmuseum unnfanget. Med en samling av kulturskolen, Ungdomskilden og et senter for ung teaterkunst i nærheten av Kilden, kan det som er det naturlige endepunktet for Kristiansands kulturakse bli et kulturelt kraftsentrum i byen. Sørlandet Kunstmuseum, Kanalbyen Eiendom AS og Kristiansand kommune står sammen som arrangør av konkurransen. Vi ser frem til å få inn utkast som viser hvordan både siloen og området rundt kan transformeres fra havnefunksjoner til et område for kunst, kultur og næring. Harald Furre Ordfører Kristiansand kommune INVITASJON 2 BAKGRUNN 4 HENSIKTEN MED KONKURRANSEN 5 Overordnet nivå visjon 5 Konkurransens mål 5 INFLUENSOMRÅDE 6 KONKURRANSEOMRÅDET 6 HISTORIKK 7 Kornsiloen på Odderøya 10 Verneverdi 11 Kriterier for gjenbruk 12 Planstatus 13 KONKURRANSEOPPGAVEN 14 Sørlandets Kunstmuseum og Tangen-samlingen 14 Tangen-samlingen 14 Sørlandets Kunstmuseum 15 Samlet arealbehov for nytt kunstmuseum 15 Kulturskolen 15 Programareal 15 Kanalbyen 16 Program 16 Kilden 18 Vest-Agder-museet 19 KRITERIER FOR BEDØMMELSE 20 KRAV TIL INNLEVERT MATERIALE 20 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER 22 Deltakerrett 22 Språk 22 Konkurransens tidsplan 22 Konkurranseform 22 Trinn 1 22 Trinn 2 23 Arrangør 23 Innlevering og anonymitet 23 Konkurransefunksjonær 24 Tilgang til digitalt konkurranseprogram og øvrig underlag 24 Spørsmål til konkurranseprogrammet med vedlegg 24 Premier 24 Jury 24 Juryens rådgivere 24 Juryens rapport 24 Jurysekretær 25 Godkjenning 25 Anonymitet 25 Forsikring av utkast 25 Utkast som avviker fra programmet 25 Eiendoms- og opphavsrett 25 Utstilling og publisering av utkastene. 25 Forhold etter konkurransen 25 VEDLEGG 1, VEDLEGG 2 27

BAKGRUNN Nicolai Tangen har gjennom en årrekke samlet kunst fra 1900-tallet. Samlingen som omfatter 1100 verk, er vurdert til å være den største, bredeste, dypeste og viktigste samlingen i privat eie av norsk kunst fra tidsperioden 1930 1970. Nicolai Tangen har opprettet en stiftelse og overdrar eierskapet til den aktuelle del av samlingen til denne. Stiftelsen vil så plassere samlingen i Kristiansand, under forutsetning av at byen stiller egnede lokaler til disposisjon. Ideen om å bruke den bevaringsverdige siloen på Odderøya som utgangspunkt for et samlet nytt kunstmuseum for både Tangen-samlingen og Sørlandets Kunstmuseum (SKMU), ble lansert av byens politiske ledelse høsten 2015. Tanken var å samle både SKMU, Tangen-samlingen, Kulturskolen og et senter for ung teaterkunst i samme område som Kilden, byens teater- og konserthus. Silokaia er et større byutviklingsområde på Odderøya like ved Kvadraturen i Kristiansand. Området utvikles av Kanalbyen Eiendom AS som eies av Kristiansand havn KF og J.B. Ugland Eiendom. Kanalbyen skal utvikles med 700 leiligheter og næringslokaler i løpet av 12-15 år. I følge planen ligger et viktig byrom mellom Kilden og siloen, og det er et ønske om at konkurransen belyser potensialet i dette området både med hensyn til plangrep, bygningsvolumer og hvilke funksjoner som kan innpasses. I den anledning inviterer SKMU, Kanalbyen Eiendom AS og Kristiansand kommune til en åpen internasjonal plan- og designkonkurranse for arkitekter (arkitektkonkurranse). Konkurransen avholdes i henhold til reglene i lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 med gjeldende endringer, samt reglene i dette konkurranseprogrammet. Konkurransen skal gjennomføres i to trinn hvor trinn 1 er en åpen konkurranse på et overordnet nivå. Trinn 1 skal belyse muligheten for å ta i bruk hele eller deler av den bevaringsverdige siloen som del av et museumsbygg. Videre skal besvarelsen belyse utviklingen av hele konkurranseområdet hvor det byplanmessige grepet blir sentralt. Viktige momenter her blir å illustrere muligheter for attraktive byrom, og forbindelsen mellom Kvadraturen og Kanalbyen. Juryen skal innstille på 3-5 utkast for videreføring i trinn 2. HENSIKTEN MED KONKURRANSEN OVERORDNET NIVÅ VISJON Det skal utvikles et plangrep for området som skaper en attraktiv forbindelse mellom Kvadraturen og Kanalbyen. Det skal skapes et kunstmuseum med høy arkitektonisk kvalitet som skal bli av internasjonal betydning. KONKURRANSENS MÅL Konkurranseprosessen har som mål å finne fram til det utkastet som: ivaretar behovet for et helhetlig og funksjonelt museumsanlegg på en måte som er arkitektonisk vellykket i bruk og samspill med hele eller deler av den bevaringsverdige siloen. gir et godt svar på hvor stor del av siloen som bør bevares. svarer på de byplanmessige utfordringer og viser utviklingsmulighetene for området mellom Kilden teater- og konserthus og Kanalbyen. skaper et helhetlig område, med urbane kvaliteter. skaper en god adkomst til området både foran og bak Kilden Teater- og Konserthus. viser hvordan funksjonene kan utvikles over tid. tar hensyn til lokalklima (ref. vindstudier). tilrettelegger for aktivitet fra morgen til kveld. skaper trygge områder mellom Kvadraturen og Kanalbyen. aktiviserer sjø- og kanalsiden. gjennom fremtidsrettede løsninger, begrenser klimagassutslipp, energiforbruk og miljøbelastning. Trinn 2 er en begrenset konkurranse med videre bearbeiding og detaljering av museumsbygg og eventuelt andre grep eller funksjoner som oppdragsgiver ønsker å få utredet videre. Det vil bli utarbeidet et separat program for trinn 2. Konkurranseprogrammet er utarbeidet i et samarbeid mellom SKMU, Kanalbyen Eiendom AS og Kristiansand kommune og det har vært en prosess der innbyder har samarbeidet med Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). 4 5

INFLUENSOMRÅDE Konkurranseområdet ligger tett på Kvadraturen i Kristiansand og er endepunktet for det som i kvadraturplanen er definert som kulturaksen. Kanalbyen sør for Kilden, skal i løpet av 10 12 år transformeres fra havneformål til et område med ca. 700 leiligheter og minimum 1000 kvadratmeter næringsarealer. Lagmannsholmen vest for konkurranseområdet brukes i dag til havneformål, men er et fremtidig byutviklingsområde. Cruise-kai skal etableres på sørsiden av Lagmannsholmen. KONKURRANSEOMRÅDET Konkurranseområdet ligger på Odderøya like ved Kvadraturen i Kristiansand. Odderøya ligger mellom Østre og Vestre havn, og er et viktig område både for rekreasjon, festivaler, kunst og kultur. Byens nye teater- og konserthus Kilden ligger like ved sjøen på Odderøyas vestside. Konkurranseområdet strekker seg fra adkomstplassen til Kilden og i første del av et byutviklingsområde på den gamle Silokaia som har fått navnet Kanalbyen. Sentralt i konkurranseområdet ligger en bevaringsverdig kornsilo hvor første byggetrinn ble oppført i 1935. Odderøya er et viktig område for kunst, kultur og festivaler. Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet ble offisielt åpnet i 2012. Vest-Agder museet har under etablering en museumshavn i Nodeviga (mot Østre havn). Festivalområdet øst på øya har vært arena for blant andre Quartfestivalen. Fiskebrygga er et område som ligger mellom Kvadraturen og Lagmannsholmen. Fiskemarkedet er en av byens turistattraksjoner og området har en rekke restauranter og et yrende folkeliv i sommerhalvåret. Lagerbygg for Kilden KVADRATUREN Hovedområde for konkurranse SKMU KULTURAKSEN HISTORIKK Lagmannsholmen Fiskebrygga Kilden Museum På Odderøya ble det i 1804 anlagt en karantenestasjon for Danmark, Norge og Holstein. Eiendommen ble overført fra Fæstningsvesenet til Karantænevesenet. Karantenestasjonen på Odderøya var den største i Nord-Europa og var i drift frem til 1914. Odderøya rommer også mange interessante spor etter militær aktivitet. På et avgrenset, geografisk område finnes militære befestninger helt fra Den store nordiske krig (1700-1721) og frem til og med den kalde krigen (1945-1991). Konsekvenser av kamphandlingene da Andre verdenskrig (1939-1945) kom til Norge 9. april 1940 er fremdeles synlige, og er delvis merket med informasjonsskilt. Kanalbyen Festivalområde ODDERØYA I perioder har Odderøya vært stengt for publikum på grunn av militær aktivitet. Men når området har vært tilgjengelig, har øya vært et yndet utfarts- og turområde. Odderøya ble sist åpnet for publikum 23. juni 1992 etter at Odderøya fort ble lagt ned. Odderøya er i dag overtatt av Kristiansand kommune, og store deler av øya består av friområder som er åpne for allmennheten. 6 7

KORNSILOEN PÅ ODDERØYA Arkitektene Aasland & Korsmos endelige utkast til kornsilo på Odderøya 1934. Siloens historie og verneverdi er utførlig beskrevet av byantikvaren i eget notat (vedlegg 3). Foto: Statsarkivet i Kristiansand/dbva.no Kornsiloen på Odderøya ble oppført i 1935 og besto da av 3x5 sylindriske celler, en seks-etasjes lagerbygning i front mot sjøen og et trappe-/heistårn med svakt hellende pulttak som rager én etasje over siloene. I 1939 ble siloene utvidet til 3x10 celler, og i 1953 ble lagerdelen utvidet slik at den fikk samme lengde som siloene bak. Det er senere kommet til utvidelser og endringer, de største er tilbygget fra 1985 som ligger foran trappe-/heistårnet mot nord og tre tanker på sørsiden av silodelen (revet). Første byggetrinn ble tegnet av arkitektkontoret Aasland & Korsmo med firmaet A/S Høyer-Ellefsen som byggeteknisk konsulent. Arkitektkontoret ble avviklet i 1936 slik at det var A/S Høyer-Ellefsen som sto for utvidelsen av silodelen i 1939, og firmaet A/S Betongbygg som tegnet utvidelsen av lagerbygningen. Disse tilføyelsene var skåret over samme lest som de opprinnelige delene tegnet av Aasland & Korsmo arkitekter. Kornsiloen slik den fremsto i 1953 utgjør dermed det komplette, ferdige bygningsanlegget. Anlegget ble presentert i tidsskriftet «Byggekunst» i 1937, og arkitektkontoret fikk den prestisjetunge A.C. Houens fonds diplom i 1939. Diplom fra Houens fond regnes som en av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk. Kulturminner Odderøya. Kart fra Vest-Agder-museet 8 9

Byggetrinn 2 Første byggetrinn fra 1935 Foto: Statsarkivet i Kristiansand/dbva.no VERNEVERDI Det kan trygt slås fast at det er bygningsanleggets arkitektoniske og arkitekturhistoriske verdi som representant for funksjonalistisk industriarkitektur og innovativ byggeteknikk, som må vektlegges tyngst når anleggets verneverdi skal vurderes, og som må være utgangspunktet for videre bruk. Bygningstypen var et modernistisk «ikon», som ble fremhevet av funksjonalismens grunnleggere som Walter Gropius og Le Corbusier. Kornsiloen på Odderøya var blant de første i landet som ble oppført med sylindriske celler i armert betong, og hvor det ble brukt glideforskalings-teknikk. Denne teknikken var rask, sterk og økonomisk, og ble videreført da landet begynte å bygge oljeplattformer i betong. KRITERIER FOR GJENBRUK At kornsiloen kan få en ny bruk, må oppfattes som meget positivt og en mulighet for å sikre hele eller deler av anlegget videre. Tilbygget på nordsiden fra 1985 forutsettes revet. Anlegget har et rent, klart og enkelt uttrykk og en konstruksjon som må dyrkes videre, men er av samme grunn også et robust industrianlegg som vil kunne tåle endringer og tilføyelser. Krana som fortsatt står foran siloen, bør bevares. Foto: Statsarkivet i Kristiansand/dbva.no Dagens anlegg Glideforskalingsteknikk Kornsiloen er for øvrig regulert til bevaring i reguleringsplan for Silokaia (2010, nr. 1082). Det kan videre slås fast at det er det opprinnelige bygningsanlegget fra 1935 med utvidelsen av silodelen i 1939 og lagerdelen i 1953, med andre ord det komplette siloanlegget med 3x10 siloer, som har arkitektonisk interesse og som bør bevares. Strukturelt består anlegget av tre deler; siloene, trappe-/heistårnet med pulttak og lagerdelen. Senere tilføyelser, som tilbygget på nordsiden av trapp-/heishuset, må fjernes slik at den opprinnelige arkitekturen kan fremstå i sin tiltenkte rene form. Hvis konkurransedeltakerne finner at dagens areal er for stort og for urealistisk å beholde, vil det være anledning til å foreslå at bare deler av anlegget bevares. Anleggets eksteriør fra 1935 oppfattes å ha størst verneverdi. Foto: Kanalbyen / Kjell Inge Søreide 10 11

o_g2 Gangveg BG#11 Oversikt over reguleringsformål i området PLANSTATUS Reguleringsplanen for Silokaia (Kanalbyen) dekker det meste av konkurranseområdet. Planen ble vedtatt av Kristiansand bystyre 16.09.2015. Selve siloen er regulert til bevaring i plan vedtatt 11.05.2011. Tilstøtende plan for «Teater- og Konserthus for Sørlandet» ble vedtatt 15.11.2006 og dekker nordre del av konkurranseområdet. Reguleringsplaner med bestemmelser kan lastes ned på http://webhotel3.gisline.no/webinnsyn_kristiansand/vis/plantjeneste (Klikk på aktuell plan og velg «Vis i Webplan) o_t1 Torg BG#1 f_t3 Torg Gangveg Sentrumsformål c + 37 c + 37 (30 %) f_2a f_1a Sentrumsformål c + 24 c + 24 (45%) c + 21 (40%) c + 18 (resterende) o_t2 Torg Utsnitt 1 c + 16 Sentrumsformål c + 24 c + 24 (15%) c + 21 (35%) c + 18 (resterende) Ferdsel Sentrumsformål c + 20,5 c + 16 H140_1 f_2 REGULERINGSPLAN FOR SILOKAIA f_2b I planens fellesbestemmelser står det blant annet: f_g1 BG#4 f_4c Sentrumsformål c + 29,5 c + 29,5 (40%) c + 26,5 (40%) c + 20,5 (resterende) Friområde Gang-og sykkelveg f_4b Friluftsområde i sjø og vassdrag Sentrumsformål c + 29,5 c + 29,5 (20%) c + 26,5 (60%) c + 20,5 (resterende) Bebyggelse, o_h1 utearealer/byrom og samferdselsanlegg skal gis en bymessig utforming Farleder av høy arkitektonisk kvalitet og utformes slik at disse samspiller både estetisk og bruksmessig. Utomhusanlegg skal utformes slik at det etableres gode overganger estetisk og funksjonelt til tilstøtende områder. f_2c f_4a Sentrumsformål Sentrumsformål c + 29,5 c + 24 o_f1 Det skal legges vekt på god terrengtilpasning c + 29,5 (25%) c + 24 (30%) mot Odderøya. Områder regulert c + 26,5 (55%) Friområde til c + 21 (40%) Utsnitt 2 c + 20,5 (resterende) sentrumsformål skal ha et tydelig c + 18 grønt (resterende) preg i tråd med prinsipper for plassering, utforming og arealstørrelser i illustrasjonsplan f_t4 datert 11.12.2014. Bebyggelsen skal Torg o_tv1 plasseres slik at anbefalinger i vindanalyse datert 01.10.2014 ivaretas. Turveg o_h2 BG#5 Ferdsel BG#12 Sjølystveien c + 23,5 Alle byrom og viktige forbindelser i/gjennom planområdet, herunder park/grønnstruktur, promenader, tursti, torg, gangforbindelser i gårdsrom o_b1 og gaterom skal være allment Park/ Friluftsområde i o_f3 tilgjengelige og ha mulighet for opphold. sjø(badeplass/-område) Friområde o_h4 3 12 2 6 3,5 o_v2 6,5 3,5 o_v1 BG#9 BG#2 10x36 10x36 2 4 o_h3 c + 24,5 BG#3 f_1b o_v7 4x30 2x202x20 o_f2 o_gs1 BG#10 2 2 6 4x30 4x30 BG#8 4x30 f_4 4 H140_2 Sjølystveien o_v3 3,2 6 3,2 BG#6 BG#7 BG#13 c + 44 Sentrumsformål Utsnitt av gjeldende reguleringsplaner BG#14 Utsnitt 3 12 13

KONKURRANSEOPPGAVEN Den primære funksjonen som skal belyses i konkurransen er et samlet museum for Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) og Tangen-samlingen. En vurdering av hvor stor del av siloen som skal bevares blir en viktig del av oppgaven. Videre skal konkurranseutkastet utforske områdets potensial for andre funksjoner som kulturskole, hotell, boliger, lager og næringsbygg. Dette er funksjoner som ikke skal behandles detaljert i konkurranseutkastet. Kunstmuseet må kunne løses uavhengig av om andre funksjoner skal realiseres i området. Konkurransedeltakerne oppfordres til å utforske potensialet innenfor reguleringsplanens begrensninger, men om nødvendig utfordre disse der dette kan tilføre området, byrom eller bygninger økt kvalitet (gjelder felt f-1a, f-1b, o-t2, o-t1 og o-g2). Innregulert gate o-v1 kan ikke endres. Gjeldende plan vil bli lagt til grunn for utstedelse av rammetillatelse til nye boliger i område f_2a. Av den grunn vil man heller ikke åpne for å endre siktlinjen fra Odderøya over ny lav bebyggelse i del av område f-1a, f-1b og videre ut over o-t2 og kanal. perioden, herunder Aasa Texmon Rygh og Arnold Haukeland. Med hensyn til presentasjon og plassbehov, kan det bemerkes at de fleste verkene er av moderat størrelse. Det er imidlertid Nicolai Tangens intensjon å utvide samlingen både i bredden og tidsmessig. Da nyere kunst har en tendens til å ha større dimensjoner, må det derfor tas høyde for dette i forbindelse med planlegging av rom og tilgjengelig veggplass i det nye museet. SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU er det regionale kunstmuseet for Agderfylkene. Museet driver en utstrakt kunstfaglig virksomhet som bl.a. omfatter forvaltning, utvikling, formidling og forskning på egen samling av kunst og kunsthåndverk. I tillegg formidler museet norsk og internasjonal samtidskunst, kunsthåndverk og kunsthistorie gjennom utstillinger, vandreutstillinger, arrangementer, aktiviteter, foredrag, verksteder og pedagogiske prosjekter. Sørlandets Kunstmuseum er en stiftelse, opprettet i 1995 av Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Christianssands Billedgalleri. Det skal vises et byplanmessig grep hvor det skapes: gode byrom. attraktive og trygge områder for sykling og gange. god og attraktiv forbindelse mellom Kvadraturen og Kanalbyen. god trafikkavvikling. gode forbindelser til andre funksjoner på Odderøya som Vest-Agder-museet og festivalområdet. god kontakt mot kanalen og sjøen. områder skjermet for vær og vind. gode kvaliteter for området som ikke har direkte kontakt med sjøen. SØRLANDETS KUNSTMUSEUM OG TANGEN-SAMLINGEN TANGEN-SAMLINGEN Nicolai Tangen har gjennom en årrekke samlet kunst fra 1900-tallet og har opprettet en stiftelse som skal overta eierskapet til den aktuelle del av samlingen. Stiftelsen vil så plassere samlingen i Kristiansand, under forutsetning av at byen stiller egnede lokaler til disposisjon. SKMU er i dag lokalisert i den gamle katedralskolen i sentrum av Kristiansand. SAMLET AREALBEHOV FOR NYTT KUNSTMUSEUM Netto arealbehov for et samlet kunstmuseum for SKMU og Tangen-samlingen er beregnet til 6815 m 2. For detaljert arealoppsett og beskrivelse henvises det til vedlegg 1. KULTURSKOLEN Kulturskolens hovedoppgave er å gi barn og unge (7 20 år) planmessig og allsidig opplæring i kunstneriske fag. Undervisningen følger grunnskolens skoleår og gis primært på ettermiddag og kveldstid. Kulturskolen har i dag fast tilbud i musikk (primært instrumental/vokalopplæring) billedkunst, teater, musikal og film/animasjon. Kulturskolen har i dag ca. 1400 elevplasser og ca. 50 ansatte som fordeler seg på 31 årsverk. Kulturskolen har også ansvar for Den kulturelle skolesekken i Kristiansand PROGRAMAREAL Netto arealbehov for kulturskolen er beregnet til 2915 m 2. For detaljert arealoppsett, se vedlegg 2. Tangen-samlingen er den største, bredeste og viktigste samling av norsk kunst fra tidsperioden 1930-1970 i privat eie. Samlingen omfatter 1100 verk av sentrale kunstnere i denne tidsperioden, herunder Gunnar S. Gundersen, Reidar Aulie, Johs. Rian, Henrik Finne, Rolf Nesch, Anna-Eva Bergman, Ludvig Eikaas og Per Kleiva. I tillegg til malerier, inneholder Tangen-samlingen et stort antall viktige norske grafiske verk. Den inneholder videre sentrale skulpturer av noen av de mest interessante kunstnere innenfor denne 14 15

KANALBYEN Området Sør for Kilden Silokaia skal transformeres til et område med boliger (cirka 700 boenheter) og næring. Hoveddelen av næring er samlet innenfor konkurranseområdet, i tillegg er det næring med minimum 1000 m 2 i tilknytning til boenhetene (forretning, kafe, tjenesteyting), disse arealene er i tilknytning til offentlige utearealer. Kanalbyens arkitekt, A-lab, skriver i planbeskrivelsen: Kanalbyens arkitektoniske grep er spent ut mellom tre attraksjoner som tilfører området verdi: Odderøya, havnerommet og det indre kanalrommet. Kanalrommet blir bydelens indre vannrom, her er den historiske kaikant gjenfortolket og integrert i prosjektet for å tilføre historisk dybde og skape nye opplevelsesverdier for brukere av området. For utførlig beskrivelse henvises det til vedlagte planbeskrivelse og http://www.kanalbyen.no Kanalbyen ønsker, i tillegg til kunstmuseum og kulturskole, å få belyst muligheten for også å innpasse andre funksjoner i konkurranseområdet. En viktig oppgave er å tilføre kvaliteter til de deler av området som ikke ligger direkte mot sjø eller kanal. PROGRAM Det er ikke utarbeidet et detaljert program for andre funksjoner enn kunstmuseum og kulturskole, men Kanalbyen ønsker å få utredet mulighetene for et hotell (med 200 rom), og/eller leiligheter og/eller næringsarealer. For denne delen av programmet står deltakerne relativt fritt til å illustrere muligheter i området. Det er viktig at utkastet viser fleksibilitet i forhold til både funksjon og utbyggingstakt. Illustrasjon: A-lab 16 17

KILDEN Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet ble offisielt åpnet i 2012, og har høstet annerkjennelse og priser både for arkitektur, akustikk og teknisk utførelse. Også som organisasjon er Kilden unik i Norge: Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater og Opera Sør fusjonerte i 2011 til en felles organisasjon som effektivt deler ressurser og skaper ny scenekunst i møtet mellom kunstnerisk selvstendige avdelinger. Publikum har omfavnet Kilden, som bygg og som kunstnerisk kraftsentrum på Sørlandet. Arkitektkonkurransen for et nytt teater- og konserthus for Sørlandet ble utlyst i 2004, og 95 deltakere fra hele verden leverte sine arbeider. 14. februar 2005 ble vinnerutkastet, tegnet av det finske arkitektfirmaet ALA Architects, vedtatt lagt til grunn for gjennomføring av prosjektet. Bygningens viktigste uttrykk er det arkitektoniske møtet mellom artister og publikum. Salenes varierende form er dekket av en bølgende trevegg. Den monumentale og abstrakte veggen, kledd med lokal eik, skiller virkelighet fra fantasi. Publikum vil i det de passerer igjennom, bevege seg fra det naturlige landskapet til kunstens rike. Denne veggen uttrykker både mangfoldet av kunstneriske prestasjoner i bygningen og kraften som kombinasjonen utløser. Konsertsalen, med sine 1180 seter, er et av Skandinavias flotteste akustiske rom og fast tilholdssted for Kristiansand Symfoniorkester. Konsertsalen huser like godt rockekonserter som de store symfoniske opplevelsene og tar imot gjesteartister fra inn- og utland. Teater- og Operasalen rommer 672 publikummere fordelt på parkett, galleri og balkong. Salen kan omgjøres og brukes til stående konserter med opptil 900 publikummere. Dagens mulighet for av-/påstigning på sørsiden av Kilden for både bil- og busspassasjerer, må ivaretas. Det samme gjelder oppstillingsplass for taxi. Kilden har behov for 3 HC-parkeringsplasser nærmest mulig foajeen sør for Kilden. Fremherskende vindretning i området er sørvest og på vindfulle dager skaper dette utfordringer for publikum som beveger seg langs sør- og vestfasade (sjøsiden). Det vil være opplagte sambruksmuligheter mellom Kilden, kunstmuseum og kulturskole og innvendige eller skjermede forbindelser mellom disse bør illustreres. Foto: Kilden Multisalen har mange unike muligheter til plassering av publikum, og kan være en klassisk blackbox-scene med sitt uttrekkbare amfi og 220 seter. Intimsalen er den minste salen i Kilden, og har plass til 100 seter. Øst for hovedbygget ligger et teknisk bygg som rommer verksteder og tekniske rom. Gaten mellom hovedbygg og teknisk bygg brukes til vareleveranser og er dimensjonert for gjennomkjøring av semitrailer. Kilden parkeringshus har plass til 400 biler og hovedtrapp ligger mot syd slik at gangforbindelsen mellom P-hus og foaje går langs byggets sørfasade. Kilden har følgende føringer og innspill til konkurransen: Adkomstsituasjonen inkludert utforming av Camilla Collets plass, bør illustreres. Det er konflikt mellom biltrafikk og fotgjengerkrysning av Sjølystveien (ved broa). Kilden har foreslått å etablere en kulvert. Det er behov for et nærlager med størrelse 600 kvadratmeter med fri høyde 6,0 m. Kilden har foreslått å plassere dette nord for parkeringshus. VEST-AGDER-MUSEET Vest-Agder-museet er Sørlandets største museum og består av 10 avdelinger, spredd i hele fylket. Museets sentraladministrasjon og fagseksjon sitter på Odderøya i Kristiansand. I tillegg arbeides det med en større kulturhistorisk formidlingsaktivitet på øya samlet. Ei museumshavn er i ferd med å bli realisert i sentrumsnære Nodeviga. Museet arrangerer her en rekke sjørelaterte aktiviteter for både barn og voksne og har etablert en flytende båtutstilling med klassiske plastbåter. Odderøya har også en lang militær historie og mange forsvarshistoriske kultminner. Vest-Agder-museet er sammen med andre aktører nå i ferd med å tilrettelegge og åpne disse opp for publikum. I tillegg arbeides det for å etablere et nytt stort og moderne museumsbygg hvor Kristiansands og Agders historie skal formidles. Bygget er regulert inn i området mellom Nodeviga og Kilden parkeringshus (felt O11). En god forbindelse mellom konkurranseområdet og museets aktivitet i spesielt Nodeviga, samt det nye planlagte museumsbygget bør vektlegges i konkurranseutkastene. 18 19

KRITERIER FOR BEDØMMELSE Konkurranseutkastene i trinn 1 vil bli evaluert etter en helhetsvurdering basert på følgende bedømmelseskriterier i uprioritert rekkefølge: A. GJENNOMFØRBARHET Potensial for utvikling og bearbeiding innenfor realistiske økonomiske og reguleringsmessige rammer. B. OVERORDNET GREP OG ARKITEKTONISK KVALITET Samlet disponering av konkurranseområdet inkl. areal og funksjonsfordeling. Arkitektonisk uttrykk, volumoppbygging og forholdet til omgivelsene. Arealdisponering, trafikk, publikumsflyt og logistikk. Fleksibilitet for trinnvis utbygging og konseptuell robusthet i forhold til senere endring av byggeprogrammet. SITUASJONSPLAN (1:500) SOM VISER: Den sentrale delen av konkurranseområdet. Bygningsmassen. Gater, plasser og uteområder. Atkomster og varelevering. Sammenheng med omkringliggende områder. ETASJEPLANER FOR MUSEUMSANLEGG/SILO, 1: 200 SOM VISER: Organisering av hovedfunksjoner. Prinsipper for sirkulasjon og sikring. SNITT MUSEUMSANLEGG 1:200 SOM VISER: Sammenheng mellom silo og nybygg. ETASJEPLANER FOR ANDRE FUNKSJONER I OMRÅDET 1:500 Skjematisk fremstilling av arealer og funksjoner. C. KULTURMINNEHENSYN Forholdet til eksisterende silo. Ivaretakelse av landskapstrekk og naturverdier. SNITT OG FASADEOPPRISS 1:500 Fasadeoppriss som anses viktige for å beskrive løsningen og/eller som angir sammenheng med nabobygg. D. UTSTILLINGSKONSEPT Overordnet grep for utstilling og formidling. Fleksibilitet, tilgjengelighet og oppfyllelse av funksjonsprogrammet. E. MILJØLØSNINGER Miljøvennlige og bestandige løsninger. Robusthet i konstruksjoner og materialvalg. KRAV TIL INNLEVERT MATERIALE Følgende materiale skal leveres i konkurransens trinn 1: Det skal leveres inntil 6 plansjer i liggende A1 format. Plansjene skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at juryen skal kunne evaluere løsningsforslagene basert på bedømmelseskriteriene. Alle tegninger skal påføres målelinje. Snittlinjer skal markeres på plantegningene og benevnes entydig. Adkomster og innkjøringer skal markeres. Monteringsrekkefølge må være oppgitt. Det forutsettes at det monteres to plansjer i høyden. Plansjene skal være montert på stive plater (KAPA fix eller tilsvarende). Følgende skal være med på plansjene: OVERORDNET SITUASJONSPLAN (1:5000) SOM VISER: Byplanmessig situasjon. PERSPEKTIV/FOTOMONTASJE Det skal leveres 2 perspektiver innmontert i vedlagte foto: Foto A Lagmannsholmen. Foto B etter eget valg Det er også ønskelig å få illustrert hvordan «kulturtorget» oppleves sett fra Sjølystveien. BESKRIVELSE På plansjene skal det være beskrivelse med følgende innhold: Intensjoner og overordnet grep. Forholdet til omgivelsene. Trafikkløsning. Utviklingsmuligheter og trinnvis utbygging. Utvidelsesmuligheter for museum. Forholdet til siloens verneverdi. Materialer og overflater. Beskrivelse av miljøambisjoner. LESEHEFTE Det skal i tillegg til A1 plansjer, leveres et lesehefte i A3-format. Leseheftet skal kun inneholde nedskalerte plansjer og en arealoversikt. Arealer skal oppgis som bruksareal (BRA) etter Norsk Standard 3940. ELEKTRONISK FORMAT Det skal leveres en CD/DVD eller minnepinne merket med utkastets motto med plansjer og lesehefte i PDF-format. Utkastets A1 plansjer og A3 mappe leveres som to separate PDF-filer. UTSTILLING For utstilling og presentasjon på internett vil innsendte plansjer og PDF-format benyttes. 20 21

KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER Plan- og designkonkurransen gjennomføres i henhold til Forskrift om offentlige anskaffelser kapittel 23, samt bestemmelser som følger. DELTAKERRETT Plan- og designkonkurransen er åpen for arkitekter med godkjent eksamen tilsvarende Master i arkitektur/sivilarkitekt og landskapsarkitekter med eksamen tilsvarende Master i landskapsarkitektur. Det vil være tilbyders ansvar å dokumentere at en utenlandsk grad tilsvarer dette nivået. Den norske arkitekt- og landskapsarkitektutdanningen og graden Master i arkitektur samt Master i landskapsarkitektur er i samsvar med EUs profesjonsdirektiv. Ovennevnte må kunne dokumenters ved forhandlinger om prosjekteringskontrakten. SPRÅK Konkurransens og kontraktens språk er norsk. I trinn 1 av konkurransen vil også dansk og svensk språk aksepteres. Konkurranseprogram inkludert vedlegg 1 og 2, foreligger i både norsk og engelsk utgave. Vedleggene for øvrig foreligger kun på norsk. Ved strid om forståelse av konkurranseprogrammets innhold, vil den norske teksten gjelde foran den engelske. Konkurranseutkast som ikke oppfyller språkkravet vil kunne bli avvist. KONKURRANSENS TIDSPLAN Oppstart plan- og designkonkurranse: 15. februar 2016 Befaring på tomta: 8. mars 2016 kl. 12.00 Spørrefrist: 22. mars 2016 Innleveringsfrist trinn 1: 12. mai 2016 kl. 15.00 Juryering trinn 1: mai juni 2016 Utvelgelse av deltakere til trinn 2: september 2016 Bearbeiding av utkast: september november 2016 Kåring av vinner(e) etter trinn 2: desember 2016 Det tas forbehold om forsinkelser i juryeringen på grunn av stor konkurransedeltakelse eller som skyldes forhold som ligger utenfor oppdragsgivers kontroll. KONKURRANSEFORM Konkurransen gjennomføres som en plan- og designkonkurranse i to trinn hvor trinn 1 er åpen og trinn 2 er begrenset. Konkurransen er anonym i begge trinn. Utvalgte deltakere (minimum 3, maksimum 5) fra trinn 1 vil bli invitert til å delta i neste konkurransefase. TRINN 1 Det foreliggende konkurranseprogrammet gjelder for trinn 1, der man ønsker å finne frem til hovedkonsept for løsning av oppgaven og få belyst områdets potensiale også for andre funksjoner en et kunstmuseum. Det skal vises en formmessig god og funksjonell løsning som samspiller med eksisterende nabobebyggelse, der de antikvariske interessene knyttet til silobygget ivaretas. Forslagene skal legge vekt på sammenhengene mellom bygninger, uterom og fremtidig byutviklingsområder og andre funksjoner på Odderøya. Forslagene skal tilrettelegge for en god total prosjektøkonomi og arealeffektivitet. TRINN 2 For utvalgte deltakere omfatter trinn 2 parallellutredning av museumsanlegg og eventuelt andre funksjoner som oppdragsgiver finner interessant å belyse videre i denne fasen. Noe av bakgrunnen for å dele konkurransen i to trinn er at oppdragsgiver i første trinn ønsker å få belyst hvordan ny bruk av siloen også kan utløse et potensiale for andre funksjoner i området. For trinn 2 vil det bli utarbeidet et mer detaljert konkurranseprogram og stilt mer utførlige krav til materialet som skal leveres. ARRANGØR Konkurransen arrangeres av Sørlandet Kunstmuseum, Kanalbyen Eiendom AS og Kristiansand kommune i fellesskap. INNLEVERING OG ANONYMITET Konkurranseutkastet skal leveres eller sendes til: Norske Arkitekters Landsforbund, Josefinesgate 34, NO-0351 Oslo. Frist for innlevering er 12. mai 2016 kl. 15.00. Materialet leveres godt emballert, merket «Kunstmuseum og kulturkvartal i Kristiansand» og forslagets motto. Navneseddel med kontaktadresse, telefonnummer og e-postadresse legges i nøytral, lukket og ugjennomsiktig konvolutt sammen med konkurranseutkastet. Konvolutten skal kun være merket med «Kunstmuseum og kulturkvartal i Kristiansand» og utkastets motto. Fristkravet anses oppfylt enten gjennom direkte levering til NAL innen fristen, eller ved at man kan dokumentere å ha innlevert utkastet til forsendelse med Posten eller med profesjonelt kurérfirma innen samme tidspunkt. Det er deltakerens ansvar å velge en forsendelsesform som sikrer at utkastet er NAL i hende senest 5 dager etter fristtidspunktet. Deltakere som sender utkast fra utlandet, må sørge for at mottaker ikke blir belastet for noen gebyrer eller avgifter forbundet med forsendelsen. Det anbefales å skrive NCV (No commercial value) i verdifeltet på forsendelsesdokumentet. Konkurranseutkast vil ikke bli returnert, men det vil bli kunngjort en dato hvor det er mulig å hente ikke-premierte utkast. Premierte utkast, utvalgte prosjekt til fase 2 og innkjøpte prosjekter vil bli beholdt. 22 23

KONKURRANSEFUNKSJONÆR Konkurransefunksjonæroppgaven vil bli ivaretatt av Fagavdelingen i Norske Arkitekters Landsforbund, ved sivilarkitekt MNAL Per Rygh. E-post: per@arkitektur.no - Tlf: +47 23 33 25 00 TILGANG TIL DIGITALT KONKURRANSEPROGRAM OG ØVRIG UNDERLAG Konkurransen utlyses i Doffin og TED 15. februar 2016. Konkurranseprogram, kart og øvrig underlag for konkurransen vil være tilgjengelig for nedlasting fra kunstsilo.no senest 22. februar 2016. SPØRSMÅL TIL KONKURRANSEPROGRAMMET MED VEDLEGG Spørsmål til konkurranseprogrammet (med vedlegg) kan rettes til konkurransefunksjonæren innen 22. mars 2016. Svar på spørsmål legges ut på konkurransens nettside kunstsilo.no senest 31. mars 2016. PREMIER Samlet premiesum for trinn 1 er NOK 1.200.000. Juryen står fritt til å fordele premiesummen etter eget skjønn. Det vil være anledning for juryen til å foreta innkjøp og tildele hedrende omtale. Bearbeidingen i trinn 2 vil bli honorert med fast honorar NOK 200.000 per deltaker. JURY Utkastene vil bli bedømt av en jury som ledes av ordfører i Kristiansand, Harald Furre. Øvrige medlemmer vil bli offentliggjort på kunstsilo.no. Norske Arkitekters Landsforbund vil oppnevne to av medlemmene i juryen. JURYENS RÅDGIVERE Juryen vil ved behov ha anledning til å tilknytte seg rådgivere innen særskilte deltemaer. JURYENS RAPPORT Juryen vil etter avsluttet arbeide utforme en rapport med følgende innhold: Oversikt over alle innkomne forslag. Begrunnet vedtak om eventuell utelukking fra bedømmelse. Generell kritikk som redegjør for konkurransens samlede erfaringer og juryens konklusjoner. Detaljert kritikk av de premierte utkastene, og eventuelt andre utkast som juryen ønsker å fremheve. Begrunnet vedtak om fordeling av premiebeløpet. Innstilling vedrørende valg av deltakere til trinn 2. JURYSEKRETÆR Jurysekretæroppgaven vil bli ivaretatt av Fagavdelingen i Norske Arkitekters Landsforbund, ved sivilarkitekt MNAL Gisle Nataas. ANONYMITET Konkurransen er basert på innlevering og bedømming av anonymiserte forslag, i overenstemmelse med reglene i Forskrift om off. anskaffelser kap. 23. Forslagsstiller har plikt til å sørge for full anonymitet av innsendt utkast inntil juryens vedtak i konkurransen er fattet og offentliggjort. Vær spesielt oppmerksom at digitale filer ikke inneholder noen elektroniske spor som kan avsløre deltakerens identitet. FORSIKRING AV UTKAST Innbyder forsikrer ikke utkastene. Deltakere forutsettes å oppbevare kopier av innlevert materiale. Det vil ikke bli gitt erstatning for mulige skader på innsendt materiale. UTKAST SOM AVVIKER FRA PROGRAMMET Utkast kan utelukkes fra bedømmelse dersom det ikke leveres i tide dersom det er gjort brudd på krav til anonymitet dersom det er vesentlige avvik fra krav til innlevert materiale EIENDOMS- OG OPPHAVSRETT Sørlandet Kunstmuseum, Kanalbyen Eiendom AS og Kristiansand kommune har eiendomsrett til alle de premierte og innkjøpte utkastene og har rett til å benytte ideer og momenter fra alle premierte og innkjøpte utkast i det videre arbeid med konkurranseområdet. Når det gjelder utforming av kunstgalleriet er denne nytteretten betinget av at en av de premierte deltakerne i konkurransens trinn 2, fortrinnsvis vinneren, blir tildelt det videre oppdrag. Når det gjelder de ideer som fremkommer i konkurransens trinn 1 vedr. konkurranseområdets form og innhold, står innbyderne fritt til i ettertid å kunne tildele oppdrag til enhver av deltakerne, uavhengig av om juryen har tildelt dem premiering/innkjøp eller ikke. Deltakerne beholder opphavsretten til sine utkast. UTSTILLING OG PUBLISERING AV UTKASTENE. Alle godkjente utkast vil bli utstilt i forbindelse med juryering og premiering og som ledd i videre planprosess. De premierte og innkjøpte utkastene og eventuelle utkast med hedrende omtale, vil bli publisert i NALs tidsskrift Norske arkitektkonkurranser etter trinn at 2 og konkurransen er endelig avgjort. FORHOLD ETTER KONKURRANSEN Denne konkurransen er en prosjektkonkurranse, men innbyderen kan ikke forplikte seg til å videreføre konkurranseresultatet. Det er innbyders intensjon at forfatterne bak det utkastet som etter trinn 2 blir utpekt som vinner, blir tildelt oppdraget med prosjektering av kunstmuseet. Oppdragets omfang fastsettes etter forhandlinger mellom vinneren og oppdragsgiver. GODKJENNING De konkurransetekniske bestemmelsene er godkjent av NAL. Ved innlevering av konkurranseutkast har konkurransedeltaker akseptert programmet og konkurransevilkårene. 24 25

VEDLEGG VEDLEGG 1: Kunstmuseum Rom- og funksjonsprogram VEDLEGG 2: Kulturskole Rom- og funksjonsprogram Øvrige vedlegg kan lastes ned fra kunstsilo.no 26 27

VEDLEGG 1A KUNSTMUSEUM OVERORDNET GREP FOR UTSTILLING OG FORMIDLING LOGISTIKK OG ADKOMST I forbindelse med utstillingsproduksjon mottar museet jevnlig transporter på stor lastebil i særtilfeller trailer. Det er derfor viktig at det tas hensyn til dette med planlegging av adkomst til museet. Av sikkerhetsmessige grunner er det ønskelig med skjermet av- og pålessing. Intern transport av kunst i bygget må også kunne skje på en måte som ikke kolliderer med publikumstrafikken. Dette har også sikkerhetsmessige årsaker. Kontakt og transport mellom magasiner, arealer for mellomlagring av transporter og utstillingsarealer må kunne skje på en sikker og effektiv måte. Heisanordninger for kunsttransport må dimensjonens med en bæreevne på min. 1500 kg og dimensjon på ca. 2,5 x 6 x 4 m. Magasinarealer er beskrevet for hhv. NT-samlingen og SKMU-samlingen. Disse arealer bør ligge samlet, da logistikk knyttet til adkomst til disse arealer, henger sammen. Arealer for mellomlagring og klimatisering og utpakking i forbindelse med transport vil være felles for alle magasinarealene. og takhøyde forøvrig må ikke være under 4 m netto. I areal med stor takhøyde skal det også være bæreevne i gulv til å kunne presentere spesielt tunge utstillinger med skulptur, 1000 kg nyttelast pr m 2. Bæreevne i salene for øvrig skal tilpasses generell tung utstillingsaktivitet. Utstillingsarealene bør være oppdelt i saler av ulik størrelse og det må være mulig å dele opp større arealer i mindre og omvendt. Det forutsettes rektangulære/kvadratiske grunnformer. Det forutsettes en rolig, nøytral arkitektur i utstillingsdelen, som lar kunsten ha hovedrollen i rommene. Planløsning i hvert utstillingsareal eller hvordan de ulike rommene henger sammen, er et viktig redskap for å skape gode fortellinger og sammenhenger. For publikums del må dette gi en mulighet til et oversiktlig og logisk bevegelsesmønster, gjerne med muligheter for pause/utsyn underveis. Utstillingsarealene skal dimensjoneres til å tilfredsstille sikkerhetskrav for innlån fra nasjonale og internasjonale museumsinstitusjoner. Adkomsten for publikum skal være innbydende og gi tydelig signal om funksjon. Det skal være enkelt å orientere seg i adkomstarealet og resten av museet. Adkomsten skal kunne leses av både kjørende og gående. FLEKSIBILITET OG TILGJENGELIGHET Fleksibilitet når det gjelder ulik romstørrelser er viktig. En god fleksibilitet får man ved å ha et knippe ulike romtyper til disposisjon. Altså mindre, mer intime rom, og større saler. Museets publikum vil bestå av alle aldersgrupper fra barnehagebarn til pensjonister. De vil ankomme museet på ulikt vis og til ulike tider. Et levende museum for framtiden vil møte sitt publikum hele dagen, og det vil også være arrangementer på kveldstid. Bussankomst løses sammen med Kilden. Kafeen kan med fordel plasseres i forbindelse med foajeen, men arealene skal kunne brukes uavhengig av hverandre. En kobling mellom foredragssal/auditorium med moderne AV-utstyr, foajé og kafé vil kunne ha betydning for både museets formidlingsarrangementer og arrangementer for andre som ønsker å bruke museet. Kafé, auditorium og foajé kan evt. defineres som en egen sone. Det samme gjelder museumsbutikk i adkomst/foajé-arealet. Fleksibilitet er knyttet til bruksaspektet. Det får man også ved at rommene kan brukes til ulik type kunst, både tradisjonelle objekter som maleri og skulptur, men også teknisk/ teknologisk krevende installasjoner. Både vegger, gulv og himling bør derfor ha opplegg til dertil egnet teknisk utstyr. Fleksibilitet er en forutsetning både i arealer samling og for temporære utstillinger. For SKMU er utstillingsarealet i dag fordelt omtrent likt i areal for visning av samling og areal for visning av temporære utstillinger. Museet er opptatt av å kunne tilby publikum varierte spennende opplevelser, til ulike tider på dagen. UTSTILLINGSAREALER Utstillingsarealer er beskrevet for både NT-samlingen og SKMUs utstillingsaktivitet. Arealene må ligge i tilknytning til hverandre, men det skal kunne oppleves som to ulike definerte utstillingsområder. Minimum 200 m 2 i tilknytning til SKMUs utstillingsareal må ha takhøyde på netto 6 m, Museets samfunnsoppdrag er tydeliggjort fra kulturdepartementet i forhold til bl.a. å generere egeninntekter gjennom egen aktivitet og synlighet i offentligheten. Det skal også legges til rette for at kommersielle arrangementer kan skje i forbindelse med museets publikumsarealer og utstillingsarealer. Det er derfor hensiktsmessig å etablere noen soner som kan defineres på ulike steder slik at man har mulighet til å stenge av et areal. Det kan jo være aktuelt i forhold til kafe/foajé og i enkelte deler av utstillingene. 28 29

VEDLEGG 1B KUNSTMUSEUM ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM Tabellen beskriver netto programareal for kunstmuseum som omfatter både Sørlandet kunstmuseum og Nicolai Tangen-samlingen (NT-samlingen). I tillegg skal det tas med tas med areal for tekniske rom, kommunikasjonsarealer og konstruksjonsarealer. Programmet må kun oppfattes som veiledende for det konseptuelle grepet. Det er ikke forventet at forslagene i trinn 1 av konkurransen skal detaljeres på dette nivået. 01 PRIMÆRFUNKSJONER 5675 01.1 Utstillingsvirksomhet: 4400 Areal for samlingspresentasjon 1000 Areal for visning av NT-samlingen 1700 Areal for temporære utstillinger 1000 Areal for temporære utstillinger NT-samlingen 500 Areal for vandreutstillinger 100 Areal for Publikumsfunksjoner pauseareal- leserom i forbindelse med utstillingsareal 50 Lager i tilknytning til utstillingsareal 50 m 2 02.2 Felles møterom: 165 Møterom i administrasjon - ulike størrelser 60 Spiserom for personale med kjøkkenfasiliteter 25 Auditorium med mulighet for visning av video 70 Rom for AV-utstyr 10 02.3 Bibliotek, arkiv: 50 Fagbibliotek, evt. publikumsbibliotek 15 Nærarkiv 15 Fjernarkiv, lager kontorfunksjoner 20 01.2 Forvaltning av samling: 1100 Magasiner- egne samling 500 Magasiner NT-samling- evt. Samlet areal magasiner fordel på funksjon 300 Magasinarbeid utpakking klimatisering- formagasin 75 Konserveringsarbeid mv- lite konserveringsverksted for mindre arbeider på huset 1-2 arbeidsplasser 150 Kontorplass i magasin for arbeid med samlingsregistrering 25 Lager transportkasser og pakkemateriell 50 02.4 Museumsbutikk publikumsadkomst- kafedrift: 465 Museumsbutikk, inkl. lager 100 Foaje billettsalg og informasjon 100 Museumskafé for publikum 100 Publikumsareal med toaletter og garderober 50 «Event»-areal med nærhet til anretning/ kjøkken 100 Anretning for eksterne arrangement i museet 15 01.3 Pedagogisk virksomhet: 175 Omvisning for barn og unge- møteplass 50 Areal for verkstedaktiviteter knyttet til omvisninger 50 Undervisningsrom knyttet til mottatt av skoleklasser 75 03 SEKUNDÆRFUNKSJONER: 260 03.1 Teknisk drift/avfallshåndtering: 190 Tekniske rom 150 Lager tekniske rom 20 Avfallsrom 20 02 TVERRGÅENDE/FELLES FUNKSJONER: 880 02.1 Administrasjon og fellestjenester: 200 Kontorer 18 kontorplasser 150 Kopi rom- rom for tekniske tjenester- datarom 15 Pauseareal for uformelle møter- mottak av gjester 15 Personalareal med toaletter og garderober 20 03.2 Drift av bygg /renholdstjenester: 70 Verksted med lager 50 Renholdsentral plass for renholdsmaskiner, lager mv 20 SUM TOTAL NETTOAREAL 6815 30 31

VEDLEGG 2 KULTURSKOLE ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM Tabellen beskriver netto programareal. I tillegg skal det tas med tas med areal for tekniske rom, kommunikasjons- og konstruksjonsarealer. Programmet må kun oppfattes som veiledende for det konseptuelle grepet. Det er ikke forventet at forslagene i trinn 1 av konkurransen skal detaljeres på dette nivået. m 2 m 2 KULTURSKOLE ANTALL SUM 01 Musikk 880 Undervisningsrom 21 20 420 Undervisningsrom 4 30 120 Samspillrom 4 150 Kombi - ensemblerom 1 50 50 Midilab. Innspilling/studio 1 55 55 Lagerrom 3 85 02 Teater 400 Black box 1 160 160 Øvingssal 1 70 70 Garderober med dusj 2 30 60 Forrom 1 15 15 Systue 1 25 25 Lager 2 35 70 06 Konsertsal 600 Konsertsal akustisk 1 250 Konsertsal rytmisk 1 250 Lager 2 50 100 07 Administrasjon 275 Ekspedisjon 1 40 40 Kontorer 11 15 165 Tilpasset garderobe 1 15 15 Møterom 1 20 20 Kopirom 1 20 20 Arkiv 1 15 15 TOTALSUM NETTOAREAL 2915 03 Dans 100 Dansesal 1 100 04 Billedkunst 370 Verksted 2 90 180 Filmverksted 1 60 60 Lærerarbpl. 1 20 20 Ovnsrom 1 20 20 Etserom 1 15 15 Lager 2 75 05 Fellesareal 290 Personalrom 1 80 lærerarbpl. 1 60 Vrimlehall 1 150 32 33

Foto: Kanalbyen / Kjell Inge Søreide 34 35

www.kunstsilo.no