DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre
KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er like stort som i andre familier, derfor er dette materialet utarbeidet for å inspirere så mange som mulig. Vi har likevel lagt vekt på familier som ikke har en far i hjemmet, siden det er vårt inntrykk etter dialog med mange familier at det er her de yngste skolebarna møter flest spørsmål. Det finnes ikke en bestemt oppskrift på hvordan du kan gripe an samarbeidet. Derfor har vi samlet inn erfaringer og gode råd fra andre foreldre til donorbarn, som vi håper kan være en inspirasjon til dine vurderinger. Vennlig hilsen Iben Frithiof Kristoffersen, StorkKlinik og Annemette Arndal-Lauritzen, European Sperm Bank 2
HVA ENDRER SEG, NÅR BARNET STARTER PÅ SKOLEN? SELVSTENDIGE OG REFLEKTERTE SKOLEBARN Barn blir mer selvstendige, de retter i større grad opp blikket og vender oppmerksomheten mot omgivelsene. Det er vanskelig å forutsi hvordan donorbarn og deres klassekamerater oppfatter "normalitet". I noen situasjoner vil et donorbarn kunne føle seg "annerledes", og i andre sammenhenger vil det kunne føle seg "unikt" sammenlignet med andre. Nytt samarbeid med skolen, hvor det ikke alltid er en daglig dialog med lærere og annet pedagogisk personale, som i barnehagen. Det vil være behov for at de ansatte kjenner til deres familieform, og at dere avklarer forventningene til hva og hvor mye det skal informeres om i klassen og foreldregruppen. Både samfunnsfag og naturfag er obligatoriske emner i grunnskolen hvor barna blant annet skal lære om familieformer og menneskets reproduksjon. Det er derfor relevant å inspirere lærerne til å trekke kunnskap om donorbarn og ulike familieformer inn i undervisningen. Fra 6-årsalderen blir barn oppmerksomme på at verden kan oppleves fra et annet perspektiv enn deres eget De sammenligner seg i større grad med andre og blir opptatt av tanker om likhet og forskjeller. For eksempel: "Hjemme hos meg bor jeg og min mor, hos Oscar bor de far, mor og tre barn". 3
Barn blir opptatt av kulturelle normer og begynne å snakke om hva som er "normalt" og en "skikkelig familie". Det vil være naturlig at man som donorbarn speiler seg i normene og tilstreber dem. De fleste donorbarn har allerede fra barnehagealderen vært vant til å bli møtt med spørsmål om deres familieform. Hjemme har dere sikkert allerede snakket om hva det vil si å være donorbarn, og hvordan man kan oppleve å være forskjellig fra andre barn. Men for noen klassekamerater vil det være første gang de stifter bekjentskap med deres familieform. Dette kan føre til nye og mer utfordrende spørsmål og kommentarer om at man som donorbarn er "annerledes". Det er derfor en god idé å forberede barnet på å kunne håndtere denne typen opplevelser. Jeg vil gjerne fremstille det som en "likestilt" måte å være familie på, vel vitende om at datteren min kan bli møtt med utfordrende spørsmål. Men jeg har forberedt henne på å møte disse. Man kan aldri styre hvordan andre reagerer og spør, men man kan forberede seg selv og barna på hvordan man vil svare ved ikke å skjerme dem for spørsmålet. Mor til donorbarn på 5 år 4
Eksempler på fortellinger om donor/far: Du har ikke noen far, fordi jeg ikke hadde noen mann jeg kunne få et barn sammen med. Jeg fikk hjelp fra en donor som er en snill mann, slik at jeg kunne lage deg". "Du har ingen far, du har mor og mamma. Du ble til på en fertilitetsklinikk ved hjelp av en donor". Gi barnet kunnskap om det å være donorbarn tilpasset barnets alder Barn vil gjennom deres naturlige utvikling forstå stadig mer av hvordan de er kommet til verden. Det vil derfor være behov for en løpende utdypning, hvor fortellingen bygges opp hele tiden. Vurder i forbindelse med skolestart om barnet er klart til en mer utdypende og detaljert forklaring på hvordan han/hun som donorbarn er blitt til. Forbered barnet på spørsmål om far På skolen vil barnet sannsynligvis bli møtt med spørsmål fra sine klassekamerater, som "hvem er faren din?" eller "hvorfor har du ingen far?". Fortell barnet at du vet at spørsmålene vil dukke opp og at du kan hjelpe til med å svare på dem. Barnet kan ikke selv svare på spørsmålet om hvorfor han/hun er donorbarn og ikke har en far, fordi det ikke er noe barnet har valgt. Det er din beslutning som foreldre, og derfor kan du signalisere at du gjerne vil hjelpe med å finne ut av hva barnet kan svare hvis spørsmålet dukker opp. De fleste barn i 6-årsalderen ved godt at det må en mann og en kvinne til for å lage et barn, og det vil etter deres oppfattelse være en far og en mor. Det er naturligvis ditt valg som forelder hva du forteller ditt barn om donoren. Vi anbefaler at fortellingen om donor/far Fra et psykologisk perspektiv er det viktig at barnets lengsel etter en far anerkjennes, og at barnet ikke møtes med "men du har jo så mye annet". Barnets lengsel må gjerne tåle å ikke bli innfridd, og svaret kan i stedet være "det forstår jeg godt, hva savner du aller mest? Sara Hedegaard Jensen, psykolog er så konkret at barnet kan bruke den når han/hun skal forklare det til klassekameratene. Lytt til og anerkjenn barnets følelser og fortellinger Barnets økte bevissthet om seg og sin omverden kan utløse forskjellige følelsesmessige reaksjoner forbundet med det å være donorbarn. Vi anbefaler at du tenker gjennom hvordan du kan lytte til og anerkjenne barnets følelser, som f.eks. kan handle om å føle seg annerledes eller savne en far. Spør om hva barnet vet og tenker om å være donorbarn La barnet gi uttrykk for sine følelser forbundet med å være donorbarn Legg opp til åpenhet, hvor det er i orden å spørre, savne osv. 5
Snakk med barnet om hva som er viktig å fortelle på skolen. På akkurat samme måte som du som forelder har en holdning til hva du synes at skolen skal vite, vil barnet også ha sine ønsker og perspektiver som du kan trekke inn. Spørsmål du kan vurdere å stille barnet inkluderer: Har dere fortalt om familiene deres i klassen? F.eks. hvem det er som bor hjemme hos hver enkelt? Har du snakket med lærerne eller klassemakeratene om at du er donorbarn? Hva har dere snakket om? Kunne du tenke deg at læreren fortalte klassen om hvordan barn blir til, og høre hvordan de andre barna er blitt til? Og har du lyst til at lærerne og klassekameratene skal å vite at du er donorbarn? Har du lyst til å vite mer om de andre barnas familier? Og kunne du tenke deg at dine lærere og klassekamerater få vite mer om din familie og hvem som bor hjemme hos deg? Jeg synes at det kan være en støtte for barna og vennene deresat det finnes en fortelling om og forklaring på at det ikke finnes noen far. At det inviteres til at dialog er velkommen og at den kan tas så naturlig som mulig. Mor til to donorbarn på 4 1/2 år TIPS: Snakk om konkrete opplevelser og situasjoner. Som 6-åring kan det være vanskelig å forestille seg fremtiden Vær nysgerrig på barnets egen fortelling, og lytt etter hans/hennes eget behov 6
SAMARBEID OG DIALOG MED LÆRERE OG ANDRE ANSATTE PÅ SKOLEN På alle papirer til skolen har jeg skrevet "Anonym donor" i far-rubrikken, og jeg har orientert de andre foreldrene på det første foreldremøtet, og hele tiden invitert til åpenhet og spørsmål. Mor til to donorbarn på 6 og 10 år For mange lærere og ansatte på skoler er det å møte elever som er donorbarn en ny situasjon. Det vil derfor være til hjelp hvis du bidrar med: Kunnskap om hva et donorbarn er, donortyper, rettigheter osv. Kunnskap om deres familie og hvilken fortelling dere har om far hjemme Avklar forventningene om hvem på skolen som skal få vite at barnet er donorbarn Her er noen eksempler på forskjellige modeller: Full åpenhet. Du kan velge å informere alle relevante lærere, ansatte på skolen og foreldre fra starten om at barnet er et donorbarn, og invitere dem til å stille spørsmål. Fordelen er at du selv velger hvilke ord som skal brukes om deres familie og du kan komme eventuelle fordommer i forkjøpet. Ulempen med full åpenhet er at barnet fra starten av kan bli oppfattet som annerledes. Informere klasselærer. En annen modell er å informere barnets klasselærer og avtale med vedkommende om å bringe informasjonen videre til relevante kollegaer og klassen. Fordelen er at klasselæreren har den daglige kontakten med skolens barn og voksne, og kan tilpasse måten begrepet "donorbarn" presenteres og omtales, og i hvilke sammenhenger det er relevant. Ulempen er at du ikke er helt sikker på hvem som vet hva og hvordan det er blitt fortalt. Fortelle, hvis noen spør. En tredje mulighet er å la være å informere fra starten av, men fortelle om at barnet er donorbarn når spørsmålene dukker opp. Fordelen er at barnet rekker å danne relasjoner og blir møtt åpent uten å risikere å bli stemplet som "annerledes". Ulempen er at barnet og lærerne risikerer å befinne seg i situasjoner som kan være vanskelige å håndtere på grunn av manglende kunnskap om barnet hos de voksne. Jeg synes at det er viktig å informere min datters lærer om at hun er donorbarn. Det er viktig å fortelle at et barn er donorbarn og hvordan man kan håndtere det, fordi det er så uvanlig, og det er lite erfaring og kunnskap om det. Mor til donorbarn på 6 år 7
European Sperm Bank er en del av Nordic Cryobank Group Struenseegade 9, 2. sal 2200 København N Telefon + 45 38 34 36 00 info@europeanspermbank.com Del ut inspirasjonsmaterialet "Donorbarn i klassen" til lærere og personale på skolen Du kan også hente materialet "Donorbarn i klassen" på våre hjemmesider og levere det ut til barnets lærere Materialet inneholder råd, kunnskap og inspirasjon om det å ha et donorbarn i klassen. DONORBARN I KLASSEN Viden og inspiration til lærere og pædagoger StorkKlinik er en del av VivaNeo Gruppen Store Kongensgade 36-38, 1. sal 1264 København K Telefon + 45 32 57 33 16 info@storkklinik.dk Du kan også vurdere om du vil oppfordre lærere og andre ansatte på skolen om å snakke med klassen om vha det vil si å være donorbarn. Det kan f.eks. være lurt å snakke om ulike familieformer og seksualundervisning i forbindelse med undervisning i naturfag og samfunnsfag. 1 www.europeanspermbank.com http://no.storkklinik.dk/ 8