Økonomisk overblikk 4/2014

Økonomisk overblikk 4/2014 Utsikter for 2015-2016

Økonomisk overblikk 4/2014 Utsikter for 2015-2016

Næringslivets Hovedorganisasjon Desember 2014 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse og innenlandsk konjunkturbilde: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, dag.aarnes@nho.no, tlf: 23 08 82 25 Redaktør: Seniorøkonom Silje Ones, silje.ones@nho.no, tlf: 23 08 82 24 Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, einar.jakobsen@nho.no, tlf: 23 08 81 52 Internasjonal økonomi: Avdelingsdirektør Torill Lødemel, torill.lodemel@nho.no, tlf: 92425850 Utenrikshandelen: Seniorøkonom Einar Jakobsen, einar.jakobsen@nho.no, tlf: 23 08 81 52 Arbeidsmarked: Rådgiver Lars Eidsaune, lars.eidsaune@nho.no, tlf: 23 08 81 54 Innenlandske konjunkturer: Rådgiver Morten Trasti, morten.trasti@nho.no, tlf: 23 08 81 68

Innhold: Sammendrag: 5 Prognoser 2014-2016 6 NHOs årskonferanse 2015: Boligpolitikk 7 1. Internasjonal økonomi 9 2. Utenrikshandel 11 3. Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen 14 4. Arbeidsmarkedet 23 6. Næringslivets økonomibarometer fjerde kvartal 2014 28 Vedlegg 1 - Eksport fordelt på ulike næringer hittil i år 33

4

Sammendrag Usikker konjunktursituasjon på grunn av fallende oljeinvesteringer Veksten i oljeinvesteringene er over. I perioden 2011 til 2013 vokste petroleumsinvesteringene med i underkant av 15 prosent årlig, målt i volum. Investeringsveksten førte til økt oppdragsmengde for norsk industri og store omstillinger i norsk næringsliv. NHO anslår nå en reduksjon i investeringene på i overkant av 10 prosent i 2015. Deretter anslås det at de samlede investeringene vil ligge på om lag 200 milliarder i året målt i faste priser. Dette er høyt i historisk sammenheng. Usikkerheten i anslagene er knyttet til utviklingen i oljeprisen. Med oljepris på 80 dollar per fat eller lavere over tid er det sannsynlig at planlagte investeringer reduseres mer. Med svært lav oljepris kan norsk økonomi bli trukket dypere ned i en lavkonjunktur. Næringsinvesteringene i fastlandsøkonomien er fortsatt om lag 20 prosent lavere enn i 2008. Norsk økonomi preges også av prispress i boligmarkedet som skyldes at etterspørselen vokser raskere enn tilbudet av nye boliger. Etterspørselsveksten drives av flere forhold. Høy innvandring, rentenivå, skatteregler for gjeldsrenter og en formuesskatt som gir sterke insentiver til å investere i boliger er de viktigste elementene. Prisveksten drives også mer direkte av at kravene til standard har blitt høyere, og at byggetekniske krav er skjerpet. Det er likevel slående at virkningen i økonomien av den sterke etterspørselsveksten primært er en ren prisstigning siden veksten i antall nye boliger endres lite. Husholdningene låner mer og får mindre igjen i form av bostandard. Finanskrisen ser ut til å ha markert et skift i husholdningenes forbruksadferd. Etter finanskrisen er den gjennomsnittlige veksten i privat forbruk om lag halvert. Det skjer til tross for at veksten i husholdningenes disponible realinntekt er tilnærmet uendret. I tillegg har rentenivået vært markert lavere etter finanskrisen samtidig som befolkningsveksten har vært høyere. Det er mange grunner til husholdningenes økte sparetilbøyelighet. Den viktigste er trolig den høye gjeldsbelastningen som følger av boligprisveksten. En implikasjon av dette er at den økonomiske veksten i Norge kan forbli lav i flere år. SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) bekrefter en tydelig svekkelse i arbeidsmarkedet. I tredje kvartal i år var arbeidsledigheten 102 000 personer eller 3,7 prosent. Det er en oppgang på om lag 7 000 personer sammenlignet med samme periode året før. Økningen i ledigheten underbygges av andre indikatorer. NHOs medlemsbedrifter har nedjustert sine sysselsettingsanslag gjennom året, og antall ledige stillinger gikk ytterligere ned i tredje kvartal, sammenliknet med året før. Dette er femte kvartalet på rad det blir registrert færre ledige stillinger enn samme periode året før. Andelen sysselsatte i prosent av befolkningen i arbeidsfør alder er fallende. Årsaken er lavere sysselsettingsvekst enn befolkningsvekst. For å oppnå samme sysselsettingsandel som i 2008 må om lag 120 000 flere personer stå i arbeid. 2014 blir andre året på rad med vekst i tradisjonell eksport. Veksten er knyttet til svakere krone og omstilling til nye markeder. Til tross for dårlig internasjonal økonomisk utvikling viser tallene for norsk utenrikshandel at fastlandseksporten, regnet i verdi, kan bli så mye som 6 prosent høyere i 2014 enn året før. Fiskeeksporten har økt med opp mot 15 prosent mens de tre øvrige store eksportgruppene metaller, maskiner og kjemiske produkter også økte. Metaller (unntatt jern og stål) består hovedsakelig av aluminium, mens den tradisjonelle verkstedgruppen maskiner og utstyr har i økende grad rette seg inn mot offshoremarkedet. Kjemiske produkter består av et mangfold av produktgrupper fra kunstgjødsel til forskjellige halvfabrikata av plast. Disse fire nevnte hovedgruppene står for over halvparten av fastlandseksporten og nær 90 prosent av hele eksportveksten. 5

Prognoser 2014-2016 6

NHOs årskonferanse 2015 NHOs boligpolitikk: 700 000 nye boliger trengs for å holde tritt med befolkningsveksten For å holde tritt med befolkningsveksten må det bygges 700 000 nye boliger innen 2040. Av disse må drøyt halvparten (om lag 370 000) bygges innen 10 år. Dette vil kreve at vi går fra dagens nivå på 26 000 nye boliger i året til 37 000 boliger. Siden 2000 har ikke boligbyggingen holdt tritt med befolkningsveksten. Når tilbudet av nye boliger over tid ligger lavere enn etterspørselen, får vi et udekket boligbehov. Det har uheldige konsekvenser. Boligmangel virker både pris- og lønnsdrivende. Økte byggekostnader og økte boligpriser fører til et presset boligmarked, særlig i sentrale byregioner med sterk befolkningsvekst. Det er en risiko for at dette smitter over på lønns-kravene nasjonalt. I så fall vil det ytterligere svekke vår kostnadsmessige konkurranseevne overfor handels-partnere. Vi trenger derfor en mer målrettet boligpolitikk som i større grad er innrettet mot de pressområdene hvor boligbehovet er størst. Myndighetene må legge bedre til rette for en raskere boligutbygging tett koblet til infrastrukturutbygging. Tempo i boligbyggingen kan sikres gjennom mer effektive planprosesser, tiltak for å redusere byggekostnadene og tydeligere prioritering i samferdselsinvesteringer i pressområder. Innføring av tekniske og bygningsmessige standarder er et utbredt virkemiddel for å øke energieffektiviteten i bygg. For eksempel kan myndighetene innføre standarder som setter krav til energiforbruk og varmetap, for å redusere energiforbruket. En utfordring ved innføring av slike tiltak er at de hovedsakelig vil omfatte nybygg, mens størsteparten av bygningsmassen er oppført etter gamle standarder. Energibesparende tiltak for eldre bygg kan gi betydelige besparelser. Imidlertid kan slike tiltak være svært kostbare. Den økte urbaniseringen vil kreve videreutvikling av den kollektive energiinfrastrukturen i form av utslippsfri energi, i stor grad ved bruk av elektrisitet og fjernvarme. I tillegg vil det utvikles lokale løsninger basert på solenergi og varmepumper. Energisystemene i bygg er en sentral del av den samlede energiinfrastrukturen. Nye byggeforskrifter må legge til rette for en utvikling som peker mot et lavutslippssamfunn i 2050. Klare mål om utvikling av effektiv energiinfrastruktur i byene vil legge grunnlag for betydelig verdiskaping og innovasjon. NHO mener: Det må bygges raskere og langt flere boliger 700 000 boliger innen 2040 for å holde tritt med befolkningsveksten. Av disse må 370 000 boliger bygges innen 10 år. Myndighetene må innføre tekniske og bygningsmessige standarder som sikrer økt energieffektivitet i bygg. Boligutbyggingen må samordnes og konsentreres rundt kollektivknutepunktene. Boligbehov frem mot 2030 Kilde: Prognosesenteret/NHO 7

- 8

1. Internasjonal økonomi Blandet bilde internasjonalt Det økonomiske oppsvinget lar vente på seg. OECD skriver i november-utgaven av Economic Outlook at overordnet går verdensøkonomien i lavgir. Veksten i verdensøkonomien som er på 3,3 prosent i år ventes å øke til 3,7 prosent neste år. Veksten i OECD-området anslås å øke til 2,3 prosent i 2015, og videre opp med 0,3 prosentpoeng i 2016, se figur 1.1. Anslagene er svakere enn historisk trendvekst. Usikkerheten knyttet til utsiktene er større enn tidligere og risikoen for svakere vekst er klart til stede. Videre venter OECD at veksten i verdenshandelen gradvis tar seg noe opp, fra 3,0 prosent i år til 5,5 prosent i 2016. finanskrisen og nedgangen som fulgte, lå veksttakten i underkant av 4 prosent både i 2010 og 2011, mens de to påfølgende år var svake, se figur 1.2. Lenge var anslaget for 2015 på 2 prosent, men dette har blitt justert ned utover høsten etter hvert som veksten i økonomien har stoppet opp. Som eurosonens største økonomi, har Tyskland bidratt til å løfte eurosonen i årene etter finanskrisen. Ifølge OECDs prognose vil veksten i tysk økonomi være lavere neste år sammenlignet med inneværende år. Deretter er det ventet at veksten vil ta seg noe opp igjen. Imidlertid vil Tysklands drahjelp til veksten i eurosonen være nøytral. Det er imidlertid et blandet vekstbilde internasjonalt, med store forskjeller i de enkelte lands utsikter. Etter flere negative år snudde veksten i eurosonen i år, og 2014 anslås å komme på 0,8 prosent. Dette er et anslag som er revidert ned flere ganger etter hvert som året har gått, etter hvert som veksten i Tyskland har avtatt. Det er ventet at veksten tar seg opp til 1,1 prosent neste år og 1,7 prosent i 2016, se figur 1.1. I euroland som Italia og Finland ser veksten ut til å bli negativ også i år, mens utsiktene fremover ligger noe over på den positive siden. I Frankrike har veksten vært på bare 0,4 prosent i tre år, mens anslaget er doblet for 2015. Utviklingen i tysk økonomi var lenge markert bedre sammenlignet med de andre store økonomiene i eurosonen, men også her har utviklingen vært variert. Etter Økonomien i USA og Storbritannia går bedre enn i eurosonen. Kvartalstallene viser at det er en god underliggende vekst i amerikansk økonomi. Ifølge OECD vil veksten i amerikansk økonomi ta seg opp til om lag 3 prosent både neste år og i 2016. Det er ventet god vekst i både privat konsum og i investeringer. Siden innstrammingene i finanspolitikken i USA nå i hovedsak er gjennomført, ventes det at også offentlig konsum igjen vil bidra til vekst i økonomien. Veksten i Storbritannia er ventet å holde seg oppe, selv om vekstratene er noe svakere enn i 2014, se figur 1.2. Privat konsum er ventet å holde seg oppe på vel 2 prosent årlig vekst, mens investeringene vil fortsette med gode vekstrater rundt 8 prosent. Etter en uendret vekst fra 2011 til 2012, har den økonomiske utviklingen i Sverige vært relativt god de siste Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/2014 9

årene. BNP er godt over nivået fra før finanskrisen, og veksten vil ifølge OECD fortsette. Den private forbruksveksten er ventet å ta seg gradvis opp fra 2,4 prosent i år til 3 prosent i 2016. Investeringsveksten som et par år har vært fraværende, har tatt seg noe opp i år. Fremover ventes investeringsveksten å holde seg oppe på vel 4 prosent og dermed bidra til å trekke veksten i økonomien opp. Også eksporten av varer og tjenester er ventet å tilta noe, opp mot en vekstrate på i underkant av 4 prosent i 2016. Det nominelle bildet ser imidlertid verre ut. Styringsrenten ble i høst satt ned til null prosent på grunn av en prisstigningsvekst på null prosent målt i årlig rate. Situasjonen på arbeidsmarkedet er i mange land fortsatt vanskelig. Selv om sysselsettingen tar seg opp i euroområdet og arbeidsledigheten er ventet å gå noe ned, ligger anslagene for årene fremover fortsatt på over 10 prosent ledighet. Totalt er nå 18 millioner personer arbeidsledige bare i euroområdet, se figur 1.3, og økonomer er nå bekymret for at finanskrisen etterlater seg et permanent sår i arbeidsmarkedet. Ifølge OECDs anslag vil det bli 400 000 færre ledige neste år, altså fortsatt 6 millioner flere ledige personer enn før finanskrisen. Riksbank redusert styringsrenten for å få fart på inflasjonen. Med styringsrenter nær null er det imidlertid få pengepolitiske virkemidler igjen til å påvirke utviklingen i realøkonomien. IMF tror imidlertid at inflasjonen i euroområdet vil ta seg opp til 1 prosent i 2016. OECD råder ECB til å gjøre det som står i deres makt for å bidra til at prisene stiger. Usikkerhetsmomentene i verdensøkonomien har ikke blitt mindre utover året, selv om veksten samlet er ventet å bli noe bedre. Nedsiderisikoen i anslagene er vesentlig. Situasjonen i Ukraina og Midtøsten bidrar til økt usikkerhet. Økonomiske sanksjoner mot Russland og deres mottiltak kan bidra til å dempe veksten internasjonalt. I Japan og Kina er bekymringene mer av gammel dato. Et vesentlig usikkerhetsmoment er knyttet til utviklingen i euroområdet og manglende inflasjonsforventninger. Prisveksten internasjonalt, se figur 1.4, har vært avtakende som følge av både lav kapasitetsutnyttelse og fallende priser på energi og mat. Særlig i euroområdet har prisveksten vært lav og avtagende. Inflasjonen i eurosonen er betydelig lavere enn den europeiske sentralbankens inflasjonsmål. Dette har økt deflasjonsfaren. Selv om finansmarkedene har vært i gradvis bedring de siste årene, har pengepolitikken lenge vært ekspansiv, med styringsrenter nær null. I inneværende år har både Den Europeiske Sentralbanken (ECB) og Sveriges 10

2. Utenrikshandel Tallene frem til og med oktober 2014 tyder på at det blir relativt sterk vekst i fastlandseksporten regnet i verdi for andre året på rad i år sammenlignet med utviklingen i perioden 2008-2012. Fastlandseksporten steg i årets 10 første måneder med 17,8 milliarder kroner, en økning på 5,9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Fiskeeksporten økte med nær 7 milliarder (14,5 prosent) mens de tre øvrige store eksportgruppene metaller, maskiner og kjemiske produkter steg med om lag 10 milliarder kroner. Metaller (unntatt jern og stål) består hovedsakelig av aluminium, mens den tradisjonelle verkstedgruppen maskiner og utstyr har i økende grad rettet seg inn mot offshoremarkedet. Kjemiske produkter består av et mangfold av produktgrupper fra kunstgjødsel til forskjellige halvfabrikata av plast. Disse fire nevnte hovedgruppene står for over halvparten av fastlandseksporten og nær 90 prosent av eksportveksten. Tabell 2.1. Eksportutviklingen Tabell 2.1. viser en oversikt over eksporten for ulike hovedgrupper. I vedlegget viser vi eksporten fordelt på et større antall varegrupper. Vedleggstabellen viser at raffinerte oljeprodukter har størst verdinedgang i år med nær 3 milliarder kroner, dvs. 6,7 prosent. Nedgangen for denne produktgruppen er om lag like stor som nedgangen i 2013. For de raffinerte petroleumsproduktene er det omtrent like stor nedgang i pris som volum. Varegruppene med sterkest prosentvekst var farmasøytiske produkter, skip og diverse råvarer, som hovedsakelig består mineralske råvarer. Disse har vokst med over 20 prosent målt i verdi hittil i år. Eksporttabellen i vedlegget viser at norsk eksport består av et stort varespekter som domineres av mange halvfabrikata og produkter med liten arbeidsintensiv foredlingsgrad. Dette har vist seg å være konkurransedyktige produkter for norsk næringsliv. Mange av disse produktgruppene inneholder teknologiske og energikrevende prosesser, hvor mange er relatert til naturbaserte ressurser. Ferdigvarer direkte til forbruksvaremarkedet utgjør en liten andel av den norske eksporten. Dette henger sammen med de høye arbeidskraftkostnadene, ettersom ferdigvarer består av relativt arbeidsintensive produkter. Forventningene til inntjeningen i våre prosessbaserte eksportnæringer har vært såpass gunstige at det har vært få ferdigvareprodukter som har klart å konkurrere om innsatsfaktoren utenom helt spesielle nisjeprodukter. Dessuten er det norske hjemmemarkedet for lite til å utvikle og introdusere konsumvarer. Råvarer og halvfabrikata har en relativt sterk fluktuerende og uforutsigbar prisutvikling sammenliknet med mer bearbeidede varer. Dette gjelder de fleste større eksportgruppene som fiskevarer, raffinerte oljeprodukter, metaller, treforedling, kjemiske produkter og skip. Disse utgjør disse nær 70 prosent av fastlandseksporten. De siste ti årene har imidlertid de fleste norske eksportproduktgrupper nytt godt av en positiv prisutvikling. Kilde: SSB Eksporten av de tradisjonelle eksportproduktene i prosessindustrien som treforedling, metaller og kjemiske råvarer ble redusert rett etter finanskrisen. Norsk fastlandseksport totalt holdt seg stabil, blant annet som følge av at den norske oljeleverandørindustrien ble konkurransedyktig på det internasjonale markedet. En del av bedriftene som de siste årene har levert varer og tjenester til den norske oljesektoren, kan velge å snu seg mot utenlandske markeder ytterligere når etterspørselen fra norsk sokkel reduseres. Det er vanskelig å anslå utviklingen i eksporten av maritime og offshorerelaterte produkter Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/2014 11

framover ettersom det er usikkerhet knyttet til investeringsviljen i oljeindustrien også i øvrige regioner. Ifølge SSBs eksportindekser, som splitter verdiutviklingen i volum og pris, fortsetter den gunstige prisutviklingen for norsk eksport også gjennom 2014. Figur 2.1. og 2.2 viser at verdiveksten for fastlandseksporten gjennom 2014 hovedsakelig skyldes prisutviklingen. Gjennomsnittlig sesongkorrigert volumvekst for eksport unntatt skip, olje og gass hittil i år er på 0,3 prosent, mens volumveksten var 4,6 prosent. Svarene fra Næringslivets økonomibarometeret fra midten av november peker i retning av at et flertall av eksportbedriftene opplever markedssituasjonen som god. Ikke siden andre kvartal 2011 har så mange eksportrettede bedrifter gitt positive svar. Mest positiv er fiskeoppdrettsnæringen men også flere bedrifter i varekategorien metaller og kjemiske produkter opplever markedssituasjonen som god. Ordrestatistikken fra SSB i november tyder på at eksportutviklingen de første månedene i 2015 blir lavere enn i 2014. Eksportbedriftenes ordretilgang hadde en nedgang på 26 prosent fra andre til tredje kvartal 2014. Ordrereservene viste en nedgang på 2,3 prosent i samme tidsrom, men er vesentlig høyere sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det var bygging av skip og oljeplattformer, samt maskinindustrien (offshoreleveranser) som bidro sterkest til fallet for ordretilgangen for både eksport og hjemmemarkedet samlet. I januar 2013 var kronekursen på sitt sterkeste siden 1980-tallet. Usikkerhet rundt oljeprisen og lønnsomheten i hele oljeservicebransjen har svekket kronen de siste 18-20 måneder, se figur 2.3. Dette gir norske bedrifter bedre kostnadsmessig konkurranseevne, selv om valutasikring fører til at det vil ta noen tid før bedrifter ser den fulle effekten av kronesvekkelsen. Svekkelsen av kronen vil i første omgang øke eksportverdien i norske kroner for bedrifter der prisene er notert i utenlandsk valuta slik som metaller, kjemiske råvarer og oljeprodukter. Andre næringer vil antagelig forsøke å styrke markedsandelene ved å redusere prisene i utenlandsk valuta i takt med kronesvekkelsen. Bedrifter som de siste årene har levert varer og tjenester til den norske oljesektoren, kan rette sitt tilbud mot utenlandske markeder når etterspørselen fra norsk sokkel reduseres og den kostnadsmessige konkurranseevnen er bedret. Pris- og volumindeksene er ikke helt sammenfallende med inndelingen i tabellen fra utenrikshandelen, men vi kan likevel se at det er metaller, fisk og kjemiske produkter som i sterkest grad bidrar til positivt til både volumog prisveksten, mens det er raffinerte oljeprodukter og treforedlingsprodukter som også i 2014 bidrar negativt til prisindeksen. Indekstallene viser også at volumveksten for eksportgrupper som domineres av leveranser til internasjonal petroleumssektoren har stoppet opp i 2014. 12

Etter hvert som veksten ute tar seg opp igjen, venter vi at fastlandseksporten i volum stiger med 2 1/2 prosent i år og neste år. Moderate lønnsoppgjør, økt produktivitetsvekst og en fortsatt svak krone kan bidra til at konkurranseevnen forbedres både i år og til neste år. Likevel er det grunn til å tro at det høye kostnadsnivået relativt til andre land gjør at norske eksportbedrifter fortsatt vil ha vanskeligheter med å vinne markedsandeler. Dette vil også avhenge av veksten i europeisk etterspørsel. Eksporten av råolje og naturgass regnet i verdi nådde toppen i 2008. Selv om prisene i norske kroner har steget vesentlig etter dette, har volumet falt så mye at det neppe blir mulig i fremtiden å nå dette historiske toppnivået. Hittil i år har eksportverdien falt med 3,4 prosent. 2014 blir første år siden 2002 med negativ prisutvikling på olje- og gassproduktene samlet. Vil dagens lave oljepriser være på samme nivå ut neste år, vil det gi betydelig fall i totaleksporten regnet i verdi. Til tross for importvekst vil Norge ha god margin på overskuddet på driftsbalansen. 2008 var også her toppnivået med 17 prosent av BNP. I år vil overskuddet bli på under 8,5 prosent av BNP. Med dagens oljepris vil andelen synke ned mot 7 prosent i 2015. Hittil i år har importen regnet i verdi vokst med samme takt som fastlandseksporten, dvs. med 5,6 prosent. For importvarer eksklusive skip og olje var veksten hele 7 prosent Det ligger dermed an til en importvekst som er betydelig høyere enn vekstratene de siste tre årene. Svakere krone vil etter hvert bidra til høyere importregning for importørene. Regnet i verdi kan importen øke betydelig sterkere enn eksportvolumet som vi har beregnet til 2,5 prosent i 2015. Svakere krone kan bidra til at norske leverandører vinner markedsandeler også på hjemmemarkedet når det gjelder leveranser til kontinentalsokkelen. Synkende investeringsnivå på norsk sokkel vil i tillegg kunne bidra til svakere importvekst. Det var jevnt høy verdivekst i alle de store importvaregruppene. Den største gruppen regnet i verdi er matvarer og drikkevarer som økte med hele 9,5 prosent i verdi. Deretter følger personbiler som hittil i år har økt med 4, 6. Telekom-produkter har vokst med 10,8 prosent, møbler med 8,9 prosent og legemidler 14,5 prosent hittil i år. Av de større gruppene er det luftfartøy som har høyest vekstrate med hele 45 prosent. Disse fem nevnte produktgrupper står for 1/4 av importen og hele 1/3 av importveksten. Prisindeksen for tradisjonelle importvarer har økt gjennom 2014, noe som tyder på at svekket krone kompenseres med prisøkninger hos importørene. I figur 2.5 ser vi at prisveksten på eksportvarene etter årtusenskiftet har vært høyere enn importvarene frem til og med 2013. Det betyr bedring i bytteforholdet overfor utlandet. Hittil i år har imidlertid bytteforholdet blitt svekket selv med en relativ sterk prisvekst for eksporten. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/2014 13

3. Hovedtrekk i konjunkturutviklingen Næringslivets økonomibarometer peker i likhet med annen tilgjengelig statistikk i retning av at aktivitetsveksten i norsk økonomi har avtatt videre gjennom dette året. Veksten i fastlandsøkonomien var i tredje kvartal 2014 kommet helt ned i 1,4 prosent regnet i årlig rate. NHOs medlemsbedrifter venter lavere aktivitet de nærmeste kvartalene. 2015 kan derfor bli et år med den laveste veksten siden finanskrisen. Dette bildet bekreftes også i det nominelle forløpet. Det er lite prispress og moderat lønnsvekst i de lokale oppgjørene i NHO-bedriftene. behov for arbeidskraft. Hvor sterk og varig nedgangen blir, er vanskelig å spå og har trolig sammenheng med utviklingen i oljeprisen. Øvrige investeringer viser blandet utvikling. Så langt er det svakt i vareproduserende næringer, og da særlig i industrien, mens tjenestenæringer ser bedre ut. I offentlig sektor ser vi nå en lenge etterlengtet oppgang i investeringene. De siste årene har norsk økonomi vært preget av en jevn oppgang i produksjon og sysselsetting i de fleste næringer. Unntaket er de deler av industrien som ikke leverer til oljesektoren, og enkelte tjenestenæringer. Utfordringen framover blir å opprettholde tilstrekkelig aktivitet i økonomien til å unngå ytterligere svekkelse i arbeidsmarkedet. Gitt den handlefrihet en har i den økonomiske politikken i Norge, burde ikke det være en umulig oppgave, men kostnadsnivået og de svake internasjonale konjunkturene gjør det mer krevende. 3.1 Lavere forbruksvekst i etterkant av finanskrisen Husholdningssektoren utsetter nå kjøp av større konsumgoder, og varekonsumet i alt viser derfor en fallende tendens. Dette er uttrykk for en forsiktighet og uro om fremtidig økonomisk utvikling og trolig et ønske eller behov for å redusere gjeldsbelastningen. NHOs beregninger viser at husholdningene låner mer og mer uten å få noe særlig annet igjen enn økte priser på brukte boliger. Det gir imidlertid en av de sterkeste overføringene av formue mellom generasjoner på lenge. Kostnadsveksten i boligsektoren er en av de større enkeltutfordringene i norsk økonomi fordi den griper negativt inn i store deler av økonomien. Finanskrisen markerte et skifte i husholdningenes forbruksadferd. I perioden 2000-2008 vokste husholdningenes konsum i gjennomsnitt med i overkant av 4 prosent årlig, målt i volum. Etter finanskrisen er den gjennomsnittlige veksten om lag halvert, også dersom finanskriseåret 2009 utelates. Utviklingen kommer på tross av at veksten i husholdningenes disponible realinntekt er tilnærmet uendret etter finanskrisen. I tillegg har rentenivået vært markert lavere etter finanskrisen sammenlignet med perioden før, noe som isolert sett øker husholdningenes disponible inntekter. Befolkningsveksten har også vært høyere etter finanskrisen sammenlignet med årene før. Oljeinvesteringsveksten har snudd til en moderat nedgang gjennom dette året. Det gir et fall i den løpende etterspørselen fra sektoren, og vi ser nå effekten av dette på norsk økonomi. NHOs medlemmer som leverer til sektoren, melder om stadig svakere markeder og redusert 14

opparbeide seg en finansiell buffer i frykt av bortfall eller reduksjon av fremtidige inntekter. Dette forklarer deler av økningen i finansinvesteringene i årene etter finanskrisen. Den forsiktighetsmotiverte sparingen avtok så trolig noe i løpet av den moderate høykonjunkturen i perioden 2010-12. Det virker imidlertid rimelig å anta at denne formen for sparing vil øke noe i løpet av 2015. Lavkonjunkturen vil trolig feste seg ytterligere til neste år i tillegg til at de økonomiske problemene i Europa ser ut til å fortsette. Uendret inntektsvekst og avtagende konsumvekst har sitt motstykke i en høyere sparerate. Husholdningene sparer i hovedsak gjennom to kanaler, finansiell sparing og sparing i bolig. Begge spareformene har økt etter finanskrisen. Det er spesielt den finansielle sparingen som er oppsiktsvekkende, i og med at avkastningen på sparingen avtar med rentenivået. Det gjør konsum i dag relativt sett billigere enn konsum i morgen. På tross av lavere avkastning har husholdningenes finansielle sparing økt. Det er derfor nødvendig å se på andre faktorer som har motivert husholdningene til å øke den finansielle sparingen. Pensjonsreform, demografiske endringer og forsiktighetsmotivert sparing har trolig bidratt til å øke den finansielle sparingen. Pensjonsreformen har økt husholdningenes incentiver til å spare privat. Samtidig har befolkningen blitt eldre i takt med høyere forventet levealder og lavere fødselsrater. Dette har to effekter på spareadferden. For det første sparer eldre mer enn yngre. For det andre fører økt forventet levealder til økt pensjonssparing, siden de oppsparte midlene i løpet av yrkeslivet skal fordeles på flere år enn tidligere som pensjonist. Arbeidsinnvandring vil i utgangspunktet motvirke denne utviklingen. Det virker imidlertid rimelig å anta at arbeidsinnvandrere sparer mer sammenlignet med nordmenn i samme aldersgruppe. Arbeidsinnvandrere vil trolig anse deler av inntektsøkningen som midlertidig. I tillegg blir trolig ofte deler av inntekten sendt til hjemlandet. Det mangler imidlertid data for å si noe om spareeffekten av økt innvandring. Husholdningenes netto realinvesteringer har i likhet med finansinvesteringene økt etter finanskrisen. Dette har økt sparingen. Sparing i egen bolig må sees i sammenheng med boligprisveksten. Boligprisveksten har bidratt til at en uforholdsmessig stor andel av husholdningenes inntekter er knyttet opp i egen bolig sett i et makroøkonomisk perspektiv. I tillegg har boligprisveksten også bidratt til å øke forskjellene mellom ulike generasjoner. De som kjøpte sin første bolig tidlig på 90-tallet, har fått en betydelig formuegevinst, samtidig som yngre generasjoner må ta opp relativt sett mer gjeld for å komme inn i boligmarkedet sammenlignet med de som kom inn i boligmarkedet på et tidligere tidspunkt. Rentekostnadene for boliglånet består av størrelsen på boliglånet multiplisert med nominell rente. For å finne de reelle utgiftene må man derfor se på endringene i lånesum og renter samlet. Det virker rimelig å anta at kostnadene ved høyere lånebeløp trolig er større enn gevinsten i form av lavere renter i dag sammenlignet med starten av 90-tallet. Dette medfører at yngre generasjoner trolig forbruker mindre av andre varer ettersom en relativt større andel av disponibel inntekt er bundet opp i egen bolig. Forsiktighetsmotivert sparing blir ofte observert i etterkant av økonomiske tilbakeslag. Dette var også tilfellet etter finanskrisen i Norge. Husholdningene ønsker å Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/2014 15

Når husholdningene øker egen sparing i stedet for konsum, betyr det samtidig at andre får redusert inntekt. Dette kan ha en selvforsterkende effekt i og med at bortfall av andres inntekter gir økt usikkerhet om fremtidige inntekter. Siden finanskrisen har trolig norske husholdninger spart mer enn hva som ville vært samfunnsøkonomisk optimalt. Nøkkelen til å løse dette ligger trolig i et mer velfungerende boligmarked (se egen omtale av boligmarkedet). Dette vil også trolig bidra til å redusere den finansielle sparingen, ettersom høyere boligpriser krever økt egenkapital for å komme inn på boligmarkedet. Avtagende vekst i varekonsumet Veksten i husholdningenes forbruk fra første halvår stoppet opp i tredje kvartal. Konsumforløpet følger i stor grad tilsvarende mønster som i fjor, der veksten var avtagende gjennom året. I likhet med fjoråret er det fallende forbruk av varige konsumgoder (som for eksempel biler, møbler og hvitevarer) som er årsaken til at konsumveksten er avtagende. Det kan derfor hende at den sesongjusterte veksten i første halvår er noe overvurdert samtidig som veksten i andre halvår er noe undervurdert. varekonsumet, har en svakt avtagende trend etter en klar vekst i første kvartal. Mye av årsaken bak veksten i første kvartal var trolig økt salg av subsidierte el-biler. Forbruket av møbler og husholdningsartikler viste også en markert nedgang i tredje kvartal etter en vekst i første halvår. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt med i overkant av 7 prosent, målt i årlig rate. Dette er høyere enn veksten i disponibel inntekt. Husholdningenes gjeldsgrad fortsetter dermed å øke. Husholdningenes samlede gjeld utgjør nå om lag 200 prosent av disponibel inntekt. Gjeldsveksten må sees i sammenheng med boligprisutviklingen. Gjeldsoppbyggingen til husholdningene har kommet i en periode med et svært lavt rentenivå sett i en historisk sammenheng. Dette gjør at husholdningene, i et makroøkonomisk perspektiv, er mer utsatte for eventuelle tilstramninger i pengepolitikken enn tidligere. Et høyere rentenivå vil trolig slå raskere og kraftigere inn på forbruksveksten enn ved tidligere konjunkturforløp. Selv med dagens rentenivå virker trolig gjeldsgraden dempende på forbruksveksten. Forbruket av varer er mer konjunkturfølsomt enn tjenestekonsumet. Tjenestekonsumet har fortsatt en underliggende årlig vekst på om lag 2,5 prosent, målt i årlige rate. Noe av årsaken til dette er at store deler av tjenestekonsumet er knyttet til transport, kultur og fritid og overnattings- og serveringstjenester. Disse utgiftspostene er som regel lite følsomme for kortsiktige konjunktursvingninger. Utviklingen i varekonsumet er derfor årsaken til at veksten i husholdningenes forbruk samlet sett har avtatt. Lavere vekst i forbruket av varige goder er årsaken til dette. Bilsalget, som står for i overkant av 10 prosent av Økt formue øker isolert sett husholdningenes forbruk. Egen bolig utgjør den største andelen av husholdningenes formue. Etter en urolig periode i boligmarkedet i fjor høst har det i nesten et år vært stigende boligpriser. Dette øker husholdningenes verdi av egen formue, som igjen øker konsumet, alt annet likt. Det kan imidlertid virke som om andre, konsumdempende effekter som følge av boligprisutviklingen er større enn formueeffekten. Spareadferden som følger av en høy gjeldsgrad, kan ha en større innvirkning på konsumet enn formuesøkningen. 16

Husholdningenes disponible realinntekt økte med 1 prosent fra andre til tredje kvartal. Lønnsinntektene økte med i underkant av 1 prosent. Overføringer og stønader økte dermed i et noe raskere tempo enn lønnsinntektene. Hovedrevisjonen av Nasjonalregnskapet gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare med foregående kvartaler. Veksten i husholdningenes disponible inntekter vil trolig avta i løpet av kommende år. Det vil isolert sett trekke konsumveksten ned. Veksten i husholdningenes sparerate vil på den andre siden trolig avta. Det trekker konsumveksten i den andre retningen. Veksten i konsumet i utlandet avtok i tredje kvartal. I perioden 2010-2012 vokste husholdningenes konsum i utlandet i gjennomsnitt nesten 7 prosent, regnet i årlig rate. I løpet av inneværende år har denne veksten vært klart avtagende. Det er to grunner til denne utviklingen. For det første har den norske kronen svekket seg mot utenlandsk valuta, både i 2013 og hittil i 2014. Dette har gjort det relativt sett dyrere å konsumere i utlandet. For det andre har prisen på flyreiser stabilisert seg etter en lengre periode med prisnedgang. Dette trekker også husholdningenes konsum i utlandet ned. Selv etter flere år med relativt kraftig vekst er det verdt å påpeke at konsumet i utlandet fortsatt bare utgjør i underkant av 7 prosent av det samlede forbruket. 3.2 Investeringsutsikter kommende periode Investeringsforløpet i norsk økonomi i etterkant av finanskrisen bryter på mange måter med tidligere mønster. Investeringsaktiviteten i Fastlands-Norge har de siste årene vært lavere enn hva rentenivået og den samlede veksten i fastlandsøkonomien skulle tilsi basert på tidligere konjunkturforløp. I forkant av finanskrisen var det en bred investeringsoppgang på tvers av ulike næringer. Dette førte til en generell kapasitetsøkning i norsk økonomi. I etterkant av finanskrisen har investeringene utviklet seg svært forskjellig i ulike deler av økonomien. Petroleumsinvesteringene har vokst i et rekordraskt tempo. I løpet av inneværende år har veksten flatet ut, og til neste år venter vi en negativ vekst. Boliginvesteringen hentet seg også relativt raskt inn etter finanskrisen. Sammenlignet med petroleumsinvesteringene var veksten lavere, men ga fortsatt en positiv impuls til fastlandsøkonomien. For inneværende år anslår vi en vekst i det private forbruket på om lag 2 prosent. Vi forventer dermed en moderat vekst i forbruket i fjerde kvartal. Varekonsumindeksen viste en økning fra september til oktober. Variasjonen i månedsstatistikker er forholdsvis stor sammenlignet med kvartalsvise data. Uansett indikerer dette en noe bedre utvikling i varekonsumet i fjerde sammenlignet med tredje kvartal. I løpet av prognoseperioden anslår vi en gradvis vekst i privat konsum. Veksten anslås imidlertid til å holde seg på et betydelig lavere nivå enn i perioden før finanskrisen. Fortsatt vekst i disponible inntekter og en utflating av spareraten vil føre til en noe tiltakende forbruksvekst. På den andre siden vil en økning i arbeidsledigheten isolert sett trekke konsumveksten ned. Et høyt gjeldsnivå taler også for en moderat konsumvekst. Samlet sett vil derfor neppe husholdningenes forbruk trekke fastlandsøkonomien ut av inneværende lavkonjunktur i løpet av prognoseperioden. Dersom ringvirkningene av oljeinvesteringen blir større enn antatt, kan konsumet utvikle seg svakere enn det som legges til grunn i denne rapporten. Investeringene til fastlandsbedriftene hentet seg ikke inn etter finanskrisen. Investeringene falt med om lag 20 prosent fra 2008 til 2010. Deretter har bedriftsinvesteringene i fastlandet stabilisert seg på dette nivået. Samlet sett vil bruttoinvesteringene i fast realkapital ligge om lag uendret fra 2013 til 2014. Veksten i petroleumsinvesteringene stoppet opp for om lag et år siden. Reduksjonen i boliginvesteringene oppveies av vekst i offentlig investeringer. I 2015 forventer vi redusert investeringsnivå. Reduksjonen kommer som følge av et fall i investeringsaktiviteten i utvinning og rørtransport. Bedriftsinvester- Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/2014 17

ingene vil trolig reduseres ytterligere. Økte boliginvesteringer og fortsatt vekst i offentlig investeringer reduserer fallet noe, og det samlede investeringsnivået i Fastlands- Norge vil dermed falle fra 2014 til 2015. Norsk økonomi er kapitalintensiv. Det vil si at det står mye kapital bak hver arbeidsplass sammenlignet med andre økonomier. Dersom nåværende investeringsutvikling fortsetter, vil kapitalintensiteten reduseres, i og med at sysselsettingen fortsatt vokser. Isolert sett vil dette redusere produktivitetsveksten. Noe av årsaken til dette er trolig utviklingen i det relative prisforholdet mellom kapital og arbeidskraft. Økt tilgang på visse typer arbeidskraft har gjort arbeidskraft relativt sett billigere i forhold til kapital. På kort sikt har derfor bedriftene økt etterspørselen etter arbeidskraft i forhold til kapital. Dette kan være optimal tilpasning på kort sikt, men kan samtidig skape langsiktige utfordringer, for eksempel i form av lavere produktivitetsvekst og en større skjermet sektor i økonomien. Bedriftsinvesteringer Næringsinvesteringene vokste med i underkant av 2 prosent fra andre til tredje kvartal. Etter å ha falt med i overkant av 3 prosent i første halvår vil en tilsvarende vekst i fjerde kvartal innebære et uendret investeringsnivå i fastlandsbedriftene fra 2013 til 2014. Fordelt på ulike næringer har veksten i tjenestenæringene blitt oppveid av lavere investeringer i annen vareproduksjon. Industriinvesteringene har ligget på et uendret nivå gjennom 2014. Industriinvesteringen falt raskt under finanskrisen. I perioden 2010 2014 har investeringen vært mellom 30 og 40 prosent lavere sammenlignet med 2008. Europeisk industri har i hovedtrekk fulgt den samme investeringsutviklingen. Konjunkturforløpet i Europa har imidlertid vært ulikt det norske konjunkturforløpet i denne perioden. Eksportandelen av industriproduksjonen er høyere sammenlignet med annen vare- og tjenesteproduksjon. Europeisk økonomi har vært inne i en lavkonjunktur siden 2009. Lavere etterspørsel fra Europa har redusert lønnsomheten i norsk industri, noe som igjen har bremset investeringsutviklingen. Kostnadsveksten har lenge vært sterkere i Norge enn hos våre handelspartnere. Dette reduserte investeringene i konkurranseutsatte næringer. Valutasvekkelsen gjennom 2013 og hittil i 2014 har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen. Det ser foreløpig ikke ut til at svakere valuta vil medføre økte investeringer i industrien. Dette er ikke overraskende. På kort sikt kan ulike nominelle størrelser variere kraftig. På lang sikt er det imidlertid de realøkonomiske størrelsene som legger forutsetningene. Investeringer er langsiktige. Investeringene i industrien vil derfor trolig ikke vokse vesentlig før den internasjonale etterspørselen tiltar. I perioden 2009-2013 har kapitalslitet i industrien i gjennomsnitt vært i overkant av 3,5 milliarder høyere enn bruttoinvesteringene. Avstanden mellom investeringer og kapitalslit er imidlertid avtagende. Allikevel innebærer dette en reel reduksjon av produksjonskapasiteten. I årene frem mot 2009 var veksten i industriinvesteringene sterk. Kapitaloppbyggingen i denne perioden kan ha redusert investeringsbehovet påfølgende periode. Det er allikevel en uheldig utvikling. Kraftforsyningsinvesteringene har vokst kraftig. I 2013 var kraftforsyningsinvesteringene større enn industriinvesteringene. I 2008 var investeringene i industrien dobbelt så store som i kraftforsyning. Ifølge SSBs investeringstelling vil denne utviklingen fortsette inn i 2015. Det er to årsaker til denne utviklingen. For det første er det behov for oppgradering og vedlikehold av eksisterende distribusjonsnett. Delvis på grunn av et vedlikeholdsetterslep, og delvis for å øke kapasiteten. For det andre har subsidier av utbygging av fornybar energi økt investeringskostnadene. NHOs investeringsindeks viser at det fortsatt er flere bedrifter som planlegger å redusere fremfor å øke investeringen. 1/3 av de petroleumsintensive bedriftene planlegger å redusere fremfor å øke investeringene i 2015. Dette reflekterer at oljeinvesteringene trolig har passert toppen. Fallende oljepris trekker i samme retning. For de eksportintensive bedriftene er investeringsbildet 18

uendret. NHO bedriftene, med unntak av petroleumsintensive bedrifter, varsler derfor ikke noe omslag i investeringsaktiviteten i 2015. I fjerde kvartal er det færre NHO-bedrifter som oppgir ulike investeringshindringer. Årsaken er trolig at færre bedrifter planlegger å gjennomføre investeringer i takt med forverrede vekstutsikter i løpet av høsten. Færre bedrifter oppgir at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft hindrer investeringer. Arbeidsmarkedet har blitt mindre stramt i løpet av høsten. Dette har økt tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Det er også færre bedrifter som oppgir at svak kostnadsmessig konkurranseevne hindrer investeringer. Kronen har svekket seg markert i løpet av 2013 og 2014. Dette har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen til norske bedrifter. ytterligere i år. Investeringsutviklingen i kommunalforvaltningen og forsvaret har vært om lag uendret de to siste årene. Investeringsveksten har derfor kommet i den sivile forvaltningen. Denne utviklingen er gunstig for norsk økonomi i et langsiktig perspektiv, siden investeringer i veibygging, offentlig bygg og sykehus hører inn under denne posten i nasjonalregnskapet. Petroleumsinvesteringer Petroleumsinvesteringene var en av de viktigste faktorene i foregående konjunkturoppgang. Mellom 2011-2013 vokste petroleumsinvesteringene med i underkant av 15 prosent årlig, målt i volum. Investeringsveksten førte til økt oppdragsmengde for leverandørindustrien, noe som igjen drev opp sysselsettingen og lønn. Dette forplantet seg videre gjennom økt forbruk i husholdningene. I løpet av inneværende år har investeringsveksten stoppet opp. Til neste år vil dette gå over i et fall i investeringsaktiviteten. Oljeinvesteringene går dermed fra å være vekstfremmende til å være vekstdempende. Det er flere årsaker til at investeringen vil avta i 2015. Investeringene i offentlig forvaltning økte i overkant 6 prosent i 2013. Dette var den kraftigste veksten siden 2009. Basert på foreløpige tall i det kvartalsvise nasjonalregnskapet vil veksten i offentlige investeringer tilta Flere år med sterk investeringsvekst fører til en kamp om tilgjengelige ressurser. Ressursknappheten fører til økte priser, og dermed også økte kostnader. Fra oljeselskapene er det derfor nå et økt fokus på kostnader for å øke lønnsomheten. Dette vil virke dempende på investeringene. Imidlertid er det usikkert hvor stor virkning vil være. Det krever mye tid og ressurser å gjennomføre investeringer. Det er vanskelig å argumentere for at økt kostnadsfokusering vil føre til at lønnsomme investeringsprosjekter ikke blir gjennomført. En vedvarende høy oljepris gjorde det lønnsomt å oppgradere felt i drift. Flere felt er nå i sluttfasen av oppgraderingene. På feltene Ekofisk og Troll går det mot slutten Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/2014 19

av oppgraderinger for til sammen om lag 160 milliarder. Ferdigstillingen medfører at investeringskostnadene på felt i drift vil avta kommende periode. Investeringene i feltutbygging er forventet å øke de neste årene. Vedvarende høy leteaktivitet foregående år har resultert i funn som nå skal bygges ut. På det største feltet, Johan Sverdrup, er investeringene i første trinn anslått til over 100 milliarder. Økte investeringskostnader i feltutbygging de nærmeste årene vil dermed i stor grad kompensere for investeringsfallet i felt i drift. Økningen er allikevel ikke stor nok til å motvirke at det samlede investeringsvolumet avtar. Norsk olje og gass anslår i sin konjunkturrapport for 2014 en reduksjon i investeringene på norsk sokkel på i overkant av 10 prosent i 2015. Deretter anslås det at de samlede investeringene vil ligge på mellom 190 og drøyt 200 milliarder i året målt i 2014-kroner. Dette er fortsatt høyt i historisk sammenheng. Den største usikkerheten i anslagene er knyttet til utviklingen i oljeprisen. Bak denne analysen ligger en forutsetning om at oljeprisen de nærmeste årene gjennomgående holder seg over 85 dollar fatet. Dersom oljeprisen stabiliserer seg rundt et vesentlig lavere nivå, må en forvente at planlagte investeringer reduseres. Råvarepriser kan imidlertid variere mye på kort tid. Risikoen i investeringsanslagene når det gjelder oljeprisen er imidlertid på nedsiden. Ifølge våre beregninger blir trolig ringvirkningene i fastlandsøkonomien som følger av reduserte oljeinvesteringer, begrenset. Det er to grunner til dette. For det første vil det negative sjokket trolig begrense seg til ett år, for deretter å stabilisere seg på et fortsatt høyt nivå. Norske leverandørbedrifter vil derfor fortsatt få inn ordre fra petroleumssektoren. Oljeprisutviklingen de siste månedene øker imidlertid risikoen for et større investeringsfall enn det vi legger til grunn i denne rapporten. For det andre er det relativt få som er direkte sysselsatt i oljeindustrien i forhold til arbeidsstyrken. Tall fra NAV viser en økning i arbeidsledigheten i oljerelaterte yrker på om lag 800 personer i løpet av høsten. Antall oppsigelser har vært høyere, noe som indikerer at oppsagte personer får ny jobb hos andre aktører i oljeindustrien eller i andre næringer. Antall ledige vil trolig øke i løpet av neste år. Økningen vil ifølge våre beregninger ikke være tilstrekkelig til å påvirke utviklingen i husholdningenes konsum, dette begrenser de indirekte effektene. Boligmarkedet Boligprisene falt noe høsten 2013, men har siden steget jevnt gjennom hele 2014. Fra oktober 2013 til samme måned i år har prisene økt med 5,3 prosent for hele landet. Det er betydelige regionale forskjeller i prisutviklingen. Tabell 3.1 viser prisvekst fra forrige måned og samme måned henholdsvis 12 mnd., fem og ti år før. Tolvmånedersveksten var i oktober høyest i Tromsø med hele 14,7 prosent. I Stavanger steg boligprisene markant fram til 2013, men i oktober 2014 var tolvmånedersveksten 0,2 prosent. Vanligvis er det samvariasjon mellom antall omsatte boliger og utviklingen i boligprisene i Norge. I de ti første månedene i 2014 var omsetningen høyere enn i samme periode i fjor, men gjennomsnittlig omsetningstid har vært høyere hittil i 2014 enn året før. Også her er det store regionale forskjeller. Boligmarkedet kan se ut til å være mer selektivt enn for få år siden. Det vises blant annet ved at gjennomsnittlig omsetningshastighet for usolgte boliger er på vei opp. Salget av nye boliger i 2014 har vært lavt sammenlignet med tidligere år. I perioden mellom januar og oktober var antall igangsatte boliger om lag 10 prosent lavere enn samme periode i 2013. En viktig indikator i boligmarkedet er prisutviklingen sett i forhold til utviklingen i husholdningenes gjennomsnittlige disponible inntekter. Tall fra Finanstilsynet viser at boligprisene justert for økningen i disponibel inntekt per husholdning har vokst med om lag 7 prosent siden 2008. Bare ved to tidligere anledninger de siste tretti årene har boligpriser i forhold til disponibel inntekt ligget like høyt over det historiske gjennomsnittet som nå. Første gang var like før bankkrisen på slutten av 1980-tallet og deretter i perioden før den internasjonale finanskrisen i 2008. Prognosene peker mot noe svakere inntektsvekst framover. Husholdningenes disponible inntekt vil svekkes ved økt arbeidsledighet eller økt rentenivå. 20

Et kjennetegn på norsk økonomi de siste årene er at byggingen av nye boliger har vært for lav i forhold til etterspørselen. Etterspørselsveksten drives av flere forhold: Den sterke befolkningsveksten i Norge de senere årene skyldes høy innvandring. Utvidelsen av EU i 2004 ga en oppgang i arbeidsinnvandringen til Norge, og en økende andel av arbeidsinnvandrerne bosetter seg her. Krav til standard har blitt høyere, og byggetekniske krav om bl.a. annet energieffektivitet og universell utforming er skjerpet. Dette gir også høyere priser i annenhåndsmarkedet. De høye prisene på boliger understøttes av svært gunstige skatteregler for gjeldsrenter og for boliger, særlig når eier selv bor i boligen. I tillegg gir formuesskatten sterke insentiver for personer med formue til å investere i flere boliger. Ser en på virkningen i økonomien av den sterke etterspørselsveksten er det slående at priseffekten er stor og volumeffekten liten, se figur 3.11. Dette er et resultat av tregheter på tilbudssiden som lang saksbehandlingstid og manglende planlegging av nye arealer fra kommunale myndigheter. og kreditorer som for aggressivt prøver å drive inn utestående boliglån gjennom tvangssalg. Økte mislighold og tap vil redusere bankenes evne og vilje til å gi lån, noe som kan forsterke nedgangen. Potensialet for nedgang i boligprisene er betydelig. Ved et fall i prisen på olje ned til 50 dollar per fat anslår Norges Bank at boligprisene vil falle med 30 pst. i løpet av de påfølgende tre årene. Avtagende kredittvekst Det er vanskelig å skille mellom tilbuds- og etterspørselseffekter i kredittmarkedene. Dersom bedriftene ønsker å redusere investeringsveksten, vil kredittetterspørselen avta. Tilsvarende vil kredittveksten også avta dersom ulike kredittinstitusjoner ønsker å redusere utlånsveksten. Førstnevnte er redusert etterspørsel, sistnevnte tilsvarer et redusert tilbud av kreditt. De siste årene har trolig endringer fra både tilbuds- og etterspørselssiden ført til en lavere kredittvekst til bedriftene. Kredittveksten fra alle kredittkilder til fastlandsbedriftene er en god indikator på aktivitetsnivået i økonomien. I den moderate høykonjunkturen i perioden 2010-2012 var kredittveksten lavere enn under tidligere perioder med tilsvarende vekst i BNP for fastlands-norge. Årsaken til det var at investeringene til fastlandsbedriftene var lavere enn ved tidligere konjunkturoppganger. Siden midten av 2012 har kredittveksten til bedriftene vært avtagende. Omtrent på samme tid begynte bankene å bygge opp egenkapitalen for å tilfredsstille kommende kapitalkrav. Kredittutviklingen forsterker argumentet om at innføringen av kapitalkravene var med på å snu aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien. Det norske banksystemet var på dette tidspunktet mer robust sammenlignet med det europeiske. Det var derfor ingen åpenbar grunn til å implementere det nye regelverket på et tidligere tidspunkt enn resten av Europa. Innføringstidspunktet ble i hovedsak begrunnet med at kredittveksten til husholdningene var høy. Det er foreløpig ikke opplagt at kapitalkravene har bremset utlånsveksten til husholdningene. Husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt er nå om lag dobbelt så stor som deres disponible inntekter. Nivået er høyt både historisk og sammenliknet med andre land. Gjelden vokser fortsatt raskere enn inntektene, og den høye gjelden gjør at selv moderate renteøkninger raskt vil slå ut i lavere kjøpekraft. Gjeldsbelastningen er særlig høy blant unge. Husholdninger med høy gjeldsbelastning og uten finansiell formue vil være særlig sårbare for en høyere rente eller fall i inntektene. Faren for boligmarkedet i Norge er økt arbeidsledighet Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/2014 21

Kapitalkravene førte til at bedriftene endret tilpasning i kredittmarkedet. Obligasjonsgjelden til bedriften tiltok i et raskt tempo i løpet av sommeren og høsten 2012. Samtidig avtok veksten i kreditt fra banker til bedrifter. Kredittandelen fra banker til bedrifter er betydelig større enn obligasjonsgjelden. Dette førte til at den samlede kredittveksten avtok. Obligasjonsmarkedet krever større utlånsvolum. Derfor er obligasjonsmarkedet forbeholdt større bedrifter. Finansieringskostnadene til små og mellomstore bedrifter har derfor relativt sett økt sammenlignet med finansieringskostnadene til større bedrifter. Større bedrifter har i utgangspunktet lavere finansieringskostnader enn mindre bedrifter. Større bedrifter låner større volum, risikoen for mislighold av lån er lavere, og de har ofte høyere intern kredittkompetanse sammenlignet med mindre bedrifter. Kredittmarkedsreguleringer økte trolig avstanden i finansieringskostnader ytterligere. 19 prosent av NHOs medlemsbedrifter svarer i fjerde kvartal at situasjonen i bankene/finansmarkedene bidrar til å utsette/revurdere investeringer. Dette er en liten økning sammenlignet med tredje kvartal, men endringen er innenfor feilmarginen. Reiseliv og byggeog anleggssektoren har en økning i andelen som svarer ja på henholdsvis 11 og 9 prosent. Økningen i reiseliv kan delvis forklares med sesongvariasjoner. Flere reiselivsbedrifter vil gjennomføre investeringer på høsten/ vinteren sammenlignet med sommermånedene. For bygge- og anleggssektoren er krav om forhåndssalg av byggeprosjekter trolig med på å dempe investeringene. I tillegg har begge bransjene forholdsvis mange små og mellomstore bedrifter. Små og mellomstore bedrifter har i større grad enn store bedrifter opplevd redusert kreditt og vanskeligheter med å få finansiert prosjekter. Virkningene av kapitalkravene er derfor større i disse bransjene sammenlignet med industri- og petroleumsrelaterte næringer. 22

4. Arbeidsmarkedet Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskapstall fra SSB var sesongjustert sysselsettingsvekst om lag 1,1 prosent (30 000 personer) i tredje kvartal sammenlignet med året før. Målt i antall personer var veksten størst i helse- og omsorgstjenester etterfulgt av bygge- og anleggsvirksomhet. Næringer dominert av offentlig sektor utgjorde over halvparten av sysselsettingsveksten. Sammenlignet med andre kvartal inneværende år viser sesongjusterte tall at sterkest sysselsettingsvekst i privat sektor kom i forretningsmessig tjenesteyting, som blant annet består av utleie av arbeidskraft. Blant de arbeidsintensive næringene var det nedgang i antall sysselsatte innen varehandel, mens en moderat oppgang i industri og bygge- og anleggsnæringen. Samlet sett økte sysselsettingen med 0,2 prosent i tredje kvartal sammenlignet med andre kvartal. Sysselsettingsveksten i utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester har over året uendret antall sysselsatte. Imidlertid har det vært en nedgang i antall sysselsatte det siste kvartalet, ifølge sesongjusterte tall. Dette er et resultat av flere oppsigelser i næringen gjennom hele 2014. Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) ble det 52 000 flere heltidssysselsatte i tredje kvartal sammenlignet mot samme periode året før. Samtidig gikk antall deltidssysselsatte ned med 32 000 personer. Nedgangen i deltidsstillinger kom særlig blant kvinner i alderen 25 54 år. Samlet sysselsetting økte med om lag 20 000 personer. Nedgangen i antall deltidsstillinger kan sees i sammenheng med færre sysselsatte i varehandel. Andelen deltidssysselsatte har vært stabil på om lag 25 prosent de siste fem årene. Forskjellen mellom AKU og kvartalsvis nasjonalregnskap er at sistnevnte også fanger opp sysselsatte personer på korttidsopphold. Differansen kan dermed gi en pekepinn på omfanget og utviklingen i antall personer på korttidsopphold som er i jobb. I tredje kvartal i år utgjorde forskjellen om lag 110 000 personer. Dette er noe mindre enn årets første kvartal, men indikerer likevel et betydelig antall personer som arbeider i Norge på korttidsopphold. Stor utskiftning av arbeidskraft kan resultere i lavere produktivitet, se figur 4.1 Utførte timeverk økte med 0,3 prosent i tredje kvartal, sammenliknet med forrige kvartal. Økningen i utførte timeverk er sterkere enn sysselsettingsveksten som kan forklares med flere heltidssysselsatte og færre deltidssysselsatte. Ifølge AKU var det også en reduksjon i midlertidig fravær, hovedsakelig på grunn av færre sykemeldte og færre som er i ferie. Isolert sett bidrar dette til økt antall arbeidstimer. Ifølge næringslivets økonomibarometer forventer NHOs medlemsbedrifter samlet sett en sysselsettingsvekst på 0,9 prosent inneværende år, viser tall for fjerde kvartal. Dette er en nedgang sammenlignet med forrige undersøkelse. NHOs medlemsbedrifter har nedjustert sine sysselsettingsanslag gjennom året. Noe av forklaringen kan komme av lavere aktivitet i petroleumsnæringen. Fordelt på næring forventer fortsatt næringsgruppen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting relativt høy vekst sammenlignet med totalt for næringer. Næringsgruppen er kunnskapsintensiv og er en kategori som blant annet inkluderer en rekke konsulenttjenester innenfor både tekniske, kreative og andre fagområder. Næringsgruppen utgjør imidlertid en liten andel av totalt sysselsatte i Norge. Blant de arbeidsintensive næringsgruppene forventer bygge- og anleggsbransjen en sysselsettingsvekst på om lag 1 prosent. Det er særlig i anleggsvirksomhet sysselsettingsanslagene er høyest. Investeringer i veinettet er noe av forklaringen til økt anleggsaktivitet. I industrien Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/2014 23

er negative sysselsettingsanslag i første halvår snudd til mer positive anslag. Industribedriftene anslår en vekst på om lag en halv prosent for 2014. Endrete forventninger kan ha sammenheng med svekket kronekurs i andre halvår noe som isolert sett betyr økt kostnadsmessig konkurranseevne for norske bedrifter som selger til utlandet. Sysselsettingsanslagene for petroleumsintensive bedrifter har endret seg markant. Bedriftene anslår en vekst på -1,4 prosent, som er betydelig lavere enn ved forrige undersøkelse. Det har vært flere oppsigelser inneværende år, og en lang trend med sterk sysselsettingsvekst i petroleumsnæringen er brutt. I tillegg har fallende oljepriser bidratt til nedjusterte forventninger. Eksportintensive næringer har derimot opprettholdt sine sysselsettingsanslag og ligger om lag på samme anslag som forrige undersøkelse. Utviklingen i arbeidsmarkedet gjenspeiles i NHOs markedsindeks. I næringslivets økonomibarometer oppgir 24 prosent av bedriftene at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft var en stor utfordring og hindring for vekst. Dette er en nedgang sammenlignet med tredje kvartal, se figur 4.3. I bygge- og anleggsbransjen var det en markant nedgang i antall bedrifter som oppgir manglende tilgang på arbeidskraft som en stor utfordring. Om lag 30 prosent av bedriftene oppgir at arbeidskraftstilgang er til hinder for vekst, ned om lag 10 prosentpoeng. I industrien var det en nedgang i andelen bedrifter som oppga stor utfordring med tilgang til kvalifisert arbeidskraft. I kjølvannet av finanskrisen er antall sysselsatte i industrien blitt redusert. Investeringene er også på et lavere nivå nå enn tidligere. Utviklingen med en fallende andel bedrifter som oppgir å ha manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft må sees i lys av færre antall utlyste stillinger. Gitt arbeidskraftstilgang vil færre utlyste stillinger isolert sett føre til flere søkere per stilling. I tillegg vil oppsigelser i petroleumsnæringen frigjøre høykompetent arbeidskraft som kan fanges opp i andre næringer. Andre forklaringer som fører til bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft, er økt mobilitet, bedre match mellom arbeidstaker og arbeidsgivers behov samt bedre arbeidsformidlings tjenester som f.eks. NAV og bemanningsvirksomheter. Sysselsettingsanslagene for 2015 ligger på om lag halvannen prosent, uendret fra forrige undersøkelse. Imidlertid har petroleumsintensive bedrifter blitt mer negative. Det er samlet sett en forventning om flere nyansettelser kommende år sammenlignet med inneværende. Antall ledige stillinger gikk ytterligere ned i tredje kvartal, sammenlignet med året før. Dette er femte kvartalet på rad det blir registrert færre ledige stillinger enn samme periode året før, se figur 4.3. Det er til sammen om lag 55 000 ledige stillinger, nesten 6 000 færre enn samme periode i fjor. Dette kan indikere oppbremsing i arbeidsmarkedet og lavere veksttakt. Andelen sysselsatte i prosent av befolkningen i arbeidsfør alder er fallende, se figur 4.4. Årsaken er lavere sysselsettingsvekst enn befolkningsvekst. På lengre sikt vil dette kunne medføre lavere velferd ved reduksjon i statlige inntekter kombinert med økte utgifter i form av stønader. For å oppnå samme sysselsettingsandel som i 2008 må om lag 120 000 flere personer stå i arbeid. 24

ledige en mindre andel i dag enn for fire år siden, se figur 4.5. Ifølge kvartalsvis befolkningsstatistikk fra SSB var det en folkevekst på om lag 19 000 i årets tredje kvartal. Så langt i år har antallet personer økt med om lag 47 000 personer. Veksten er særlig sterk i Oslo. Årsaken til befolkningsveksten er sterk nettoinnvandring, særlig fra Polen og Litauen. Ser vi bort fra innvandring, var det sju fylker med netto innenlandsk tilvekst. Den største veksten var på Østlandet og i Sør-Trøndelag. Resten av landet hadde nettoutflytting. Stor fraflytting i enkelte regioner kan gjøre regionen sårbar med tanke på arbeidskraftstilgang. Så langt ser det ut til at arbeidsinnvandring, særlig fra Øst-Europa, har bidratt til å utjevne noe av fraflyttingen i enkelte fylker. Tidligere undersøkelser viser imidlertid at nettoinnvandringen fra Øst-Europa hovedsakelig er menn med relativt lik kompetanse. Næringslivets økonomibarometer viser at om lag 8 prosent av bedriftene oppgir de vil gå til permittering kommende kvartal, hvilket er noen flere sammenlignet med forrige kvartal. Det er også en oppgang i andelen bedrifter som sier de vil gå til oppsigelser kommende kvartal. Totalt utgjør disse 12 prosent av NHOs medlemsbedrifter. Av petroleumsintensive bedrifter oppgir om lag 24 prosent at de vil gå til oppsigelse og om lag 20 prosent vil gjennomføre permitteringer kommende kvartal. Dette antyder ytterligere nedskjæringer i petroleumsintensive næringer. Ifølge tall fra AKU var arbeidsledigheten 3,7 prosent i tredje kvartal i år. Det er en oppgang på om lag 7 000 personer sammenlignet med samme periode året før. Økningen kom hovedsakelig blant kvinner. Til sammen er det om lag 102 000 arbeidsledige personer. Vi må tilbake til 2010 for å finne like mange arbeidsledige personer. Da utgjorde det 4 prosent av arbeidsstyrken. På grunn av sterkere vekst i arbeidsstyrken enn arbeidsledige utgjør Arbeids- og velferdsdirektoratets (NAV) registerbaserte ledighetstall for oktober viser at bruttoledigheten (summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak) gikk ned med 100 personer fra september til oktober ifølge sesongjusterte tall. I perioden økte antall helt ledige med om lag 400 personer, mens antallet arbeidssøkere på tiltak ble redusert tilsvarende. Samlet sett var bruttoledigheten på 82 700 personer som er om lag 2 000 færre enn på samme tid i fjor. Over året var det en nedgang i antall arbeidssøkere som hadde vært arbeidsledige eller på tiltak i mindre enn ett år. Antallet som har vært arbeidssøkere i mer enn ett år økte noe i samme periode. Det er flest arbeidssøkere som har vært kortvarig arbeidsledig. Sammenlignet med oktober i fjor er det personer med yrkesbakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag som har hatt størst økning i antall ledige og arbeidssøkere på tiltak. Likevel utgjør yrkesgruppen bare 1,7 prosent av arbeidsstyrken. Blant personer med bygge- og anleggsbakgrunn var det en bruttoledighetsøkning på om lag 800 personer sammenliknet med året før. Til sammen er det om lag 9 000 arbeidsledige noe som utgjør om lag 4,5 prosent av arbeidsstyrken. Fordelt etter fylke har bruttoledigheten prosentvis økt mest i Nord-Trøndelag og Rogaland etterfulgt av Sogn og Fjordane. Imidlertid har alle disse fylkene lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet. Arbeidsledigheten blant innvandrere økte med om lag 2 300 personer i tredje kvartal sammenlignet med samme periode året før. I prosent av arbeidsstyrken utgjør innvandrere i alt 7,2 prosent i tredje kvartal, en oppgang på 0,2 prosentpoeng i forhold til året før. Økningen er noe Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/2014 25

større enn for øvrig befolkning. Tidligere erfaringer viser ofte at innvandrere har svakere tilknytning til arbeidsmarkedet og har større risiko for oppsigelse ved nedskjæringer. Dette har også sammenheng med at mange er sysselsatt i konjunkturfølsomme næringer, som for eksempel bygge- og anleggsnæringen. Sykefraværet var i andre kvartal på 6 prosent. Dette er en oppgang på en halv prosent sammenlignet med samme periode året før. Imidlertid viser sesongjusterte tall en svak nedgang over året. Årsaken er at påsken lå i henholdsvis første og andre kvartal i 2013 og 2014. Sykefraværet blant NHO-bedriftene var i andre kvartal 5,4 prosent og om lag uendret fra samme periode året før. Tall fra NAV viser at i september var antall registrerte mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer registrert med nedsatt arbeidsevne redusert sammenliknet med september 2013. Mye av årsaken til dette er at man kan motta arbeidsavklaringspenger i maksimalt fire år. Ordningen ble innført i 2010 noe som betyr at mange har brukt opp perioden de kan motta avklaringspenger. Personene som er avklart har hovedsakelig gått over i arbeid eller blitt uførepensjonister. 26

Næringslivets økonomibarometer fjerde kvartal 2014 Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra NHO blant ledere i NHOs medlemsbedrifter i perioden 10. til 20. november 2014. Det ble avgitt 1 998 svar, og svarprosenten var i underkant av 25 prosent. Markedssituasjon noe svakere sammenlignet med forrige kvartal I fjerde kvartal rapporteres det om noe svakere markedssituasjon hos NHO-bedriftene sammenlignet med forrige kvartal. I fjerde kvartal har markedssituasjonen for NHO-næringene vært relativt stabil, men det er store variasjoner mellom de ulike NHO-bransjene. Eksportindustrien opplever situasjonen fortsatt som relativt god, mens petroleumsrettete bedrifter gir tilbakemeldinger om en krevende situasjon dette kvartalet. Både bygge- og annleggsnæringen og de ulike tjenestebedriftene opplever markedssituasjonen fortsatt positiv, men med en svak negativ trend gjennom 2014. Industriutsiktene forverret, noe svakere for NHO-næringene totalt Industrien vurderer utsiktene for 2015 mer negativt sammenlignet med tidligere kvartaler. Det gjelder de fleste industribransjer. Mest negativ for 2015 er petroleumsrettede bedrifter. Dette må sees i sammenheng med utviklingen i petroleumsinvesteringene, der investeringsaktiviteten er forventet å falle markert i løpet av 2015. Fiske- og havbruksnæringer forventer at de gode markedsforholdene fortsetter i 2015. Bygge- og annleggsnæringen har ikke endret utsiktene for 2015 i forhold til forrige kvartal, hvor et knapt flertall er pessimistisk. Forretningsmessig tjenesteyting og IKT-bedrifter vurderer markedsutsiktene fortsatt relativt optimistisk. Investeringslysten uteblir Det er fortsatt lav investeringsvilje blant NHO-bedriftene. Både petroleums- og eksportrettet industri er blitt mer negativ, mens øvrige næringer er noe mer optimistiske. Synkende ordretilgang og reduserte salgspriser er viktigste hinder for å øke investeringene i de fleste NHO-bransjer. Sammenlignet med svarene for ett år siden er det klart færre som oppgir at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft og svak konkurranseevne er til hinder for å investere. Lavere anslag for sysselsettingsveksten Bedriftene planlegger å øke bemanningen med 0,9 prosent i 2014 og 1,4 prosent i 2015. Det har vært en betydelig nedjustering av vekstanslagene gjennom året. Det er tjenestesektoren som melder om økt bemanningsbehov både i år og til neste år. Petroleumsrettete bedrifter melder nå om betydelig nedgang i bemanningsbehovet i år. Det er små endringer i anslaget for arbeidskraftsbehovet for industribedriftene både i år og til neste år i forhold til tidligere kvartaler. Endringer i det regionale bildet Bedriftene i vestlandsregionen har i lengre tid bidratt til vekst i NHOs markedsindeks og sysselsetting. I likhet med forrige kvartal har svarene fra vestlandsbedriftene blitt mer negative. Rogalandsbedriftene er mest negative både til den aktuelle situasjonen og utsiktene fremover, mens det er fremgang i Innlandet som tidligere var den svakeste regionen. Oslo og Akershus har blitt noe mer pessimistisk med hensyn til utsiktene for 2015. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/2014 27

Svarfordeling næringer fjerde kvartal Antall svarbedrifter Første kvartal 2014: 2660 Andre kvartal 2014: 2401 Tredje kvartal 2014: 2637 Fjerde kvartal 2014: 1998 *) Industri, bergverk, olje og fiskeoppdrett **) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75)

NHOs markedsindeks Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover NHOs markedsindeks - Industri Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. NHOs markedsindeks- Bygge- og annleggsvirksomhet For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. NHOs markedsindeks - IKT og forretningstjenester For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket Markedssituasjonen Svar avgitt første, andre og tredje kvartal 2014 Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75)

Markedsutsikter for 2015 gitt på ulike tidspunkt Sysselsettingsanslag - ulike tidspunkt Anslag målt i prosent *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75) Sysselsettingsanslag 2014 Svar avgitt tredje og fjerde kvartal 2104 - Anslag målt i prosent Sysselsettingsanslag 2015 Anslag målt i prosent *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) Permitteringer og oppsigelser kommende kvartal: Totalt og industri Permitteringer og oppsigelser kommende kvartal: Eksport og petroleumsintensive bedrifter

I hvor stor grad har din bedrift problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft Hvordan vurderes utsiktene for investeringer? Andel som svarer i stor grad NHOs investeringsindeks NHOs investeringsindeks Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Investeringshindre I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke investeringene Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Bidrar situasjonen i finansmarkedene/bankene til at din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter? Andel som svarer stor utfordring Andel som svarer ja