Drift og brukarstøtte. IKT funksjonen i kommunane Fyresdal, Nissedal og Seljord i Telemark. Konkurransegrunnlag

Drift og brukarstøtte. IKT funksjonen i kommunane Fyresdal, Nissedal og Seljord i Telemark. Konkurransegrunnlag Valgt prosedyre: Konkurranse med forhandling Tilbudsfrist: I hende 1. november 2012 kl.12.00 Levering på papir og elektronisk medium (ikkje epost). Vest Telemark Næringsutvikling AS Granlivegen 1A 3850 KVITESEID Kontaktperson: Børge Skårdal 97037989 bs@vest telemark.no

INNHALD 1.0. Oppdraget oppsummering...3 1.1. Drift av programvare.. 5 1.2. Brukarstøtte. 5 1.3. Krav til oppetid.. 5 1.4. Krav til responstid ved feil eller behov for hjelp. 5 1.5. Tilleggskrav til oppetid for bestemte applikasjonar 6 1.6. Krav til leverandør 6 1.7. Tilbodet 6 1.8. Kriteriar for val av leverandør. 7 1.9. Oppstartprosjektet. 7 1.10. Prosess før val av leverandør 7 2.0. Programvare 2.1. Standard programvare.. 8 2.2. Lisensoversikt (eigd av kommunane).. 8 2.3. Leverandøren sitt lisensansvar.. 10 2.4. Programvare som skal driftast 11 3.0. Tekniske og andre forhold 3.1. Datamengder, brukertall, pctall og lokale servere... 19 3.2. Maskinvare og redundans 20 3.3. Brannmurtenester. 20 3.4. Linjeløysinger. 20 3.5. Fysiske forhold ved sentral drift 21 3.6. Tilkobling for den enkelte brukar. 21 3.7. Heimekontor.. 21 3.8. Sikkerhetsdokumentasjon. 21 3.9. Innkjøp av arbeidsstasjonar og nettverksutstyr. 22 4.0. Lokale forhold 4.1. Lokale forhold Nissedal 23 4.2. Lokale forhold Fyresdal 25 4.3. Lokale forhold Seljord.... 27 2

1.0. Oppdraget oppsummering. a. Oppdraget gjeld drifting av all programvare som til ei kvar tid er i bruk i dei aktuelle kommunane Fyresdal, Nissedal og Seljord. Sentral drifting skal vere på driftsleverandøren sitt utstyr. Dagens driftsstruktur blir i det alt vesentlege vidareført, men med ein del justeringar og presiseringer. Pr. i dag har kommunane avtale om drift med firma Aspit AS, som har kontor og driftssentral i Seljord. Nåverande drift er derfor i stor grad reflektert i dei spesifikasjonar og krav som er sett opp i dette dokumentet. b. Oppdraget gjeld også brukarstøtte på lokalt utstyr. Brukarstøtte på applikasjonar blir ytt av applikasjonsleverandørar etter nærare avtaler, men driftsleverandøren må vere aktiv i alle typer problemløysing på vegne av kommunane, spesielt i forhold til tredjepart og uavhengig av kven som har ansvaret for å løyse eit problem. Driftdleverandøren skal eige problemet på vegne av kommunen. c. Kommunane har ingen tilsette som er øyremerka for IKT drift. Driftsleverandøren må levere dei same tenester og høge servicegrad som ein vil forvente av ein godt utbygd og kvalifisert lokal IKT funksjon. Dette gjer at det blir kravd relevant kompetanse og erfaring og kort responstid ved driftsaavik eller hjelpebehov. d. Driftsleverandøren skal vere samtalepartnar for kommunane i strategiske spørsmål innafor fagområdet, under dette sikkerhet og kommunikasjon. e. Driftsleverandøren skal stå for innkjøp av IKT utstyr i tråd med kommunale rammeavtaler og i samråd med aktuell kommune. Denne tenesta skal inngå i totalkostnaden for oppdraget. Arbeid med vedlikehald og inngåing av nye rammeavtaler er ikkje ein del av oppdraget, men driftsleverandøren kan bli bedt om å kome med synspunkt som del av ein avtaleprosess. f. Ein del av leveransen er system for brukar administrasjon. Det er ønskjeleg at dette i størst mulig grad gjer det mulig med eksport og gjenbruk av registrerte data. Det er også ynskjeleg at dette systemet tar vare på tilgangs historikk. g. Tilbudet til kommunane skal vere samla for alle 3. Kommunane vil gjere eiga avtale seg imellom om fordeling av kostnadane. h. Avtalen skal vere for 5 år. Dei 3 kommunane skal gjere avtale med same driftsleverandør. Av formelle og økonomiske grunnar vil det likevel vere 3 separate avtaler. Det skal vere ein fast månadspris på heile leveransen, inklusive reisetid og reisekostnader. Vi legg til grunn at vi bruker statens standardavtale, SSA D, og tilsvarande bilag til SSA D. Det blir også lagt til grunn at det blir inngått ein såkalla databehandlaravtale. 3

i. Kommunane er i ein dynamisk situasjon både med omsyn til eiga drift, pålagte oppgåver, interkommunalt samarbeid og aktuelle IT løysinger. Driftsleverandøren blir ein del av apparatet med implementering av nye og endra IKT løysingar som følgje av dette. Spesielt innafor helse/pleie/omsorg skjer det store endringar (samhandlingsreforma) med auka krav til sikker kommunikasjon mellom ulike datasystem. j. Kommunane vil ha ein avtale som er enkel for begge partar å praktisere. Dette gjeld også i forhold til endringar i avtaleperioden. k. Leverandør har eit sjølvstendig ansvar for aktivt få fram forhold som er relevante for tilbudet sett i forhold til det totalansvaret ei avtale vil basere seg på. l. Dato for oppstart av avtale blir føresett seinast 1.4.2013. 4

1.1. Drift av programvare. Kommunane vil ha felles, sentral drift av flest mulig applikasjonar. Leverandøren skal eige alt utstyr som trengs for denne driftinga. Programvare og brukarlisensar blir kjøpt og eigd av kommunane og skal ikkje inngå i dette tilbudet. 1.2. Brukarstøtte. Brukarstøtte omfattar ikkje støtte i samband med konkret funksjonalitet i applikasjonar, men omfattar elles all støtte som trengs for at brukarar med ulik kompetanse og erfaring kan bruke sine applikasjonar (både lokale og WEB applikasjonar) på ein sikker og god måte, også brukarstøtte på lokalt utstyr. Viss driftsleverandør stiller bestemte krav til lokalt utstyr, spesielt arbeidsstasjonane, i forhold til alder/os/prosessor eller anna, må dette kome fram i tilbodet. Brukarstøtte på applikasjonar blir ytt av applikasjonsleverandørar etter nærare avtaler, men driftsleverandøren må vere aktiv i alle typer problemløysing på vegne av kommunane. Jfr punkt 1.0.b. Elevmaskinar er unntatt frå brukarstøtte, men alle nettverk på skulane er omfatta av avtalen. 1.3. Krav til oppetid. Systema og alle applikasjonar skal i utgangspunktet vere tilgjengeleg døgnet rundt. a. Planlagt regelmessig arbeid som krev at eit eller fleire system må takast ned, skal spesifiserast i avtala. b. Anna planlagt arbeid skal varslast i rimeleg tid og etter nærare avtalt prosedyre. Dette er arbeid som til dømes programvareoppdatering eller anna vedlikehald. Forslag til prosedyre kan leggjast ved tilbodet. c. Alt planlagt arbeid skal skje utanom kjernetida viss ikkje anna er avtalt særskilt. d. Driftsleverandøren skal ha eit overvåkingssystem for alle ledd i kjeden, både i kommunane, i mellomliggande kommunikasjonsledd og internt. 1.4. Krav til responstid ved feil eller behov for hjelp. Krav knytt til responstid gjeld for ei kjernetid som er måndag fredag kl. 07.00 16.00. Vi ber også om pris på alternativ kjernetid, som er måndag fredag kl. 07.00 18.00. Det skal leggast til rette for at hjelp i størst mulig grad kan ytast over nettet. Dette gjeld assistanse både til den enkelte brukar (fjernstyring av PC e.l.) og i forhold til kommunikasjonsutstyr, skrivarar og anna. Det konkrete kravet til responstid er at arbeid skal vere starta seinast 30 minutt etter varsling. Når det er nødvendig med arbeid på plassen, er kravet at ein person med relevant kompetanse skal starte arbeidet lokalt seinast 2 timar etter varsling dersom varsling er gjort i tidsromet kl.07.00 16.00. Utover dette må arbeid lokalt vere starta slik at ein kan forvente at feil er retta innan kl.07.00 neste arbeidsdag. 5

Driftsleverandøren kan be kommunen om hjelp til enkle operasjonar i samband med feilsøking, og kommunen vil etablere eit system for dette i samråd med driftsleverandøren. Dette kan avlaste driftsleverandøren for litt reising, men fjernar ikkje noko ansvar. Kritisk feil: Viss den aktuelle feilen er slik at heile eller store delar av ein kommune blir råka, skal arbeidet med feilsøking og feilretting starte straks. 1.5. Tilleggskrav til oppetid for bestemte applikasjonar. Dette gjeld følgjande applikasjonar som er knytt til helse og omsorg: Legesystem (journal m.m.) Profil GAT (bemanning/turnus) For applikasjonane på desse 3 områda ynskjer vi å avtale ei utvida feilrettingstid utover kjernetida, med sikte på at applikasjonane ikkje skal vere nede over ein lengre periode. Vi ynskjer å drøfte muligheter og kostnader ved dette tilleggskravet før det blir konkret definert. Brukerstøtte i ein utvida tidsramme er ikkje med i dette tilleggskravet. 1.6. Krav til leverandør. Driftsleverandøren må dokumentere erfaring frå tilsvarande eller liknande kommunale oppdrag. Driftsleverandøren må kunne dokumentere finansiell styrke og driftsresultat som sannsynleggjer at leveransen kan gjennomførast i heile avtaleperioden. Det må vere dokumentert tilgjengeleg bemanning for oppdraget (ikkje eksklusivt for dette oppdraget) av tilstrekkeleg omfang, kompetanse og geografisk plassering til at det etter kunden si vurdering og erfaring er realistisk at leveransen kan gjennomførast slik den er spesifisert i dette dokumentet. 1.7. Tilbodet. a. Tilbodet må stadfeste at prisen er alt inklusive i forhold til det skisserte oppdraget. Driftsleverandør har eit sjølvstendig ansvar for at oppdraget blir best mulig opplyst og spesifisert i forhold til dette kravet. b. Tilbodet skal i tillegg skissere eventuelle utløysande faktorar for reduserte/auka kostnader, eks.vis nye applikasjonar og tal på brukarar. c. Tilbodet skal i tillegg skissere eit system/regime for kompensasjon viss det blir svikt i leveransen i forhold til oppetid eller responstid. d. Tilbodet skal i tillegg foreslå ein samhandlingsmodell mellom kunde og driftsleverandør som ivaretek daglege avklaringsbehov og meir strategiske forhold, eksempelvis behovet for god teknologiutnytting og behovet for å kunne planlegge tyngre aktiviteter og investeringer. e. Beskrive system for bruker administrasjon. Jfr. punkt 1.0.F. 6

1.8. Kriteriar for val av leverandør. Som driftsleverandør blir valgt den som etter forhandling og eventuelt revidert tilbud har det beste tilbudet, omsyn tatt til fylgjande kriteriar: Pris på leveransen 60 % Kvalitet på leveransen 40 % Til grunn for prissamanlikninga ligg summen av oppstartkost og fem års driftsutgifter. Under kvalitetsomgrepet kjem mellom anna: Kompetanse på aktuelt og tilgjengeleg personale Kvalitet og sikkerhet på fysisk og logisk infrastruktur, inkl. system for brukeradministrasjon Realismen i måten ein vil organisere og gjennomføre leveransen Kvalitet og enkelhet i avtaleverk, inkl.forhold knytt til 1.7. bokstav b, c og d. Oppstartprosjektet slik det er omtalt og spesifisert i tilbodet. 1.9. Oppstartprosjektet. Kommune har planlagt at det skal vere ein periode på 3 mnd mellom avtaleinngåing og oppstart av ny driftsavtale. Vi ber om at det i tilbudet blir skissert plan og metodikk for oppstartprosjektet. Denne skissa må mellom anna innehalde ein aktivitets og tidsplan (tidsline), eventuelle etableringskostnader for driftsleverandør og påregnelege kostnader for kjøp av andre tenester eller produkt. 1.10. Prosess for val av leverandør. På grunnlag av innkomne tilbod blir det gjennomført forhandlingar med aktuelle leverandørar. Tilbydarane vil etter sluttførde forhandlingar få ein frist for å kome med reviderte tilbod. Desse reviderte tilboda vil då bli lagt til grunn for vurdering og konklusjon, saman med andre relevante forhold. 7

2.0. Programvare. 2.1. Standard programvare. Kommunane vil ha felles drift av all programvare med unntak for enkelte program som av ulike grunnar ikkje kan kjørast felles og/eller sentralt. Slike unntak skal også vere under leverandøren sitt driftsansvar, og leverandøren skal finne praktiske driftsløysinger for slikt lokalt i kommunen. Kommunane skal ikkje vere eigar av sentral maskinvare. Serverar, sentrale brannmursystem, system for sikkerhetskopiering og annan sentral infrastruktur skal vere leverandøren sin eiendom. Kommunane eig sjøl all programvare og brukerlisensar. Dette gjeld både fagprogram og standard programvare som t.d. Microsoft Office. Lisensene er kjøpt utan Software Assurance. Dei versjonar som kommunane har i dag er såleis dei versjonar som leverandøren skal drifte i avtaleperioden. Versjonsfornying kan likevel vere aktuelt i perioden, men dette er val kommunane i så fall vil gjere. Leverandøren må tilpasse drifta av nye versjoner dersom kommunane underveis i perioden ønskjer dette. Kommunane har teikna felles Select avtale med Microsoft og kan derfor drifte mot serverar med felles eigd operativsystem, felles eigde databaselisensar, felles Exchange server m.v. 2.2. Lisensoversikt (eigd av kommunane). Lisensoversikten er gjeldende pr 31. juli 2012. Citrix: Fyresdal: 45 stk Xenapp Platinum med vedlikehold til 27. juli 13. 8 stk Xenapp Platinum uten vedlikehold, vedlikehold utløp 7. mai 11. Nissedal: 50 stk Xenapp Platinum med vedlikehold til 27. juli 13. 8 stk Xenapp Platinum uten vedlikehold, vedlikehold utløp 7. mai 11. Seljord: 70 stk Xenapp Platinum uten vedlikehold, vedlikehold utløp 27. juli 12. Microsoft: Alle Microsoft lisenser er kjøpt på felles Select avtale og er uten vedlikehold. Klientlisenser: For alle tre kommuner gjelder følgende: Kommunen har Windows Server Cal for 2008 server Pr User tilsvarende antall fysiske brukere (eksklusive elever). Kommunen har Exchange Cal for Exchange 2007 server Pr User tilsvarende antall fysiske brukere av Exchange (noen av lisensene vil også kunne dekke Exchange 2010). 8

Kommunen har Office 2010 Standard lisenser tilsvarende antall fysiske klientmaskiner (inklusive elevmaskiner). Kommunen har Windows RDS Cal pr Device tilsvarende antall fysiske klientmaskiner (eksklusive elevmaskiner). Alle kommunale pcer (bærbare som stasjonære) er kjøpt med OEM operativsystem. Dette vil i all hovedsak være Windows XP Professional eller Windows 7 Professional. I elevnettet i Fyresdal og Nissedal er det nødvendig antall Windows servercal for 2003 tilsvarende antall elevmaskiner. Seljord har ingen serverressurser i elevnettet og følgelig heller ikke behov for cal i dette nettet. Serverlisenser: For elevnettet, så har Fyresdal to lisenser av Windows Server 2003 Standard og i Nissedal har elevserveren OEM lisens for Windows Server 2003 Standard. Ellers har kommunene felles farm og har følgende lisenser pr i dag. Ingen av disse lisensene er av akademisk type. 2 stk MS Sql Standard 2008 Pr processor 1 stk MS Sql Standard 2008 R2 Pr processor 1 stk MS Exchange Enterprise 2007 3 stk MS Windows Server Enterprise 2003 R2 16 stk MS Windows Server Standard 2003 R2 11 stk MS Windows Server Standard 2008 R2 Oracle: 1 stk Oracle 10g I tillegg betaler Fyresdal og Nissedal årlig for bruk av Oracle til legejournalprogrammet Vision via CGM. CA: Kommunene eier sammen 269 stk lisenser for CA Threat Manager r12. Adobe: Fyresdal: 1 stk Photoshop Elements 7.0 Nissedal: 1 stk Acrobat InDesign 5.0 1 stk Photoshop Elements 10.0 2 stk Photoshop Elements 7.0 Seljord: 10 stk Adobe Acrobat Standard 8.0 2 stk Photoshop Elements 7.0 9

Dersom leverandøren har eit oppsett som krev fleire/andre lisensar så skal dette kome fram i tilbudet. Kommunane bereknar i så fall investering i dette. Leverandøren skal som ein del av leveransen halde system for lisensadministrasjon. Det er såleis leverandøren sitt ansvar å halde kommunane orientert i forhold til om lisensar og antal brukarar stemmer overens i avtaleperioden. Kommunane er ansvarlege for å investere i lisensar slik at det i avtaleperioden til ei kvar tid er tilstrekkeleg antal lisensar i forhold til antall brukarar. 2.3. Leverandøren sitt lisensansvar. Enkelte lisensar som gjeld den sentrale drifta er ikkje eigd av kommunane. For desse formåla skal leverandøren beskrive kva for system han vil bruke. Leverandøren er ansvarleg for lisensiering for desse formåla: Antivirus og antispam på kvar enkelt exchange konto. Antivirus på servarparken for øvrig. Sikkerhetskopiering av heile den sentrale løysinga. Sikkerhetskopiering skal gjerast på ein slik måte at ein enkelt kan gjenopprette heilt ned på den enkelte sin e post og det enkelte filvedlegg. Sikkerhetskopiering av databasar og Exchange skal gjerast i sanntid. Enkel filbackup en gang i døgnet av databasene er ikkje tilstrekkelig. Sikkerhetskopiering av andre data skal gjerast minst ei gong i døgnet. Leverandøren må vise til rutine for oppbevaring av lagringsmedier for sikkerhetskopiering. I tillegg til den vanlige kopien skal det vere lagring av kopi eksternt og rutine for dette. 10

2.4. Programvare som skal driftast. Her følger en opplisting av de forskjellige programmene som er installert for kommunene. I forhold til kolonnen «installert hvor», så henspeiler denne på om det er installert på lokal pc (lokal), eller i sentral Citrixløsning åpen sone og/eller sikker sone (hhv åpen og sikker). Enkelte program kan være i bruk for få personer, andre i praksis for alle. Kontorstøtteprogram Følgende kontorstøtteprogram er i bruk i løsningen pr juni 2012. Program Hvilke kommuner Installert hvor Microsoft Office Standard Alle Lokalt, åpen. 2010 Microsoft Office Professional Seljord Åpen. Plus 2010 Microsoft Office Standard Alle Lokalt, sikker. 2003 Adobe Reader 10.x Alle Lokalt, åpen og sikker. Adobe Acrobat Standard 8.x Alle Åpen. Adobe Indesign 5 Nissedal Åpen. Adobe Photoshop Alle Lokalt. Internet Explorer 9 Alle Lokalt, åpen. Internet Explorer 8 Alle Lokalt, sikker. Citrix Password Manager Alle Åpen Omnipage 16 Fyresdal og Nissedal Sikker PixEdit 7.x Alle Lokalt, åpen. Fagprogram Under følger en liste over fagprogram som er i bruk i kommunen pr juni 2012. Barnevernstjenesten er samordnet i Kviteseid kommune og kommunen har derfor ikke journalprogram for barnevernstjenesten. Program for økonomi, lønn og fakturering (Agresso) ligger i Vinje kommune og driftes der. Integrasjoner med andre fagprogram (angitt der hvor det er aktuelt) er ordnet gjennom oppsett av vpn mellom kommunens driftsnett og Vinje kommune sitt it anlegg. Profil Installert hvor: Sikker sone Underliggende databasemotor: Oracle Programleverandør: Visma Integrasjoner mot: Elektronisk meldingsutveksling vha Profilkom/Link. Mobilprofil. PPS Journalsystem for Pleie og omsorgssektoren i alle tre kommuner. I tillegg til de integrasjonene som er nevnt over, overføres faktureringsdata manuelt til regnskapssystemet. 11

MobilProfil Installert hvor: Sikker sone, dmz, pda er Underliggende databasemotor: Oracle Programleverandør: Visma Integrasjoner mot: Profil Mobilapplikasjon integrert mot Profil for bruk på pdaer ute i hjemmetjenesten. Link Installert hvor: Sikker sone Underliggende databasemotor: Mssql Programleverandør: Visma Integrasjoner mot: Profil, NHN Meldingssendings og mottaksmotor for elektroniske meldinger i Profil. PPS Installert hvor: Sikker Underliggende databasemotor: Mssql/filbasert Programleverandør: Akribe Integrasjoner mot: Profil PPS er oppslagsverk for pleie og omsorgstjenesten, integrert oppstart fra Profil. Winmed Helse 3 Installert hvor: Sikker sone Underliggende databasemotor: Mssql Programleverandør: CGM Integrasjoner mot: Elektronisk meldingssending via Dips Communicator Nyinnført helsestasjonsprogram vinteren 2012. Har overtatt for Winmed Helse2. Elektronisk meldingssending mot bla Nav via Dips Communicator. Winmed Helse 2 Installert hvor: Sikker sone Underliggende databasemotor: Filbasert Programleverandør: CGM Integrasjoner mot: Ingen Helsestasjonsprogram på vei ut da Winmed Helse 3 har overtatt. Men brukes enn så lenge som oppslagsverk. 12

Winmed Allmenn 2 Hvilke kommuner: Seljord Installert hvor: Sikker sone, lokal Underliggende databasemotor: Filbasert Programleverandør: CGM Integrasjoner mot: Elektronisk meldingssending via Dips Communicator. Integrasjon mot apparater for blodtrykksmåling, ekg og spirometri og tilhørende fagprogram SDS 104/SEMA200 samt MT 300 levert av Diacore. Egen forskrivningsmodul fra Helsedirektoratet for bruk av eresept. Journalprogram for legene i Seljord. Brukes også av felles legevakt for Seljord og Kviteseid. Vision Hvilke kommuner: Fyresdal og Nissedal Installert hvor: Sikker sone, lokal Underliggende databasemotor: Oracle Programleverandør: CGM Integrasjoner mot: Elektronisk meldingssending via Dips Communicator. Integrasjon mot apparater for blodtrykksmåling, ekg og spirometri og tilhørende fagprogram SDS 104/SEMA200 samt MT 300 levert av Diacore (Kun Nissedal). Egen forskrivningsmodul fra Helsedirektoratet for bruk av eresept. Journalprogram for legene i Nissedal og Fyresdal. SDS 104/SEMA200/MT 300 Hvilke kommuner: Nissedal og Seljord Installert hvor: Sikker, lokal Underliggende databasemotor: Filbasert Programleverandør: Diacore/Schiller Integrasjoner mot: Vision (Nissedal), Winmed Allmenn 2 (Seljord) Program for å ta opp og lagre data fra Ekg, 24 timers blodtrykk og spirometri. Dips Communicator Installert hvor: Sikker Underliggende databasemotor: Mssql/Filbasert Programleverandør: Dips/Cgm Integrasjoner mot: Winmed Helse 3/Winmed Allmenn 2/Vision Program for elektronisk meldingsutveksling. Communicator for Vision i Fyresdal og Nissedal har filbasert database. Øvrige programinstanser benytter mssql som databasemotor. 13

Velferd Installert hvor: Sikker sone Underliggende databasemotor: Oracle Programleverandør: Visma Integrasjoner mot: Personkortmodulen for Nav henter ut data fra Velferd. Sosialprogram. Brukes primært av Nav i den enkelte kommune gjennom Nav Desktop og Nav sosialapplikasjon. Personkortmodulen er installert sammen med Velferd på samme webserver. Extensor Fysioterapi Hvilke kommuner: Seljord Installert hvor: Sikker Underliggende databasemotor: Mssql Programleverandør: Extensor Integrasjoner mot: Ingen Journalprogram for fysioterapien i Seljord kommune. Unique Flyktning Hvilke kommuner: Seljord Installert hvor: Sikker Underliggende databasemotor: Mssql Programleverandør: Visma Integrasjoner mot: Egen sendemodul for rapportering til NIR. Journalprogram for Flyktningtjenesten og voksenopplæringa i Seljord kommune. Komtek Installert hvor: Åpen Underliggende databasemotor: Mssql Programleverandør: Norkart Geoservice Integrasjoner mot: Gisline, Matrikkel, Agresso Forvaltningsprogram for teknisk sektor. Programmet har egen innsynsmodul for bruk fra Vest Telemark brannvern lokalisert på Høydalsmo. Komtek er i øyeblikket installert både med 2011 versjonen og 2012 versjonen, førstnevnte skal snart utfases. Gisline Installert hvor: Åpen Underliggende databasemotor: Filbasert Programleverandør: Norkart Geoservice Integrasjoner mot: Komtek, Matrikkelserver Kartforvaltningsprogram for kommunene. 14

Matrikkelserver Installert hvor: Åpen Underliggende databasemotor: Mssql Programleverandør: Norkart Geoservice Integrasjoner mot: Komtek, Gisline, Sentral matrikkelserver hos kartverket Lokal kopi av matrikkeldatabasene til kommunene. Inneholder også webinnsynsmodul. Webajour Installert hvor: Åpen Underliggende databasemotor: Filbasert Programleverandør: Norkart Geoservice Integrasjoner mot: Gisline Overføring av kartdata til sentral webinnsynsløsning plassert hos Norkart. Gatsoft Turnusplanlegging Installert hvor: Åpen, Dmz Underliggende databasemotor: Mssql Programleverandør: Gatsoft Integrasjoner mot: Agresso For turnusplanlegging innen pleie og omsorg. Timelister eksporteres til Agresso og ansattdata importeres fra Agresso automatisert daglig. Egen webinnsynsmodul for de ansatte er satt opp og installert i Dmz. Sofie Installert hvor: Åpen Underliggende databasemotor: Programleverandør: Steria/Skattedirektoratet Integrasjoner mot: Ingen Webapplikasjon fra skattedirektoratet, kjører over dedikerte linjer. ephorte Installert hvor: Åpen, lokal Underliggende databasemotor: Mssql Programleverandør: Evry Integrasjoner mot: Mottakskomponent for skjemaimport fra Sem&Stenersen, importmodul for Byggsøk søknader, ephorte Publikumsmodul, egen importmodul i Outlook for import av e post, geolook integrasjon mot kart. 15

Sak/Arkivsystem for kommunene. Er satt opp med overnevnte integrasjoner. Er i skrivende stund på versjon 4 av ephorte. ephorte publikumsmodul Hvilke kommuner: Seljord Installert hvor: Dmz Underliggende databasemotor: Mssql Programleverandør: Evry Integrasjoner mot: ephorte Innsynsmodul på web for innsyn i saksdokumenter og postlister Wis Skole Installert hvor: Åpen Underliggende databasemotor: Filbasert Programleverandør: Wåde Informasjonssystemer Integrasjoner mot: Ingen Program for føring av karakterer og vitnemål MatPåData Hvilke kommuner: Fyresdal Installert hvor: Åpen Underliggende databasemotor: Filbasert Programleverandør: Mattilsynet Integrasjoner mot: Ingen Program for ernæringsberegning Autoplan Hvilke kommuner: Nissedal Installert hvor: Åpen Underliggende databasemotor: Filbasert Programleverandør: Pedagogisk dataforum Integrasjoner mot: Ingen Program for planlegging av timeplaner mm i skoleverket. KKS Hvilke kommuner: Seljord Installert hvor: Lokal Underliggende databasemotor: Filbasert Programleverandør: IBM Integrasjoner mot: Ingen Program for kartlegging av kontantstøtte 16

DM Brann Hvilke kommuner: Fyresdal Installert hvor: Lokal Underliggende databasemotor: Filbasert Programleverandør: Datamann Integrasjoner mot: Ingen Program for feietjenesten Visma Kulturskole Hvilke kommuner: Seljord Installert hvor: Lokal Underliggende databasemotor: Filbasert Programleverandør: Visma Integrasjoner mot: Ingen Program for kulturskolen Micromarc Installert hvor: Lokal Underliggende databasemotor: Sentralt plassert hos programleverandør (Bibits). Programleverandør: Bibits Integrasjoner mot: Ingen Biblioteksprogram for registrering av utlån mm. Logos Hvilke kommuner: Seljord Installert hvor: Lokal Underliggende databasemotor: Mssql Programleverandør: Logometrica Integrasjoner mot: Ingen Kartleggingsprogram for logoped. Exchangeløsning Kommunens Exchangeløsning er grovt sett satt opp med følgende tjenester aktivert: Standard exchangetjeneste for bruk internt i kommunale nett. Outlook Web Access Outlook Anywhere Tilgang til oppsett av e post i Fronter for lærerne basert på IMAP. NB! IMAP skal ikke være tilgjengelig som generell tjeneste utenfra. SMTP tjeneste for enkelte fagprogram. Det er også installert eget spam/antivirusfilter i forkant av exchangeløsningen. Løsningen er pr dd basert på Exchange 2007. 17

Antivirus/Malware Kommunenes antivirus er basert på CA Total Defence r12. Det er installert sentralt monitoreringsverktøy og automatisert utrulling av klienter. I tillegg renskes innkommende e post til Exchangeserveren for virus i spamfilteret. Sentral kommunikasjon Følgende kommunikasjonstjenester leveres fra ASPIT Driftssenter: Linje fra Nav for tilgang til kommunal desktop i Nav sine lokaler. Linje til Steria for Sofie Skatt. Tilknytning til Norsk Helsenett. WEB applikasjonar. Kommunane bruker alt i dag ei rad WEB applikasjonar som ein del av sin totale porefølje. Dette vil sannsynlegvis auke. Å sikre tilgangen til og normal bruk av aktuelle WEBapplikasjonar skal vere ein del av leveransen. 18

3.0. Tekniske og andre forhold. 3.1. Datamengder, brukertall, pctall og lokale servere. Exchangeløsning: Fyresdal Kommune har totalt ca 12,0GB e postdata fordelt på 162 kontoer. Nissedal Kommune har totalt ca 11,1GB e postdata fordelt på 224 kontoer. Seljord Kommune har totalt ca 17,3GB e postdata fordelt på 330 kontoer. Fillagring på sentrale servere: Fyresdal Kommune har totalt ca 86GB data i åpen sone og 9GB i sikker. Nissedal Kommune har totalt ca 116GB data i åpen sone og 13GB i sikker. Seljord Kommune har totalt ca 82GB data i åpen sone og 11GB i sikker. I tillegg tilkommer hjemmeområder og profiler for brukerne på totalt 220GB i åpen sone og 4GB i sikker sone totalt for alle brukerne i de tre kommunene. Dette er ikke iberegnet det som kopieres ut på den enkelte terminalserver. Databaser: Totalt lagringsbehov for databasene i åpen sone er pr i dag på ca 20GB og 18GB i sikker. I tillegg tilkommer langringsbehov for transaksjonsloggbackup. Pctall: Brukertall: Fyresdal Kommune har 180 pcer i akademisk sektor, av disse er 131 elev/publikumsmaskiner. Kommunen har 72 pcer i «ikke akademisk» sektor. Nissedal Kommune har 125 pcer i akademisk sektor, av disse er 70 elev/publikumsmaskiner. Kommunen har 86 pcer i «ikke akademisk» sektor. Seljord Kommune har 248 pcer i akademisk sektor, av disse er 158 elev/publikumsmaskiner. Kommunen har 100 pcer i «ikke akademisk» sektor. Fyresdal Kommune har 65 akademiske brukere (utenom elevnettet) og 146 «ikkeakademiske» brukere. Nissedal Kommune har 61 akademiske brukere (utenom elevnettet) og 193 «ikkeakademiske» brukere. Seljord Kommune har 107 akademiske brukere (utenom elevnettet) og 291 «ikkeakademiske» brukere. Lokale servere: Alle servere i tilknytning til Åpen og sikker sone er eid av ASPIT og driftes fra felles driftssenter. I Fyresdal er det to elevservere som står plassert lokalt på kommunehuset. Her er installert Raidusserver tilknyttet det trådløse elevnettet, Active Directory, samt at serverne benyttes som filserver. I Nissedal er det en elevserver som er plassert på Tveit skule og som i 19

hovedsak brukes som ren filserver og Active Directory. Seljord kommune har ingen elevservere eller andre lokalt plasserte servere pr i dag. 3.2. Maskinvare og redundans. Leverandøren skal halde all sentral maskinvare for drift av kommunen si programvare. Det skal vere mest mulig redundans på maskinvaren slik at ein maskinvarefeil ikkje påverkar tenesteleveransen. Leverandøren må spesifisere maskinvaren som skal brukast i løysinga. 3.3. Brannmurtenester. Leverandøren er ansvarleg for all brannmurteneste sentralt. Vidare skal leverandøren plassere ut eigne brannmurar på kvart enkelt kommunehus. All brannmurteneste og kommunikasjon mellom leverandøren og kvar kommune og intert i kommunen (eksempelvis mellom skule og kommunehus) er leverandøren sitt ansvar og skal vere økonomisk inkludert i avtala. Vidare har kommunane ein del kommunikasjon mot diverse statlege nettstader og anna. Handtering av porter og annan løpande konfigurasjon av brannmurar er leverandøren sitt ansvar. 3.4. Linjeløysinger. Kommunane har i dag et 100Mbit samband seg imellom. Dette sambandet blir levert av Telefiber AS. I samme grensesnitt blir Internett levert med ein kapasitet på 10Mbit. Desse sambanda vil bli oppretthalde av kommunane i avtaleperioden og er uavhengige av denne utlysinga. Til skoler, helsesentre, sjukeheimar og andre bygg er det ulike linjeløysinger i dag. Alle perifere bygg har ei breibandsline med tilstrekkelig hastighet til at ein kan bruke Citrix mot løysinga som blir etterspurt i denne utlysninga. Det er også tilstrekkeleg linjekapasitet til at leverandøren kan yte brukerhjelp via fjernstyring av brukerpc ved behov. Scanning av post foregår på dei 3 kommunehusa der ein har hovudaksess mot Internett. På grunn av scanning av post til sak/arkiv og store utskrifter av kart og liknande, er det krav om 100Mbit kapasitet mellom leverandøren og dei tre kommunane. Sidan kommunane har eit 100Mbit samband seg i mellom er det tilstrekkelig at leverandøren kan nå eit av kommunehusa med 100Mbit til sitt driftssenter. Routing videre mellom kommunehusa er inkludert i nåverande avtaler med Telefiber AS. Kommunikasjonsløysinga mellom kommunane og driftsleverandøren skal beskrivast i tilbudet og ein avtale skal inkludere denne lina. Målt kapasitet på router i det kommunehuset der lina er terminert er kriteriet i forhold til avtala om 100 Mbit. a) Kommunikasjon mot NAV sentralt må ordnast av leverandøren i samarbeid med NAV. Linjekostnadene for dette blir betalt av NAV. b) Kommunikasjon mot EDB/IBM stormaskinløsning. Det er eit krav om line med kapasitet på minimum 1Mbit for kommunikasjon mot kommunane sine stormaskinløysinger. c) Det er eit krav om line med kapasitet på minimum 1Mbit for kommunikasjon mot sentralt skattesystem som er drifta av Steria i Oslo. (Kommunikasjon mot skattedirektoratet i Oslo i samband med Sofie.) 20

d) Kommunikasjon mot Vinje kommune for tilgang til Agresso og for Nissedal kommune sin tilgang til Ephorte for Kviteseid. Økonomisk er lina til Vinje inkludert i eksisterande interkommunale kommunikasjon. e) Kommunikasjon mot Kviteseid kommune for tilgang mellom plankontor for Nissedal og Kviteseid. Økonomisk er lina til Kviteseid inkludert i eksisterande interkommunale kommunikasjon. Drifting av lokale nett/fibernett inngår i leveransen, under dette drifting av kommunane sine lokale switchar, UPS og anna utstyr. 3.5. Fysiske forhold ved sentral drift. Det blir stilt krav til fysiske forhold hos leverandøren i samband med den sentrale drifta. Leverandøren skal beskrive dei lokale som skal brukast til denne tjenesteleveransen og kva som vil bli gjort m.o.t. sikring mot uønska hendinger. Leverandøren må kunne levere straum til utstyret som gjer at tenestene kan leverast utan avbrot og uten tidsbegrensing ved svikt i offentlig straumnett. 3.6. Tilkobling for den enkelte brukar. Leverandøren står fritt til å designe løysing for å oppfylle krav til tilkoblingsprosedyrer, men skal i tilbudet forklare generelt korleis dette vil bli gjort. Alle offentlige krav til sikkerhet skal oppfyllast. Ved revisjon frå Datatilsynet eller tilsvarande skal fullstendig dokumentasjon leggast fram på vegne av kommunen. Kommunane sine IT system er inndelt i to soner. Sikker sone for handsaming av sensitive personopplysninger og åpen sone for annan kommunal aktivitet. Kvar enkelt brukar skal kunne koble seg på med eit brukernavn/passord uavhengig av om brukaren skal bruke sikker eller åpen sone. Brukaren skal gjennom autentisering også automatisk vere autentisert for dei applikasjonar vedkomande på førehand er godkjend for. Det vil seie at løysinga skal leverast med system for SingleSignOn. 3.7. Heimekontor. Det skal vere mulighet for sikker bruk av heimekontor i open sone. 3.8. Sikkerhetsdokumentasjon. Leverandøren skal utarbeide ei fullstendig risikovurdering for kvar av kommunane. Dette dokumentet skal vere kommunen sin dokumentasjon overfor sentral myndighet. Risikovurderinga skal følge offentlig godkjent standard for metodikk ved slik vurdering. Omfanget av denne vurderinga og dokumentasjonen er knytt til sjølve databehandlinga. Meir omfattiande analyse og dokumentasjon av informasjonssikkerhet ligg ikkje som ein del av oppdraget. Leverandøren må spesifisere kva som vil bli tatt fram av dokumentasjon og kva slags system eller metodikk ein vil basere dette på. Jfr. også punkt 1.0.f om brukar administrasjon. 21

3.9. Innkjøp og drift av arbeidsstasjonar og nettverksutstyr Kommunane har i dag felles rammeavtaler på kjøp av utstyr. Driftsleverandøren skal ha ansvar for den praktiske gjennomføringa av innkjøp av nye maskiner og nettverksutstyr i tråd med rammeavtalene og reglane for offentlege innkjøp. Inkludert i oppgåvene er klargjering og utplassering/oppkobling. Beslutning om kjøp av nytt utstyr blir gjort av kommunen mens nøyaktig spesifikasjon er driftsleverandøren sitt ansvar. Det blir presisert at dette ikkje gjeld utstyr som driftsleverandøren skal eige. Driftsleverandøren har totalansvar for service, reparasjonar, reklamasjonar og andre driftsoppgåver for dette utstyret. Direkte (eksterne) kostnader med dette blir dekt av kommunane. 22

4.0. Lokale forhold 4.1. Lokale forhold Nissedal. Samarbeid med Kviteseid Nissedal kommune har eit omfattande samarbeid med Kviteseid kommune innan tenesteområda landbruk/miljø, plankontor, lønskontor og skatteoppkrevjarkontor. Som fylgje av dette er det etablert kommunikasjonsløysingar for tilgang til fagapplikasjonar på tvers av kommunane. Dette gjeld spesielt sak/arkiv applikasjon og kart applikasjon. Nissedal kommune er vertskommune for felles plankontor, og har påteke seg ansvar for drift av felles kartapplikasjon. Leverandøren må difor leggje til rette for tilgang og ressursdeling på tvers av desse kommunane. Det blir presisert at det generelle driftsansvaret for Kviteseid ikkje er ein del av denne avtala! Skrivarar Nissedal kommune har eit omfattande samarbeid med Inventum Telemark når det gjeld drift og vedlikehald av nettverksskrivarar. I all hovudsak vert det nytta multifunksjonsmaskiner av merket Nashuatec. I den grad feilmeldingar ikkje går direkte til Inventum, må leverandør ta ansvar for koordinering og vidareformidling av problemstillingar. Kommunen har i tillegg diverse mindre skrivarar og eigen skanner for scanning av inngåande post. Leverandøren må ta ansvar for drift og support også av desse. Driftsansvar for utstyr utan nett tilknyting Kommunen har nokre få PC ar utan nett tilknyting, m.a. hjå sekretær for Overformynderiet. Leverandør må ta høgde for support også på desse maskinene, men det stillast ikkje same krav til responstid. Telefoni Drift av telefonsentral er i utgangspunktet ikkje ein del av utlysinga. I samband med at kommunen har etablert ei delvis IP telefoni løysing, må likevel leverandøren ta høgde for å ta del i utvikling og problemløysing i nettverket som vert bruka til IP telefoni. Dette må sjåast i samanheng med ansvaret for drift av kommunen sitt interne fibernett, og behov for dialog med leverandør av eksternt fibernett. Infrastruktur internt i kommunen Alle lokasjonar, med unntak av Felle barnehage og Haugsjåsund barnehage, er knytt til kommunehuset ved eigen eller leigd fiberkabel med 100 Mb kapasitet. Det er difor bare ein tilknyting til offentleg nett (kommunehuset). Lokasjonar Stad Avstand til kommunehuset Kommunehuset inkl. legekontor Treungen sentrum Treungen barnehage Treungen 1,2 km Kåsa bu og avlasting Treungen 1,0 km (trådlaus sone, WPA kryptert) Nissedal omsorgssenter Treungen 900 meter (trådlaus sone, WPA kryptert) 23

Mila aktivitetssenter Treungen 1,5 km Tveit skule, Nissedal ungdomsskule, Bibliotek Treungen 600 meter Tveit barneskule (1. 4.klasse) Treungen 800 meter Treungen reinseanlegg Treungen 1,2 km Felle barnehage Felle 18 km Kyrkjebygda skule og barnehage Kyrkjebygda 19 km Fjone skule Fjone 22 km Kommunikasjon/infrastruktur Kommunen har terminert fiber frå Telefiber i kommunehuset og vidare kommunikasjon til andre kommunale bygg skjer hovudsakelig basert på fiber som kommunen eig sjølv. Dette gjeld då forutan kommunehuset fylgjande lokasjonar: Treungen reinseanlegg Nissedal Omsorgssenter Kåsa Bu og avlastning Treungen Barnehage Tveit Barneskule/Nissedal ungdomsskule Lokasjonar som ikkje er knytt til intern fiber er nemnd under. Telefiber leverer internettaksess til kommunehuset. Kommunens brannmur er plassert på kommunehuset. Barnevernet har sitt eige nett og aksesserer sin separate løysing vha ipsec forbindelse levert gjennom kommunens brannmur. Internt delast det opp i slike separate nett: Open sone Sikker sone Elevnett/publikumsnett (eit felles nett) Barnevernsnett IP telefoni nett (her leverer og drifter ATEA) Andre lokasjonar i Nissedal Kyrkjebygda skule: fiber fra Telefiber og vlanaksess til kommunehuset for tilgang til open sone, elevnett og IP telefoninett. Fjone skule: fiber frå Telefiber og vlanaksess til kommunehuset for tilgang til open sone, elevnett og IP telefoninett. Mila: fiber frå Telefiber og vlanaksess til kommunehuset for tilgang til open og sikker sone. Haugsjåsund Barnehage: adsl aksess til internett, tilgang til open sone vha heimekontorløysning. Felle barnehage: vart gjenopna hausten 2012, og det er nettopp etablert ADSL i bygget. Tilgang til internett og open sone vha heimekontorløysing. Nissedal Kommune har også samarbeid med Kviteseid kommune der Kviteseid kommune har tilgang til Nissedal Kommune sin kartløysning. Dette løysast ved ipsec forbindelse frå Kviteseid kommune til ASPIT driftssenter. Tilsvarande drifter Kviteseid kommune deler av økonomi for Nissedal, noe som medfører at det er satt opp tilgang til Kviteseid sitt miljø frå Nissedal over ipsec. 24

4.2. Lokale forhold Fyresdal Lokasjonar Kommunehuset Administrasjonsnett Gimle skule Einaste skulen i kommunen. Både barneskule og ungdomsskule i same bygningsmasse. Avstand frå kommunehuset: 200 m. Administrasjonsnett og elevnett Barnehage: To bygningar. Avstand frå kommunehuset: 200 m. Administrasjonsnett Legesenter: Avstand frå kommunehuset: 200 m. Administrasjonsnett, lukka og opent Samfunnshus/bibliotek/ungdomsklubb: Avstand frå kommunehuset: 200 m. Administrasjonsnett og publikumsnett Sjukeheim/pleie og omsorg: Avstand frå kommunehuset: 800 m. Administrasjonsnett, både opent og lukka, og publikumsnett Alle desse lokasjonane er tilknytt kommunehuset med eigne fiberkablar med 100Mbit convertere. Det er derfor bare ein tilknyting til offentleg nett og vidare spreiing internt i eige fibernett. Andre lokasjoner: Brannstasjon, renseanlegg og bustader for psykisk utviklingshemma, er eigne ADSL linjer frå Telenor. Registererte brukarar av sentrale program: Exchange: 160 brukarar Profil: 100 brukerar Ephorte: 85 brukerar Antall totalt i kommunen: Administrasjonmaskiner: 120 stykk Elevmaskiner/publikumsmaskiner: 130 stykk Tilsette/brukerar ca 210 stykker Elevar: ca 180 på skulen 25

Kommunikasjon/infrastruktur Kommunen har terminert fiber fra Telefiber i kommunehuset og videre kommunikasjon til andre kommunale bygg skjer i stor grad basert på fiber som kommunen eier selv. Dette gjelder da for uten kommunehuset følgende lokasjoner: Gimle Skule Legesenter/helsestasjon Hamaren Barnehage Gardar Barnehage Samfunnshus/bibliotek Fyresdal Pleie og Omsorgssenter Fysioterapi Lokasjoner som ikke er knyttet til intern fiber er nevnt under. Telefiber leverer internettaksess til kommunehuset. Kommunens brannmur er plassert på kommunehuset. Barnevernet har sitt eget nett og aksesserer sin separate løsning vha ipsec forbindelse levert igjennom kommunens brannmur. Internt opereres det med følgende separate nett: Åpen sone Sikker sone Elevnett Publikumsnett Barnevernsnett IP telefoninett (her leverer og drifter UMOE IKT) Øvrige lokasjoner i Fyresdal. Tøddestogene, ADSL. Kun internettaksess. Renseanlegget, ADSL. Internettaksess, men pcene når sentral løsning vha hjemmekontoroppsett. Brannstasjonen, ADSL. Internettaksess, men pcene når sentral løsning vha hjemmekontoroppsett. 26

4.3. Lokale forhold Seljord Lokasjonar Kommunehuset Seljord heildagsbarnehage Avstand frå kommunehuset: 400 m Kommunikasjon: 2Mb SHDSL Badet barnehage Avstand frå kommunehuset: 300 m Kommunikasjon: ISDN Heddeli bu og servicesenter Avstand frå kommunehuset: 500 m Kommunikasjon: ADSL Gravebremsen aktivitetssenter Avstand frå kommunehuset: 500 m Kommunikasjon: 2Mb SHDSL Seljord helsesenter Det blir bygd nytt helsesenter som skal stå klart sommaren 2008. Avstand frå kommunehuset: 600 m (samme avstand til det nye) Kommunikasjon: 2Mb SHDSL Kommunikasjon nytt helsesenter: Eigen fiberkabel til kommunehuset. Seljord renseanlegg Avstand frå kommunehuset 1,2 km Nytt renseanlegg i 2007 Kommunikasjon: ADSL frå Telenor. Kobles til kommunal fiber når nytt Helsesenter er ferdig. Sjukeheim pleie/omsorg Avstand frå kommunehuset: 1 km Kommunikasjon: Fiber til kommunehuset. I hovudsak eigd av kommunen. Hjelpemiddelsentralen Avstand frå kommunehuset: 200 m Kommunikasjon: 2Mb SHDSL under etablering. Skal ha tilgang til Profil i Sikker sone. Seljord barneskule Avstand frå kommunehuset: 200 m Kommunikasjon: Trådlaust til kommunehuset 802.11b Intern trådlaus sone Seljord ungdomsskule Avstand frå kommunehuset: 200 m Kommunikasjon: Fiber Intern trådlaus sone Flatdal skule Avstand frå kommunehuset: 13 km Kommunikasjon: Fiber Flatdal bibliotek og barnehage Avstand frå kommunehuset: 13 km 27

Kommunikasjon: Eigen fiber frå skulen (deler abonnement med skulen) Åmotsdal skule og barnehage Avstand frå kommunehuset: 27 km Kommunikasjon: Fiber Steinmoen bu og servicesenter Avstand frå kommunehuset: 27 km Kommunikasjon: Fiber Infrastruktur internt i kommunen Forholdsvis stor spredning av lokasjonar. Alle lokasjonar har tilgang til Internett med tilstrekkelig kapasitet til å benytte sentralt levert løsning. Alle DSL samband blir erstatta av fiber hausten 2007. Sjukeheimen (Nesbukti) Sjukeheimen bestiller mat frå fylkeskommunalt kjøkken lokalisert på andre sida av sentrum (ca 3 km). Programvaren for dette er fylkeskommunen sitt ansvar, men kommunikasjonen opp til kjøkkenet er kommunen sitt ansvar og derfor underlagt denne utlysninga. Kommunikasjonen går halve veien i fiber til kommunehuset og resten av strekningen over trådløs link 802.11b. Kursrom. Kommunen har eit kursrom som er mykje brukt for interne kurs i kommunen. Rommet blir også brukt ein del til regionale kurs med deltakarar frå fleire kommunar. Rommet skal klargjerast av valgt leverandør til det enkelte kurs slik at dette kan gjennomførast utan tekniske problem. 28

Kommunikasjon/infrastruktur Seljord kommune har internettaksess levert av Telefiber. Uttaket skjer i ASPIT sine driftslokaler og kommunikasjon dit går over ASPIT sin fiberkabel. Bibliotek/kulturkontor er eget bygg like ved kommunehuset og er knyttet til kommunehuset via kobberkabel. For øvrig er mange av kommunens bygg knyttet til sammen med dels eget eiet fiber og dels fiber eiet av ASPIT. Det gjelder for uten kommunehuset følgende lokasjoner: Nesbukti Pleie og Omsorg Vaksenopplæringa i Telehuset Helsesenteret Moentunet Renseanlegget Internt opereres det med følgende separate nett: Åpen sone Sikker sone Elevnett/publikumsnett (ett felles nett) Barnevernsnett Følgende lokasjoner er knyttet til det kommunale nettet vha vlan til ASPIT sine driftslokaler på fiber fra Telefiber: Tussejuv Barnehage Seljord Barneskule Seljord Ungdomsskule Flatdal skule/barnehage/bibliotek Åmotsdal skule/barnehage Følgende lokasjoner er knyttet til det kommunale nettet vha ADSL og ipsec: Heddeli Bu og servicesenter Heddeli Barnehage Steinmoen Bu og servicesenter Hjelpemiddelsentralen 29