Oppsummering av kvalitative intervjuer



Like dokumenter
Transkribering av intervju med respondent S3:

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Telle i kor steg på 120 frå 120

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Kapittel 11 Setninger

Utdanningsvalg i praksis

Kan vi klikke oss til

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

The agency for brain development

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Mellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS:

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

BI STUDENTSAMFUNN STAVANGER STYREMØTE

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

Utdanningsvalg i praksis

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Enebakk er en kommune hvor jord- og skogbruksnæringen tradisjonelt har hatt en sentral plass. Det har imidlertid etter hvert blitt langt mellom

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10.

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015

Gangemesteren Nybegynner Scratch PDF

Kjære farende venner!

Vi sitter i samme bil. Kine Grøtt. E: Kine-sg@hotmail.com T:

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen

Med Barnespor i Hjertet

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

Muntlige ferdigheter i klasserommet

Møteplass for mestring

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Undring provoserer ikke til vold

INNHOLDS- FORTEGNELSE

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Elevenes refleksjoner

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Mann 21, Stian ukodet

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

KONTAKTINFORMASJON. 1. Navn på arrangør. 2. Kontaktperson. 3. E postadresse. Page 1

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Et lite svev av hjernens lek

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Ordenes makt. Første kapittel

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter

God tekst i stillingsannonser

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

BI Studentsamfunn Bergen Referat. Styremøte BI Bergen

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Transkribering av Intervju med respondent S , varighet: 25,43 min

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess

A washed up golf pro working at a driving range tries to qualify for the US Open in order to win the heart of his succesful rival's girlfriend.

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Uke 2, utplassering i Szentendre, Ungarn.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Nussir er en internasjonal sak

Å klippe seg på Gran Canaria

Transkript:

Oppsummering av kvalitative intervjuer Bilag til Musikkregionens evalueringsrapport Innledning om undersøkelsen I forbindelse med Musikkregionens egenevaluering kom det som ønske i runden med eierne en enkelt kvalitativ spørreundersøkelse med musikere skulle være en del av evalueringsgrunnlaget. Det er valgt ut 4 svært ulike musikere som hadde brukt tilbudet til Musikkregionen på forskjellige måter, musikere som var på ulike stadier i karrieren, fra helt i startgropa til godt etablerte musikere. Kjønnene var likt representert. Det ble brukt en enkel intervjuguide for å strukturere samtalene. Informantene fikk spørsmål om hva de kjenner til av musikkregionens tilbud, hvordan de får informasjon om tilbudet, hvordan de oppfatter at Musikkregionen kommuniserer med musikere. hvordan de har brukt Musikkregionens tilbud hvilken nytte de har hatt av tilbudet. hvordan de vurderer Musikkregionens tilbud som nyttig for musikere å peke på eventuelle mangler og svakheter, hvordan tilbudet kan utvikles for å være mer relevant i framtiden. Oppsummeringen av intervjuene er to-delt. Først blir informasjonen om hva musikerne vet om og hvilke erfaringer de har med Musikkregionens tilbud presentert, og deretter hva informantene mener en eventuell videreføring av Musikkregionen bør se ut. Det er brukt mange sitater fra intervjuene i oppsummeringen. Det er et muntlig språk som brukes. Da blir det en del innskutte bisetninger underveis. For å gjøre det enklere å lese, er noen av sitatene kortet noe ned. Dette er markert med [ ]. Svarene ville selvsagt vært annerledes med andre informanter. Likevel stemmer resultatene godt overens med tilbakemeldinger fra svært mange andre i målgruppen. En mer kvantitativ form for intervju kunne vært valgt, men det er mer interessert å kunne gå dypere inn i problemstillingene og derfor er en kvalitativ metode valgt. Dette var også et ønske fra møtene Musikkregionen hadde med kommunene som del av evalueringsprosessen og i møtet med Søndre Land kommune kom det fram: «Kanskje bør man gjennomføre 3-4 kvalitative intervjuer med musikere som har brukt tjenestene i prosjektet».

Kunnskap og erfaring med Musikkregionen Musikkregionen hva musikerne vet og hvordan de blir informert Svarene viste at informantene er godt informert om tjenestene Musikkregionen tilbyr. Det er naturlig nok nettverkstilbudene, kursene, veiledning og turnéstøtteordningen informantene kjente best til, altså den delen av tilbudet som retter seg mest mot musikere. Dette er tilbud som er direkte rettet mot musikere og musikkbransje. Flere av informantene var imidlertid godt kjent med tilbud som akustikkmålinger, kronikker/deltakelse i samfunnsdebatt, pop-utstillingen og låtskrivercamp. Intervjuene viste altså generelt god kunnskap om Musikkregionen. I forhold til hyppighet og mengde på tilbudene, mente de fleste at nivået nå er tilstrekkelig. Tilbakemeldingene viser også at det oppleves som enkelt å få oversikt over tilbudet Musikkregionen gir. Nyhetsbrevet som sendes ut pr. e-post og Facebook er de mest brukte kildene for informasjon. Nyhetsbrevene blir framhevet som en god informasjonskilde, med en form som er tjenlig for musikerne. Også det å være til stede på nettverksmøter og kurs oppleves som en god måte å få tilgang på direkte og oppdatert informasjon. Informantene opplever også at det er enkelt å ta kontakt med og kommunisere med Musikkregionen. Det er også interessant at en av informantene trekker fram at kunnskapsutviklingen skjer i samspillet mellom musikere og Musikkregionen. Musikernes behov for svar, er en viktig driver for en dynamisk kompetanseutvikling. Jeg synes dere er svært imøtekommende og sier fra - og hvis dere ikke vet det så finner dere det ut, eller prøver i alle fall å finne det ut og spiller ballen litt videre og gir tips om steder der man kan finne det ut. Men dere har mange svar og da! [...] Dere er jo hjelperne våres.. på et vis. Og vi hjelper også dere til å gjøre en bedre jobb i og med at vi kommer med spørsmål som dere må finne ut av. Veiledning Musikkregionens veiledningstilbud får gode skussmål og føles som relevant for musikerne. De fremhever også at nytten er stor for unge musikere, som tidlig kan få kunnskap om bransjen, og gjøre det enklere å få til en musikkarriere. «Spesielt når du tenker på de her litt yngre da, for at jeg husker jo sjøl da jeg var i midten av 20-åra for 20 år siden. Vi visste jo ikke hvordan du skulle få søkt penger til ditt eller datt. Vi visste ikke hvordan folk fikk ei låt på radioen. Vi visste jo ikke hvor man meldte plata si til Spelmannsprisen!» Det oppleves av respondentene som viktig, at det finnes et tilgjengelig kontor der man kan møte mennesker med kompetanse og innsikt i musikklivet. «Og så og i dag så har jeg inntrykk av at det er så mye lettere å innhente informasjon, ikke minst når det er et åpent kontor nede i Storgata her.» En annen respondent, som har fulgt kursprogrammet og brukt veiledningstilbudet - og som har lagt stor egeninnsats i oppfølging av tilbudene sier: Så akkurat som Musikkregionen bare har ført meg, sånn.. og gitt meg akkurat de riktige impulsene til rett tid hele vegen nesten, det er veldig interessant.... Veldig bra timing hele vegen der. Dette understreker viktigheten av å være tilgjengelig og bruke tid til å forstå den situasjonen den enkelte musiker står i og veilede utfra dette utgangspunktet.

Mange av musikerne er svært reflekterte rundt sin karriere og hva de ønsker å gjennomføre. I noen tilfeller er Musikkregionens viktigste oppgave å være en samtalepartner som kan se musikernes situasjon fra en annen vinkel, og slik åpne en refleksjon som kan være verdifull. Mye av jobben er å skulle arbeide kunstnerisk skapende, og samtidig ha blikket på den virkeligheten man må forholde seg til når man skal utvikle karrieren. En skapende og utøvende musiker som også skal utvikle de næringsmessige aspektene med jobben, trenger noen å sparre med. Ikke nødvendigvis for å få gode råd, men for å få kunne få et overblikk og hjelp til å komme videre. For det er et yrke som krever at man har beina litt på jorda og får beina til å gå fremover. For det kan være ganske svevende og ensomt. Og da er det godt å ha et sted å kunne gå til hvis man trenger å se litt nytt på ting. Kursene Alle informantene meldte at Musikkregionens tilbud føles relevant. Kursene oppleves som direkte nyttige. Det gjelder selvsagt det faglige innholdet som blir presentert i kursene. Behovet for å oppdatere seg faglig er det flere som nevner. Flere framhever at en viktig effekt av kursene er kontakter som knyttes. Kursholderne er ofte er sentrale folk i musikkbransjen nasjonalt og intervjuene avslørte at flere musikere nå har utviklet direkte kontakt og samarbeid med flere av disse. Kursene fører også til styrket kontakt med andre musikere og bransjefolk i regionen. Kursene oppleves som helt oppdaterte både hva angår tema og at innholdet er oppdatert på situasjonen og trender i musikkbransjen. Som en av respondentene sa: «Det er en helt ny verden enn det var bare for 5 år sida, altså. Et annet eksempel er en av informantene, som gjennom å benytte seg av en ny trend med live streaming - presentert på et av Musikkregionens kurs - nå har flere tusen følgere fra hele verden på sine sendinger. Han passerte nettopp 3 millioner «likes» (hjerter) på sine Periscope-sendinger og har utviklet et internasjonalt nettverk gjennom denne aktiviteten. En del av de kursene som er holdt er gjennomført av etablerte musikere fra regionen som har utviklet spisskompetanse på ulike områder. Dette tilbudet får svært gode tilbakemeldinger av flere av informantene. Ja, for det synes jeg var litt flott, og så Knut Anders var her og han Reppesgård, [...] det er veldig inspirerende. Sceneleie Sceneleia ble også omtalt svært positivt, både at det gir mulighet til framføring på ei godt utstyrt og tilrettelagt scene, men også at det er gir en mulighet som ellers ville gitt økonomisk underskudd. «Så skulle jeg begynt å betale lokalleie for en sånn type elevarrangement for vi tar jo og billettpenger og vi selger jo ganske mye billetter, men fortsatt så det hadde ikke da hadde det begynt å bli et minusprosjekt, kan du si. [ ] For å få ordentlige konsertscener, så jeg syns det er viktig. Så jeg er utrolig glad for den ordningen.» Turné og produksjonsstøtte Turné- og produksjonsstøtten fikk også gode tilbakemeldinger. Først og fremst fordi den gjør det enklere å gjennomføre turnéer. «Det er ikke så kult og hele tiden drive på dugnadsånd, så det å kunne ha en liten støtte i bunnen - det er gull verdt.»

Dette er ofte situasjonen for musikere som arbeider med å komme inn i de store markedene, egeninnsatsen er stor og inntektene begrenset. Turné og produksjonsstøtten oppfattes som et nyttig for utvikling av gode konsertproduksjoner fra regionen. Musikkregionen har hatt et høyt kvalifisert kunstnerisk råd som har vurdert søknadene. Innstillingene som rådet har gitt, fikk gode skussmål: «Og jeg synes det er veldig fint hvordan dere har liksom fordelt disse her pengene ut på veldig mange forskjellige ting. Og så er det ungdommen, og så er det noen mer etablerte. Og, det synes jeg dere har håndtert veldig bra, da.» Nettverksbygging og møteplasser Det ble understreket at musikeryrket i lange perioder er et ensomt yrke, som regel organisert i enkeltforetak som ikke til daglig har et kollegium å forholde seg til. Her ble den funksjonen Musikkregionen har tatt, for å utvikle møteplasser for musikere trukket fram. I en situasjon der man i lange perioder, yrkesmessig, kun ser seg selv og de nærmeste samarbeidspartnere f.eks. i et band gir respondentene klart uttrykk for at møteplassene er viktige. Selv om man vet om at det finnes mange musikere i Gjøvikregionen, svarte musikerne som er intervjuet at det er viktig å se og treffe sine kolleger og få opplevelsen av at man er del av et større felleskap av musikkarbeidere. Men se her, vi er jo så pass mange. Også veldig opptur den Nyttårsfesten på Strandhotellet og var veldig artig å treffe, føle at du er en del av et fellesskap, du er ikke alene og.. Det betyr enormt mye for meg, altså. Å treffe kjente og ukjente musikere fra egen og andre sjangere, bidrar også til å utvide nettverkene, skaper forståelse for andre uttrykk og gir grunnlag for nye samarbeidmuligheter og en utvidet forståelse av seg selv som musiker. Dette er viktig i en kunstform, der man ofte mer har en identitet knyttet til et musikkform (rock, pop folkemusikk, klassisk...) enn til musikk som samlebegrep for mange uttrykksformer. Og det er liksom bare så viktig at eh.. det oppstår nye konstellasjoner og folk vil jobbe sammen og dele erfaringer og.. Alt dette her. Dette høres litt ut som sånn festtale-greier, men det er jo sant.» En av respondentene, som er i startfasen av sin karriere, beskriver i intervjuet hvordan kontakten med andre musikere og det å bli tatt godt i mot av kolleger, har vært viktig for utviklingen av en musikeridentitet og har motivert han til å satse. «Tør jeg kalle meg det (musiker) og sjøltilliten var litt sånn frynsete, og så vågde jeg meg, så ble jeg tatt godt i mot. Og så er det jo litt skummelt med folk som er mer kjente og.. ja, og så ble jeg tatt i mot. og sånn og den terskelen var litt høg, men.. Så, ja Så vart jeg tatt godt i mot, og Det var en kjempeopptur. Det er Musikerlunsjen som egentlig har vært inngangen, til hele greie her. Andre aktiviteter En av respondentene hadde svært god kunnskap om hele bredden av tilbudet som musikkregionen arbeider med, og hadde hørt om tilbud som blant annet akustikkmålingene, deltakelse i samfunnsdebatt gjennom bl.a. kronikker og arbeidet med pop-utstillingen. De andre respondentene

var ikke like godt informert om musikkregionens engasjement på disse områdene, selv om noen visste om Låtskrivercamp og at Musikkregionen har vært engasjert i arbeid med et orkester for innlandet. Det er ikke helt overaskende at kunnskapsnivået om denne delen av Musikkregionens arbeid noe lavere, ettersom dette arbeidet, i like stor grad som tilbudene over, ikke er rettet direkte mot musikernes kjerneaktiviteter. Respondentene var imidlertid positive til disse aktivitetene når de hadde fått informasjon om dem og så at, spesielt akustikkmålingene kunne ha betydning for dem framover. For eksempel for å kunne vite hvilket lokale som vil være best å bruke i spesielle situasjonen, med en bestemt type musikk: «Men det blir jo veldig sånn egoistisk, jeg har ikke noe forhold til de akustiske målingene, selv om jeg kommer om et år og [ ] Du, vi skal ha akustisk vokalkonsert. Hvor skal jeg dra?» Av dem som ikke hadde hørt om akustikkmålingene kom også ønsket om gode akustiske øvings- og framføringsforhold fram som viktig. Også orkesterplanene ble lagt fram som en mulig ressurs for en av musikerne som arbeider i poprock sjangeren. «Ja, da er det innlandet symfoniorkester vi prater om, ikke sant? [ ] Det er jo og kjempebra! [ ] Dette må man jo bare fortsette å jobbe med og.. det er jo så viktig. Og.. bredden i sjangere og.. altså jeg håper og at dette blir noe vi kan samarbeide med, vi som driver i pop og rockeavdelingen etter hvert. Ehm.. [ ] At vi kan nyte godt av gode strykere, hvis vi skal gjøre plateinnspillinger og.. ja. Og så er det konsertprosjekter og slike ting.» Om en eventuell videreføring Alle respondentene ønsker at tilbudet Musikkregionen gir skal fortsette: «Det vil være et stort tap for.. hvis dette tilbudet blir borte for musikere fra regionen, tenker jeg, hvis det skulle skje på sikt. En av informantene, som er en sentral musiker på nasjonalt nivå understreket også at det er naturlig at det nettopp er Gjøvikregionen som er vertskap for Musikkregionen Og det er.. altså.. Så må vi virkelig ikke glemme at vi er i et distrikt som nasjonalt sett er regnet for å ha et veldig godt musikkmiljø.»... i samme sporet En videreføring av Musikkregionen mener informantene at bør skje i samme sporet som prosjektet har lagt. Nei, altså jeg synes jo at det er gjort så mye riktig nå, da. På det at det er både helt sånn lavterskel og litt sånn hjelp med de enkleste ting for den yngre garde og bra tilbud til oss som har drevet noen år og. Og Jeg synes at dere har vært på så mange fronter at jeg jeg tror en videreføring vil være bra da. Så.. Og og det at dere engasjerer dere i sånn.. de kulturpolitiske i tillegg. Det er jo.. er veldig bra. Synes jo det.. Først og fremst er det viktig å ha tilgjengelig.. et kontor og en plass å gå til der det er to fysiske personer som har kompetanse, [...] det tror jeg er, burde jeg nesten ha som nummer en tror jeg.

Av det øvrige tilbudet er spesielt kursene, nettverksarbeidet/kollegiale møteplasser, tilgang til scener og prosjekt- og turnéstøtte som er viktig for respondentene. Selv om det er stor oppslutning om det tilbudet Musikkregionen gir i dag, er det likevel flere innspill til forbedringer av tilbudet og til nye områder det vil være mulig å satse i framtida: Mer praksisorienterte kurs: Kursvirksomheten var alle respondentene fornøyd med. De mente likevel at det er mulig å utvikle kursene i en mer praktisk retning, der det er mindre foredrag og mer workshop-lignende aktivitet. Mange av musikerne er i en situasjon der de gjør ting selv, og der kursene direkte resulterer i noe som musikerne kan bruke i egen virksomhet. De fleste har ikke et apparat rundt seg som ordner med promotering, booking osv. Å kunne lære seg praktiske redskaper som kan gjøre det enklere å utvikle musikkproduktene er viktig. Filmredigering. Promo, Flyers, Åssen en skal utforme plakater og tenke smart i forhold til det. Noen enkle verktøy som man kan bruke på promotering rett og slett. Også kanskje litt grundigere på noen temaer. At det ikke bare er foredrag, men at man blir kursa litt mer. (Litt mer workshop-aktig?) Ja, særlig på filmredigering. Men absolutt veldig bra, altså det er jo mye. Ja. Kanskje litt mer aktivt. At man faktisk sitter med mac`en og gjør det. Og bygger opp den profilen sin og får veiledning underveis. Utvikle kollegalæring Det ligger mye kompetanse i regionen. Å bruke kursene for å utvikle en kultur for kollegalæring, mente en av informantene kunne være nyttig. Hva kan vi lære av de som har suksess og hvordan kan dette legges opp slik at den kunnskapen som ligger i regionen blir gjort tilgjengelig for fler? Hva med å ha et fora der alle lærer litt av hverandre, da? For at det er veldig mange i regionen her som er på forskjellig nivå stadier i karrieren... et fora der alle er med for å kunne gi! Skjønner du? Alle gir litt av seg selv. Så ville alle kunne lære litt... alle kunne lære av alle. Det er jo sånn med kursene at vi.. lærer av de beste. Ikke sant? Eh.. og da kan vi jo gjerne lære av de beste, for det er ganske mange flinke. Som har kommet veldig langt. Og alle trenger ikke gå opp løypa. Oversikter over relevante aktører Ingen av respondentene mente at Musikkregionen burde utvikle seg i retning av å bli en direkte aktør i musikkbransjen, som promobyrå, bookingagent eller management. Like vel er det ønskelig at man utvikler oversikter og e-postlister som kan bidra til å gjøre musikernes eget arbeid enklere. Dette er et arbeid som Musikkregionen kan gjøre og som vil spare musikere for mye undersøkende arbeid. For meg er det viktigst å få lett tilgang på informasjon om festivaler, promo, altså kontaktinformasjon. Å utvikle et produksjonsfellesskap Øvingsmuligheter og behovet for tilrettelagte produksjonslokaler var det flere informanter som nevnte. Det er ønskelig med et tilrettelagt tilbud, der msuikere kan leie seg inn, som et øvingshotell der det er mulig for å utnytte felleskapet som oppstår rundt slike steder.... hvis det fantes en plass, skal det være en sånn 8-10 rom som folk kunne leie seg inn i eller om det var en god avtale med Musikkregionen.. kanskje det var dette Musikkregionen skulle prøvd å bruke pengene på? I noen år. Og der det og er muligheter for folk å komme inn og øve med et større band.

Det er også mangel på gode produksjonslokaler. Musikkregionen har i dag mulighet til å låne ut Blackboxen og kulturhuset på Raufoss til produksjonsarbeid, når lokalene ikke er opptatt til konserter. Utenom det finnes ikke noe tilbud som tilbys åpent som lokaler til produksjonsarbeid for musikk. Det burde kanskje vært, i samarbeid med kommunene. For når man øver inn en produksjon er det godt å faktisk gjøre det i et scenerom. Så vi lånte Blackboxen i en av produksjonene våre, og det var veldig godt altså. For då får vi satt ordentlig lyd og slippe å sitte nede i kjelleren... Arrangere showcase få vist fram musikken Selv om det finnes mange muligheter for å vise seg fram som musiker i regionen, var en av informantene opptatt av å utvikle en visningsarena for musikere, der musikere som ønsker å delta melder seg på og får avsatt tid til å vise seg fram. På denne måten vil en slik visningsarena skille seg fra andre steder der det er en arrangør som velger hvem som skal spille.... en sånn type Music Day eller hva det var for noe. Og det var egentlig sånn rubb og stubb av artister, de kom og spilte gratis og det var gratis inngang. Og det var i en park og.. Og så, hvis man hadde fått til en sånn dag i året der folk liksom spilte da, jeg tenkte Gjøvik gård. Når det er.. hvis det er gratis, så kanskje faktisk folk kommer, for det er jo da de kommer ut på Peder Balke og på Toner på Tunet. Men detter jo selvsagt noe man må tenke dypere på. Enkel promoservice Det er et behov for å kunne framskaffe produkter til salg og promotering. Å kunne tilby hjelp til trykking av materiell og annen ptoduksjon er det behov for. Dette kan skje gjennom at Musikkregionen disponerer utstyr som kanutføre enkle jobber eller helst ved at det inngås avtaler med andre firmaer i regionen som utfører slik produksjon. Helt ideelt for meg hadde vært at man hadde en promo-avdeling som hjalp til med å trykke merch, at man visste hvor man fikk tak i billig, god kvalitet, kanskje at man til og med hadde noe man kunne trykke her, flyers og plakater.. og t-skjorter. Altså enkle ting. (intervuer: Musikkregionen skal ikke drive promo, management eller booking.) Men dere kan være dem som sender folk videre til de der.. stasjonene, kanskje enda tydeligere - at man har avtaler også, gjennom kommunene og gjennom dere.