Gjerdrum ungdomsskole Gjerdrum ungdomsskole ligger vakkert til i et naturskjønt område sentralt i Gjerdrum kommune med kort avstand til Ask sentrum. Skolen er en 4-parallell skole med plass til vel 320 elever. Bygget er på nesten 4.000 kvadratmeter fordelt på én flate. Bygningen er fleksibelt utformet, noe som kjennetegnes ved at den består av arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan benyttes til forskjellige aktiviteter. Bygget gir god mulighet for sambruk og flerbruk. Gjerdrum ungdomsskole er både moderne, fremtidsrettet og universelt utformet, og er en god møteplass for både elever, lærere og hele bygda. Skolen hadde sin offisielle åpning 18. august 2009. Bilde 1: Skolens fasade. Foto: Dan Lysne Gjerdrum ungdomsskole ble i 2010 tildelt Statens byggeskikkpris. Begrunnelsen for tildelingen var at skolen er et arkitektonisk forbilde ved at den danner et sted, den har en utforming som peker inn i fremtiden og er godt planlagt. Beskrivelse av prisvinnere og nominerte kan lastes opp her: http://skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/2430/1/2430_1.pdf. Begrunnelsen kan lastes opp her: http://skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/2429/1/2429_1.pdf. Nøkkelinformasjon Navn: Adresse: Telefon/ e-post: Internettadresse: Skoletype: Elevantall: Ferdigstilt: 2009 Bruttoareal: Byggekostnader: Gjerdrum ungdomsskole Brådalsgutua 12, 2022 Gjerdrum 66 10 61 80, gus@gjerdrum.kommune.no www.gjerdrum.kommune.no/gjerdrumungdomsskole/ Ungdomsskole 8.-10. trinn Dimensjonert for ca. 320 elever Ca. 4000 m2 108 millioner (eks mva.) 1
Arkitekt: Landskapsarkitekt: Byggherre: Totalentreprenør: Kristin Jarmund Arkitekter AS Østengen & Bergo AS Gjerdrum kommune Agathon Borgen AS Organisering Skolen er organisert i tre årstrinn med hver sin avdelingsleder som er fast på sitt trinn. Skolen har ca. 32 ansatte, hvorav 28 er pedagoger. Trinnet er hovedenheten ved skolen, og elevene på hvert trinn deles i basisgrupper med hver sin kontaktlærer. Ingen elever har et fast klasserom eller arbeidsplass, men bytter rom og plass alt etter hva som skal foregå. Skoleanlegget Skolebygget har en relativt kompakt struktur med korte avstander og en tilnærmet korridorfri planløsning. Hovedinngangen leder inn til et åpent torg sentralt i bygningsmassen, bestående av en scene som er delvis plassert inne i kantina og delvis ute i torget. Det åpne skoletorget er omsluttet av vegger som gir god skjerming for vær og vind. Fra torget er det forbindelse til felles inngang, egne dører til hvert trinn, felles garderober og toalett. Det er benyttet mye glass i bygget og bygget fremstår som et transparent bygg, med stor grad av åpenhet. Den utstrakte bruken av glass bidrar også til at mye dagslys trenger inn i bygningen. Figur 1:Hovedplan for skolen. Ikke i målestokk. Illustrasjon: Kristin Jarmund Arkitekter AS 2
Skolen har gitt ulike deler av bygget egne farger og navn. De fleste undervisningsrommene har fått latinske navn, etter hvilken aktivitet som foregår der. Exploro huser teknologi og design, Creo er kunst og håndverk, Laboro er laboratorium, Scientia er naturfagrommet, Culina er skolekjøkket, Musica er musikkrommet. Andre navn som er brukt i bygget er Juventa, Colosseum, Campus (kantina) og Liber. Se oversiktsbilde under av skolen med navn og farger. Kantine / samlingsrom Rett innenfor hovedinngangen ligger kantinen som et naturlig møtepunkt. Kantina er aktiv og gir liv i torget og gaten, og er en trivselsfaktor for voksne og barn. En vekstbedrift driver kantina og elevene har kantinetjeneste og opprydningstjeneste som går på omgang og det settes opp vaktlister. Kantina har også personer fra frivillighetsstasjonen som hjelper til med en egen salgsstasjon. Kantina er åpen fire dager i uken for alle elevene. På kveldstid blir den leid ut til nærmiljøet til arrangementer og feiringer av ulik slag. Kantina kan romme alle elevene dersom det er konserter eller fellesarrangement. Det er glasstak over scenen i kantina som bidrar til at det kommer godt med lys inn i rommet. Bilde 2: Plan for skolen med de ulike fargene og de latinske navnene. Foto: Kristine Aske Bilde 3: Kantina er delikat med fine farger og fremstår som lyst og åpent. Foto: Dan Lysne Spesialiserte læringsareal I tilknytning til kantina er musikkavdelingen som kan åpnes opp mot kantina. Avdelingen er godt utstyrt og består av et øvingsrom med god lydisolasjon, et musikkrom, redigeringsrom, samt et lager. Musikkrommet har en bærestolpe plassert midt i rommet som gjør det vanskelig å utnytte rommet til sitt fulle. Disse lokalene brukes i sambruk med fritidsklubben som har egne lokaler i tilknytning til musikkrommet. På dagtid bruker skolen klubbens areal, og klubben bruker skolens på kveldstid. Klubben har egen inngang og toaletter, og består av et eget diskorom, et sofarom og kjøkken. 3
Mat og helseavdelingen er også plassert i tilknytning til kantina. Avdelingen består av 4 arbeidsstasjoner, eget kjølerom og vaskerom, samt en egen spiseavdeling. Avdelingen er dimensjonert for 16 elever, men skolen opplever denne avdelingen som noe trang og underdimensjonert. Biblioteket er fint plassert sentralt i bygget med kort vei for alle trinn. Planen er at biblioteket skal være en delåpent i skoletiden og bemannet i midttimen, men det har skolen ikke fått til ennå. Biblioteket er ment å huse skjønnlitteratur, mens fagbøker skal være plassert ute på trinnområdene. Naturfagavdelingen og kunst og håndverkavdelingen er plassert mellom 8. og 9. trinn. Naturfagavdelingen består av et naturfagrom, lab og et rom til forberedelse for lærer. Arbeidsbordene er plassert midt i rommet og labben har egne regulerbare avtrekk. Avdelingen har også et eget teknologirom som bl.a. består av kraftige datamaskiner til bildebehandlinger og andre oppgaver som krever en kraftigere maskin. Avdelingen er fin og lys med egen direkte utgang. Skolen er ganske godt fornøyd med denne avdelingen. Bilde 4: Naturfaglabben. Foto: Dan Lysne Kunst og håndverkavdelingen består av rom/avdelinger som det er mulig å fordele elevene i, bl.a. et K&H-rom, et keramikkrom med keramikkovn, et eget syrom med symaskiner og sløydrom med avsug. Det er benyttet mye glass i form av glassdører og vinduer i hele avdelingen slik at den fremstår som lys og oversiktlig. Skolen har ikke egne kroppsøvingsfasiliteter, men benytter kommunens idrettsanlegg som ligger i kort avstand fra skolen i tillegg disponerer skolen en innholdsrik idrettsplass som ligger rett ved skolen. Denne er beskrevet nærmere under uteområde lenger nede i artikkelen. Trinnområde Elevenes læringsareal er organisert i tre trinnområder, hver med plass til ca. 110 elever. De tre årstrinnene disponerer hvert sitt område hvor det er vektlagt åpne, fleksible romløsninger som 4
gir mulighet for både flerbruk og sambruk. Trinnområdene består av rom med ulike størrelser og ulik grad av åpenhet og med gode tekniske hjelpemidler. Områdene gir gode muligheter for variert og fleksibel inndeling av elevene. Enkelte av rommene har utgang mot uteområdet som åpner opp for utendørs undervisning og gir flott dagslys innover i bygningen. Bilde 5: Trinnområde. Foto: Dan Lysne Hvert trinnområde har sin egen farge og i de ulike trinnområdene har elevene låsbare bokskuffer som er plassert langs nedre del av yttervegg. Hvert trinnområde har dessuten hvert sitt auditorium og flere grupperom. Auditoriene er av ulike størrelse med plass til 60 elever på 8. og 9. trinn, mens 10. trinn har plass til 104 elever. Det er mulig å mørklegge auditoriene når en skal se film eller lignende. Det er mulig å åpne det største auditoriet ut mot kantina med en foldevegg. Bilde 6: Auditorium. Foto: Dan Lysne 5
Trinnområdene er noenlunde likt utformet og består av to rom som kan lukkes, to grupperom pluss et åpent grupperom. Trafikkareal mellom trinnområdene er et stort vrimleområde som fungerer som møteplasser. Vrimleområde er godt egnet for samarbeid og elevaktiviteter som gruppearbeid. Her er det også plassert utstillingsmontre hvor en kan vise fram elevarbeid. Bilde 7: Utstillingsmontre. Foto: Kristine Aske Det er etablert flere vaskestasjoner og et tekjøkken i hvert trinnområde På 8. trinn er det etablert hele 6 stykker. Skolen synes det er bra med vaskestasjoner, men opplever at det med fordel kunne vært etablert noen færre. Bilde 8: Vrimleområde i trinnarealet med vask. Foto: Dan Lysne 6
Adkomst og garderober De ulike trinnene er fast lokalisert og elevene skifter trinnområde hvert år. Dette er bevisst planlagt slik at 8. trinn har sin egen inngang for å holdes litt skjermet fra de eldste elevene. Elevatkomsten for elevene på 9. og 10. trinn foregår gjennom det åpne torget sentralt i bygget til et større garderobeområde. Det er mulig å bevege seg tørrskodd i hele bygningsmassen og Gjerdrum ungdomsskole er en skofri-skole som innebærer at elevene bytter til innesko. Dette fungerer godt, og er noe skolen har videreført fra den gamle skolen. Toalettene er plassert i egne avlukkede båser med vasker utenfor. Bilde 9: Elevgarderobe for 9. og 10. trinn. Foto: Dan Lysne Lærerarbeidsplassene Arbeidsplassene til lærerteamene er desentralisert og ligger i tilknytning til de respektive trinnområdene. Lærerne kommer på den måten tettere på elevene og det kan oppleves som tryggere for elevene. Lærerarbeidsrommene består av 10 arbeidsplasser, til både fast ansatte, vikarer og assistenter. I tillegg er det plass til et konferansebord. Lærerne på hvert trinn har dessuten et kopi / produksjonsrom og et lagerrom. Bilde 10: Lærerarbeidsplassene. Foto: Dan Lysne 7
Administrasjon- og personalavdelingen Administrasjonen består av rektor, 3 avdelingsledere og en kontoransvarlig. Administrasjons- og personalavdelingen er plassert i nærheten av hovedinngangen og inneholder administrasjonslokaler og et lyst, fint personalrom med direkte tilkomst til utområdet. Skolen rapporterer om at administrasjonsdelen er litt trang, med små kontorer og et møterom som er for lite. Skolen har ikke en egen vaktmester, men får denne tjenesten gjennom et driftsoperatørkorps i kommunen. Driftsoperatøren har skolen som sitt hovedområde og er på skolen hver morgen. Han har sitt eget kontor. Skolen har også en helsesøster som er til stede ved skolen to-tre dager i uka. Helsesøster har et eget kontor som ligger i tilknytning til et stellerom med stellebord og dusj for elever som trenger pleie. Skolen har i dag ingen elever som trenger å benytte dette rommet. Skolens egne betraktninger Skolen trekker særlig frem de åpne grupperommene som svært populære, samt undervisningsrom som har dør hvor det kan drives litt mer støyende aktiviteter. De trekker også frem at datamaskinene er plassert lett tilgjengelig og at de bærbare PC-ene er lagret på en smart måte i skap på baksiden av de stasjonære i to av områdene og i et høyskap i det siste. Skolen er også fornøyd med at trinnområdet er så stort at en kan samle hele trinnet, dette skaper en fellesskapsfølelse for hele trinnet. De er også fornøyd med vrimleområder som elevene bruker både i pauser og i undervisningen. Bilde 11: Stasjonære PC-er i trinnområdet. Foto: Dan Lysne Skolen er fornøyd med lydabsorbenter på veggene og dobbel tykkelse i taket som tar lyden veldig godt, og bidrar til god akustikk. Lokalene har dessuten god belysning. Alle rom har persienner for å kunne blende for sollys, dette oppleves å fungere godt når de skal ha fremvisning eller vise noe digitalt. 8
Det skolen ikke er fullt så fornøyd med er de gulvmonterte strømboksene, selv om de ikke påvirker utformingen av rommet, er de av dårlig kvalitet og er også støvsamlere. Videre mener skolen at klasserommet som lar seg lukke i trinnområdet, er for lite. Skolen mener det kunne vært praktisk med en mulighet til å stenge av det halvåpne rommet med skyvedør i glass. Det oppstår ofte et problem når to grupper hører hverandre når det ikke lar seg gjennomføre at elevene blir organisert på andre måter, og mange elever samtidig skal gjennomgå ting i fag. Måten trinnområdet er utformet på krever et godt samarbeid mellom faglærerne for å få undervisningen til på en god måte. I det åpne trinnområdet er det viktig at riktige arbeidsformer velges. Skolen synes det er lite støy i områdene. Skolen har forberedt seg til nye undervisningsformer et par år før de flyttet inn i ny skole. Det pedagogiske personalet har gjort seg en god del erfaringer i de første årene, og lært seg hvordan de skal bruke bygget og hvordan de skal bruke de ulike rommene. Arbeidsmetodene er varierte, og lærerne har blitt mer bevisste på hvilke rom som kan brukes til hva. En lærer ved skolen uttrykte følgende; på samme måte som at klasseromsskole ikke har tavleundervisning hele tiden, har heller ikke den nye skolen prosjekter hele tiden. Skolens arbeidsmåter Skolebygget gir muligheter for å organisere elevene i varierende gruppestørrelser og aktiviteter gjennom skoledagen og skoleåret. Dette åpner opp for å drive med mange ulike pedagogiske arbeidsmåter. Gjerdrum ungdomsskole vektlegger å skape sammenheng i læringsarbeidet, utvikle gode læringsstrategier, drive tilpasset opplæring og bruke elevaktive arbeidsformer. Eksempel på elevaktive arbeidsformer kan være storyline, oppdrag, prosjektarbeid, presentasjoner, gruppearbeid, konserter, litterære samtaler og prosessorientert skriving. Målet er at elevene skal møte er bredt spekter av arbeidsformer i skolen, og skolebygget innbyr til dette. Elevmedvirkning bidrar til å gjøre elevene mer aktive i sin egen læringsprosess, og de får bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres. Det legges derfor vekt på at læreren arbeider systematisk med opplæring og aktiv bruk av varierte læringsstrategier i alle fag. Gjerdrum ungdomsskole har fokus på variasjon mellom aktivitetspedagogikk og tradisjonell formidlingspedagogikk. For at en læringsprosess skal være god, må elevene spille en aktiv rolle i prosessen med å tilegne seg kunnskap. Da er det viktig med en undervisning som får elevene til å tenke selvstendig og kreativt og at de engasjerer seg i egen og andres læring. Alle elevene på trinnet har felles ukeplan, arbeidsplan og periodeplaner i fag. Året er delt inn i seks perioder og i hver periode er det et felles overordnet tema, en elevaktiv metodikk og et sonefag. Sonefaget er enten musikk, kunst og håndverk eller mat og helse. Undervisningen i hvert av sonefagene er altså samlet i en periode på høsten og en på våren. Periodeplanene i fag inneholder mål, fagstoff, metode og vurdering, og tar utgangspunkt i kompetansemålene. Vurderingskriteriene skal være godt kjent for elevene i forkant av undervisningsperioden, og de kan gjerne utarbeides sammen med elevene. Faglæreren setter opp tydelige kriterier på måloppnåelse, som skal være til hjelp i elevenes læringsarbeid. Skolen legger også vekt på å gi elevene tydelige tilbake- og framovermeldinger som kan bidra til læring og utvikling. I dette arbeidet er skole-hjem-samarbeid helt sentralt. Ved hjelp av ulike skjemaer, i elevsamtaler, faglærersamtaler og utviklingssamtaler, prøver skolen å stimulere læring, utvikling og vekst, både faglig og sosialt, for den enkelte eleven. Gjerdrum kommune har en egen plan for elevenes digitale kompetanse, og den inneholder en tydelig progresjon i hva elevene skal lære fra 1. til 10. trinn. Skolen legger derfor opp til variert, systematisk og aktiv bruk av digitale verktøy og har både stasjonære og bærbare datamaskiner tilgjengelig i trinnområdene. Hvert trinn har også interaktive tavler og et auditorium tilrettelagt for multimediepresentasjoner. Skolen har utstyrte spesialrom, som innbyr til variete bruk av digitale ressurser i læringsarbeidet. For mer informasjon se skolens hjemmeside: www.gjerdrum.kommune.no/gjerdrumungdomsskole/ 9
Uteområde Skolen har et fint uteområde med nærhet til skog og mark. Skolebygningen er plassert i et naturskjønt, landlig område som heller svakt mot sydvest. Bygget er plassert med baksiden mot nord med åpning mot eksisterende idrettsanlegg. Den sørlige veggen er skjev med integrerte sitteplasser som fungerer som en tribune for idrettsplassen med basketballbane, volleyballbane, løpebaner, sandgrop for lengdehopp, balansering og bordtennis. Plassen fungerer også som en stor samlingsplass for skolen. I tillegg er det mindre samlingsteder med sittegrupper, Figur 2: Oversikt over uteområdet. Illustrasjon: Østengen & Bergo AS slik at det er lagt godt til rette for undervisning i større og mindre grupper. Uteområdet i syd er belagt med plen, og naturstien som leder til et arboret med alle norske treslag. Ved hvert tre er det et skilt med det norske og latinske navnet, høyde og forventet levealder. På asfalten er det tegnet inn geometriske figurer for læring, og det er også etablert en sandvolleyballbane som er mye i bruk. Hele uteområdet er utformet i henhold til krav til universell utforming. Uteområdet er også veldig populær for lokalbefolkningen og har blitt tatt i bruk av små og store, enkeltpersoner, lag og foreninger, fra morgen til kveld. Dessuten legger mange idrettsgrupper treningen sin hit, og mange tar søndagsturen her. På grunn av formen på skolebygningen og tribunen på sydsiden med steiner, er det blitt et yndet område for skatere. Bilde 12: Uteområde med tribune. Foto: Dan Lysne 10
Parkeringsområdet har 76 biloppstillingsplasser og et romslig område for sykkelparkering. Parkeringsområdet brukes også av Idrettsparken ved store arrangement. Bilde 13: Bil- og sykkelparkeringsplass har mye vegetasjon, både trær, busker og robuste stauder. Foto: Dan Lysne Universell utforming I planleggingen av prosjektet var det stort fokus på universell utforming. Bygget har også fått god omtale for sin universelle utforming og at alle brukerbehov er godt ivaretatt. Kontrast mellom ulike flater, møbler, fast innredning og ledelinjer er noe av mange tilrettelegginger som har blitt gjennomført. Bygget har gjennom materialvalg og fargesetting også en orienterende funksjon. Trinnområdene er i lyse nøytrale farger, som skaper ro mot de fargesatte fellesområdene. De plasstøpte kjerner i fargesatt betong forsterker skolegårdsrommets form. Innvendig er det benyttet rødt med tilhørende røde elementer utenfor, f.eks. vaskestasjoner, garderobeskap eller datamøbel. Bilde 14: Kontraster ved bruk av farge. Foto: Dan Lysne Utleie Skolen har blitt en viktig møteplass for bygdas befolkning, og bygget ligger godt til rette for utleie på kveldstid. Sambruksarealene, som skal kunne brukes etter skoletid, er samlet i nærheten av hovedinngangen. Resten av skolen kan enkelt stenges av med en port, for på den måten å kunne benyttes på kveldstid og i helgene av nærmiljøet og organisasjoner. 11
Bygningsmaterialer Det er lagt vekt på vedlikeholdsfrie materialer som treverk som ikke krever vedlikehold, fasadeplater i herdet glass, samt naturstein på tette yttervegger. Innvendig er det i hovedsak benyttet linoleum på gulvet. Det er tatt miljøhensyn i form av redusert glassareal, utvendig solavskjerming, økt isolasjonstykkelse og gode tekniske løsninger for å unngå kuldebroer. I tillegg er bygget tilrettelagt for kunne benytte fremtidig fjernvarme som energikilde. 12