TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG
MJØLKEBONDE OG KORNBONDE
Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd som sulter Om lag 5 mill som dør årlig av sult Rundt 2060 vil verdens befolkning kuliminere med nær 10 mrd mennesker Verdensproduksjonen må dobles til da I Afrika må den tredobles (noen sier 5x)
De fattigste landene er blitt netto matimportører
Er det nok mat i verden? Mer mat tilgjengelig per person; 1969-71: 2410 kcal per person per dag, 1999-2001: 2800 kcal Verden kan i 2020 fø ca 11 milliarder mennesker med et kosthold som i India men bare 2,75 milliarder med et kosthold som i USA Hvor mye kjøtt kan vi spise? Kommer bl.a. an på hvordan det produseres
Ulike typer landbruk
Ulike typer landbruk
LAND GRABBING / NYKOLONIALISME
Klimapanelets (IPCC) seks værfenomen: * Varmere vær generelt * Flere hetebølger * Flere vætebølger * Oftere langvarig tørke * Flere tropestormer * Oftere og høyere springflo
Endring i egnethet for uvannet korn fram til 2080
Forsyningskrisen 2008 og 2011 Vinter 2008: En rekke land iverksatte eksportforbud uten konsultasjon med WTO Sommer 2010: Russland eksportforbud til høsten 2011 Lave kornlagre i USA Stor usikkerhet for 2011 Lite utsåing i Russland, tørt i USA Minkende lagre Ved inngangen til 2011 er FAOs prisindeks rekordhøy Verdens matforsyning balanserer på en knivsegg Flom i Australia Jordskjelv og atomlekkasje i Japan
Stor uvisshet Dyrere innsatsfaktorer Økende bruksområde for jordbruksvarer Store importland øker etterspørselen Finanskrise Klimaendringer Høye matpriser Konklusjon: Landbruket må gjøres i stand til å håndtere en uforutsigbar framtid Vi må produsere mer mat!
Hovedutfordringer Økt matproduksjon Beholde et aktivt og variert jordbruk over hele landet Redusere klimautslipp
Brekk sine ambisjoner Det å sikre nok mat til en raskt økende befolkning i en stadig varmere verden, er den viktigste utfordringen verdens befolkning står overfor. Norge må derfor gjøre det vi kan for å brødfø vår egen befolkning. Lars Peder Brekk, årsmøtet i Norges Bondelag
INNTEKT FOR BONDEN KUNNE STÅTT SOM OVERSKRIFTA PÅ MELDINGA Rekruttering Investeringer Velferdsgoder Økt produksjon INNTEKT ER FORUTSETNINGEN HVA MED EN OPPTRAPPINGSPLAN?
Ny landbruksmelding: våre prioriteringer Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Øk. rammevilkår: Inntekt og investering
NBs ambisjon for norsk matproduksjon 1. Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten 2. Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer 3. Sjølforsyningen skal økes Hva betyr dette for arealbehovet? Hvilke utfordringer gir dette?
Ny landbruksmelding - våre prioriteringer Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Øk. rammevilkår: Inntekt og investering
Sterkt importvern. Helt fundamentalt Stimulere til høy arealproduktivitet. Hva må gjøres? Kvalitetsforbedring grovfôr og fôrkorn Utnytte utmarksressurser Nydyrking Oppdatert driftsapparat Lønnsomhet!!
Struktur tilpasset arealressursene Utnytte ressursene og arealene der de er Trenger enheter som kan videreføre bruke av utmarka Må tilpasse strukturen til Norge og ikke Norge til strukturen
Gjennomsnittlig størrelse på jordstykker (tall fra 1999) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0
Basere matproduksjonen på norsk areal Fra 2000 til 2010 har norskandelen i kraftfôret, målt i FEm, gått ned fra 67 % til 47 %. Norskandelen i kraftfôret tilbake til 2000 (67 %) vil innen 2020 kreve økt areal på 1,2 1,5 millioner da
Økt arealbehov i 2020 ved ulike ambisjoner for norsk jordbruksproduksjon, 1000 dekar Økt matproduksjon med befolkningsvekst Mer bruk av norske resurser (67 % norsk i kraftfôr) SUM Alt 1: Dagens forbruksmønster 990 1 210 2 200 Alt 2: Framskriving forbrukstrender 420 1 450 1 870
Ny landbruksmelding - våre prioriteringer Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Øk. rammevilkår: Inntekt og investering
Jordvern våre krav Minimum 1,8 daa fulldyrket jord i produksjon per innbygger Myndighet over jordloven overføres fylkesmannen Jordlova må innskjerpes: Kun lov å omdisponere dyrka mark for nasjonalt viktige samfunnsinteresser Ved omdisponering må utbygger sikre nydyrking tilsvarende dobbelt av omdisponerte areal
Arealnedgang = Faresignal beholde et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet Dette viser bare toppen av isfjellet
Ny landbruksmelding - våre prioriteringer Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Øk. rammevilkår: Inntekt og investering
Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Biovarme Grot Ved Flisfyring Småkraft Vindkraft Biogass Biodrivstoff
Ny landbruksmelding - våre prioriteringer Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Øk. rammevilkår: Inntekt og investering
INNTEKTSUTVIKLING 2002-2010 500000 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Jordbruket Andre Grupper 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Jobb nr 1: Forhandle fram rammebetingelser som gir gode inntektsmuligheter for våre medlemmer.
Hvorfor inntektsmålsetting? Felles utgangspunkt for jordbruksforhandlingene Politisk forpliktende skaper framtidstro Inntekt er helt sentral og grunnleggende for å nå andre landbrukspolitiske mål
Forslag Inntektsmålsetting Bønder er selvstendig næringsdrivende med et eget ansvar for inntekt. Gjennom landbruks-politikken må rammevilkårene utformes slik at yrkesutøvere i jordbruket gis muligheter for en kronemessig lik inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre grupper. For å sikre rekrutteringen til næringa må inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper reduseres gjennom lavinntektstillegg.
Investeringer - tilskudd Investeringsbehov: 53 mrd. kr neste 10 år? Tilskuddsbehov: 14 mrd. kr? SVAR: 10-årig investeringspakke Mulig utforming av investeringsstøtte
Matmeldinga: hvor går Arbeiderpartiet? Helga Pedersen, parlamentarisk leder AP, til Bondebladet 20/1: det er ikke et mål for AP å øke landbruksproduksjonen. Vi har måka ut milliarder til landbruket, og bøndene har hatt en bedre inntektsutvikling enn andre grupper. (..) Man kan ikke bare rope på regjeringa. Man må gjøre noe selv også. Økt investeringsstøtte er et tema som kan diskuteres. Men man kan ikke forvente at regjeringen skal lempe 14 milliarder på bordet, i tillegg til de overføringene som ligger der.
Matmeldinga: hvor går Arbeiderpartiet? Terje Lien Aasland, leder næringskomiteen, til Nationen 20/1: Vi ser ikke behov for å ha økt matproduksjon som et mål i landbruksmeldinga. Derimot ønsker vi å legge til rett for at matproduksjonen skal økes.(..) Etter vårt syn bør vi ha som mål å holde tritt med befolkningsveksten i Norge framover, slik at vi opprettholder en selvforsyningsgrad på om lag 50% APs fylkesledere, Nationen 21/1: en ringerunde til fylkeslederne viser at avstanden er stor mellom ledelsen i AP sentralt og det øvrige tillitsvalgte i fylkene
DE SISTE 100 ÅRS UTVIKLING FRA MANUELT ARBEID OG RELATIVT LITEN PRODUKSJONSVEKST TIL; - FORBRENNINGSMOTOR OG EL-KRAFT - ØKT BRUK AV TEKNOLOGI - NYE OG BEDRE GENER PÅ DYR OG PLANTER - ARBEIDSKRAFT ERSTATTET MED KAPITAL - STERKT ØKT PRODUKTIVITET MEN FORTSATT AVHENGIG AV SAMSPILL MED NATUREN OG BONDENS KUNNSKAP
FOTOSYNTESEN ER OG BLIR DEN ENESTE FORNYBARE OG REELLE VERDISKAPING!
JA DET ER BEHOV FOR NORSK JORDBRUK! Befolkningen øker Sjølforsyningsgraden må økes Vi må utnytte grasarealene bedre Vi må ta utmarka i bruk att ny rovviltpolitikk! Vi må dyrke mer norsk korn som fór til husdyra Vi må slutte å bygge ned matjord Vi må dyrke ny jord Vi må sikre inntekt, investering og rekruttering Vi har mulighetene!
FRAMTIDA TALER FOR JORDBRUKET FOR MATPRODUKSJON OG LEVENDE BYGDER TAKK FOR MEG