PROSJEKTPLAN Storsteigen VGS kompetansesenteret for fjellandbruket 1
1. Innledning Regionrådet for Fjellregionen består i dag av de sju kommunene Rendalen, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os i Hedmark, samt Røros i Sør-Trøndelag og de to fylkeskommunene. Regionen har to regionsentre Røros og Tynset, der Røros er tyngdepunktet for reiseliv og industri, mens Tynset er størst på handel og tjenesteytende næringer. Primærnæringenes betydning er stor i samtlige kommuner, og det finnes sterke næringsmiddelbedrifter i regionen, både innen stor- og småskala produksjon. Innad i regionen er det en viss pendling mellom kommuner, spesielt inn mot de to regionsentraene. Lange pendlingsavstander i tid til det sentrale Østlandsområdet og Trøndelag, gjør at det i dag er liten grad av dagpendling inn og ut av regionen. En regionforstørring må derfor i dagens bilde baseres på egne krefter og forutsetninger. Landbruket i Fjellregionen har de siste årene hatt en positiv utvikling med vekst innen spesielt grovfôrbasert mjølk- og kjøttproduksjon. I tillegg har regionen utmerket seg med en etter hvert betydelig fjørfekjøttproduksjon. Den totale verdiskapingen innen primærnæringene våre har slik sett økt de siste ti årene, og Fjellregionen har blitt en stadig sterkere landbruksregion, med en aktiv og variert produksjon. Den direkte sysselsettingen i regionens landbruk har riktig nok gått ned i samme periode, men tilbakegangen i aktive brukere er kompensert gjennom mer effektiv produksjon som altså har ført til den omtalte økningen i volum. En slik utvikling vil trolig kunne forventes også de nærmeste årene. Nye generasjoner kommer samtidig til og satser på nybygg, nye produksjoner og utvidelser. Denne trenden gjenspeiles også i interessen for å søke utdanning innen naturbruk på videregående skole, hvor Storsteigen VGS har hatt en økning fra 65 elever skoleåret 2003/2004 til 90 elever i 2008/2009. Det aktive og varierte produsentmiljøet i primærnæringene i Fjellregionen ansees å være en viktig årsak. Grovfôrbasert produksjon av mjølk og kjøtt er viktige i dal- og fjellbygdene landet over, og har kommet styrket ut av de siste års satsinger, prioriteringer og styrt virkemiddelbruk gjennom jordbruksoppgjør m.m. I tillegg er setring, utmarksbeiting, kulturlandskap, og næringer basert på reiseliv og utmark blitt prioritert gjennom satsinger, prosjekter og styrket virkemiddelbruk i den sentrale landbrukspolitikken. Dette er viktige elementer i fjellandbruket, og riktig satsing på disse har potensiale for økt verdiskaping. Fjellregionens solide posisjon i fjellandbruket er med andre ord udiskutabel, og for at denne skal kunne videreutvikles er fortsatt og god kompetansetilgang om fjellandbruket svært viktig, både blant nye generasjoner brukere, men også overfor de som velger annen utdanning før de i mer voksen alder går inn i landbruket. Kommunene i Fjellregionen er rike på utmarksarealer, med et kulturlandskap sterkt preget av landbrukets aktive bruk. Dette representerer et komparativt fortrinn for fjellområdene. Fokus på vern opp mot tradisjonell bruk av utmark og skog for økonomisk avkastning, skaper imidlertid nye utfordringer. Eksisterende og etablering av nye næringer basert på disse naturog arealressursene, er sentrale i dette bildet, og vil kreve faglige nyvinninger, politiske erkjennelser, bearbeidelse av markeder og følgelig utvikling av nye næringer vi i dag kjenner i begrenset grad. 2
Ut fra dette helhetsbildet er ønsket om å utvikle et kompetansesenter for fjellandbruk på Storsteigen VGS vokst fram. Utfordringene som skal håndteres forutsetter samarbeid mellom flere parter, og både landbruksnæringen, forvaltningen, forskning, øvrige utdanningsinstitusjoner, politiske myndigheter, samfunnsplanleggere og næringsutviklere er viktige. De samme utfordringene gjelder for hele fjell-norge, og Storsteigen VGS sin posisjon ansees vesentlig i det videre arbeidet. 2. Storsteigen VGS er i dag; den eneste gjenværende, større naturbruksskole i en fjellregion gode på kunnskap og løsninger i forhold til samfunnsmessige utfordringer, både innen det tradisjonelle fjellandbruket med fokus på grovfôrbasert husdyrhold samt mandelpotetproduksjon, samt beite-/seterbruk og kulturlandskap kjent for sin suksess i entrepenørskapssatsingen i den videregående skolen en del av et aktivt og vitalt landbruksmiljø i et typisk fjellbygdområde Skolen innehar med andre ord de viktigste faktorene for å kunne innta en sterkere posisjon i forhold til å bli et kompetanse- og kraftsenter for videre satsing på fjellandbruket. Samlokalisert med skolen finnes i dag voksende fagmiljøer innen landbruks- og miljøforvaltning, forsking m.m. Med en sterk profil og satsing mot fjellandbruket er det realisitisk å kunne forvente at disse miljøene kan vokse ytterligere. 3. Prosjektets forankring Partnerskapet rundt Storsteigen VGS, som består av Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark samt Alvdal og Tynset kommuner, nedsatte i 2009 ei bredt sammensatt arbeidsgruppe som utarbeidet grunnlaget for denne prosjektplanen. Foruten arbeidsgruppemøter har det også vært et eget møte hvor hele gruppa møtte representanter fra landbruksnæringen i Sør-Trøndelag og Oppland fylker. Deler av arbeidsgruppa deltok også i et møte på Oppdal hvor både faglag, forvaltning, tilsyn og øvrige organisasjoner med ståsted i landbruket fikk høre om tankene for et kompetansesenter innen fjellandbruk. Tilbakemeldingene fra disse møtene har vært ensidig positive og gitt solid motivasjon til videre jobbing. Prosjektet har bred forankring også gjennom Samarbeidsprogram for Hedmark, der prosjektet er prioritert for oppstart første halvår 2010. Arbeidsutvalget i Regionrådet for Fjellregionen vedtok på sitt møte i april 2010 å være prosjekteier og ta ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. 4. Generalplan for Storsteigen VGS Samtidig med arbeidsgruppas jobbing er det igangsatt arbeid med ny generalplan for Storsteigen VGS. Arbeidsfrist for denne var satt til 1.november 2009, men arbeidet er ikke avsluttet. Behov for ny driftsbygning, en videre utvikling av hestefaget, samt økt elevtall innen gruppen med spesielle behov gjorde det nødvendig å iverksette dette arbeidet. Samtidig er det lenge siden Storsteigen VGS sist hadde en slik generalplanprosess. 3
Fem arbeidsgrupper har jobbet med følgende områder: 1. Skoletilbudet og kursvirksomhet fremover 2. Garden som læringsarena 3. Spesialundervisning 4. Hestefaget/ kjøre og ridehall 5. Merkantil gruppe 5. Kompetansesenter for landbruk, visjon og mål og hovedarbeidsoppgaver 5.1 Visjon Storsteigen VGS er stedet der norske fjellbønder henter kunnskap og inspirasjon. 5.2 Mål Storsteigen VGS skal være landets fremste utdanningsaktør i fjellandbruket innen videregående opplæring og alle typer etterutdanning for bønder. Skolen skal være en spydspiss innen formidling av kunnskap om moderne landbruksproduksjon tilpasset fjellandbruket i Norge. 5.3 Hovedarbeidsoppgaver Hovedfokus i prosjektet legges på følgende innsatsområder: 1. Moderne landbruksproduksjon med hovedfokus på grovfôrbasert mjølkog kjøttproduksjon 2. Entreprenørskap 3. Hest som næring 4. Kulturlandskapsskjøtsel og beitebruk Prosjektet skal avklare behov, innhold og ambisjonsnivå for å kunne utvikle Storsteigen VGS til å bli et nasjonalt kompetansesenter for fjellandbruk, herunder; Kartlegging av eksisterende kompetanse og behov for kompetanseutvikling for å kunne nå mål om etablering av et kompetansesenter av nasjonal betydning Kartlegging av skolens nåværende kurstilbud (etter- og viderutdannning), samt kontinuerlig vurdere behov for nye slike tilbud Kartlegging av hva som bør/skal kjennetegne en fjellandbruksskole Utvikle nettverk mot aktuelle miljøer/skoler inkludert kontakt mot forskningsmiljøer, høyere utdanningsaktører (høyskoler, universitet, m.m) Kartlegge og vurdere mulighetene for landslinjestatus på opplæringstilbud innen entreprenørskap Kartlegge behov/etterspørsel i forhold til kunnskap om videreforedling av gårdens råvarer Kartlegge hvilke muligheter Storsteigen VGS sin seter gir i forhold til kunnskap og kunnskapsformidling om fjellandbruk Kartlegge elevtall/opptaksområde for Storsteigen VGS ut over fylkesgrensene som et hinder i dag. Tilbud innen voksenopplæring er også sentralt i denne sammenheng Kartlegge potensiale for fagmiljøutvikling knyttet til skolens arealer Kartlegge muligheter for kunnskapsformidling til andre fjellregioner/fjellandbruk Kartlegge muligheter og behov med hensyn til fysisk tilrettelegging for å få etablert et kompetansesenter 4
Kartlegging av nye aktuelle fleksible opplæringstilbud for voksne inkludert nye fagbrevmuligheter Kartlegge og vurdere igangsetting av fagskoletilbud med innretting mot de fire innsatsområdene Kartlegge finansieringsmuligheter, ut over Hedmark Fylkeskommune som skolens eier Kartlegge muligheter for nye kurstilbud innen fjellandbruk, organisert beitebruk, ressursutnyttelse i fjellet. Definere sentrale tiltak innen de fire innsatsområdene 5.4. Forventede resultater Gjennom de arbeidsoppgaver som er skissert, er det klare foventninger om å nå konkrete næringsmessige resultater. Noen av de forventede resultatene er: Storsteigen blir et nav og katalysator for utvikling av et moderne fjellandbruk over Østlandet og Trønderlag: Utvikling av et moderne seterbruk/utmarksbruk i kombinasjon med høyteknologisk mjølkeproduksjon. Kulturlandskapsskjøtsel gjennom effektiv utmarksbeiting. Utvikling av modeller for ekstensiv landbruksproduksjon med fokus på økonomi og beitebruk. Entrepenørskap i skjæringspunket mellom landbruk og utmarksbruk. Motor for det regionale landbruket og tilgrensende næringer i en region med begrenset reiselivspotensiale. Sikre og utvikle et større kompetansemiljø ved Storsteigen gjennom samlokalisering/ synergier. Sikre langsiktig utdanningstilbud for fjellandbruket. Gi positivt omdømme i forhold til rekruttering til fjellandbruket. 6. Innsatsområder Arbeidsgruppa pekte på fire innsatsområder som bør ha hovedfokus: 6.1 Moderne landbruksproduksjon med hovedfokus på grovfôrbasert mjølk- og kjøttproduksjon Grovfôrbasert mjølk- og kjøttproduksjon gjenspeiler tyngden av fjellandbruket, både i vår region og det øvrige fjell-norge. For å opprettholde den populariteten skolen har i dag er dette innsatsområdet vesentlig. Husdyrslagene ku, sau og geit ses på som naturlige i en slik satsing. Storsteigen VGS sitt driftsapparat med bygninger, tekniske løsninger, økonomisk drift m.m. bør vise en moderne volumproduksjon, samt mulighetene for tilhørende nisjeproduksjoner. Mandelpotetproduksjonen ved Storsteigen VGS er viktig, med tanke på den posisjonen mandelpotet har i fjellandbruket og det skolen har betydd for utvikling av denne produksjonen. Økologisk drift på deler av gårdsbruket er også vesentlig å vurdere, da fjellbygdene er langt framme i økologisk produksjon. 5
6.2 Entreprenørskap Storsteigen VGS utdanner selvstendig næringsdrivende, og fokuset på entreprenørskap er både naturlig og viktig for skolens elever. Skolens lange erfaring med, samt gode muligheter for å utvikle undervisning og kurs innen entreprenørskap, bør videreføres og forsterkes. Det er allerede lansert tanker rundt egne kurstilbud rettet mot entreprenørskap. For ungdom kan det være aktuelt å lage forypningstilbud innenfor rammen av læreplanene på VG2 og/eller VG3. Et tilbud om entreprenørskap på fagskolenivå bør også kartlegges. Begge deler er aktuelle å utrede og eventuelt utvikle i et prosjekt, og en ser for eksempel behov for utvikling av kompetansetilbud innen Inn på Tunet (IPT), samt innen videreforedling, markedsføring og salg av småskala mat. 6.3 Hest som næring Hest som næring er i stadig vekst, og er utpekt som et av flere satsningsområder i landbrukspolitikken. Storsteigen VGS posisjon som regionens kurs- og kompetansesenter for hest bør forsterkes, og typiske trekk ved hesteholdet i Fjellregionen samt det øvrige fjell- Norge, bør kartlegges og utpekes som satsningsområder i et prosjekt. 6.4 Kulturlandskap og beitebruk Den sterke tradisjonen for setring og utmarksbruk som Fjellregionen kjennetegnes for, tilgodeses stadig mer i de nasjonale føringene i landbrukspolitikken. I et større perspektiv er dette dessuten verdier som storsamfunnet har fokus mot i forhold til bruk av utmark, vern kontra muligheter for næringsaktivitet, m.m. Storsteigen VGS har gjennom sin seter i Einunndalen en ressurs som, foruten å være viktig i det totale læringsmiljøet ved skolen, også gjør en satsning innen kulturlandskap og beitebruk naturlig. Fasilitetene ved Meløya seter bør kartlegges opp mot eventuelle interessenter blant aktuelle samarbeidspartnere med tanke på kompetanseutvikling, kursaktivitet, m.m. Beitedyrene som Storsteigen VGS har i besetningen i dag er alle viktige i en slik satsning. 7. Budsjett og finansiering Budsjett 2010 2011 2012 2013 Prosjektleder 350.000 700.000 700.000 350.000 Kontorutgifter/-hold 25.000 50.000 50.000 25.000 Reiser/møter 25.000 50.000 50.000 25.000 Drift/div 25.000 50.000 50.000 25.000 Totalt 425.000 850.000 850.000 425.000 Dette budsjettet er et minimumsbudsjett og vesentlige aktiviteter må finansieres på annet vis. Det er lagt til grunn drift over tre år med oppstart andre halvår 2010. 6
Finansiering Hedmark FK 300.000 600.000 600.000 300.000 Fylkesmannen i Hedmark 75.000 150.000 150.000 75.000 Regionrådet for Fjellregionen 50.000 100.000 100.000 50.000 Totalt 425.000 850.000 850.000 425.000 8. Milepælplan Denne må utarbeides av styringsgruppa når prosjektet er i gang, og da ses i samanheng med generalplanarbeidet som nå kjøres ved Storsteigen VGS. 9. Prosjektorganisering Regionrådet for Fjellregionen er prosjekteier. Arbeidet ledes av en styringsgruppe beståene av: - en representant med vararepresentant oppnevnt av Regionrådet for Fjellregionen (leder) - en representant med vararepresentant oppnevnt av Hedmark fylkeskommune v/fylkesdirektøren - en representant med vararepresentant oppnevnt av Fylkesmannen i Hedmark - en representant med vararepresentant oppnevnt av ledelsen ved Storsteigen VGS - en representant med vararepresentant oppnevnt av faglagene - en til to representant (er) med vararepresentant(er) for andre samarbeidspartnere (avklares nærmere av styringsgruppe-leder og regionrådgiver) - ordførerer i Alvdal kommune Styringsgruppa står fritt til å opprette eventuelle referansegrupper/arbeidsgrupper. Styringsgruppa avklarer engasjement av prosjektleder. 7